Camilla Wergeland ble født i Kristiansand 23. januar 1813. Hennes far, Nicolai Wergeland var prest, og en av de som var med på Eidsvoll i 1814. Camilla vokste opp på prestegården på Eidsvoll

sammen med sin mor, far, og sine 4 søsken. De prøvde å oppdra Camilla pent, men hun ville heller leke. Tidlig utviklet hun et dårlig forhold til moren, og faren ble den som stod Camilla nærmest, og han var veldig stolt over henne. Nikolai og Camilla reiste mye, og da hun var 12 år dro hun alene til Tyskland. Derblehun i 2 år, og da hun kom hjem, hadde broren, Henrik, gitt ut en diktsammlig. I denne sammlingen kritiserer han sterkt sin største fiende, Johan Sebatian Welhaven. Camilla hadde møtt Welhaven i Kristiania hos en familie hun bodde hos, og blitt hodestups forelsket i han. Dette var gjennsidig, men forholdet ble allikevel vanskelig. Welhaven var jo farens og brorens fiende. De mente at Welhaven ikke var god nok for henne. Men Camilla hadde funnet sitt livs kjerlighet, og var ikke til å overbevise. Welhaven var mer skeptisk enn Camilla med tanke på hennes famils meninger, så han fortalte henne at det aldri kunne bli dem Dette bruddet ble avgjørende for at Camilla begynte å skrive litteratur.

 

Selv om hun aldri helt kom over bruddet med Welhaven, giftet hun seg med Peter Jonas Collett. Ti år senere døde Peter Jonas, men han etterlot seg fire sønner. Sønnene satte hun bort hosnoen eldre søsken, mens hun fortsatte og skrive. I 1855 kom romanen "Amtmandens". Hun kom aldri over bruddet med Welhaven, men dette fikk henne mer og skrive om. Bøkene hun skrev var et angrep på sammfunnet som krevde at kvinners følelser skulle skjules.

  I 1884 ble NorskKvindeSagsForening stiftet, og Camilla ble utnevt til æres medlem. I 1895 døde hun., og etter det har hun blitt ståendesom en av de mest betydningsfulle kvinnelige forfatterene Norge noen gang har hatt.