Hun ble født i Oslo og navn gitt Sara Cecilia Margareta Gjørwel Fabricius. Hun brukte navnet Cora Sandel av flere årsaker. Noen av årsakene var at hun var tilbaketrukket av natur og ville beskytte sitt privatliv.

Hun gikk på en privat pike skole i Oslo. Da hun var 13 år flyttet hun og familien til Tromsø på grunn av at faren hadde blitt forflyttet. Dette var en stor forandring for henne, hun måtte begynne på en ny skole. Hun fikk seg fort nye venner. Etter å ha bodd i Tromsø et par år, kalte hun det "hennes paradis". Hun elsket naturen hun vokste opp i. Moren sende henne på pianotimer, selv om hun ikke hadde noe musikalsk talent. Hun levde hele ungdoms tiden sin i Tromsø. Cora ville bli kunstner og begynte senere på en malerskolen til Harriet Backer i Oslo etter at hun tok middelskole eksamen. Da moren hennes døde av nyresvikt i 1903 måtte hun flyttet tilbake til Tromsø, for å passe sine yngre brødre. Dette likte Cora ikke, bedre ble det ikke etter at den eldste broren Jens dro ut på sjøen.

Som 25 åring (1906) flyttet hun til Paris for begynne på Academie Colarossi malerskole. Hun skrev reisebrev og noveller til aviser i Norge for å tjene litt penger. Hun dekket blant annet begravelsen til Bjørnstjerne Bjørnson for Morgenbladet. I 1910 rakk hun akkurat hjem til faren før han døde av en leversykdom.

Hun giftet seg i 1913 med en svensk billedhugger med navnet Anders Jønsson. De dro den høsten til Firenze, og når de kom tilbake til Paris gikk det 11 dager før skuddet i Sarajevo. Da krigen brøt ut i 1914 ble nødt til å bo i Bretagne. 12 desember 1917 fikk hun sønnen Erik. På denne tiden var krigen ganske ille, flyalarmene gikk hele tiden og det var sjelden det gikk en natt uten at det lå soldtater og sov på gulvet hjemme hos dem. De hadde funnet seg en falleferdig gård i Rendo for å spare penger. Da freden kom var Cora overlykkelig for da kunne hun endelig dra hjem til Paris. Det var da hun la fra seg malingen, hun syntes ikke det var noe gøy lenger. I løpet av 1 år hadde hun gitt ut 3 noveller. Harald Grieg i Gyldendal oppdaget henne og oppmuntret henne til å skrive en roman. Hun fikk god kritikk med en gang. Hun ga ut den første boken i triologien om Alberte. Den første boken hetet Alberte og Jakob. I den beskriver hun et miljø hun kjenner godt til, de "fine" i Tromsø. Alberte er ei jente som vokser opp i et ulykkelig hjem, med en bitter mor som en gang har vært en populær skjønnhet, og en far som drikker for mye og måtte flytte til Tromsø på grunn av økonomiske vansker. Alberte måtte slutte på skolen, selv om hun likte å gå der. Det var broren som skulle påkostes å gå på skole, Jakob hater skolen og vil heller bli sjømann, noe som ikke passer seg for sønnen til en embetsmann. Alberte selv drømte om å bli kunstner.

I de to neste bøkene "Alberte og friheten"(1931) og "Bare Alberte"(1939) følger vi Alberte til Frankrike, og mange vanskelige år. Hun prøver å finne seg selv som kvinne og kunstner. Hun greier seg, men felles for mange av personene i Cora Sandels romaner og noveller er at de blir offer for omgivelsene som vil bestemme, og "vet" hva som er best for dem. Denne triologien står som et av monumentverkene i moderne norsk dikting. Kranens Konditori er dramatisert (1949) og oppført på Det Norske Teateret og Den Nasjonale Scene. Kranens Konditori er også filmet (1951).

Det er ikke uten grunn at Cora skrev så mye om kvinner og barn, grupper som ikke akkurat hadde makten i samfunnet. Hun angrep kvinne diskriminering og autoritære holdninger. I flere noveller er temaet "de voksnes uforstand ovenfor barn". Hun skrev også en del om spontan abort eller dødfødte barn. Cora hadde også et varmt hjerte for dyr og ga ut en samling med fortellinger om sitt forhold til dem. Hun fikk æresmedlemskap i Dyrenes Beskyttelse da hun engasjerte seg i kampen mot isbjørnjakt.

Hun mottok kunstnerlønn fra Stortinget (1941) og æreslønn fra Gyldendal (1950).

I 1927 var det slutten på ekteskapet hennes og Anders flyttet ut. Hun fikk forelderretten over Erik og bodde sammen med han i Sverige, men Sara ble svakere med årene og flyttet tilslutt til Tromsø. Der fikk hun et hjerteinfarkt og ble sengeliggende, ikke lenge etter døde hun påsken 1974.
    

Bibliografi:

1926 Alberte og Jakob (roman)
1927 En Blå Sofa (noveller)
1931 Alberte og Friheten (roman)
1932 Carmen og Maja (noveller)
1935 Mange takk, doktor (noveller)
1939 Bare Alberte (roman)
1945 Kranes Konditori (roman)
1945 Dyr jeg har kjent (noveller)
1949 Figurer på mørk bunn (noveller)
1958 Kjøp ikke Dondi (roman)
1973 Barnet som elsket veier (noveller v/ Steinar Gimnes)

Det eneste jeg har lest av Cora Sandels verk er Carmen og Maja. Min personlige mening om denne novellen som forteller om et ung kjærestepar som sitter på en buss. Gutten i dette paret viser plutselig en stor interesse for en av passasjerene og dette gjør Maja veldig misunnelig. Dette er en skildring av en episode som hender ofte i hverdagen. Carmen som vekker stor oppmerksomhet hos gutten leker bare videre med han uten hensyn til at han har en kjæreste. Det er veldig galt av han og glemme helt av at han faktisk har en kjæreste og at hun sitter ved siden av henne. Hun skriver setningene på en rar, vanskelig og litt gammeldags måte som gjør at teksten er litt tunglest.Her er et lite avsnitt som viser dette: "Hun er alltid i følge med en blek og blond venninne som egentlig ikke spiller annen rolle enn den å få Carmen til å prate, til å lene hodet mot benkeryggen bak seg så den lange, brune strupen strekkes, kise sitt kattekis, le sin lave latter. Og vise sitt unge gap, rødt og åpent fullt av skarpe hvite tenner, som et ungt dyrs. Hva venninnen heter, er for så vidt uten all betydning, hun behøver ikke hete noen ting."

Denne novellen er veldig bra skrevet, og den viser at Cora er en bra forfatter.