Innhold

Problemstilling

Sidharta Gautama (Buddha), grunnlegger

Virkelighetsoppfatning og gudssyn

Synet på mennesket

Etikk

Templer

Ordforklaringer

Etterord

Kilder

 

Problemstilling

Det å velge en problemstilling man bruker som en rød tråd i dette arbeidet er for meg veldig viktig for å få fordypet meg ekstra på et område innen emnet. Ettersom det er så utrolig mye stoff som finnes rundt emnet tror jeg den blir veldig nyttig å ha i bakhodet, selv om noe av stoffet selvfølgelig omhandler litt andre temaer enn det som kommer direkte av problemstillingen. Jeg har brukt en del tid på å finne min for å kunne bruke den aktivt og prøve å besvare den videre i arbeidet.

 

 

Jeg valgte ett tema med to underordnede problemstillinger.

 

Templer

1) Hva skjer i templene?

2) Hva er noen av de viktigste gjenstandene buddhistene har i templene og hvilke symbolske meninger har de?

 

Jeg har også valgt å først ta med en del grunnleggende stoff om buddhismen før jeg fordypet meg i mitt eget tema for å få dekket temaet opp mot læreplanmålene og eksamen.

 

Siddharta Gautama – buddhismens grunnlegger

Sakyafyrsten Suddhodhana og hans dronning Maya regjerte i landet som nå er kjent som Nepal, tidligere Shâkya. I Lumbibi fikk de en sønn de kalte Siddharta Gautama. En historie forteller at når Siddharta ble født tok han like etterpå syv skritt. I hvert av de syv skrittene vokste det opp en lotusblomst. På det syvende skrittet hadde han stoppet og sagt ”Jeg er verdens herre”. Etter dette hadde naturen ønsket han velkommen med store blomster dryssende ned fra trærne over han og fuglesang. Hvorvidt dette er sant eller ikke er vanskelig å si.

 

 

Da sønnen var liten ble Suddhodhana spådd at når Siddharta ble voksen kom han til å bli enten en stor konge eller en stor hellig mann. Ettersom faren selv var konge ønsket han sterkt at sønnen skulle følge i samme spor og gjorde alt i sin makt for å få sitt ønske oppfylt. Under oppveksten ble Siddharta sterkt beskyttet og levde veldig atskilt i sin egen verden. Han lekte kun med fettere og faren skaffet han alt den kongelige makten kunne ordne for at Siddharta ikke skulle føle misnøye og på den måten lene mot den spirituelle retningen.

 

På trass av alle farens anstrengelsene faren hadde lagt i at Siddharta ikke skulle føle lidelse og følge hans fotspor, skjedde ikke dette. Da han var 29 år gikk Siddharta utenfor slottets grenser og så ting han aldri hadde sett i sitt beskyttede liv. På sin tur så han en olding, syk mann og en døende. Han så også på samme tur en asket som hadde ett mer eller mindre lykkelig uttrykk i ansiktet. Da forstod han at rikdom og materialistiske goder ikke kunne gjøre mennesker lykkelige. Han bestemte seg samme natt som han kom hjem for å forlate palasset og dro øyeblikkelig uten engang å si farvel til sin kone eller sønn.

 

I sin søken prøvde Siddharta mange forskjellige ting, lærte seg yoga, slo seg sammen med omvandrende visemenn, og tilslutt prøvde han askese. Legendene forteller at han lærte seg å leve mens han spiste mindre og mindre. Historiene sier at han etter hvert ble syl tynn med bare skinn og ben og lærte seg å leve på kun et ris korn om dagen. Han fant etter hvert ut at ikke noe av dette hjalp han for å finne det han søkte etter. Som 35-åring begynte han med meditasjon. Han satt seg da under ett bodhitre og etter flere dager og netters meditasjon forstod Siddharta endelig alt fult og helt. Man sier da at han nådde en oppvåkning og han ble Buddha (en som har våknet). Gjennom resten av sitt liv gikk Buddha rundt å fortalte sitt budskap. Dette blir som regel omtalt som Buddhas lære eller Dharma. Med seg på sin ferd hadde han disipler som slo seg sammen med han for å lære. Blant hans tilhengere delte det seg tydelig to grupper tidlig. Disse gruppene eksistere den dag i dag. Den ene er nonner og munker som lever under veldig strenge regler og enkle forhold. Lekfolk er den andre gruppen som gir mat til nonnene og munkene, gjerne i organiserte former, mot at de fikk undervisning i gjengjeld. Etter Buddhas død da han var 80 år gammel videreførte hans disipler troen, men det oppstod uenighet om hvordan læren skulle tolkes. Det delte seg da umiddelbart to grupper; theravada og mahayana. I ettertid er det tre skrifter som blir brukt i buddhismen; Disiplenes kurv, Talenes kurv og Den videre læres kurv.

 

Virkelighetsoppfatning og gudesyn

Historien for verden har verken noen begynnelse eller slutt i buddhismen. Universet er uendelig både i tid og rom og går rundt og rundt. Verden blir gjenfødt på samme måte som man tror sjelen blir. Alle verdenene utvikler seg og bryter sammen før de igjen bygger seg opp igjen. Denne syklusen tar millioner av år. Ettersom man her har en tro på at universet bygger seg selv, har de heller ingen tro på en skaper gud. De tror ikke på noen spesielle guder i det hele tatt, og derfor unngått det essensielle spørsmålet om hvorfor en eventuell gud tillater all lidelsen i verden. De lever etter bestemte lover og regler og bestemmer på den måten sin egen fremtid. Disse lovene og reglene er veldig viktige for dem og det er disse de legger vekt på. Selv om de ikke tror på en spesiell skaper gud så er allikevel ikke gudene fornektet. Gudene finnes, i følge Buddhas lære, men de er ikke udødelige. De lever i en syklus av død og gjenfødelse akkurat som menneskene, men lever litt lenger. Gudene lever i sine egne riker og venter på å bli født. Det finnes seks forskjellige riker, og de har forskjellige nytelsesnivåer. Det onde er skapt av menneskene. Det er mennesket som skaper krig og hat. Buddhismen lærer at mangel på selvinnsikt er grunnen til ondskapen. Ved å følge Buddhas vei kan den forbedres, og få vite årsakene på hva som skjer i verden.

 

 

Synet på mennesket

For buddhistene er menneskene det viktigste i verden. Alle er like mye verdt å alle har selv muligheten til å følge Buddhas lære og å forme sin egen fremtid. Buddhistene har ett syklisk syn på livets gang, akkurat som med verden. De tror de er inne i en endeløs sirkel med fødsel, død og gjenfødelse. Denne sirkelen kalles samsara. Når noen dør mener buddhistene at han eller hun blir gjenfødt og ett nytt vesen er skapt. Det nye vesenet kan være et dyr eller til og med en av gudene. Selv om buddhistene tror på gjenfødelse skiller de seg fra de andre indiske religionene de ellers har en del til felles med ved at de, i følge Buddhas lære, ikke tror på sjelen. Hvis noen føler at de har en sjel, eller tror de har det, så er dette pga uvitenhet. Denne uvitenheten igjen er skjebnesvanger for mennesket fordi det er den som vekker begjæret i mennesket. Hvor du blir gjenfødt avhenger av handlingene, tankene og ordene (karma) du har ført i ditt forrige liv. Det er ikke viktig å gjøre gode eller onde handlinger, for det er vanskelig å avgjøre om en handlig var god eller ond ettersom hvem som ser på det. Det som er viktig er å se på om handlingen var rettferdig eller ikke.

 

Buddha blir ofte omtalt som en lege. En fin fremstilling av dette blir gjort i Religionsboka av Gaarder, Hellern og Notaker. ”Først stiller han en diagnose ved å peke på at menneskets tilværelse er syk (den første sannheten). Deretter viser han til sykdommens årsak (den andre sannheten). Han hevder imidlertid at det finnes en mulighet for helbredelse (den tredje sannheten). Endelig gir han en detaljer redgjørelse for hvordan sykdommen skal behandles idet han foreskriver en kur i åtte punkter (den fjerde sannheten).” Det han her mener er at alt i det jordlige liv er lidelse. Selv om det er gleder her og nå i familien osv, er ikke noe av dette evig. Det han mener er sykdommens årsak er begjær. Begjær mot begge ekstremalpunkter, for eksempel å ønske å leve for mye eller ønske å ikke leve. I den tredje sannheten mener han at lidelsen kan slutte hvis man klarer å slukke dette begjæret. Når man gjør det oppnår man nirvana. Den åtte delte veie, eller hjulet som buddhismen er kjent for er ”oppskriften” for å nå nirvana. Det er viktig at man holder seg til disse åtte punktene hele livet for å oppnå det. I praksis kan ikke alle oppnå nirvana i dette livet, men komme seg nærmere nirvana til det neste livet.

 

Den åttedelte veien.

1 – Rett innsikt. Med dette menes at mennesket må forstå sannheten om lidelsen og hvordan karma virker.

 

2 – Rett beslutning. Mennesket må legge bort hat, det handler om god vilje mot andre og ikkevold til alt levende.

 

3, 4 og 5 – Rett tale, levevis og handling. Her finner vi hovedlinjene for buddhismens etikk, å leve etter Buddhas lære og følge buddhismens fem bud: det er ikke lov til å: ta liv, stjele, misbruke sansene, lyve og bruke rusmidler. Et moralsk godt liv er derfor et nødvendig grunnlag for de tre neste stegene på veien til frelse. Et annet viktig begrep er ahisma, (ikke vold).

 

6 – Rett innsats eller streben. Dette handler om hvordan mennesket kan oppdra seg selv og rense sinnet sitt. Å rense sinnet er viktig, for det er sinnet som er kilden til sorg og glede, lykke og ulykke. Buddhisten må passe sin karma, derfor er dette viktig.

 

7 – Rett bevissthet. Dette handler om å bli våken og oppmerksom på kroppslige og mentale fenomen. Denne formen for meditasjonsøvelse løser opp det som holder sinnet fanget.

 

8 – Rett meditasjon. Dette er en annen side ved buddhistisk meditasjon. Det er en form for dyp konsentrasjon som i perioder fører ti en tilstand av lykke og kjærlighet.

 

Etikk

 

De fem etiske forskrifter er deres ”hovedlov”;

- Du skal ikke drepe noe levende vesen.

- Du skal ikke stjele.

- Du skal ikke misbruke sansene.

- Du skal ikke lyve.

- Du skal ikke drikke alkohol eller andre stoffer som skader kropp og sjel.

 

 

I seremonien for å bli munk eller nonne lover man også å følge enda fem regler;

- å ikke ha noen form for seksuell aktivitet

- å ikke spise etter kl 12

- å ikke bruke parfyme, salver eller pynt

- å ikke sove i store senger

- å ikke ta imot sølv eller gull

 

De tre juveler er buddhistenes ”Trosbekjennelse”.

Jeg tar min tilflukt til Buddha

Jeg tar min tilflukt til Dharma (læren om Buddhismen)

Jeg tar min tilflukt til sangha (munkesamfunnet)

 

Disse reglene er veldig viktig for at buddhistene skal klare å forme sin egen fremtid på en riktig måte. Buddhister er veldig opptatt av rettferdighet og likeverd. Alle mennesker er verdt det samme, og alle må handle rettferdig. Det å vise medlidenhet og kjærlighet til andre er sentralt, og det hjelper andre samtidig med at det styrker din egen karakter. Det å gi gaver til de som trenger det er også styrkene for karmaen. Men man skal ikke gi bare for å styrke sin egen karakter, men fordi man ønsker å hjelpe andre.

 

Templer

På Buddhas tid var buddhismen fortsatt bare i startgropen og templer var enda ingen virkelighet på samme måte som i dag. De første templene var huler i fjellet hvor buddhistmunkene bodde under regntiden (vassa). Det var da vanskelig for munkene å gå rundt å spre Buddhas lære, så de holdt seg i ro i hulene for å skrive ne d det Buddha hadde sagt. De skrev også ned mye av det han gjorde og. Mange av ritualene som ble startet i hulene har fulgt budhismen helt til templene den dag i dag. Det var vanlig at de som i dag blir kalt noviser bodde sammen med munkene der, noe de også gjør i dag. Noviser er de som lærer å bli munker, og de får undervisning av de som allerede er munker. Regntiden var intet unntak for meditasjonen som er så sentral i buddhismen. Mye av tiden i hulene brukte munkene og nonnene til meditasjon i håpet om å våkne opp.

 

 

I dag bor det nesten alltid nonner eller munker i tempelet eller ett kloster ved siden av. De har en fast timeplan de følger hver dag som begynner kl 6 og avsluttet kl 22.30 hver dag. Dagens tre måltider deler opp dagen i forskjellige deler med undervisning, rengjøring, resitasjon av sutraer og studier. Det er vanligvis nonnene og munkene som holder seremonier i templet. Foran Buddha statuene leser de tekster i kor og reglene de lever etter. Når de leser reglene viser de at de fortsett vil være munker/nonner.

 

 

Før man går inn i ett tempel er det vanlig å ta av seg skoen for å vise respekt for det som skjer inne der og for å vise Buddha respekt. Det er vanlig at alle lekfolk (buddhistene som ikke er munker eller nonner) bøyer seg tre ganger foran Buddha statuen mens de tenker på eller sier de tre tilfluktene. ”Jeg tar min tilflukt til Buddha. Jeg tar min tilflukt til Buddhas lære.  Jeg tar min tilflukt til fellesskapet av Buddhas disipler.” Alle disse tre elementene kan man finne i templet der de søker tilflukt.

 

I templene er det vanlig å komme for å feire høytidene. Det er mange av dem i buddhismen, akkurat som i andre religioner. Her vil jeg ta kort for meg tre av de største; vesak, vulan og nyttår.

 

Vesak er nok den største høytiden i buddhismen. Det er veldig stor oppslutning i templet den dagen, noen ganger så stor at man må bruke andre lokaler for å få plass til alle. Den dagen er til ære for Buddha og de feirer hans fødselsdag. Hans fødselsdag feires på fullmånedagen i den fjerde måned i det buddhistiske året (Vesak er det indiske navnet på denne måneden). Noen buddhister ferier også samtidig Buddhas oppvåkelse og overgangen til det endelige nirvana, mens andre har dette på separate dager. Måten denne dagen blir feiret på varierer, men det mest vanlige er å gi gaver, spise middag sammen og mange meditere hele natten før de ofrer gaver til Buddha som takk for hans lære og å vise respekt. Lys blir brent foran statuen av Buddha som barn, den mest sentrale statuen denne dagen. Deretter forteller en av munkene om Buddhas liv og alle synger sanger om det.

 

 

Vulan er høytiden der alle som er døde minnes. Selv om alle døde feires er det spesielt mødrene som blir feiret denne dagen. Under seremonien som blir holdt deler munkene ut blomster og alle som har en mor i live får en rød blomst, men s de som har en død mor får en hvit. Det bes også for alle som lider i andre verdener, for dyra og for de som er i levende ønskes det lykke til i livet. Denne dagen har mange navn og feires på veldig mange forskjellige måter og tider av året. Her i Norge feires det om sommeren eller tidlig om høsten, mens det i Asia blir feiret når regntiden er slutt.

 

 

Nyttår anses som veldig viktig av mange buddhister. Som Vulan feires også nyttår på forskjellige tider i forskjellige land. Nyttårsfesten er også til ære for Maitreya, og ligner litt på festen for Buddha. Det er vanlig å gi hverandre nyttårsgaver, og alle som kommer til tempelet får gaver. Barna får røde, små poser med oenger i, og ofte nye klær. Ett godt måltid hører også med til dagen. Mange pynter også ett tre som blir kalt Mai-tre eller nyttårstre.

 

I alle buddhist templer finnes det en eller flere stupaer. Stupaer er egentlig en gravhaug. De første stupaene kom etter Buddhas død. Da ble asken hans lagt inne i stupaer de bygde. Nå blir flere stupaer bygd til minne om Buddha. For å gi sin ære til Buddha gjør mange seremonier rundt stupaen, som for eksempel å brenne røkelse eller gå rundt og ta på den. Alle stupaer er som regel satt sammen av fem grunnformer, selv om de ser forskjellige ut i alle land.

 

Noe av de første man ser når man går inn i mange zen-budhistiske templer er en statue av Bodhidharma. Han var den som kom med zen-buddhismen til Kina. Ifølge legendene var han en indisk prins som levde for ca 1500 år siden.  Som barn ble han tidlig munk og ble fort en mester i meditasjon. Når han ble eldre brukte han tre år på å reise med båt dit vinden førte ham, tilfeldigvis Kina, for å lære bort meditasjon. Når han kom dit ville mange snakke om det, men Bodhidharma ville bare meditere. Så han gjorde en del uhøflige ting og ting som for andre var uforståelig. Det fortelles at han en dag satt seg ned foran ett tempel og mediterte i ni år. Han skal visstnok ha klippet av seg øyenlokkene for ikke å sovne, og te planter skal ha vokst opp av jorda der de falt. Etter disse ni årene lærte han kineserne mye om meditasjon. Etter hans død i Kina påstod noen at de hadde møtt han vandrende og han bar på en stav med en sandal og påstod han var på vei tilbake til India. Da disiplene hans fikk høre om dette åpnet de graven hans og alt de kunne finne var en sandal. Hvorvidt denne legenden er sann eller ikke er vanskelig å si, men det har i de fleste religioner hendt uforklarlige og mystiske ting og alt er mulig hvis man tror.

 

 

Inne i Buddha-hallen står det statuer av Buddha og de andre viktigste personene i buddhismen på altere. Jeg vil fortelle om Buddha og to av de andre litt senere. De har også Lotus blomster som er ett symbol på Buddhas lære og trommer som blir brukt under seremoniene for å holde takten. De har også en stor klokke som d e slår på og lager en kraftig lyd. Grunnen til at de gjør dette er at den når helt ned til helvete (ikke det tradisjonelle i kristendommen, men ett sted man er i smerte og lidelse mens man venter på å bli gjenfødt). Når lyden når dit sprer den glede og håp blant dit som er der. Det er ofte frukt, lys og røkelse i templene også som blir brukt foran Buddha statuene. Frukten er ett symbol på at Buddhas lære skal bære frukter.

 

 

Buddha er den personen det finnes mest statuer av i templene. Han har ofte en flamme bak seg som ett bilde på at han har våknet opp eller bodhi-treet han satt under. Han har også ofte en  hårtopp på hodet fordi han har våknet opp og er opplyst. ¨ynene hans er halvåpne fordi han har selvinnsikt, samtidig som han ser andre mennesker og levende vesener. Av og til har han også ett ekstra øye som viser at han kan se ting som andre ikke kan se. Han smiler ofte fordi han har forstått alle hemmeligheter. ¨rene hans er store, egentlig fordi han har hatt så tungt øreringer som prins, men det har etter hvert blitt ett symbol for at han hører alt.

 

 

Den andre viktig personen jeg skal fortelle om er Maitreya. Maitreya er fremtidens buddha. Han er foreløpig en boddhistattva (en som har våknet opp og venter på å bli en buddha), og sitter i himmelen sin og venter på å bli født. Han blir ofte fremstilt med fem barn rundt seg. Barna er symboler på de fem sansene; syn, hørsel, smak, lukt og følelse. Disse sansene er representert fordi de kan hjelpe menneskene til å finne ut litt om hvordan verden er, men Maitreya og andre buddhaer kan lære oss så mye mer. Grunnen til at han mange ganger blir statuert som en tykk munk er fordi mange mener at han har levd for omtrent 1000 år siden. Han het Pu-tai og var fra Kina. Det fortelles at han hadde en pose godterier med seg rundt som han delte ut til alle barna. Noen tror dette er sant, mens andre avviser det og fortsatt venter.

 

 

Den aller siste personen jeg vil fortelle om, men ikke den siste som har fått en statue av seg i templene, er Kuan Yin. Kuan Yin er det kinesiske navnet på en bodhisattva (en som har våknet opp og venter på å bli en buddha). Hun kan vise seg i mange skikkelser og kan ta mange forskjellige former. Hun kan ha elleve hoder, og ha tusen armer, og kan like gjerne være mann som kvinne. Når hun viser seg som ett skremmende monster er det fordi hun er en av buddhismens beskyttere.

 

Ordforklaring på nyttige ord innen buddhismen

 

Bodhi-tre : Et hellig fikentre som Gautama satt under da han ble Buddha. ”Bodhi” betyr ”oppvåkning”. Noen mennesker tar navnet ”Bodhi” når de blir buddhister.

 

Buddha : Den ” den opplyste” eller ” den oppvåkende”. Tittelen Siddhartha Gautama fikk da han oppnådde oppvåkning. Buddhistene tror at han er en av mange buddhaer i fortid og nåtid.

 

Nirvana : En tilstand av perfekt lykksalighet og lykke som oppnås gjennom oppvåkning.

 

Oppvåkning : Å oppnå oppvåkning er som å våkne fra en drøm og se tingene som de virkelig er, og sannheten bak alle ting.

 

Dharma : Buddhas forkynnelse og praktisering av hans lære.

 

Sangha : Betyr buddhistiske munker og noner eller hele det buddhistiske samfunn.

 

Kharma : Det betyr ” årsak og virkning”. Handlingene dine, gode og dårlige, og resultatet av dem, godt eller dårlig. Gode handlinger fører deg nærmere nirvana, dårlige handlinger fører deg lengre bort.

 

Meditasjon : Sitte stille og fokusere på tankene for å oppnå indre ro og fred. Mest virksom er imidlertid en stadig opplevelse av ens egen buddhanatur – Mahamudra – ikke bare skjer dette under meditasjonen men også i alle livets erfaringer.

 

Gjenfødelse : Troen på at deres innerste energi blir gjenfødt i en annen skikkelse når man dør.

 

Etterord

Arbeidet med dette prosjektet har vært både lærerrikt og spennende, samtidig med at det har vært mye jobb. I mitt arbeide har jeg hele tiden jobbet med å være kritisk til kildene for å vurdere hva som egnet seg og faktisk var sant. Jeg fan en bibliotek tur nyttig ettersom det ofte er lettere å finne gode, pålitelige kilder i bøker i forhold til på internett. Under prosessen har jeg vært gjennom og lært mye stoff som jeg har samlet i en presentasjon her. Jeg føler meg veldig fornøyd med resultatet og at fordypningsemnet er godt dekket, og kan her ta en kort oppsummering som en konklusjon på problemstillingen.

 

Templene er veldig viktig for buddhistene. Templene blir brukt aktivt både til hverdag og fest. Munkene og nonnene bor der og det blir utført en rekker seremonier der og høytider blir feiret. Også andre merkedager som er av betydning for budhistene blir markert der. Det er mange elementer som hører hjemme i templene, noen av de gjenstandene jeg har tatt for meg her er da de forskjellige statuene som symboliserer deres lærer og forbilder. Disse har igjen en del andre verdier som jeg har gått dypere inn på i oppgave besvarelsen. Andre eksempler på gjenstander jeg har tatt for meg som er i templene er frukt, lys, røkelse, lotus blomster, trommer og rytme instrumenter, og en stor klokke.

 

Kilder

Religionsboka – Gaarder, Helleren, Notaker

Buddhisttempelet – Geir Winje

Buddhismen – Egil Lothe

Buddhismen – Flemming Madsen Poulsen

Hva vet vi om buddhisme – Anita Ganeri

Buddhismen – Philip Wilkinson

http://www.lienet.no/buddh.htm

http://www.buddhistforbundet.no/intro.shtml

www.google.no

www.vg.no