Buddhismen skiller seg fra de fleste andre religioner ved at den ikke anerkjenner noen gud, sjel, eller ideen om evig liv. En utbredt myte om buddhismen er at de tror på gjenfødelse. Ikke dermed sagt at ingen buddhister tror på evig liv eller sjelen.

 

En av buddhismens grunnprinsipper er at man ikke skal ta noe for gitt, men prøve å finne ut av ting selv. Som nevnt over anerkjenner ikke buddhismen F.eks. evig liv, men den fornekter det heller ikke. Buddha selv sa at man ikke skulle stole helt og fullt på selv hans egne skrifter. Dette gjelder faktisk også hele den buddhistiske lære

 

Buddhismen er bygget på de fire såkalte edle, opphøyde sannheter;

 

     1 Sannheten om lidelsen (dukka)

     2 Sannheten om lidelsens årsak

     3 Sannheten om lidelsens opphør (nibbana)

     4 Sannheten om veien til lidelsens opphør (Den åttedelte vei)

    

 

Buddha (Siddhartha)

 

Buddha brukes av noen også om tilstanden Nirvana. (se under) Her tar jeg for meg livet til personen Buddha. (Siddhartha)

 

Siddhartha var en ung fyrstesønn som levde rundt 400år før vår tidsregning. (ikke noe nøyaktig årstall, kilder varierer.)

 

Siddhartha vokste opp i luksus og ble ikke utsatt for omverdenens grusomheter og lidelser. Dette tok slutt da han en dag bestemte seg for å dra ut i byen alene. Ute i byen ble han møtt av livets harde fakta. Menneskets evige, tapende kamp mot alderdom, sykdom og død, gikk sterkt inn på ham. Etter en stund forlot siddhartha sin trygge tilværelse for å finne en vei ut av lidelsen for seg selv og andre.

 

Siddharta oppsøkte mestere i yoga og meditasjon, og han lærte disse ferdighetene fullkomment.

Da han hadde nådd perfeksjon i disse, fant han seg selv så langt fra målet som noen gang. Siddhartha

fant ut at han ville prøve om askese (selvplaging og sulting) var en måte. Etter at han nærmest hadde sultet seg selv til døde, innså han at askese ikke førte til annet enn en skrøpelig kropp.

 

Da Siddhartha var 35år, satt han seg i stille meditasjon i skyggen av bodhi-treet. Her oppnådde han en fullstendig innsikt, fullstendig kjærlighet til alt som lever, og fullkommen lykke. Denne tilstanden kalles nirvana og er enhver buddhists høyeste mål. Da Siddharta oppnådde nirvana, ble han kalt Buddha, som betyr “den opplyste” eller “våken”. Siden Buddha var fylt av medfølelse og kjærlighet, bestemte han seg for å hjelpe andre mennesker til å oppnå den samme innsikten som ham selv. Resten av sitt liv reiste Buddha rundt i Nord-India og underviste i sin lære. Han fikk mange tilhengere som enten var munker som levde et svært sparsomt liv der de var totalt overgitt til Buddhas lære, eller det kunne være lektilhengere som levde vanlige liv, men som brakte mat og andre effekter som klær ol. til munkene.

Lektilhengerene fulgte Buddhas lære så godt de kunne, men lot den ikke gå ut over gjøremålene i dagliglivet. På den tiden nøt filosofer stor respekt i India, men noe av grunnen til at han fikk et så stor tilhengerskare, var at han hadde en personlighet som var rolig, verdig og kjærlig. Buddha fikk folk til å stoppe opp og tenke, og han hjalp svært mange til en bedre liv. Da Buddha var åtti år gammel, døde han en rolig og verdig død, omgitt av hans nærmeste disipler.

 

Den åttedelte vei

 

Veien til lidelsens opphør (nibbana)

går i følge buddhismen gjennom den åttedelte vei.

Veilen til lidelsens opphør går altså gjennom åtte punkt som det står en beskrivelse av under. De to første punktene(1,2) kalles visdomsaspektet. De tre neste (3,4,5,)handler om praktisk atferd ovenfor andre mennesker. De tre siste punktene (6,7,8)er

de viktigste, fordi de handler om utvikling av sinnet, og det er jo hovedmålet i buddhismen.

 

     1. Rett syn. Det vil si forståelse av problemets natur, menneskene, verden og den buddhistiske lære.

     2 .Rett beslutning. Rett syn og forståelse hjelper ikke hvis man ikke er beredt til å sette det ut i praksis.

     3 .Rett tale. Ikke lyve, snakke sårende eller fare med sladder.

     4 .Rett handling. Ikke skade, stjele eller la seg benytte seg av noe rusmiddel.

     5 .Rett levemåte. Å skaffe levebrødet på en måte som ikke skader noe levende vesen.

     6 .Rett bestrebelse. Fordrive negative tanker, og utvikle og underbygge positive tankeretninger.

     7 .Rett oppmerksomhet. Å være oppmerksom på alt man foretar seg, så ingen uvaner går ubemerket forbi. Å se hvordan kroppen og sansene virker. Å trenge gjennom all logikk for å se sin sanne natur.

     8. Rett konsentrasjon. Meditasjon for å nå inn til full forståelse av sitt eget vesen, og forstå tingenes sanne natur.

 

Disse åtte leddene underbygger hverandre slik at det å følge et, gjør det enklere å følge et annet.

F.eks. er det enklere å oppnå rett oppmerksomhet og rett syn, hvis man har rett konsentrasjon.

Man bør altså følge disse åtte punkter, men må også huske at Buddha advarte mot å overdrive.

I hele sitt liv var Buddha opptatt av å følge den gylne middelvei.

 

 

 

Selv om buddhistene ikke ser på Buddha som noe gudebilde, er det vanlig å ha buddhastatuer i både templer og i hjemmet. Statuene brukes både for å bekjenne sin tro, og for å fokusere tankene.

Statuene varierer svært i både størrelse og i utførelse. Det fra gigantiske, gullbelagte kolosser, til små steinstatuetter.