Colin Archer

Om Colin Archer, hans oppvekst, voksen alder og om båtene hans.
Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2002.12.11

Når jeg nå skulle velge et emne i forbindelse med prosjekt i samfunnsfag; angående Larvik på 1800-tallet, valgte jeg Colin Archer. Grunnen til det er at han er en veldig kjent person, ikke bare i Norge, men også mange andre steder i verden. Han var en utrolig dyktig båtbygger, som de fleste sikkert vet. Dessuten ligger hans hjem ganske sentralt i Larvik og det er en park rundt der han bor, med badebasseng. Mester Archer, som han ble kalt bygde 69 lystbåter, 50 losbåter, 14 redningsskøyter og 4 større skip, blant annet polarskipet "Fram". I tillegg til det tegnet og konstruerte han mange båter som ble bygget i andre land, og ca. 12 skip som ble bygget andre steder i Norge.

 

Familien Archer

Familien Archer var opprinnelig fra Skottland, men trelastfirmaet "Charles Archer & Son" gikk ikke så bra. Dermed flyttet familien med syv barn til Larvik i 1825, i håp om en ny start. Colins foreldre het Julia og William Archer. De to første årene i byen bodde familien på Langestrand. Men i 1826 kjøpte William Tolleroden, som ligger på motsatt side av fjorden. For å få penger til å forsørge sin stadig voksende familie begynte William med hummereksport til England. William og Julia var veldig strenge, men rettferdige foreldre, som ble høyt elsket av barn og barnebarn. William Archer slet hele livet med å bedre familiens økonomi, heldigvis hadde han en sterk kvinne til hjelp.

 

Colin Archer

Colin Archer ble født 22. juli 1832, som den nest yngste av barna. Han var en rolig og avbalansert gutt. Tolleroden var et paradis for barn, med sin frie beliggenhet, omgitt av vann på tre sider. Her kunne alle fritidsaktiviteter gjøres, ikke minst svømming og seiling. I 1842, da Colin var 10 år gammel begynte han på forberedelsesskolen, som det den gang het. I matematikken fikk han bestandig beste karakter. Colin avla eksamen 31. mars 1849, 17 år gammel. Julia Archer sin onkel  hadde slått seg ned i Australia, et stykke innenfor Sydney. I tur og orden ble de 9 brødrene sendt ned dit for å få seg en utdannelse, slik at de kunne hjelpe familien i Larvik. I  1837 begynte Colin i lære som tømmermann på Michael Treschow sitt verft i Jordfallen, mens han ventet på skipsleilighet til Australia. Han arbeidet der i 18 måneder, mens han om kveldene gikk på aftenskole.


I 1869 giftet Colin Archer seg med Karen Sophie Wiborg fra Kragerø (bildet til høyre). De fikk døtrene Julia (også kalt Lullul) og Mary. Karen Sophie døde i 1908, og Colin bestemte seg for å slutte som aktiv båtbygger. I januar 1921 ble Colin utnevnt til Redningsselskapet første æresmedlem. Den 8. februar 1921 døde Colin Archer på Tollerodden, 89 år gammel. Han er begravd på familiens eget gravsted på Tollerodden.

 

Australia

Kort etter hans 18 årsdag lå det et skip klart til å føre han til Panama, og unge Colin Archer gikk om bord. Det ble en dramatisk reise. Like nord for Skottland kom båten ut for en kraftig storm fra vest, som førte dem helt tilbake til norskekysten. Til slutt havnet de i Flekkefjord. Da været ble bedre seilte skuta ut igjen, men da viste det seg at proviant og vannforsyningen var for dårlig, og det brøt ut sykdom om bord. Da Colin kom til Panama var han i ganske dårlig forfatning. På den tiden fantes det ingen kanal der så han måtte ta seg over til andre siden, der Stillehavet ligger, til fots. Derfra til California, der den ene broren var gullgraver, så videre til Hawaii der en annen bror drev en tobakksfarm. Der hvilte han ut, før han satt bena sine på Australsk jord i 1852, som 20 åring. Farmen lå et sted som heter Brisbane, men de flyttet farmen lenger og lenger nord. I 1848 grunnla brødrene farmen Eidsvoll. Andre fulgte etter og stedet vokste, og i dag er Eidsvoll og finne på australiakartet, som en liten by. Colin og broren Charles dro innover for å utforske landet videre nordover. Fra et fjell oppdaget de en vakker fruktbar dal med en mektig elv i bunnen. De tok i besittelse 450 kvadratmil land ved en vakker innsjø. Brødrene bestemte å bygge en farm der. I løpet av de neste årene bygget brødrene opp den store farmen Gracemere som ligger like ved den store innsjøen. Brødrene bestemmer seg for å reise hjem etter tur, og fra 1857 måtte Colin drive den store farmen der nede alene i fem år. Da han i 1861 satte kursen hjemover var han en holden mann. Faren William Archer var nå en gammel mann og helsen sviktet. Samme året døde broren Charles. Colins oppgave i Australia var gjort og i en alder av 30 år var han i stand til å ta fatt på en ny livsoppgave.

 

Båtbyggeren Colin

Da han kom hjem i 1861 hadde han tjent godt med penger. Ti års slit i Australia hadde resultert i en pen formue, og i tillegg til den årlige andelen av overskuddet hadde han penger til å leve i noen år fremover. Han viste hva han nå ville ta fatt på, han hadde tenkt på det i mange år alle rede. Men han hadde mangel på teoretisk og praktisk kunnskap, og det trenger man mye av for å kunne bygge båter. Det første han gjorde var å gå til innkjøp av all tilgjengelig litteratur om teoretisk og praktisk skipsbygging. De bøkene han kom over sto da for mye av det praktiske. Noe Colin ville fram til, var å finne en sammenheng mellom et fartøys form og fart. På denne måten kunne han forbedre seileregenskapene og andre kvaliteter. Han konsentrerte seg nesten utelukket om baugens form og lengden av vannlinja. I midten av 1860 årene ville Archer prøve teoriene i praksis. Det første forsøket var ferdig i 1867, og fikk navnet "Maggie". Det var en skotsk fiskebåt ombygd etter Archer sine teorier. Samme år ba han om havnevesenets tillatelse til å bygge et slipp på nordsiden av Tolleroden, han trengte større plass når han skulle bygge sine båter.


Losbåtene

På begge sider av utløpet til Larviksfjorden har det fra gammelt av ligget kjente losstasjoner. Navn som Ula, Kjerringvik, Stavern, Nevlunghamn og Helgeroa vil alltid være knyttet til losvesenet. Losingen hadde helt siden sagatiden foregått fra åpne båter, som gav minimal beskyttelse i dårlig vær. Losbåtene utviklet seg uhyre sent, de holdt seg uforandret fram til 1800 tallet. Da fikk kommandør Peter Norden Sølling øynene opp for den høye ulykkesstatistikken blant losene, og da begynte noe å skje. Under et opphold i England hadde han lagt merke til en usedvanlig velseilende og sjødyktig dekksbåt som var i bruk blant de engelske losene. Med den som forbilde konstruerte Sølling en lignende båttype, tilpasset norske forhold. Han fikk bevilget penger til å bygge tre slike båter. De skulle overlates til loser i forskjellige havner, på avbetaling. Båten slo aldri helt an, men Hvalerbåten var mer populær. Det var en dekket båt med lengde på ni til elleve meter.

 

Colin Archer vokste opp blant loser og losbåter. I Larvik holdt losoldermannen til og hit kom skipene. Båtene lå ofte på skottebrygga, mens losene var i byen og varmet seg. Det gikk snart opp for Colin at det måtte være båtene det måtte være noe i veien med når så mange dyktige loser seilte seg bort. Colin ville føre Søllings revolusjon videre. Han bygget noen forskjellige losbåter. I tidsrommet 1883-86 bygget Colin Archer syv losbåter. Han brukte ikke motorer i losbåter før i 1906.

 

Lystbåtene

Colin Archers navn forbindes mest med los- og redningsbåter. Men i årene 1875 til 1905 bygde han over 60 lystbåter. Mange av dem hevdet seg med glans i regattaer. I tillegg leverte han også en rekke tegninger og konstruksjoner som ble bygd i utlandet. I 1875 konstruerte Archer sin første lystkutter "Havskum" til håndverksutstilling i Kristiania. Samme år bygde han enda en kutter som var bestilt av Hans H. Holm i Kristiania, Colin gav kutteren navnet "Marina". Først i 1883 fikk han et gjennombrudd på lystbåtene sine. Colin fikk i oppgave av de relativt nystiftede selskapet Gøteborgs Kungliga Segelselskap å tegne en moderne lystkutter. "Ellida ble bygd i 1883, og var en særdeles vakker skute. I en regatta i Arendal viste det seg at de fire første losbåtene i mål var konstruert av Colin Archer.

 

Redningsskøytene

Norge var et av de siste landene i Europa som fikk et redningsvesen. 7 januar grunnstøtte en båt på Jæren, i storm og regn. Etter det ble det arbeidet hardt for å opprette en redningsstasjon. De første stasjonene kom i drift i 1854 og utviklet seg til seks stasjoner på Jæren og fire på Lista. I årene 1845-60 var det ca. halvannen millioner mennesker i landet, I samme tidsrom fikk ca. 100 en brå død. Av disse var det ca. 750 som druknet. Oscar Tybring var en mann som arbeidet for redningsvesenet. 31. mars 1813 sendte han et brev til Colin Archer angående om han kunne bygge en redningsskøyte. Men han hadde ikke penger til å bygge båten så det ble ikke noe av. I februar 1892 brøt det ut full storm i Langesundbukta. Fiskerne ble fullstendig overrasket, og prøvde fortvilet å nå land. En losskøyte dro ut og reddet mange, men 12 man døde. Det ble besluttet å bygge en redningsbåt etter mønster av Colin Archers losbåttype.

 

Kanskje det viktigste redningsselskapet fortok seg var å utlyse en konkurranse om å innlevere forslag til redningsskøyte. Dette var i 1892. Vinneren ble "Stjernen" med en lengde på 13,61 meter, tegnet av skipsreder Christian Lauritz Stephansen. Colin Archer fikk i oppdrag å foreta forandringer på utkastet til "Stjernen", samtidig som han skulle komme med sitt eget forslag til en redningsskøyte.

Den første redningsskøyta ble bygget etter modell av Colins losskøyter. Skøyta ble bygget i Porsgrunn og sjøsatt senhøsten 1892. Den fikk navnet "Langesund" og begynte sitt arbeid i Langesundsfjorden i januar 1893.

 

Etter Langesund bygget han to skøyter til. Høsten 1892 arbeidet Colin med Stjernens tegning og sin egen, Colins egen skøyte påbegynt april 1893 i Larvik, og "Stjernen" påbegynt i Porsgrunn august 1893. I august 1893 ble Colins skøyte sjøsatt, den fikk navnet "Colin Archer", og nummer R/S Nr. 1. De tre skøytene som var bygd før: Tordenskjold, Langesund og Feie fikk numrene 2, 3 og 4. "Stjernen" ble sjøsatt januar 1894, og fikk nr. 5, og navnet "Liv".

Av Colin Archer typen ble det bygget 7 skøyter.

 

R/S Nr. 1 "Colin Archer" fikk sin ilddåp under en orkan i Havningberg i Finnmark, der skøyte og mannskap reddet 36 mennesker fra døden. Skøytas første fører het Nicolay M. Anthonisen og var fra Nevlunghavn.

 

I 1897 ble det bygget en ny type; R/S Nr. 12, det var i september 1897. Denne nye modellen ble kalt for Svolvær, og det ble bygget 8 skøyter av den.

 

I 1930 ble første motorskøyte bygd, den fikk navnet "Andreas Aarø", og var motorutgaven av "Vardø" fra 1909.

 

Skipene

Colin Archer tegnet og bygget også skip. Journalen hans forteller oss at han konstruerte 12 skip. Han bygget fire skip ved verftet i Rekkeviksbukta i Larvik. Det mest kjente av disse er polarskipet "Fram", som ble sjøsatt i 26. oktober i 1892. Fram var konstruert på en spesiell måte slik at skipet ikke skulle skrus ned av isen, men bli løftet opp av isen. Dessuten ble hun bygget spesielt sterk med hensyn til materialdimensjoner.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst