Innholdsfortegnelse og kilder.

o   Celler

o   Cellenes oppbygning

     - Dyrecellen

     - Plantecellen

     - Bakteriecellen

     - Virus

     - Planteceller vs. Dyreceller.

     - Bakterieceller vs. Virus

     - Diffusjon og osmose.

o   Diffusjon og osmose.

     - Diffusjon

     - Osmose

     - Transport gjennom cellemembran

o   Fotosyntese og celleånding

     - Fotosyntese

     - Celleånding

     - Lagring av energi i ATP

 

Kildene som er brukt til denne innføringen er:

Skoleboka i naturfag av: Tor Brandt, Harald Brandt og Tore Fonstad.

Bildene er hentet fra Google bildesøk: http://www.google.com/imghp

 

Celler

Celler er den enkleste livsformen som finnes de kalles for encellede organismer fordi de kun består av en celle. De er veldig små, knapt noen tusendels millimeter lange og alt liv rundt oss er bygd opp av dem.

 

Cellenes oppbygning

 

Dyreceller

Dyreceller er bygd opp av flere forskjellige organeller som blant annet: cellemembran, kjernemembran, mitokondrier, kromosomer og ribosomer. Når vi studerer dyreceller i et mikroskop så kan vi se at de har ulik form dette skyldes at de mangler den stive celleveggen som stiver opp cellen. Plante og bakterieceller har denne celleveggen i motsetning til dyrecellen, dyrecellene mangler også kloroplaster hvilket gjør at vi ikke kan drive med fotosyntese og de mangler vakuoler som er et slags depottomeråde i cellen.

 

 

Planteceller

Plantecellen er i motsetning til dyrecellen stivet opp av en cellevegg som er bygd opp av stoffet cellulose.

Innenfor denne veggen ligger det ribosomer som produserer proteiner, kjernen med kromosomer som igjen inneholder DNAet, kloroplastene som sørger for fotosyntesen, mitokondriene som produserer cellenes energi, vakuoler som lagrer vann og andre stoffer som gir smak, plasmanettverket (som og finnes i dyreceller) som transporterer stoffer fra et sted til et annet i cellen. Og alt dette flyter rundt i den seigtflytende væsken kalt cytoplasma.

 

 

Bakteriecellen

Bakterier er den minste av de organismene som er encellede som finnes, de knapt en tusendels millimeter lange. Det finnes mange forskjellige typer og arter av bakterier og de er overalt og i store mengder, bakterien var nok det første levende ”vesnet” på jorda. Bakteriecellen er i likhet med plantecellen stivet opp av en cellevegg som er bygd opp av proteiner, fett og polysakkarider, innenfor denne befinner det seg en cellemembran som slipper visse stoffer ut og inn av cellen og som holder unødvendige stoffer ute. Innenfor cellemembranen ligger organellene i cytoplasma, organellene i en bakteriecelle er ribosomer, plasmid (som er tråder av gener som kan brukes til å beskytte cellen mot for eksempel penicilin og annen antibiotika) og kromosomene med DNA. I motsetning til dyre og plantecellen ligger ikke kromosomene i en kjerne, men sammenkrøllet i cytoplasmaet og en bakterie inneholder bare ett kromosom.

 

 

Virus

Virus er ikke levende, det er bygd opp av DNA med en ”proteinkappe” omkring. Virus er som sagt ikke levende så de har ikke et eget stoffskifte dermed er de anhengige av en levende organisme for å kunne formere seg. Virus er delt opp i tre forskjellige grupper bakterievirus, plantevirus og dyrevirus antageligvis delt opp etter hvilken type organisme de angriper.

 

Plantevirus                                  Bakterievirus                           Plantevirus

 

Virus angriper en vertscelle og overtar den helt og bruker den så til å bygge opp nye virus før de sprenger verstcellen og det flommer ut nye virus. Det er akkurat derfor det er så vanskelig å få drept virus fordi de gjemmer seg i vertscellen men, heldigvis har noen dyre celler et enzym kalt interferon som gir beskjed til nabocellene at de må starte forsvarsmekanismene når de selv merker at de blir angrepet.

 

Mange kjente sykdommer kommer som følge av et virus angrep som for eksempel:

Virustype	Sykdom
Influensavirus	Influensa
Adenovirus	Halsinfeksjon
Herpesvirus	Vannkopper
Poxvirus	Kopper
Rhabdovirus	Hundegalskap (rabies)
Hiv-virus	Aids

 

Planteceller vs. Dyreceller

Planteceller er mye mer komplekse fordi de inneholder mange flere typer organeller eller cellebestanddeler enn en dyrecelle. Noen av disse er for eksempel celleveggen bestående av cellulose av proteiner, fett og polysakkarider, dette gjør at plantecellene har lik form og ser mye fastere ut når vi studerer dem i et mikroskop. Planteceller inneholder og kloroplaster som fanger opp sollys som den blander med karbondioksid og vann slik at det blir til druesukker og oksygen som er livsviktig for dyrecellene.

 

En annen ting som plantecellene har og som ikke dyrecellene har er det som kalles vakuoler, dette er store rom fylt med væske som blir større etter hvert som cellene blir eldre. Disse vakuolene inneholder ikke bare vann, men og forskjellige lagringstoffer som smaker godt og som blant annet gjør slik at blåbær smaker som det gjør.

 

Bakterieceller vs. Virus

Forskjellene mellom et virus og en bakterie er hovedsakelig at viruset ikke er levende, et virus består bare av arvestoff og proteiner. Et virus kan heller ikke formere seg på egenhand så de trenger andre celler for å kunne bli flere da de ikke har et eget stoffskifte og må dermed utnytte andre. Og etter at viruset har formert seg ferdig så er verten så godt som ødelagt verten kan være både bakterieceller, planteceller og dyreceller.

 

Diffusjon og osmose.

 

Diffusjon

Diffusjon er når du for eksempel av korken på en flaske med parfyme og molekylene sprer seg rundt i rommet hvor det ikke er slike molekyler slik at det blir lik konsentrasjon overalt i rommet istedenfor å bare bli værende i flasken. Altså når stoffet brer seg fra et sted med mye av stoffet til et annet sted med lav konsentrasjon dette er en naturlov og dermed ufravikelig og alle stoffer har denne egenskapen.

 

Osmose

Osmose er når vannmolokylene transporteres igjennom en membran slik at det blir lik konsentrasjon innenfor og utenfor membranen. Dette skjer helt uten energi og kalles dermed for passiv transport.

 

Transport gjennom cellemembran

Det finnes også andre typer transport gjennom cellemembraner og det finnes tre forskjellige former for passiv transport.

 

Den ene formen for passiv transport er når fettløslige stoffer (for eksempel oksygen og karbondioksid)går rett gjennom fettlaget i membranen, osmose går inn under dette for til tross for at vann ikke er fettløslig så går det gjennom fordi vannmolokylene er så små at de klarer å komme igjennom mellom fettmolokylene i membranen.

 

Den andre metoden er når ioner klarer å komme seg igjennom de trange kanalene som finnes i proteinene i membranen.

 

Og den tredje er når organiske stoffer som for eksempel glukose som fester seg på spesielle såkalte transportmolokyler som sørger for at stoffet kommer igjennom til innsiden og løsner der, dette trenger ikke energi så lenge det er høyest konsentrasjon på innsiden.

 

Det finnes og noe som kalles aktiv transport dette ligner litt på den tredje formen for passiv transport siden stoffene fester seg til transportmolokylet, men de må selv tilføre energi for at molokylet skal få dem igjennom.

 

Fotosyntese og celleånding.

 

Fotosyntese

Fotosyntese er når kloroplasteret i plantecellene opptar karbondioksid, solenergi og vann som de bruker til å lage druesukker/glukose og oksygen.

 

Slik beskriver man fotosyntese…

                                                      klorofyll

Karbondioksid + vann + solenergi           glukose + oksygen.

og slik beskrives det med kjemiske symboler

                                          klorofyll

6CO₂ + 6H₂O + solenergi           C₆H₁₂O₆ + 6O₂.

Planten bruker så glukosen til å danne proteiner og fett mens den skiller ut oksygenet gjennom spalteåpninger så vi kan puste det.

 

 

Celleånding

Celleånding er en viktig prosess som skjer i alle celletypene og ikke bare i plantecellene, under celleåndingen deles molekylene som ble dannet under fotosyntesen. Når disse molekylene deles frigjøres den energien som er inni dem noe av denne energien forsvinner som varme og noe av den brukes til ting som krever energi som for eksempel bevegelse.

 

I dyre- og plantecellene foregår denne åndingen i mitrokondriene mens i bakteriecellen foregår det i omerådene ut mot cellemembranen siden bakteriene mangler mitrikondrier.

 

Celleånding kan å foregå ved at glukosen blandes med oksygen og det lages da karbondioksid, vann og energi, dette kalles celleånding med oksygen eller aerob ånding. Det finnes og ånding uten oksygen eller anaerob ånding og da spaltes glukosen bare til melkesyre og energi. Dette frigir mindre energi en ånding med oksygen, melkesyren lagres og i musklene hvilket fører til stivhet i musklene, men når vi hviler omdannes melkesyra til glukose eller glukogen igjen.

 

Lagring av energi i ATP

ATP tar den varmen som dannes ved spalting av glukosen under celleåndingen og så frakter ATP den rundt i kroppen, ATP er dermed kroppens energitransportør. Når en celle trenger energi spaltes ATP og blir ADP som drar og blir ladet opp og blir ATP igjen. Disse to prosessene er helt motsatte av hverandre.