De fem store religionene

For å få fullt innblikk i De fem store religioner, må vi gå tilbake mer enn 1000 år. Den eldste av De fem store religionene er Hinduismen og ble til allerede 2500 år f.kr, mens den yngste religionen Islam ble til i ca år 610e.kr. I løpet av denne oppgaven vil du bli bedre kjent med Kristendommen, Islam, Hinduismen, Buddhismen og Jødedommen.

Kjent bilde i kristendommen.

Kristendommen

Kristendommen kalles av mange for en verdensreligion, det er fordi at du finner den så å si nesten over hele verden og alle som vil har lovt til å bli medlem av den. Kristendommen fantes bare i Europa på 1500-tallet, mens nå på litt over 500 år finnes den nesten i hele verden. I Norge har Kristendommen blitt sett på som den aller viktigste religionen i snart 1000 år.

Hellige bøker og tekster:

Den hellige boken i kristendommen heter Bibelen, og er delt opp i to deler, Det gamle testamentet og Det nye testamentet. De fleste innen kristendommen ser på bibelen som guds ord til menneskene.

Det gamle testamentet:

Har akkurat samme innhold i det gamle testamentet for kristendommen som for jødenes bibel Tanach. Handler i hovedsak om tiden før Jesus og personer som Moses, David og Goliat nevnes. Det gamle testamentet består av 39 bøker som da ble fortalt fra slekt til slekt, men ble ikke skrevet ned før på 1000-tallet f.kr.

Det nye testamentet:

Det nye testamentet handler for det første om Jesus liv og lære. Det nye testamentet forteller også om hvordan Jesus levde, og hvordan han hjalp andre folk. I de kristne sitt syn er Jesus guds sønn og mellommannen mellom gud og menneskene på jorda. De kristne ser på Jesus som kjernen i kristendommen, fordi han tok på seg alle synder og døde på korset for menneskenes skyld. Jesus sto opp igjen på den tredje dagen etter henrettelsen, og ved å overvinne døden har Jesus for alltid forsonet gud og menneskene. Alle mennesker som tror på Jesus vil i følge kristendommen motta Guds frelse, og få evig liv i himmelen.

Jesus på korset.

De hellige sakramentene i kristendommen:

Det er fire hellig sakramenter innenfor kristendommen, og de er Dåp, Konfirmasjon, Ekteskapet og Begravelse. I dåpen blir man tatt inn i Guds rike, og blir på en måte hans sønn. I konfirmasjonen gjenopptar du dåpsløftet. Ekteskapet blir sett på som en viktig handling i kristendommen. Selve ekteskapet i kristendommen kom på 1000-tallet. Begravelse i den kristnekirke er en gudstjenestelig handling hvor presten leser fra Bibelen.

Islam

Islams sin historie:

Historien til Islam blir ført helt tilbake til Adam (Det aller første mennesket på jorden). Muslimene mener eller tror at Adam var en profet, profeter skal lære muslimene hvordan de skal leve og be til Allah (Muslimenes gud). Abraham en profet som levde for ca. 4000år siden, lærte folket at det var helt galt å dyrke avguder eller be til et bilde.

Mekka.

Koranen:

Koranen er Muslimenes sin bibel. Koranen er også Guds åpenbaring til menneskene, og består av 114 sura (kapitler), hvert kapittel er inndelt i aya (eller ayat).

En utgave av Koranen åpnet for lesning.

Profeten Muhammed:

I følge muslimene var Muhammed den siste profeten, han ble født i Mekka i år 570. I den tiden han var født hadde de fleste av folkene glemt Allah guden deres. I gudshuset i Mekka hang det nesten 360 bilder av avguder på veggene. Muhammed mottok mange åpenbaringer fra Allah, og disse ble etter hvert skrevet ned i koranen.

Sunni- og shia-muslimer

Det finnes to forskjellige muslimer, disse er sunni og shia muslimer. Shia-islam ble til på 600-tallet. Shia-muslimene mener at Ali som var Muhammeds fetter var profetens rettmessige etterfølger som leder for muslimene. Dette ble ikke godtatt av alle muslimer, derfor er det bare 10 % av muslimene som tilhører denne retningen. Sunni muslimene er den største gruppen med hele 90 % troende.

Ramadan:

Ramadan er en fastemåned, og utføres i den 9. Måneden i det islamske år. Alle som er troende muslimer gjennomfører denne fastemåneden, men man kan utsette denne med disse grunnene:

- Om man er syk, og det kan være fare for at fastemåneden kan forverre sykdomen

- Om man er på en lang reise, og at fasen kan gjøre det vanskelig å fortsette reisen

- Kvinner som ammer eller er gravide

- Kvinner som er i menstruasjonsperioden

Den islamske kalenderen:

Muslimer rundt om i verdenen bruker en månedskalender, og månedene er avskilt ved nymåne. De forskjellige månedene heter: Muharram, Safar, Rabi’al-Awwal, Rabi’al-Thani, Jumada al-Awwal, Jumada al-Thani, Rajab, Sha’ban, Ramadan (som er fastemåneden), Shawal, Duhl Quad’ah, Duhl Hidjah.

Hinduismen

Historie og utbredelse:

Hinduismen er verdens eldste religion, og den tredje av verdensreligionene. Hinduismen har absolutt ingen stifter, og religionen strekker seg faktisk helt tilbake til det andre årtusenet før Kristus. Hinduismen har utviklet seg med en sammensetning av mange religiøse tradisjoner. Nepal er hinduismens eneste stat, men det finnes faktisk flere store hinduistiske befolkningsgrupper som for eksempel: Bangladesh, Pakistan, Sri Lanka og Mauritius.

 Skaper guden Brahma i Hinduismen.

Guder:

De aller fleste av hinduer tror på en øverste sjel eller ånd, eller Brahma (skaperguden). Hinduene sier at Brahma er ingen form for skikkelse, de mener at Brahma er overalt, hele tiden, i alle ting. Det finnes tre hovedguder i hinduismen, og de er Brahma, beskytteren Vishnu og ødeleggeren Shiva.

Hellige skrifter:

Den aller eldste av de hellige hindubøkene er over 3000år gammel og den heter Erigveda, og består av fire samlinger med hymner, bønner og magiske formularer og disse kalles vedaene.

Andre veldig viktige hindutekster er Ramayana, Upanishadene og Mahabharata.

Folk som bader ved den hellige elven Ganges.

Ritualer:

Rituelle bad: Mange hinduister bader om morgenen i elven Ganges.

Pilgrimsferd: Den største Pilgrimsferden er Kumbha Mela. Den feires hvert tredje år i et ritual som går på omgang mellom Prayag, Ujjain, Hardwar og Nasik. Prayag er en samler fest.

Fødsel/navngivning:

Det finnes en navngivningssermoni i hinduismen, og den heter Namkaran. Denne sermonien finner sted når barnet er mellom 11 og 14 år.

Buddhismen

Historie:

Buddhismen startet med forkynnelsen til en Prins som levde i Nord-India for ca. 2500 år siden, prinsen het Siddhartha Gautama.

Gautama var sønn til en adelsmann og ble oppdratt i stor prakt i et gigantisk palass. Når han ble født spådde en vis mann at Gautama ville bli en stor hersker, eller en stor hellig mann, dette var avhengig av hva han ønsket i livet.

Buddha i Buddhismen.

Skrifter

Buddhas lære:

Buddhas lære tar utgangspunkt i menneskets ønske om lykke. Problemet med det mener Buddha er at det er vanskelig å være fullkommen lykkelig. Som alt annet i verden tar også de gode opplevelsene slutt, ikke noe varer evig. Ingen har en sikkerhet for at det ikke skal komme noen vonde dager, det eneste som er helt sikkert er at en dag vil livet ta slutt. Buddha fikk jo også erfart at det ikke var den store lykken selv om man hadde masse penger og alt skulle liksom være så ”fredelig og uskyldig”

Dalai Lama.

Hellige skrifter:

De tre kurvene: Pali-kanonen blir det også kalt. Den første kurven, eller lettere sagt seksjonen, innholder regler som munker og noner skal følge. Den andre innholder dharma, eller Buddhas lære. Den tredje innholder skrifter som forklarer denne læren. Theravada-buddhister tror at Tripitaka er den mest nøyaktige opptegnelsen av det Buddha virkelig forkynte. Tripitaka er leveregler for munker og nonner. Tripitaka blir også kalt ”De tre samlinger”. Studier, messer og å lære de hellige tekstene, er en viktig del av livet til alle buddhistmunker.

Hellige steder:

Mange av de helligste stedene er dem som har tilknytning til begivenheter i Buddhas liv. Blant dem er Buddhas fødested Lumbini i Nepal, og tre steder i India, Bodh Gaya, der han oppnådde oppvåkning, Sarnath, der han preket for første gang, og Kushinagara, der han døde. Buddhistiske pilegrimer, munker, nonner og vanlige mennesker kommer fra hele verden for å besøke disse hellige stedene og tusenvis av andre templer. Stupaer og helligdommer finnes over hele den Buddhistiske verden. Stupa er et hellig byggverk som innholder relikvier, tekster eller markerer et spesielt sted i den buddhistiske historien. Formen på de forskjellige Stupaene kan variere fra hvilket land den befinner seg i og når den er bygget. Dette er også deres gudehus. Der blir de hjulpet til å føle seg nærmere Buddha og hans lære, og få god kharma (se side 10) som kan hjelpe dem å komme nærmere nirvana. Lhasa er et av de mest kjent hellige stedene for buddhister.

Jødedommen

Sentrale fakta om jødedommen:

De Ortodokse mener at Gud viste seg for Moses for rundt 3200 år siden på det hellige Sinaifjellet og gav han Loven, eller på hebraisk kalt Toraen. Denne hendelsen la grunnlaget for jødedommen og alle retninger innenfor den. Jødedommen oppstod for ca. 3000 år siden, og har sitt utspring i fra Midtøsten.

En jøde er en person som er født av en jødisk mor og som ikke har frasagt seg sin jødedom, eller en person som har konvertert til jødedommen. I jødedommen har man tre hovedretninger, de ortodokse, hasidistene og den liberale retningen.

Jøder ved klagemuren i Israel.

Høytider og fester:

Sabbat: Dette er jødenes hviledag, denne dagen består av lesing fra Toraen, gudstjeneste. Navnet er hebraisk og betyr hvile, på denne dagen har ikke jødene lov til å gjøre mange ting, for eksempel å handle, vaske osv. Sabbaten varer fra fredag til lørdag kveld.

Pesach: Dette er jødenes eldste høytid. Ordet betyr ”å gå forbi”, og ”beskyttelse”. Navnet stammer fra da gud begikk mord på alle førstefødte og dyrene til egypterne, da jødene var under egypternes slaveri. Festivalen holdes som takk for at moses ledet jødene trygt fra slaverier hos egypterne. Pesach er jødenes påske.

Sjavout: Dette er jødenes pinse. Feires 7 uker etter påske, når hveten er moden. Den feires til minne om lovgivingen på Sanai, der Moses mottok de 10 bud av gud.

Rosh Hashana: Dette er jødenes nyttårsfeiring, festivalen feires den 1 og den 2 dagen av den første jødiske måneden, Tishri (oktober). I følge jødisk tradisjon bestemmer herren ved nyttår menneskenes skjebne for det kommende året.

Jom Kippur: Dette er forsoningsdagen for jødene. Dagen fungerer som en bot og fastedag for jødene, og er jødenes helligste dag. Det er på denne dagen de ber om forlatelse for sine synder til Gud. Og Gud tilgir de som angrer oppriktig.

Sukkot: Kalles på norsk løvhyttefesten. Holdes kun få dagen etter Jom Kippur. Jødene lager løvhytter under denne festen, en fest for frihet og glede, altså en glad fest. Holdes til ære for Isralittenes ørkenvandring, og for at Gud gav dem ly under vandringen.

Hanukka: Denne festen holdes som minne for da jødene i år 164 f.kr. renset tempelet etter at jødene hadde fått tilbake det hellige stedet som var blitt vannhelliggjort av den syriske kongen Antichous den 4. Jødene fylte lysestaker med olje for 1 dag, og lysene brant utrolig nok i 8 dager. Det er derfor de har den 8. armede lysestaken.

Purim: Det er en fest, men den er ikke like hellig som de andre seremoniene og helligdagene, men festen blir allikevel feiret. Den fungerer som et jødisk karneval der både jødiske barn og voksne kler seg ut som historiske figurer.

Jøder fanget i konsentrasjonsleir.

Toraen: Toraen regnes som den helligste av delene i Tanach. Den består av de 5 mosebøkene og kalles også Loven eller Læren. De ortodokse lærer at Moses mottok alle de fem mosebøkene direkte av Gud i de 40 dagene han var på fjellet Sinai.

Profetene: Neviim er den andre hoveddelen i Tanach. Den består av Josva, Dommerne, Kongebøkene og Profetene. Ifølge jødisk tradisjon mener man at profetene har skrevet disse bøkene. De hadde fått inspirasjon av Gud til å forutsi hva som ville skje med folket.

Skriftene: Ketuvi, er den tredje hoveddelen i Tanach. Den inneholder de øvrige skriftene i Det gamle testamente i de kristnes Bibel. Tradisjonen sier at de er blitt skrevet atter inspirasjon fra Gud.

Den muntlige Tora: Det sies i ortodoks jødedom at samtidig som Moses mottok den skriftlige Toraen på Sanai, mottok han også en muntlig forklaring. Den muntlige Loven forklarer hvordan den skriftlige loven skal brukes i dagliglivet både når det gjelder lover, høytidsfeiringer og moralske spørsmål.

Talmud: gjennom historien hat Talmud vært den viktigste boka ved siden va Toraen. Talmud består av to hovedgrupper med tekster. Den ene er halaka, som inneholder den religiøse Loven med tolkninger. Den andre kalles haggada, og inneholder tekstforklaringer, legender, korte fortellinger, visdomsord og skikk og bruk.