Menneskeheten har aldri vært nærmere en atomkrise enn i oktober 1962.Årsaken var at Sovjet var i ferd med å sette opp rakettbaser på Cuba. Hvis rakettene ble skuddklare, kunne de dekke mesteparten av Amerika, og Sovjet ville få større kontroll over USA. De to nervepirrende ukene var en del av den kalde krigen, og er blitt kalt Cuba-krisen.

 

I januar 1959 brøt styret i Cuba sammen, og Fidel Castro kom til makten. I begynnelsen var USA positive til maktendringen, men da Castro-styret innførte nye reformer som påvirket USA, ble innstillingen en annen. Cubas økonomi var avhengig av sukkereksport, og det største sukker markedet var i USA. Men på grunn av reformene som Fidel Castro innførte ble handelsforbindelsene mellom USA og Cuba avbrutt. På grunn av dette ble Cuba nødt til å se seg etter en ny alliansepartner. Sovjet, som aldri hadde hatt en alliansepartner i den vestlige verden, var ikke sene om å melde seg. Egentlig hadde ikke Fidel Castro vært kommunist, men på grunn av omstendighetene ble han tunget til å være ''på lag'' med Sovjet. I februar 1960 inngikk Cuba og Sovjet en omfattende handelsavtale. Forholdet mellom Cuba og Sovjet skapte stor oppsikt i USA, nå hadde kommunismen fått fotfeste i deres egen bakgård.

 

Samtidig som Cuba og Sovjet samarbeidet hadde eksilcubanere, som hadde flyktet til USA, i ferd med å planlegge et angrep på Cuba. De fikk til dels støtte fra USA gjennom militære treningsprogram.

 

Den 17. april 1961 fraktet amerikanske skip 1500 eksilcubanere tilbake til hjemlandet. Der gikk de i land på Cubas syd side. Inntrengerne hadde forventet at angrepet ville gjøre slik at cubanerne vill gjøre opprør mot Castro-styret. Men det skjedde ikke, Cubas forsvarstyrke nedkjempet inntrengerne i løpet av tre dager. Angrepet var en stor fiasko for USA, stormakten hadde dummet seg ut for hele verden, og båndet mellom Sovjet og Cuba ble bare enda sterkere.

 

14. oktober 1962 oppdaget et amerikansk spionfly at det ble bygd rakettbaser på Cuba. Dette var en stor trussel for amerikanernes sikkerhet. Hvis rakettene ble klare, var det bare snakk om minutter før hvilken som helst by i USA kunne bli rammet.

 

To dager senere, den 16. oktober 1962, ble presidenten i USA, John F. Kennedy, informert om tilstanden. Presidenten og rådgiverne hans overveide flere muligheter for å få bukt med situasjonen. En av mulighetene som ble vurdert var en stor aksjon mot Cuba.

 

Resultatet ble at USA laget en blokade til sjøs omkring Cuba. I en TV-tale 22. oktober erklærte Kennedy at hvis rakettene ikke ble fjernet ville USA trappe opp motstyrkene og hvis en eneste rakett ble avfyrt mot USA ville motangrepet mot Sovjet bli enormt.

 

Det var tilsynelatende uenigheter i det sovjetiske styret om hvordan man skulle reagere, men sovjetiske skip som var på vei til Cuba snudde. Byggingen på rakettbasene fortsatte.

 

26. oktober mottok Kennedy et telegram fra den sovjetiske lederen Khrusjtjov hvor det sto at hvis USA garanterte at landet aldri ville delta i et angrep på Cuba ville rakettbasene bli fjernet. Kennedy mottok også et nytt telegram der det sto at rakettene på Cuba ville bli demontert hvis USA tok bort sine raketter i Tyrkia. Kennedy tenkte taktisk, og svarte bare på det første telegrammet. Han latet som at det andre ikke var blitt mottatt, og svarte bekreftende på det første. 28. oktober 1962 aksepterte Khrusjtjov det amerikanske svaret og en katastrofe var forhindret. I tiden som fulgte ble rakettene demontert og fraktet tilbake til Sovjet. Til gjengjeld har USA holdt sitt løfte om å ikke angripe Cuba.

 

Heldigvis fikk Cuba-krisen konsekvenser som skulle hindre nye kriser mellom de to partene.

- De to landene etablerte en direkte telefonlinje mellom Washington og Moskva slik at de to statslederne kunne avklare misforståelser og ikke skape farlige situasjoner.

- Tre måneder senere fjernet USA rakettene sine fra Tyrkia og Italia.

- En avtale mellom de to landene forbød testing av atombomber i lufta.

- Sovjet bestemmer seg for å få den samme atomkapasiteten som USA. Det skjer i 1972.

- Det oppstår en splittelse mellom Sovjet og Kina.