Cannabis er fellesnavnet for hasj, marihuana og cannabisolje. Disse preparatene stammer fra planten Cannabis sativa, eller indisk hamp, en gressort som trives i subtropisk og tørt klima, men som kan dyrkes nær sagt overalt. Det er de kjemiske stoffene i cannabis, som gir rusvirkning. Det viktigste er THC.

De stoffene som gir rusvirkning finnes i blomstertoppene, i bladene og i plantesaftene. Hasj er plantens harpiks. Fargen kan variere fra lyst brunt eller grønt til nesten sort. Hasj smugles ofte i form av store kaker eller kuler. Den lukter svakt søtelig, særlig når den gir fra seg røyk. Cannabisolje er et ekstrakt av de aktive stoffene. Den har et tyktflytende for, med farge fra brunt til sort. Hasj blir ofte revet opp i småbiter, som tobakk, og røykes gjerne i pipe. Marihuana kan røykes alene, eller rullet sammen med tobakk i sigaretter. Cannabis kan også bli spist i mat eller kaker, men virkningen er da mye svakere.

Virkningene av cannabis varierer sterkt avhengig av mengde THC, personlighets til brukeren, omgivelser og forventning til rusen. En del opplever en gledesfølelse, ikke sjelden i form av et " latterkick" og pratsomhet, med endrede sanseinntrykk av lukt, arge og lyd. Andre får ikke slike rusopplevelser, men blir kvalme eller svimle. Ved røyking kan rusvirkningen komme etter få minutter, og vare i 1- 2 timer. Kroppslige kjennetegn er: Økt puls, rødhet i øyne og tørr munn. Rødheten i øynene, er det man ( vanligvis) lettest legger merke til. Andre kjennetegn er en plutselig lyst på godteri. Selv ved små doser vil oppmerksomheten og avstandsbedømmelsen svekkes. Det er derfor trafikk farlig å kjøre bil eller motorsykkel etter å ha brukt cannabis. Det samme gjelder for andre ting som krever god koordinasjon. Større doser kan på sikt nedsette hukommelsen, nøyaktigheten og forståelsen av skriftlig informasjon. Kortids minnet kan være nedsatt opp til et par dager etter rusen. Man kan også merke akutte depresjoner, angst eller paranoiditet, avhengig av sinnstilstand, mengde stoff og innhold av THC. Slike reaksjoner kan også oppstå selv etter kort tids bruk. Virkelighetsoppfatningen kan bli forvrengt med forstyrrelse av syn og hørsel. Kortvarige sinnsykelige symptomer kan utvikles, særlig i form av forfølgelsesforestillinger. Cannabis er et av de mindre giftige stoffene. Risikoen for overdose som følge av vanlig røyking er derfor ikke tilstede. Men det kan likevel være farlig hvis større mengder av stoffet svelges, ved for eksempel forsøk på skjule det. Brukt sammen med andre narkotiske stoffer og alkohol kan virkningen forsterkes og gi uforutsigbare reaksjoner. Det er i midlertid flest dødsfall som følge av den nedsatte funksjonsevnen, som fører til kritikkløse handlinger.

Cannabis har en dempende, sløvende effekt, og omfattende bruk over tid kan gi vedvarende sløvhetstilstander. Langvarig bruk kan øke risikoen for akutte angst- og depresjonsreaksjoner, og forverre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til varige hjerneskader.

AV FYSISKE VIRKNINGER KAN LANGTIDSBRUK:

Svekke lungefunksjonen og gi kronisk bronkitt, astmaplager og andre lungesykdommer.

Påvirke hjerterytmen slik at folk med hjertelidelser kan skades.

Redusere kroppens immunforsvar mot infeksjoner.

Påvirke hormonbalansen i kroppen både hos menn og kvinner.

Cannabis fører i liten grad til " toleranseutvikling". Det trengs derfor ikke stadig større doser for å oppnå samme virkning. Avvenningssymptomer er milde. Irritasjon, søvnproblemer og nedstemthet er mest vanlig. Stoffet i seg selv fører neppe til avhengighet av andre stoffer. Men cannabis har likevel nesten alltid vært det innledende stoffet, utenom alkohol og tobakk - i en misbrukerkarriere.

Hasj er det mest utbredte narkotiske stoffet her i landet. En antar at 200- 240 000 nordmenn over 15 år har prøvd stoffet. Det fleste har likevel bare prøvd stoffet et par ganger, og så sluttet. Hasjmisbruken har spredt seg til store deler av landet, men er fremdeles størst i større bysamfunn, spesielt Oslo- regionen. I Oslo oppgir hver 5. ungdom i alderen 15- 20 år å ha vært borti stoffet. Tidligere var hasjrøyking sett på som et ungdomsfenomen, men i dag forekommer det også i voksen alder, i noen grad også utenfor misbrukermiljøene.

Cannabisstoffene er ført opp på den norske narkotikalisten. All bruk, besittelse, omsetning og andre former for ulovlig omgang med stoffet i Norge, kan medføre straffeansvar. I motsetning til andre land behandles alle stoffer likt etter lovens forstand. Strafferammen er her inntil 6 måneders fengsel.

Hasjbruk utgjør som det fremgår en klar helserisiko. Likevel er de sosiale virkningene alvorligere. Dette gjelder egentlig alle rusmidler. Rusvirkningene svekker evnen til å mestre problemer, til å lære, til å ta hensyn til og øker tendensen til sosialt uheldige handlinger.

Undersøkelser viser at det ikke bare er de såkalte " ressurssvake" som kan få vansker. Også ungdom fra hjem i svært god posisjon kan få problemer. I enkelte tilfeller gjelder dette også voksne, sterke mennesker. Men de som får størst belastning, er her som nesten alltid de som bærer sosiale og personlige vansker på nakken.