Oppgave 1)

 

Hvordan er en celle bygd opp?

En celle består av en cellekjerne som ligger i et tomrom, sammen med mitokondrier og ribosomer. I cellekjernen ligger det 46 kromosomer (med unntak av kjønnsceller hvor det er 23) som er ”bunter” med DNA.  Tomrommet rundt kjernen kalles cytoplasma og utenfor dette igjen er det en halv i gjennomtrengelig hinne, cellemembranen som bestemmer hva som får komme inn og ut av cellen.

 

I cytoplasma ligger det om sagt også mitokondrier og ribosomer.  

 

Mitokondrier er cellens energiskapere, det er her celleånding skjer. Det som skjer i celleåndingen er at druesukker og oksygen går inn i cellen / mitokondriene, hvor det skjer en kjemisk reaksjon og det skapes vann og karbondioksid. Karbondioksidet blir fraktet ut av cellen igjen og det dannes varmeenergi. Uten dette prosessens vil ikke liv kunne eksistere på jorden. I ribosomene skjer proteinsyntesen, som kort sagt er å lage proteiner baser på en bestemt rekkefølge av den genetiske koden, et gen som er en del av DNAet.

 

En modell på hvordan celleånding foregår.

(* Formelen skal egentlig være

C₆H₁₂O₆ + O₂ --> H₂0 + CO₂  = Energi)

 

Hva er forskjellen på et gen, DNA og kromosomer?

Et kromosom består av to søsterkromatider (et kromosom som har blitt til to ved å kopiere seg selv) og hver av disse to har et DNA-molekyl som er ”festet” på en stamme. DNA er altså ikke det samme som et kromosom, men en stor del det. Vi sier likevel at kromomer er en samling av ”bunter” med DNAer, og i alle celler er det 46 slike bunter.

 

Et gen er en liten del av et DNA med en bestemt funksjon, en kode som gir forskjellige egenskaper. Denne lille biten av DNAet inneholder altså bestemt informasjon om hvordan og hvilke detaljer som skal lages i kroppen.  Gener er arvelige, derfor kan man se likheter mellom familiemedlemer.

 

 

Konklusjon: Et gen er en liten del av et DNA. Kromosomer er en samling av flere DNAer. Vi kan si at disse tre ordene har alle noe med DNA å gjøre, men ordene sier noe om hvor stor del eller hvor mye DNA vi snakker om.

 

Gen > DNA > Kromosomer

 

 

Tror du at det er bare det kjemiske arvestoffet om bestemmer hvordan vi bli, evt. hva annet kan være med å definere oss ? (egenkaper, talenter, personlighet, osv)

 

Jeg mener at egenskaper som høyde, hudfarge, hvor fort man blir brun osv er basert på kjemiske arvestoffer. Egenskaper som går på hvordan man ser ut tror jeg bestemt på at det ligger i genene. Dermed talenter, personlighet og væremåte mener jeg ikke er genetisk arvelig. Dette blir ”skapt” i hjernen og kan bli påvirket av miljø og personer rundt oss.

 

Man blir oppdratt til å være ryddig, være høflig og tenkte på flere enn seg selv, slike egenskaper ligger ikke i genene mener jeg.

 

 

Oppgave 2)

 

Hva vil det si at en celle deler seg, hvilken henrikt har en celledeling. Det finne to forskjellige celledelinger hva heter de og forklar så nøyaktig som mulig hva som skjer? Vis gjerne med tegning eller bilde.

 

Når vi sier at en celle deler seg vil det i at en celle omdanner seg selv til å bli til to nye celler som er helt identiske med modercellen. Hensikten med dette er å få kroppen til å vokse, erstatte døde celler og reparere skadete.  Det skjer celledeling i alle celler igjennom hele livet, med unntak av nerveceller, sjellet- og hjertemuskelceller, samt noen sanseceller og eggceller. Disse cellene slutter med celledeling når de er ferdig utvokst.

 

Det finnes to forskjellige celledelinger, Mitose (vekstdeling) og Meiose (celledeling/reduksjonsdeling) og her kommer en forklaring på disse to begrepene.

 

Mitose

Mitose kalles for ukjønnet formering, fordi det trengs ikke to parter for å skape noe nytt. Arvestoffene kommer kun fra èn forelder og avkommet kalles vi for kloner. Klonene er helt identiske som moren, fordi moren har kopiert seg selv og blitt til to. Prosessen skjer i fire steg og jeg vil nå komme med en utdyppende forklaring på disse stegene. 

 

 

Morscellen starter prosessen ved å kopiere alle de 46 kromosomene sine. Den vil da få 92 kromosomer, fordelt i 46 par. (Steg 1 og 2) Deretter løsnes disse parene opp og blir til 92 ”selvstendige” kromosomer og hvert delte par går til hver sin side av cellen. (3) Og så deles cellen seg og kromosomene blir fordelt likt på disse to nye cellene. Resultatet av dette er at man får to datterceller med de eksakte samme kromosomene og genene som morcellen, ingenting er endret i prosessen. Alt er bare kopiert og fordoblet. (4)

 

Meiose

Meiose kalles for kjønnet formering og det trengs to parter for å gjøre dette. Arvestoffene kommer fra to foreldre som parer seg og cellene fra hver forelder ”smelter sammen” og befruktes. På grunn av dette blir egenskaper fra begge foreldrene overført og avkommet blir unikt. Ved kjønnet formering skjer reduksjonsdeling.

 

Hva dette er og hvordan dette foregår skal forklares nå:

Kjønnsceller har bare 23 kromosomer (halvparten av normale celler). I en reduksjonsdeling er det to celledelinger forhold til Mitose hvor det kun er en.

 

Prosessen starter likt som Mitose, og steg 1 og 2 er like. Morscellen kopierer seg selv og får 96 kromosomer, fordelt på 46 kromosonpar. Deretter dele cellen seg og blir til to nye celler (akkurat som i Mitose) Det som skjer nå er at disse cellene (som da har 46 kromosomer) deler seg selv igjen og blir til enda to nye celler, hver med 23 kromosomer. I løpet av denne prosessen har vi nå fått 4 nye celler, hver med 23 kromosomer.

 

 

Oppgave 3)

Hvem var Gregor Mendel og hva tror du han forsøkte å forklare ved bruk av arvelæren?

Han var en av de første forskerne som begynte å undersøke arvelighet.

Det var i 1856 at han begynte med forsøk på erteplanter i hagen, her så han på nedarving av ulike egenskaper. Nedarving er når noen egenskaper ikke blir ført videre til fosteret, fordi genene er svake.

 

Arvelæren, eller Mendels arvelover som det også kalles er et stort sett av grunnregler for arvelige egenskaper ved overførsel fra et moderorganisme til avkommet.

 

Gregor Mendel forsøkte blant annet å forklare at selv om to organismer har samme egenskaper, trenger de ikke å ha en genetisk lik sammensetning.

 

Oppgave 4)

Forsøk å forklare, ut i fra det du har lært så langt, hvorfor vi arver enkelte egenskaper. Gjør oppgave 6 og 7 side 22 i Eureka.

Vi arver enkelte egenskaper fordi noen gener er sterke enn andre. Ved skapelsen av et foster smelter to celler, en morcelle og en farcelle seg sammen. I denne prosessen blandes begge cellenes DNA seg sammen og naturlig nok er det ikke plass til alle genene fra begge foreldrene. Derfor vil noen egenskaper forvinne mens andre blir ført videre. Dette er fordi det finnes både dominerende og vikende (ressesive) gener. Hvis et menneske med brune øyne og med blåe øyne får et barn sammen, er det nesten helt sikkert at barnet også vil få brune øyne. Dette er fordi genene til brune øyene er sterkest, og ”vinner” over andre farger.

 

Oppgave 6 og 7 er gjort i naturfagboken.

 

Oppgave 5)

Fin ut det du kan om stamceller, hva er det? Hvordan kan stamcelleforskning brukes for å helbrede sykdommer. Mener du det er greit eller problematisk med slik forskning og bruk av slik teknologi for å helbrede sykdom?

Celler som ikke har plitt spesialisert til en spesiell type celler, kaller vi for stamceller. Stamceller kan utvikle seg til forkjellige type og er utgangspunktet for alle type celler.  

 

Måten stamceller produserer celler via celle

Når en stamcelle deler seg blir det dannet en stamcelle og en normal celle. Det skjer altså via celledeling (eller to stamceller og to vanlige kjønnsceller)

Alle celler stammer fra stamceller. Med tiden blir disse normale cellene til blodceller, hårceller, hudceller osv.

 

 

Hos mennesker finner vi stamcellene i benmargen. Det er derfor man kan høre om folk som har donert bort benmarg, da har de med enkle ord donert bort stamceller. Forskere og leger utnytter dette til å behandle syke mennesker. Legene produserer kunstige blodceller (ved hjelp av stamceller) til kreftsykepasienter og nye blodårer til pasienter med veldig dårlig blodsirkulasjon i bena.

 

Jeg mener det er greit med slik bruk av teknologi for å helbrede sykdommer hvis det brukes med måte. Det er fantastisk at man kan redde syke mennesker som har mangel på noen typer celler. Likevel har jeg noen baktanker. Vil verden med tiden bestå av mer kunstlighet en natur? Hva med negative bivirkninger som vi ennå ikke vet om?

 

 

Kilder:

www.wikipedia.no

http://www.norskskogkattring.no/Artikler/gsd_iv-filer/gsd_iv.htm

http://folk.uio.no/terjekr/Genetikk/Helix10/Arv%20og%20miljo%20bestemmer%20hvordan%20vi%20blir.htm#G32

Bilder fra www.google.no , tidligere viste kilder eller tegnet selv.