Buddhismen ble grunnlagt i India for ca 2500 år siden. Grunnleggeren var en prins som het Siddhartha Guatama. Før han ble født hadde  moren hans  en drøm. Hun drømte at hun ble ført ut i skogen. Der ble hun liggende under et Bo-tre. En hvit elefant vandret rundt henne i tre dager. Dronningen lurte veldig på hva dette betydde, derfor fikk hun tilkalt et par vise menn som kunne tyde drømmen. De sa at dette betydde at hun skulle få en sønn som skulle bli en konge eller en Buddha.

Da hun skulle føde barnet skulle hun til faren til barnet. Men på veien dit fødde hun. Hun la seg ned under et Bo-tre, slik som i drømmen. Fødselen gjorde ikke vondt og flere guder var med. Da han var kommet ut gikk han 7 skritt.  Han ble født 565 f. Kr i Lumbini.

Da han vokste opp levde han et liv i luksus. Han fikk ikke lov å forlate palasset. Overalt hvor han gikk var det  parfyme og dansende jenter. Han vokste opp og ble gift og fikk flere barn. Han hadde aldri sett nød og elendighet. Men enn dag da han gikk ute fikk han se en gammel mann, en syk mann og et lik av en mann. Det var da han skjønte  hvordan verden egentlig var, full av lidelse. Han forstod også at dette engang kunne hende han også. Derfor bestemte han seg for å rømmer hjemmefra.  Han tok med seg bare tiggerskål og stav, og gikk sin vei. Han mediterte for å finne svar på sine spørsmål; Hvem er jeg? Hva er meningen med livet? Men han fant ikke svarene. Derfor begynte han en faste, som nesten tok livet av han. Men noen venner fikk han til å spise. Han bestemte seg for å finne ut hvorfor det var lidelse og om den kunne stanset.

En gang han satt under et Bo-tre og mediterte nådde han seg frem  til en tilstand av bare lykke og fred. Da forstod han de fire edle sannheter:

- Lidelse eksisterer

- Årsak til lidelse er begjær (Begjær er lysten til å eie)

- Lidelse kan slutte

- Sannheten om den åttedelte veien (Tre hovedpunkter: a) Rett visdom: Rett forståelse og tankegang. b) Rett moral: rett tale, rett handling, rett levemåte. c) Rett meditasjon: rett bevissthet, rett anstrengelse, rett konsentrasjon).

Det var under dette treet Siddhartha ble Buddha. 

Han døde da han var 85 år gammel, etter ca 45 års vandring omkring i Nord-India å dele visdommen med alle slags mennesker.

Det finnes over 320 millioner buddhister i hele verden. Mesteparten er i Asia. De landene som det er mest utbredt i er: Mongolia, Kina, Sør-Korea, Japan, Vietnam, Laos, Kambodsja, Tibet, Burma, Thailand og Sri Lanka. 

Hva tror de på

Buddhistene tror ikke på en bestemt gud. De tror heller ikke at det finnes en gud som griper inn i det som skjer. De lever etter bestemte lover og regler. De fem etiske forskrifter er deres ”hovedlov”;

- Du skal ikke drepe noe levende vesen.

- Du skal ikke stjele.

- Du skal ikke misbruke sansene.

- Du skal ikke lyve.

- Du skal ikke drikke alkohol eller andre stoffer som skader kropp og sjel.

De tre juveler er buddhistenes ”Trosbekjennelse”, og lyder slik:

Jeg tar min tilflukt til Buddha

Jeg tar min tilflukt til Dharma (Læren om Buddhismen)

Jeg tar min tilflukt til sangha (munkesamfunnet)

Hvis livet var en sykdom mener buddhistene at Buddha er ”legen”, Dharma er ”medisinen” og sangha er ”sykesøsterene”.  

Ulike Retninger

Det finnes mange retninger innen for Buddhisme. De største retningene er:

Theravada Buddhismen. Som er den eldste læren innen for Buddhismen. Tripitaka er deres hellige tekster. Munkene underviser i Buddhas lære. De skulle også avgjøre om tekster som man sa var fra Buddha, skulle godkjennes. Theravada-buddhistene lærer at Siddhartha ble inspirert av en annen Buddha å nå oppvåkningen, før han ble født som prins. Og det er ingen som klarer å oppnå kontakt med han nå, og derfor ingen grunn til å tilbe han.  Den historiske Buddha blir her kalt Guatama Buddha.  Denne retningen er utbredt i Burma, Thailand, Laos, Kambodsja og på Sri Lanka.

Mahayana Buddhismen. De hellige skrifter er Tripitaka også her. Men de har også Lotussutraen, som er nyere tekster om Buddha. Der Buddha opplyser hele universet. Mahayana-Buddhistene kaller synet på  den historiske Buddha  for Sakyamuni. De mener at den historiske buddha nådde oppvåkningen for millioner av år siden. De mener at det er viktig for menneskene jobber med seg selv for å nå oppvåkningen. De legger vekt på gavmildhet, toleranse, omsorg, vennlighet og pågangsmot.  Nonnene her har stor status. Denne retningen er utbredt i Mongolia, Tibet, Vietnam og i Sør-Korea.      

Zen Buddhismen. Det viktigste for Zen buddhistene er meditasjonen.

Ellers er Zen buddhistene lik de andre retningene. Denne retningen var først utbredt i Kina, men så ble den spredt til Japan og Korea.

Tibetansk Buddhismen. Denne retningen er fargerik og har mange guder og gudinner. De danser i kostymer for å skremme vekk onde ånder. De har også bønnemøller. Der kan folk komme og be bønner mens de snurrer bønnehjulet rundt. Denne retningen er utbredt i Mongolia, Kina og Japan.  

Synet på mennesket

Mennesket er det viktigste i verden. Alle er like mye verd, uansett. Alle kan nå oppvåkningen. For å følge Buddhas vei må hvert enkelt menneske bestemme selv hva som er godt og ondt. Din egen framtid former du selv.

Det onde

Det onde er skapt av menneskene. Det er mennesket som skaper krig og hat. Buddhismen lærer at  mangel på selvinnsikt er grunnen til ondskapen. Ved å følge Buddhas vei kan den forbedres, og få vite årsakene på hva som skjer i verden. I den tibetanske retningen finnes det onde ånder som må skremmes vekk med sang og dans.

Det hellige

For buddhistene er Bo-treet hellig. Det var under denne tresorte moren til Siddhartha  hadde drømt om at han skulle enten bli konge eller en Buddha.  Han ble født under dette treet. Det var under dette  treet  han nådde oppvåkningen. Det var også under dette treet han døde i år 480 f. Kr.

De hellige skrifter er en samling og videreutvikling av den historiske Buddhas lære. Etter Buddha var død og kremert ble det innkalt til et møte. Der ble det utpekt 500 av Buddhas flinkeste disipler til å avgjøre hva som var Buddhas rette lære. Da de var ferdige hadde de en stor samling. Den ble kalt  tripitaka, som består av 20000 sider. Denne store samlingen er delt opp i tre grupper. Det ble kalt ”de tre kurvene”   Den er skrevet på språket pali, som blir snakket i India. Derfor er det bare munker som bruker tekstene i tripitaka utenfor India.    

Kjønnsroller

Buddhas lærer gjelder både menn og kvinner. Alle mennesker kan komme til nirvana. Men Buddhismen ble oppstod i et samfunn med mange dominerende menn. Slik ble det klare forskjeller mellom kjønnene. Buddhas disipler ble pekt ut til munker av Buddha selv. 5 år etter oppvåkningen  spurte noen kvinner om ikke de kunne bli nonner. Det fikk de ikke lov til. Men etter en nær venn av Buddha spurte han om ikke kvinnene hadde  like stor mulighet til å nå nirvana, og han svarte ja, fikk kvinnene lov. I tillegg til de reglene munkene måtte følge, ble det opprettet 8 nye regler bare nonnene måtte følge. En av dem var at uansett hvor lenge en nonne hadde studert måtte hun reise seg og hilse på en munk.    

Overgangen fra barn til voksen

Det er ingen, men en måte å markere overgangen er å oppholde seg i kloster i en kort periode. Da er de der som noviser. Da må de prøve å leve etter ti regler. Fem av dem er for alle munker og lyder slik:

- Ikke ta liv

- Ikke ta noe som ikke er blitt gitt deg.

- Ikke misbruk sansene.

- Ikke lyv.

- Ikke nyt rusmidler. De fem andre reglene er spesielle regler for noviser

Renhet og urenhet

Buddhistene lærer at gode, moralske handlinger hjelper til å rense sinnet, mens umoralske handlinger gjør sinnet urent. Å drepe dyr er bl.a. veldig urent spesielt folk fra mahayanaretningen. Dette er fordi de tror at slektningene deres kan være gjenskapt som dyr og de kan de jo ikke spise. Men de fleste i Tibet spiser kjøtt men unngår å drepe dyr.

Nirvana eller oppvåkning 

Nirvana er ”himmelen” for buddhistene. Nirvana er ikke en plass, men en tilstand. For å komme dit må de  bli oppvåknet. For å bli oppvåknet må menneske bryte Samsara, den gjentatte runden med fødsel og død. De som blir gjenfødt kan bli   mennesker, andre ganger kan de bli dyr, og de kan til og med guder. Alt avhenger av hvilken karma en har. Har man en god karma blir det neste livet å bli bedre enn det forrige. Målet til buddhistene er å bli fri fra gjenfødelsens sirkel. Det er dette Buddhas lære går ut på. Å finne veien til oppvåkning eller nirvana.

Kilder:

Boka ”Under samme himmel”

Boka ”Mening og mangfold”

Boka ”Buddhismen”

Boka ”Buddhas barn”

Boka ”Buddhas vei”

Boka ”Buddha”

”Det store norske leksikon”