Historien:

Buddhismen ble grunnlagt av Prins Siddhartha Gautama i et lite land som het Lumbi i Nord-India mot grensen til Nepal. Siddharta levde et veldig trygdt og godt liv i slottet og han ble beskyttet mot fattigdommen i landet. Da han var 16 år gammel giftet han seg og fikk en sønn. Da Siddharta ble 29 ønsket han og se mer av landet. Han snek seg ut av slottet fire ganger. De fire gangene møtte han

 

- En skjelvende oldning

- En syk, invalid mann

- Et lik, og hans sørgende familie

- En asket

 

På den siste utflukten traff han asketen. En asket er en person som lever uten noen materielle goder. Siddharta så at han var lykkelig selv om han levde i fattigdom. Selv hadde han ikke følt den lykken som asketen følte. Han begynte og fundere på om han kunne være lykkelig selv om han levde i fattigdom. En natt stod han opp av sengen sin og forlot slottet for å finne meningen med livet.

 

Etter at Siddharta forlot slottet møtte han mange vise menn som prøvde og gi ham svaret på ”hva er meningen med livet?”, men ingen ga ham det svaret som han syntes var riktig.

 

Han prøvde yoga, meditasjon og å faste, men ingen av delene ga ham det han var ute etter. Nye spørsmål dukket også opp etterhvert sånn som ”hvorfor finnes det lidelse” og ”hvordan blir man kvitt lidelsen?”

 

Til slutt satte han seg under et fikentre ved elven Bodh Gaya i Bihar og mediterte. Der kom det endelige gjennombruddet, ”oppvåkningen”. Nå hadde han blitt en Buddha- den oppvåkte. I den tilstanden (Nirvana) som Siddhartha var i da han våknet opp forstod han at lidelsen i livet stammer fra mennesket sitt begjær. Nå vandret han rundt om i India og forkynte sitt budskap og han fikk stor oppsluttning blant folk. Budskapet til Siddhartha er de fire edle sannheter.

 

De fire edle sannheter:

- Lidelsen eksisterer

- Årsaken til lidelse er begjær

- Lidelse kan opphøre

- Den kan opphøre ved og følge den åttedelte veien

 

Nirvana er en sinnsstilling som buddhister når når de har gjort mange nok gode gjerninger, karma. Det er ikke bare Siddhartha Gautama som har nådd nirvana, det er flere buddhister som også har nådd nirvana, men Shiddhartha var den første buddhisten som oppnådde dette.

 

Den åttedelte vei:

- Å forstå Buddhas lære om karma og nirvana

- Rett sinnelag; ta avstand fra materialistiske goder

- Rett tale; løgner og nedsettende kommentarer skal ikke forekomme

- Rett handling: ikke drepe, stjele, opptre uansvarlig og ikke misbruke seksualiteten

- Rett liv: velge et fredelig yrke som ikke skader andre mennesker

- Rett anstrengelser; styrke de gode delene i sinnet og overvinne de gale

- Rett oppmerksomhet; se gjennom meditasjon hvordan sinnet, tankene, følelsene og kroppen fungerer.

- Rett konsentrasjon; oppdage gjennom meditasjon om hvordan den endelige sannheteten om livet og tilværelsen er

 

Den åttedelte veien og de fem levereglene er veldig viktig at buddhistiske nonner og munker følger.

 

De fem levereglene er:

- Å la være å drepe.

- Å la være å stjele.

- Å avstå fra seksuelt utroskap.

- Å la være å lyve.

- Å avstå fra å beruse seg.

 

Ritualer:

I buddhismen er det tre ritualer. De er: fødsel, bryllup og død. I buddhismen er det vanligvis ikke konfirmasjon.

 

Fødselen:

Munker og nonner lager bønner til det nyfødte barnet så ungen skal ha et godt utgangspunkt i livet. Ungen får også navnet sitt under dette ritualet.

 

Bryllup:

Brylupene til buddhister holdes vanligvis i et eller annet buddhistisk kloster. Selve vielsen foregår før de kommer til klosteret.

 

Gjestene og munkene blir servert mat i klosteret, før de leser av de tre juveler:

- Jeg tar tilflukt til buddha

- Jeg tar tilflukt til dahrma,- læren

- Jeg tar tilflukt til sangha,- munkesamfunnet

 

Etter at de har lest av de tre juveler binder de en bomullstråd mellom alle gjestene og en Buddhastatue. Dette symboliserer samhold. Det siste som gjøres er at den eldste munken binder selve tråden rundt håndleddet på brudgommen som igjen binder det rundt håndleddet på sin kone.

Da er selvet bryllupet over.

 

Død:

Buddhistene tror på gjenfødelsen, slik at det å dø er ikke noen stor katastrofe. Sjelen går over til en ny kropp, dyr eller en annen organisme.

 

Mange som ligger på dødsleiet foretrekker å tilbringe den siste tiden sammen med en munk eller en nonne i et kloster eller hjemme slik at de kan be for dem. Det er ikke vanlig og begrave døde mennesker i buddhismen, de blir brent på bål, som oftest utenfor et kloster.

 

Andre ritualer:

Ved hver fullmåne er det et bestemt ritual. De er helligdager i buddhismen.

 

Munkene og nonnene har også sine egne helligdager som symboliserer viktige hendelser i Buddhas liv. Det kan være at de faster, danser, går turer, holder på med skuespill eller at de konkurrerer i idrettsstevner.

 

Det lengste ritualet skjer ved nyttår. Da er det en stor fest som varer i tre dager. Når denne festen pågår, skal man rengjøre huset både fysisk og spirituelt. Det er også konkurranser og dans.

 

Kvinnesyn:

Det er ikke noen fordel og være kvinne i det buddhistiske samfunnet, selv om det ikke er så stor forskjell mellom mann og kvinne. De blir ikke undertrykt i sin religion, så de har det bedre enn kvinner i andre religioner, men de kan ikke oppnå like høy status som mennene.

 

Munker og nonner:

Det er egentlig selvsagt at den første munken var Buddha, men nå er det mange buddhistiske munker og nonner. De bor og samles i klostere der de ber og utfører andre ritualer.

 

Livet til munken eller nonnen er gitt til Budha når de er blitt munk eller nonne. Da sprer de religionen, men de utfører også strenge religiøse plikter. De er nødt til å følge den åttedelte veien, overholde de fem leveregler og ”åtte gjenstand regelen.”

 

”Åtte gjenstandregelen” går ut på at du ikke kan ha mer enn åtte ting, men så vidt jeg vet kan ikke buddhistmunker og nonner eie noen ting, utenom det de får når de er ute og tigger etter mat eller penger. Dette er allmisser av folk. Det blir sett på som en ære og gi penger eller mat til buddhistmunker og nonner. Buddhistene mener at du da får bedre karma.

 

Munkene og nonnene besøker også private hjem. De velsigner nyfødte barn, et nytt hus, et nygift par eller så kommer de for å besøke en syk eller døende person.

 

Buddhistmunker er lette å kjenne igjen. De går kledd i safranfargede kapper. Fargen på nonnenes kapper er brune, men ellers er de helt like.

 

Hvordan blir man munk/ nonne?

Hvis man vil bli en buddhistmunk må man studere religionen i et kloster der man får undervisning. Selve undervisningen kan vare fra noen uker til flere måneder, men du blir ikke sett på som en munk enda. For å bli munk må man ha tilbragt to år i kloster. For å bli en lærd, må man ha vært i kloster i ti år. Dette er det samme for munker som for nonner.

 

Forskjeller på undervisning: østen/vesten

I østen starter de med undervisningen når ungene er 7-8 år. Her i vesten starter ikke undervisningen som regel før du er blitt voksen. Derfor er det er ikke vanlig og treffe på unge munker i Vesten.

 

Likheter og ulikheter mellom buddhisme og kristendommen:

 

Gudetroen:

Buddhismen og kristendommen er faktisk ganske lik. Her kommer det noen likheter og forskjeller.

 

- Begge religionene har regler som gjelder for den enkelte religion. I buddhismen er det de fire gyldne regler, mens i kristendommen er det de ti bud.

- I kristendommen tror man på himmelen, mens i buddhismen tror man på nirvana.

- Kristne tror at hvis du gjør mange dårlige gjerninger, havner du i helvete. I buddhismen tror de på reinkarnasjon. Hvis du gjør mange dårlige gjerninger, blir karmaen din dårlig, og du vil bli værende i rekken med uendelig liv. Du vil bli gjennfødt som et dyr som blir sett på som ganske langt ned på rangsstigen. Å bli gjennfødt som menneske er det beste du kan bli, for det er bare som menneske du kan oppnå nirvana.

- Begge religioner feirer helligdager. Vi feirer påske og jul. Det er noen av de viktigste hendelsene i Jesus sitt liv. Buddhistene feirer også de viktigste hendelsene i Buddhas liv slik som fødselen, oppvåkningen hans og døden. Buddhistene har også ritualer for fødselen, ekteskap og døden slik som vi kristne også har.

- I buddhismen feirer de ikke konfirmasjon slik som vi gjør i kristendommen.

- Den største forskjellen er at i kristendommen tror vi på en gud, det gjør ikke buddhistene. I Buddhismen ser man på Buddha som et forbilde og en perfekt person. De tror at alle mennesker kan bli en Buddha, men da må de oppnå nirvana.

 

Praktisering:

- Begge religionene har prester, munker eller nonner som er mer religiøse enn andre. I begge religioner har omtrent de samme oppgavene

- Begge er store verdensreligioner. Ingen av dem er særlig ”ekstreme” innenfor politikk. Vi kan si at de er forholdsvis fredlige innenfor det området.

- Praktiseringen av reglene er den vikigste delen i begge religioner.

- Det er retninger innen begge religioner som synes at det bør begrenses hva man kan ha av materielle goder.

- Bønner er en viktig del av begge religionene. I Buddhismen ber man til seg selv eller en annen, mens i kristendommen ber man til en gud.

 

Trosretninger:

I Buddhismen er det flere trosretninger. Trosretningene ble til etter at Buddha døde. De forskjellige retningene tolker Buddha sitt budskap forskjellig. I Buddhismen er det to forskjellige retningen som skiller seg ut. Det er Mahayana og Theravada. Det er også forskjellige grupper innenfor disse to gruppene, men de er enige i Buddha sitt budskap. Det er egentlig ganske likt kristendommen. Her har vi også to retninger som er store: Lutherdomen og Katolismen.

 

Mahayana-den store vognen:

Mahhayana er den delen av buddhismen som er mest utbredt i verden. Her mener de at alle kan oppnå nirvana, ikke bare munker og asketer. En veldig kjent Mahayana-buddhist er Dalai Lama. Han har nådd døren til nirvana hele fjorten ganger, men allikevel har han valgt og bli på jorden for å veilede andre buddhister. Dette er den største æren en buddhist kan ha, mener Mahayana-buddhistene.

 

Denne trosretningen praktiseres mest i Kina, Vietnam, Korea, Mongolia, Tibet og Japan. Den er også den trosretningen som er mest utbredt her i Vesten.

 

Det finnes også en utstikker av Mahayana-buddhismen. Den kalles Zenbuddhisme. Zenbuddhisme er en form for meditasjon som fører til innsikt

 

Theravada-de eldstes lære:

Dette er den strengeste trosretningen av Buddhismen. De som praktiserer Theravada-buddhismen, mener at de følger den opprinnelige læren til Buddha. Opplæringen er også mye strengere og krevende enn det den er i Mahayana retningen.Her er det å nå nirvana som er den høyeste ære, og når man når den, blir man sett på som en helgen.

 

Denne trosretningen blir praktisert i hovedsak på Sri Lanka og Burma.

 

Buddhismen i Norge:

I Norge i dag er det omtrent 20 000 buddhister, ca 8000 av dem er medlem av det norske Buddhistforbundet. Buddhismen er en meget tilpassningsdyktig religion, så den har ingen problemer med og bli praktisert. Det er enkelt fordi det ikke er noen regler for hva slags klær du skal ha, og hva slags mat du skal spise. Da blir det ikke så vanskelig og leve som en buddhist i Norge.

 

Buddhismen i verden:

Det er ca. 700 millioner buddhister rundt omkring i verden. Buddhismen er størst i Asia, men den har tilhengere rundt omkring i hele verden.

 

Karma:

Jeg har snakket en del om karma og nå skal jeg prøve og forklare hva det er.

 

Karma er et uttrykk som brukes om de handlingene vi utfører i livet. En god Buddhist har bedre karma enn en ikke fultt så god Buddhist.

 

Det er karmaen som bestemmer hva du skal bli i ditt neste liv. Karma betyr faktisk at du har ansvar for dine handlinger i livet.

 

Gjenfødelse:

Alle Buddhister tror på gjenfødelse. Da er dette livet fulgt av et nytt liv, og det er karmaen som bestemmer hva du ender opp som. Selve målet for enhver Buddhist er og bryte ut av denne rekken med liv, og oppnå nirvana som er total frelse. Dette oppnår man hvis man har høy nok karma.

 

Kilder:

http://www.studenttorget.no/index.php?artikkelid=169&back=

http://www.buddhistforbundet.no/pancasila.shtml

http://no.wikipedia.org/wiki/Buddhismen