Klokka 06:30 om morgenen den 6. juni 1944 begynte verdens største landgangsoperasjon i Normandie. De allierte hadde funnet det svake punktet i Hitlers "Festung Europa", men var langt fra sikre på suksess. General Eisehower hadde allerede skrevet pressemeldingen hvor han tok ansvaret for fiaskoen.

200.000 soldater startet den allierte landgangen i Normandie 6. juni 1944. En tredjedel omkom, resten befridde Vest-Europa. 50 år seinere kommer de gjenlevende tilbake for å minnes.

Da D-dagen startet, hadde allierte fly alt bombet 101 jernbanemål med 67.416 tonn bomber. De fleste bombemålene lå i Frankrike og Belgia. Noen viktige områder i Vest-Tyskland ble også bombet. Fra januar til 26. mai i 1944 ble jernbane- kapasiteten til tyskerne redusert med 55 prosent.

Det ble også utdelt tapperhetsmedaljer etter D-dagen. Ti amerikanere fikk Medal of Honor, den høyeste utmerkelse amerikanere kan få i krig. tte av de ti fikk utmerkelsene post mortem. To britiske soldater fikk øverste britiske ordenen, Viktoriakorset. En av de fikk den post mortem.

Drivstoff til kjøretøyene var et av de største problemene under invasjonen. Løsningen ble å legge to fem mil lange bensinledninger i stål under havet i Den engelske kanal. Rullene med bensinledningene ble tauet av slepebåter. Hver rull var 27 meter lang og 15 meter i diameter.

De allierte trengte havner for å lykkes med invasjonen. 2 havner ble prefabrikert i England og slept over kanalen. Ferdig montert dekket havnene 4 kvadratkilometer og de hadde 6 kilometer med landingsbrygger pluss nesten 10 kilometer med flytebrygger for lossing av utstyr og mat.

Dropping av metallbiter fra fly ble et av de alliertes viktigste virkemiddel for å villede tyskerne. Metallbitene ble fanget opp av tyske radaroperatører, som trodde at store flystyrker var på vei innover mot Nord-Frankrike, mye lenger nord enn der selve invasjonen skulle finne sted. Den korteste dagen er mer dekkende enn "Den lengste dagen" når det kommer til norske eskorterartøyet "Svenner" sin innsats under D-dagen. Jageren ble skutt i senk utenfor Normandie klokka halv seks om morgenen. 26. april 1944 var skotskbygde "Svenne" ferdig og krigsklar med norsk besetning. D-dagen skulle bli dens første dag i kamp. "Svenner" lå i ro i påvente av minesveipere da tre tyske torpedobåter fra Le Havre angrep båten. Skipet ble rammet av en torpedo i siden. I løpet av et kvarter brakk jageren i to og formet etter sigende en "V" mot horisonten i sekundene før den forsvant i dypet. Uten å få avfyrt så mye som et skudd, ble "Svenner" D-dagens første allierte tap på sjøen. 34 mann omkom. At ikke flere av den 230 mann store besetningen gikk ned, skyldes ikke minst av kommandørkaptein John Gower på HMS "Swift". Han trosset forbudet mot å ta opp overlevende denne morgenen og reddet 60 mann. Ved en seremoni om bord i KNM Narvik i Den engelske kanal i 1984 ble "Svenner" erklært som krigsgrav.

Direktiver fra Adolf Hitler viste at alle krigsfanger skulle skytes. Dette skjedde imidlertid ikke. Fra 6. til 18. juni tok tyskerne ca. 1000 allierte fanger, som ble sendt til leirer i Tyskland, Frankrike og Nederland, mens de allierte tok nærmere 6000 tyske fanger, som ble fraktet til England.

Den tyske hæren brukte i stor grad hester til transporten av utstyr og våpen. I 1944 hadde hver infanteri-divisjon ca. 3000-4000 hester. Siden de allierte regjerte luftområdene og jernbanene var bombet, måtte tyskerne forflytte seg om natta. Dette skapte problemer fordi hestene sov da.

Dristigste oppdrag under invasjonen hadde antakelig de amerikanske "Seabees". Et frivillig ingeniørkorps som var blant de første som landet i Normandie. Deres jobb besto i å fjerne alle hindringer og tilrettelegge mest mulig for resten av invasjonsstyrkene. Svært mange døde og ble såret.

Den 6. juni besto de alliertes flystyrke av 4370 bombefly, 4190 kampfly, 2430 transportfly, 520 rekognoseringsfly og 80 redningsfly. Totalt 11.590 fly. Fra 1. april-5. juni fløy de allierte flyene ca. 195.200 tokt og droppet 195.000 tonn bomber. D-dagen fløy de allierte 14.674 tokt og mistet 127 fly.

Desinformasjon og propaganda var viktig, både for de allierte og for tyskerne. Målet med propagandaen var å svekke fiendens krigsinnsats og å høyne kampmoralen hos egne tropper. Samtidig ønsket man å styrke den generelle moralen hos de sivile. Særlig i de okkuperte landene.

De allierte ingeniørtroppene utgjorde ca. 25 prosent av alle troppene som ble ilandsatt på D-dagen. Ingeniørene skulle rydde området og sikre den videre igangsettingen av tropper og utstyr, bygge våpendepoter, rydde terrenget og lage veier for infanteritroppene.

Det skulle vise seg at langt færre allierte soldater ble drept og såret enn hva man på forhånd hadde regnet med. U.S. First Army mistet i perioden 6.-20. juni 24.162 soldater. 3.082 ble drept, 13.121 ble såret og 7.959 ble meldt savnet. I samme periode var tallene for de britiske styrkene 13.572.

Det døde faktisk flere soldater under øvelsene til invasjonen enn det de allierte mistet på Utah Beach på selve D-dagen. Man antar at mer enn 700 soldater mistet livet da tyske ubåter angrep allierte marinefartøy under øvelsen TIGER. 2 krigsskip sank og et ble fullstendig ødelagt.

Den 1. juli 1944 bestod den medisinske styrken av ca. 30.760 personer hvorav 1994 var leger, 705 sykepleiere, 458 tannleger, 10 veterinærer, 493 administrasjonsoffiserer, 6 sanitetsoffiserer, 64 ordensoffiserer og 27.029 menige soldater. Disse disponerte 10.111 senger på 17 feltsykehus.

Hitler sov mens de allierte gikk i land

Den selvoppnevnte "alle tiders største feltherre" lå og sov denne tirsdag morgen for 50 år siden, mens de allierte gikk i land i Normandie og vant den annen verdenskrig.

Fremdeles vokser spredte forglemmegeier på tomta der Adolf Hitler hadde sin Berghof - med den symbolikk det måtte innebære. 5. juni hadde føreren som vanlig sittet oppe til langt på natt sammen med Eva Braun og et par nazi-størrelser ot lyttet til Richard Wagner og Franz Lehar på grammofon. - Har noen vekket ham? spurte den alltid våkne rustningsminister Albert Speer, da han dukket opp på Berghof ved 10-tida for å dyrke sin fører. Selv hadde Speer tilfeldigvis fått høre om invasjonen - og slik mintes han denne avgjørende 6. juni 1944, etter at han slapp ut av krigsforbryterfengslet i Berlin-Spandau et kvart århundre seinere: - Nei, føreren får høre nyheten når han har spist frokost, svarte adjutanten og ristet på hodet. De siste dagene hadde Hitler gang på gang sagt at de allierte sikkert ville foreta en avledningsmanøver for å trekke de tyske styrkene bort fra det egentlige angrepsområdet. Ingen torde vekke Hitler og risikere å bli skjelt ut for å ha feilbedømt situasjonen. Etter at han endelig hadde våknet, var Hitler sikrere enn noensinne på at de allierte bare forsøkte å lure ham.

Jeg hadde rett

Følgelig ventet han altfor lenge med å sende sine divisjoner til det rette stedet: - Hvis det lykkes fienden å bryte gjennom vårt forsvar på bred front, vil det på kort tid få uoverskuelige følger, hadde han erklært tidligere. Men det var det jo ikke noen fare for nå. Hitler ga ordre om at det allierte bruhodet måtte ryddes innen kvelden, og på denne krigsviktige dagen var stemningen på Berghof slett ikke hektisk: - Nettopp i disse dramatiske timene forsøkte Hitler å bevare roen, og hans stab kopierte hans selvbeherskelse, registrerte Speer. På permisjon hjemme i Herrlingen viste generalfeltmarskalk og anerkjente ørkenrev Erwin Rommel større selverkjennelse:

Så dum

- Å, så dum jeg har vært, sa han spontant da han fikk beskjed om invasjonen ved 6:30-tida, for også han hadde satset på at de allierte ville gå i land ved Calais. - De første 24 timene av invasjonen er avgjørende. Tyskland skjebne avhenger av dem, slo Rommel fast på forhånd. Fire måneder seinere begikk han selvmord etter ordre fra Hitler, for å redde sin kone og sønn fra å bli arrestert for hans kontakt med motstandere av regimet og sikre dem pensjon.

Ingen retrett!

Med denne 6. juni skyndte han seg til fronten i Normandie, der han i likhet med andre tyske topp-generaler lystret de sprøeste ordrer fra Berghof - under stilltiende protest: - Her finnes ingen retrett! Her gjelder det å holde hver eneste kvadratmeter eller dø! forlangte Hitler. Så lot han adjutanten slå på grammofonen med ragnarok og glade enker.

- Få slutt på denne krigen, dere idioter! tordnet i all stillhet generalfeltmarskalk Gerd von Rundstedt, den tyske øverstekommanderende i vest - og fortsatte krigen.

I Normandie ofret Hitler og hans underdanige generaler 116.000 tyske soldater - uten noen tilnærmelsesvis rasjonell hensikt: - Vårt beste våpen var den tyske ledelse, som opptrådte i strid med alle krigskunstens regler, konstanterte general Dwight D. Eisenhower.

Narre-hæren

Den minnet om en genial narrestrek, men i virkeligheten reddet den hele landgangen i Normandie. Operasjon "Fortitude" lurte tyskerne vekk fra de nå berømte strendene.

I 1946 fikk den evig hemmeligstempel i britiske krigsarkiver. Først nå kommer det bøker og en TV-serie med de første avsløringene om denne utrolige historien. Planen oberst John Henry Bevan presenterte må ha virket vanvittig. Målet var å lure Hitler. Få ham til å konsentrere troppene lengst mulig unna D-dagens landingspunkter, i den tro at hovedangrepet skulle bli satt inn i den østlige og smaleste delen av Den engelske kanal, i Pas-de-Calais.

Dokkesoldater

Bevan fikk laget en fiktiv "hær", for anledningen døpt Fusang (First US Army Group). Med tre- eller oppblåsbare våpen, dokkesoldater og fiktive treningsleirer. Bare et navn var reelt, general George S. Patton. Tyskerne visste at det var han som skulle lede invasjonen. Falsk informasjon ble spredd. Kontraspionasjen spilte en sentral rolle. Nøytrale journalister og/eller diplomater i London ble også brukt.

Gummi-tanks

Amerikanske Ralph Ingersoll fant på ideen med oppblåsbare tanks. Dem husket han fra en parade i sin barndom. Perfekte imitasjoner av Sherman-tanks ble laget av selskapene Goodyear og Goodrich. Om natta ble ekte tanks satt inn på sletta i England så det skulle bli ordentlige spor. Britiske veteraner fra første verdenskrig spilte rollen som RAF-flygere når det trengtes. Skuespillere ble satt inn for å imitere forskjellige britiske aksenter når 13.818 falske meldinger ble sendt ut i eteren. Den vanvittige planen lyktes. Tyskerne ble lurt vekk fra de nå så bermøte strendene. I ettertid anser ekspertene "Fortitude" som den aller beste avledningsmanøver noensinne.

SEIEREN DE IKKE TRODDE PÅ

Invasjonen av Normandie er blitt stående som de alliertes største seier under annen verdenskrig. Men på forhånd var det ingen selvfølge at operasjone skulle lykkes.

Winston Churchill så for seg "Kanalen full av blod" og Dwight D. Eisenhower skrev utkastet til pressemeldingen der han tok ansvaret ofr å ha mislykkes. - Let’s go, sa Eisenhower. Det var ordren som satte invasjonen i gang. Han satset alt på at stormen i kanalen skulle løye, og vant dermed krigen. Ordren ble gitt natt til 5. juni 1944, men samtidig skrev han den korte erklæringen som skulle sendes ut dersom angrepet ble mislykket: "Invasjonen har ikke lykkes i å gi våre tropper tilstrekkelig fotfeste, og jeg har besluttet å trekke dem tilbake. Hvis noen skal klandres, er det jeg alene." Det var britene som planla denne største kombinerte operasjonen under krigen. Det var første gang etter utallige fiaskoer at britene virkelig planla en landgangsoperasjon til minste detalj, og de gjorde det under amerikansk overoppsyn og skepsis. "Operasjon Overlord" ble en suksess fordi tyskerne ble tatt på senga. Dels på grunn av været, dels fordi de hardnakket trodde, som de allierte ville, at hovedinvasjonen ville komme i Calais. De allierte hadde 12.000 fly på vingene, mens tyskerne bare hadde vel 800 fly i området, og bare to tyske jagerfly deltok i kampene.

5. JUNI:

6. JUNI:

30. JUNI:

Allierte tropper strømmer over Den engelske kanal, men tyskerne holder fortsatt Caen, hovedmålet for D-dagen.

31. JUNI:

Britiske styrker inntar Caen og frigjør veien til Paris. General Patton tar byen Avranches.

25. AUGUST:

General Pattons styrker tar 50.000 tyske fanger ved Argentan. 10.000 tyskere blir drept. 25. august kl. 15.00: Kommandanten i Paris, general von Cholitz, overgir seg.

Døde og sårede

Ved midnatt hadde de allierte ca. 14.000 døde og sårede. Verst var tapene på strendene med kodenavnet Omaha, hvor ca. 2500 soldater mistet livet. Fallskjermsoldatene, som skulle sikre flankene (sidene) under operasjonen, hadde stor tap. Av de 12.809 amerikanske omkom 7500 mann (over flere dager). De britiskledende mistet 650 av 6256 soldater. Ca. 6000 tyske soldater mistet livet den 6. juni 1944.

Alliansemakeren
Winston Spencer Churchill, statsminister

Britenes statsminister og redningsmann fra mai 1940 skapte den store alliansen og fikk amerikanerne til å prioritere krigen mot Tyskland etter at Japan hadde angrepet Pearl Harbour. Churchill hadde opplevd første verdenskrig som marineminister og seinere bataljonsjef og motarbeidet lenge alle planer om en invasjon av Frankrike. Den britiske statsministerens store strategiske kjepphest var en invasjon i "Europas myke underliv". Han ble nedstemt på møtet mellom De tre store i Teheran i 1943, men gjorde også seinere forsøk på å stanse operasjonen "Overlord". Da invasjonsstyrkene gjorde seg klare, ville han selv følge med. Kong Georg den 6. stanset ham ved å si at da ville han også dra. I historien er Churchill blitt stående som mannen som sto opp mot Hitler. Han lovte bare "blod, svette og tårer". Hans rolle blir ulikt vurdert, men uten Churchill ville neppe tysk vært valgfag på den videregående skolen i Norge i dag.

Presidenten
Franklin D. Roosevelt, president

Roosevelt støttet britene i kampen mot Hitler-Tyskland gjennom Lend-Lease-avtalen fra 1940. Samarbeidet intimt med Churchill, og fastslo "Tyskland først" som overordnet krigsmål etter det janpanske angrepet. Roosevelt største krigsinnsats var å skape "et våpenarsenal for demokrati" gjennom en storstilt krigsproduksjon som ble avgjørende for krigen. Den eneste presidenten i amerikansk historie som ble valg fire ganger, og presidenten som ved tap av relativt få soldater gjorde at USA kom ut av krigen som en rik stormakt. Døde 12. april 1945, 18 dager før Hitler skjøt seg i bunkeren i Berlin.

Strategen
Swight D. Eisenhower, øverstkommanderende

Det var Eisenhower som ga ordren om å sette invasjonen igang. Ordren ble gitt natt til 5. juni. Han satset alt på at stormen i kanalen skulle løye, og vant dermed krigen. Eisenhower ble satt til å planlegge en invasjon i Europa allerde i 1941 og ble året etter sjef for de amerikanske styrkene i Europa. Eisenhower var en betydelig militær strateg, hadde fremragende organisasjonsevner og var elsket av soldatene fordi han behandlet dem som mennesker. Han ble den store krigshelten, og ble i 1952 valgt til USAs president.

Outsideren
Charles de Gaulle, general

De Gaulle, Frankrikes kommende redningsmann, ble holdt helt utenfor forberedelsene til D-dagen. President Roosevelt hadde ingen tillit verken til ham personlig eller Frankrike generelt, som overga sog altfor fort. Roosevelt utnevnte Eisenhower som ansvarlig på fransk jord. De Gaulle fikk ikke engang vite datoene. 7. juni nektet han å tale til det franske folket gjennom BBC på de alliertes vegne og kalte Churchill en gangster. Churchill repliserte med at de Gaulle var en forræder. De Gaulle ga seg, og oppfordret franskmennene til kamp gjennom BBC.

Føreren
Adolf Hitler, Fhrer

Kunstmaleren og korporalen fra Østerrike ble tyskernes leder og førte dem inn i historiens verste krig. Ansvarlig for mord på seks millioner jøder. Hitler var den eneste i den tyske hærledelsen som tippet at de allierte ville velge Normandie, men torde ikke følge sin egen innskytelse. Hitler sov gjennom invasjonen og valgte å tro at det bare var en avledningsmanøver. Historikeren Joachim Fest skriver at Hitler var beruset over at denne "veldige armadaen" var satt inn mot ham.

Felherren
Gerd von Rundstedt, feltmarskalk

Pensjonert general som foraktet Hitler, men kjempet med stor suksess for føreren i Polen, Frankrike og Sovjetunionen. Avsatt og gjeninnsatt flere ganger. Øverstkommanderende i vest fra 1942. Da den tyske hærledelsen etter invasjonen spurte hva de skulle gjøre, svarte han: - Slutt fred, idioter.

Ørkenreven Erwin Rommel, feltmarskalk

Erwin Rommel fikk tilnavnet "Ørkenreven" etter sine militære bragder i Nord-Afrika og var tyskernes mest populære general. Rommel var sjef for invasjonsforsvaret, inspiserte nesten hver eneste meter av kystbefestningen, men var hjemme på sin kones geburtsdag 6. juni. Han var involvert i det mislykte kuppet mot Hitler 20. juni 1944, men var for populær til at Hitler torde stille ham for retten. Ble tvunget til å ta gift.

(Hentet fra Søndags-bilaget til Dagbladet søndag 5. juni 1994)