Livets hjul

Livets hjul fra tibetansk buddhisme forestiller et vesen som snurrer hjulet rundt og holder det i sine klør. Vesenet heter Yama, men også kalt Mara, en vredefull guddom og dødens herre. Yama symboliserer den uunngåelige døden. Dette leder likevel ikke til håpløshet, for utenfor hjulet står Buddha og peker på frelseveien. Den innerste sirkelen inneholder symboler av de tre grunnbedragene; hat (slange), ignorans (hane), grådighet (gris).

 

Ringen rundt sentrum representerer karma, med figurene til venstre som fører til høyere nivå/eksistens i det neste liv, og figurene til høyre til lavere nivå/eksistens pga dårlig karma.

 

Midtringen symboliserer de seks eksistensområder (sfærer). Øvre topphalvdel de tre høyere eksistensområder for mennesker, guder og halvguder.

 

Nedre del de tre lavere eksistensområder for dyr, vesener fra helvete og sultne ånder.

 

Livets hjul

 

Om Buddhismen:

Ble grunnlagt i Nord-India for ca. 500 år f.kr. av den de regner som grunnleggeren Siddharta Gautama ( også kalt buddha ). Buddhismen er den første verdensreligionen som ser sitt budskap gyldig for alle mennesker, uannsett hvor du kommer fra, hvilken hudfarge du har eller hvilken kjønn du er. Buddhismen lærer at Nirvana er den eneste tilstanden som aldri tar slutt, og den som vil bli lykkelig må overvinne uviten, hat og grådighet. Navnet på de hellige skriftene er Tripitaka ( de tre kurvene ). Det finnes i dag over 500 millioner buddhister i verden hvor de fleste holder til i Asia. Buddhismen er mest utbredt i de østlige landene i Asia som: Kina, India, Japan, Tibet osv. Den er også mye utbredt i land som: Australia, USA, Canada og Brasil. I Europa er det ca. 220 000 buddhister, hvor de fleste holder til i Italia, Tyskland, Frankrike og Storbritannia.

 

Hva tror de på?

Buddhistene tror ikke på noen bestemt gud, de tror heller ikke at det finnes noen gud som ”bestemmer” over hverdagen. De lever etter bestemte lover og regler. Deres ”hovedlov” er de fem etiske forskrifter:

- Du skal ikke drepe noen levende vesen.

- Du skal ikke stjele.

- Du skal ikke misbruke sansene.

- Du skal ikke lyve.

- Du skal ikke drikke alkohol eller andre stoffer som skader kropp og sjel.

 

Buddhistenes trosbekjennelse er de tre juvelene, de går slik:

- Jeg tar min tilflukt til Buddha.

- Jeg tar min tilflukt til Dharma. (Læren om Buddhismen)

- Jeg tar min tilflukt til sangha. (munkesamfunnet)

Hvis livet var en sykdom mener buddhistene at Buddha er legen, Dharma er medisinen og sangha er sykesøstrene.

 

Den åttedelte:

- Rett forståelse: at man forstår de fire edle sannheter.

- Rett tenkemåte: ha vennlige, fredlige og nyttige tanker.

- Rett talemåte: snakke sant og fornuftig til rett tid.

- Rett handling: at man gjør gode ting og frastår fra onde handlinger.

- Rett levevis: en bør ha et ikke skadelig yrke; ikke selge våpen, gift osv.

- Rett anstrengelse: ikke gjøre noe usunt, og oppmuntre gode handlinger.

- Rett oppmerksomhet: på kroppen, kjensler, sinnet osv.

- Rett konsentrasjon: konsentrere seg om meditasjon osv.

 

Ritualer og høytider:

Mange Buddhister gjør puja om morgenen og kvelden. Det vil si at man gjentar vers og tekster som man har lært utenat. De gjør dette for ikke å glemme Buddhas kvaliteter og for å holde læren i minnet. Det er helt vanlig at de da har en Buddha figur el. et bilde av Buddha forran seg å tenner røkelse, lys og ofrer blomster. Dette for å gjøre det litt mer høytidsaktig.

 

Når det er fullmåne er det mange buddhister som bruker denne dagen til å studere buddhismen litt nermere. I enkelte buddhistiske land er dette en nasjonal fridag. Folk går i tempelet disse dagene og de kaller dagen for Poja. Fullmåne dagene i mai blir kalt vesak. Denne dagen marker Buddhas fødsel, oppvåkning og død. Fordi Buddha på denne dagen ble født, oppvåknet og døde. På siste side i heftet finner du historien om Buddha.

 

Det onde, det hellige og meditasjon:

Et bilde av en Buddhist som mediterer.

 

Det onde er krig og hat som er skapt av mennesker, ifølge buddhismen er mangel på selvinstinkt grunnen til ondskapen. Den kan du forbedres ved å følge Buddhas vei.

 

Det hellige er bodhi-treet. Historien sier at det var under dette treet Buddha ble født, men det stemmer visstnok ikke. Det var også under dette treet Buddha døde i ca. år 480 f.kr.

 

Meditasjon er selve veien til Nirvana. Å meditere betyr at men er både åpen og konsentrert på samme tid. Buddhister mediterer for å nå den samme opplysningen som Buddha. En Buddhist som mediterer sitter men bena i kors, rett rygg og hendene i fanget el. slik som vist på bildet. Når man mediterer bør man sitte på en plass hvor det er stille og man ikke blir forstyrret. Dette fordi hvis man ikke mediterer systematisk og konsentrert når man ikke dypere inn i meditasjonen. Det er opp til hver enkelt buddhist å avgjøre hvor mye de vill meditere. Mange buddhister mediterer morgen og kveld, når det er meditasjonssamling kan de sitte å meditere sammen i opptil ti timer om dagen! Dette klarer de fordi når du mediterer mister du helt tidsperspektivet.

 

Nirvana og Buddhas lære:

Nirvana er ”himmelen” for buddhistene. Nirvana er ingen plass men en tilstand. For å komme dit må en bli oppvåknet. For å bli det må en bryte samsara, den gjentatte runden med død og fødsel. (livets hjul, bildet første side) har man god karma får man et bedre liv, og motsatt. Man kan bli gjenfødt som et menneske, et dyr eller til og med guder. Alt dette har med karma å gjøre.

 

Buddhas lære tar utgangspunkt i menneskets ønske om lykke. Buddha mener at problemet er å være fullkommen lykkelig. Det er ingen som kan garantere at det ikke kommer vonde dager. Buddha fikk erfart at det ikke var den store lykken, selv om han hadde masse penger og levde i luksus.

 

De hellige skrifter:

De tre kurvene: (også kalt pali-kanonen)

- Den første kurven inneholder regler for munker og nonner.

- Den andre inneholder Dharma, el. Buddhas lære.

- Den tredje inneholder skrifter som forklarer denne læren.

 

Noen ulike retninger:

 

Theravada Buddhismen:

Dette er den eldste læren innen buddhismen og deres hellige tekster heter Tripitaka. Munkene underviser i Buddhas lære. De skulle også avgjøre om tekster som man sa var fra Buddha, skulle godkjennes. Theravada-buddhistene lærer at Siddhartha ble inspirert av en annen Buddha å nå oppvåkningen, før han ble født som prins. Og det er ingen som klarer å oppnå kontakt med han nå, og derfor ingen grunn til å tilbe han. Den historiske Buddha blir her kalt Guatama Buddha. Denne retningen er utbredt i Burma, Thailand, Laos, Kambodsja og på Sri Lanka.

 

Mahayana Buddhismen:

De hellige skrifter er Tripitaka også her. Men de har også Lotussutraen, som er nyere tekster om Buddha. Der Buddha opplyser hele universet. Mahayana-Buddhistene kaller synet på den historiske Buddha for Sakyamuni. De mener at den historiske buddha nådde oppvåkningen for millioner av år siden. De mener at det er viktig for menneskene jobber med seg selv for å nå oppvåkningen. De legger vekt på gavmildhet, toleranse, omsorg, vennlighet og pågangsmot. Nonnene her har stor status. Denne retningen er utbredt i Mongolia, Tibet, Vietnam og i Sør-Korea. 

 

Zen Buddhismen:

Det viktigste for Zen buddhistene er meditasjonen. Ellers er Zen buddhistene lik de andre retningene. Denne retningen var først utbredt i Kina, men så ble den spredt til Japan og Korea.

 

Tibetansk Buddhismen:

Denne retningen er fargerik og har mange guder og gudinner. De danser i kostymer for å skremme vekk onde ånder. De har også bønnemøller. Der kan folk komme og be bønner mens de snurrer bønnehjulet rundt. Denne retningen er utbredt i Mongolia, Kina og Japan. 

 

Det buddhistiske språk:

Mange munker leser og fremsier fremdeles skriftene på det gamle indiske språket pali, men det blir som oftest brukt oversettere. Mange viktige tekster ble også skrevet på et annet gammelt indisk språk kalt sanskrit. Det blir færre og færre som kan oversette sanskrit til sitt eget språk.

 

En tekst skrevet på pali:

Sabba-p apassa akaranam = Ikke gjøre noe ondt,

kusalassa upasampada = dyrke det gode,

sa-citta-pariyodapanam = rense sin sjel:

etam buddh ana s asanam = det er Buddhaenes lære.

 

Ordforklaringer:

• Bodhi-tre: Hellig fikentre som Gautama satt under da han ble Buddha. ”Bodhi” betyr ”oppvåkning”. Enkelte mennesker tar navnet ”Bodhi” når de blir buddhister.
• Nirvana: En tilstand av perfekt lykksalighet og lykke som oppnås gjennom oppvåkning.
• Oppvåkning: Å oppnå oppvåkning er som å våkne fra en drøm og se tingene som de virkelig er, og sannheten bak alle ting.
• Dharma: Buddhas forkynnelse og praktisering av hans lære.
• Sangha: Buddhistiske munker og nonner eller hele det buddhistiske samfunn.
• Karma: Betyr ” årsak og virkning”. Handlingene dine, gode og dårlige, og resultatet av dem, godt eller dårlig. Gode handlinger fører deg nærmere nirvana mens dårlige handlinger fører deg lengre bort.
• Gjenfødelse: Troen på at deres innerste energi blir gjenfødt i en annen skikkelse etter man dør.

Historien om Buddha:

”Grunnleggeren” av buddhismen var prins Siddharta Gautama og ble født i Lumbini i Nepal. Han var sønn av en rik adelsmann og da han vokste opp levde han et liv i luksus. Overalt hvor han gikk var det bare rikdom og lykke. Han vokste opp, ble gift og fikk mange barn. Han hadde aldri sett nød og elendighet, men en dag fikk han se en gammel og syk mann, og senere et lik av en annen mann. Da skjønte han at verden egentlig var full av sorg og lidelse, og at dette kunne hende han. Han bestemte seg derfor for å flytte hjemmefra. Det eneste han tok med seg var en stav og ei tiggerskål. Han dro hjemmefra med spørsmål som; ”Hvem er jeg og Hva er meningen med livet?” Gautama forlot palasset og kledde seg i en munkekappe for å ikke bli gjenkjent. I seks år levde han i skogen med fem hellige lærere. Etter hvert ble det et svært hardt liv for Gautama, han sultet nesten i hjel, og han fant heller ikke svarene han søkte etter.

 

Senere reiste Siddharta og følgesvennene hans til Bodh Gaya, der satte han seg under et stort bodhi-tre for å meditere. Han sa: “Herfra vil jeg ikke reise meg før jeg har funnet svar”. Han satt der i flere dager. Så gikk det et lys opp for han. Han skjønte nå hvordan livet kunne være godt og hvordan det kunne bli annerledes. Da forstod han de fire edle sannheter:

- Sannheten om liding: At lidingen finnes. Å fødes, å bli gammel, å bli syk. Skilles fra de man er glad i, er liding.

- Sannheten om årsaken til liding: kunnskapsløyse, hat og begjær gjør at vi ikke forstår riktig og ikke klarer å frigjøre oss fra lidingen.

- Sannheten om lidingens slutt: Det finnes en slutt på lidingen og alle årsaker til lidingen.

- Sannheten om veien til lidingen sin slutt: Den åtteledda veien fører til lidingen sin slutt.

 

Siddharta tok da navnet Buddha, som betyr: “Den opplyste”. Det han hadde oppdaget var at han nå var fri fra alt vondt og han hadde fått en fred som aldri ville forlate han. Buddha syntes dette var en fin måte å leve på. En buddhist ser opp til Buddha og vil oppnå det samme som han.

 

Buddha var ingen Gud. Han var født som et menneske, men visdommen han oppnådde gjorde han til mer enn et vanlig menneske likevel. Han døde da han var 85 år gammel, etter over 40 års vandring omkring i Nord-India hvor han delte sin visdom med alle slags mennesker.

 

 

Kilder:

www.daria.no

http://www.sdu.dk/Hum/TimJensen/Rel/buddhisme.html