De første greske filosofene, kalt naturfilosofer, satt naturen i sentrum og begynte å stille spørsmål som for eksempel hva er opprinnelsen til alt?, hva er alt i naturen bygd opp av? og hva vil det egentlig si at noe eksisterer?. Senere begynte andre filosofer, som for eksempel Platon, å rette blikket mot samfunnsmessige hendelser, og lurte på hva som skulle til for å skape en harmonisk og stabil stat. Hvilke betydning hadde egentlig disse gamle grekerne, som nå kan virke så fjerne fra vår eksistens, for utviklingen av europeiske tenkning og kultur?

La oss først ta en titt på hva filosofi egentlig er. Filosofi er et forsøk på, gjennom tenkning og samtale, å finne begrunnede svar på spørsmål om natur, samfunn og menneskets forhold til verden. Filosofenens prinsipielle oppgave er å stille abstrakte, sannhetssøkende og grunnlegende spørsmål, og forsøke å finne allmenne svar på spørsmålene.

De første filosofene i vår del av verden holdt til i området rundt Egeerhavet for omkring 2600 år siden. En gruppe mennesker begynte på denne tiden å stille spørsmål til ulike fenomener i naturen, og forsøkte med det å komme fram til en mer logisk og realistisk løsning på ting som skjedde rundt dem. Før denne tiden ble alt som hente forklart gjennom mytologiske fortellinger. Dersom det for eksmepel tordnet ble dette forklart med at det var Tor som forr over himmelene og slo med hammeren, og dersom et jordskjelv eller en flodbølge rammet et område var det gudene som ville straffe menneskene. Dette gjorde at folk så mot gudene for hjelp og støtte, og mistet med det mye av sin egen realiseringsevne og individualitet. En slik tenkning har trolig hatt en sammenheng med endringer i de greske bystatene. En kombinasjon mellom økt frihet blant borgerne, og reisevirksomhet førte til at flere og flere begynte å tvile på mytenes riktighet. Naturlig nok skapte denne typen tenkning sterk motstand i kirken, fordi de i stor grad benytte seg av den for å holde befolkningen sammen.

Det er vanlig å si at den viktigste betydningen de greske filosofene har hatt er nettopp det at de førte oss fra mythos til logos; altså fikk de menneskene til å snu seg vekk fra mytene og rette blikket mot sannheten. Hvem vet, kanskje vi den dag i dag ville ofret dyr og andre gaver til gudene for gode avlinger.

De første naturfilosofene deles ofte inn i tre generasjoner, hvor i alle, filosofer har kommet med viktige bidra til utviklingen av tenkning og kultur. Det var spesielt to sprøsmål disse filosofene stilte seg; hvordan forandrer naturen seg? og hva er naturen sammensatt av?. La oss først se nærmere på hva naturfilosofene bidro med.

Thales, var, som de fleste andre naturfilosofer, opptatt av å finne ut hva som er selve urstoffet til alt, og mente at dette stoffet var vann. Med andre ord var Thales interessert i naturens sammensetning og verdens opphav, men viste liten interesse for naturens forandring, noe som står i sterk kontrast til Parmenides og Heraklits tenkning. De utgjør den andre generasjonen naturfilosofer og rette blikket nettopp mot naturens forandring, men hadde imidlertid ulike oppfatninger.

Parmenides setter sin lit til fornuften, og påstår at forandringer er logisk umulig. Vi blir lett lurt av sansene våre; altså er alle forandringer flyktige fenomenere, og dessuten innebærer forandringer at noe oppstår og noe går til grunne, og det som ikke eksisterer kan ikke oppfattes.

Vi vet derimot i dag at alt er i stadig forandring; en elv er aldri den samme fra dag til dag og et menneske er aldri likt, noe som betyr at Heraklits oppfatning er nærmere vår virkelighet. Han mente nemlig at alt i naturen er i bevegelse, eller for å si det slik Heraklit selv uttrykte det panta rei, alt flyter. Til tross for dette mente han likevel at noe er konstant, nemlig begrepene, og de igjen er med på å gjøre oss i stand til å oppfatte forandringer. For å ta et eksempel; for å kunne ha en klar oppfatning av hva en elv eller et tre egentlig er og kunne oppfatte forandringer i disse tingen, må vi ha en klar oppfatning av hva et tre eller en elv egentlig er, og hvilke faktorerer som må være tilstede for at en ting skal kunne være det det er. På den andre siden kan vi stille oss spørsmålet er en katt fremdeles en katt selv om den ikke kan mjaue, ikke er flink til å jakte på mus eller ikke har godt syn i mørket?. Heraklit var med på å legge grunnlaget for vår moderne tenkemåte, og noen mener at Heraklits utviklet sin teori som et motsvar til Parmenides teori om at ingenting kommer av ingenting og derfor er forandring umulig.

Pythagoras er en annen filosof som har bidratt med noe som er tilstede i vår hverdag, nemlig pythagoras-setning. Han er uten tvil mest kjent for læren om at alle ting er tall, og mente at alt rundt oss, både ting og fenomener, kan forklares ved hjelp av tall og matematikk, noe som er så korrekt som det kan få blitt. La oss se nærmere på pythagoras-setning og dens viktighet ved å se for oss et senario. Herr Olsen ønsker å bygge et lite hus i bakhagen sin, og han har alt han trenger, men før han kan begynne må han måle opp hvor grunnmuren skal gå, og da er det viktigste av alt, for et vellykket resultat, at vinklene er rette. For å klare det må han benytte seg av pythagoras-setning, som sier at kvadratet av den lengste siden av en rettvinklet trekant er lik summen av de to kvadratene av de andre sidene.

Nå som vi likevel er inne på tall la oss kort ta for oss Arkimedes, som har hatt stor betydning for oppdagelser innenfor matematikk og geometri, og har fått æren for å ha konstruert innretninger og maskiner som var forut for sin tid. Han blir regnet som antikkens fremste matematikere, og er nok blant folk flest mest kjent for å ha utviklet Arkimedes’ lov, som sier at når vi senker et legeme ned i en væske, får det en oppdrift som er lik tyngden av den fortrengte væskemengden.

Hippokrates blir sett på som den mest betydningsfulle personen i medisinens historie og blir ofte kalt legekunstens far. Han presiserte betydningen av nøkterne iakttagelser ved sykesengen, og for første gang i medisinhistorien ble magien og mystikken erstattet med sunn fornuft. For mange er den hippokratiske ed godt kjent, og det inneholder visse etiske retningslinjer og blir tradisjonelt sverget av leger.

Før vi går videre til de mer kjente filosofene, la oss først ta en titt på filosofen Demokrits bidrag. Han kalles ofte en formidlingsfilosof, fordi han ønsket å knytte sammen elementer fra tidligere filosofers teorier. Hans største gjennombrudd var atomteorien, som gikk ut på at alt er bygget opp av atomer som danner forbindelser mellom hverandre. Alt som eksisterer er bestemt av forutgående årsaker og alt består av stoff i bevegelse. Denne teorien har hatt enorm betydning på vitenskaps- og filosofihistorien, og brukes mye i moderne vitenskap.

Det er viktig å ta for oss en gruppe mennesker som på mange måter representerer overgangen fra den naturfilosofiske perioden til et mer menneskerettet og samfunnsmessige tenkning, nemlig sofistene. Tidligere filosofer kom fra ulike greske kolonier, men fra nå av ble Athen knyttepunktet; en bystat som gjennomgikk en type opplysningstid i denne perioden, noe som var mye forskylt av sofistene. De var samfunnskritiske lærere, som underviste i samfunnskunnskap og veltalenhet. De rettet kritiske blikk mot samfunnet, og mente at det ikke fantes allmenngyldige moralske normer. Sofistene stilte dessuten spørsmål ved hvor vidt vi kan si at noe er sannere enn noen annet. Deres mening om at vi ikke behøver å finne sanheten for å vinne en sak, og at vi heller skal benytte oss av argumentasjoner og tviser, vekket motstand, hvor av Sokrates var en av de første motstanderne. Han mente nemlig at vi skulle overbevise personer , og ikke overtale dem.

Sokrates ble født i Athen rundt år 470 f.kr. inn i en fattig familie. Hans tanker og ideer skrev han aldri ned, men har blitt formidlet gjennom hans elev Platon. For mange er Sokrates den mest kjente av alle de greske filosofene og var grunnleggeren av humanistisk filosofi. Han retter blikket mot mennesket, kulturen og samfunnet, og tvang sine samtalepartnere til å innse at mange av deres meninger var basert på fordommer. Gjennom samtalen komme de sammen frem til en felles sannhet. Mennesker skulle ikke bare akseptere kunnskap, men også forstå den. I motsetning til sofistene mente Sokrates at det eksisterer universelle verdier og normer, og sto for at riktig kunnskap fører til riktig handling; for eksempel må vi vite hva det vil si å være rettferdig, for å kunne handle rettferdig. Dersom vi virker på vårt beste, det vil si at vi har dygd, realiserer vi oss som mennesker, og ved at vi også handler rett, har vi en mulighet til å bli lykkelige. Sokrates har ikke bare bidratt med nyttig kunnskap, som vi får bruk for hver eneste dag, men har også vært en inspirasjonskilde for etterkommende filosofer.

Platon var mest sannsynlig en av Sokrates største tilhengere og også han ble en meget innflytelsesrik filosof. Det er hans statslære og idèlære som har gjort han til en så viktige filosof. Han mente at det, i tillegg til den materielle verden vi sanser og lever i, finnes en idèverden, hvor det finnes mønster for alt som finnes. Alt vi omgås med fremstår som etterligninger av den ideale idèen i idèverden, og mens idèene er uforandelig kan vi ved hjelp av sansene oppleve forandringer i materielle ting. Han påstår videre at vi fødes fra idèverdenen og vender tilbake dit når vi dør.

La oss se på et eksempel; den delte linjen viser en linje delt i to, hvor vi sier at den ene delen representerer sansene våre, mens den andre representerer tankene våre. Når vi skal prøve å forstå noe, vil vi først sanse det, før vi tenker gjennom det og oppnår innsikt i kunnskapen bak. Dette kan vi også bruke i erkjennelsesfasen, hvor vi ser inn i sanseverdenen før vi klarer å få full innsikt inn i idèverdenen.

Platon så for seg et komplisert samfunn og mente at ikke alle kunne få klar innsikt, altså ville bare en liten gruppe mennesker være i stand til å føre andre på rett vei til kunnskap. Han så for seg et utdanningssystem der folk skulle skilles ut på veien, altså ville noen få være egnet til å styre, noen flere til å administrere og største parten til å produsere. Dette ville gi en klasse deling av samfunnet, og ville i praksis si at alle skulle få en mulighet til selvrealisering, altså at de fikk utnyttet de mulighetene de har, og som igjen gir harmoni og igjen en stabil stat.

Han blir sett på som en av de tidligste kvinneforkjemperne, da han mente at også kvinner skulle ha rett til å gå på skole, noe som ble sterkt kritisert, fordi det gikk imot all tradisjonel skikk, men som kan ha vært med på å legge grunnlaget for kvinnesynet vi har i dag. Han hadde dessuten sterke meninger når det kom til kunst, og mente at kun mennesker med sann kunnskap om idèverdenen kunne skape akseptabel kunst, fordi kunst måte gjenspeile selve idèen, ikke være basert på ting i sanseverdenen.

Platon og Aristoteles settes ofte opp mot hverandre, da de fokuserer på to ulike ting; Aristoteles tok utgangspunkt i verden slik vi opplever den, mens Platon vender seg mot idèverdenen. Aristoteles ble født i Makedonia i år 384 f.kr. og var elev av Platon. Hans verk omfatter en rekke emner, som blant annet biologi, filosofi og statsvitenskap. Han la dessuten grunnlaget for vår måte å se på vitenskap og kunnskap.

Grunnlaget av biologi som vitenskap ble også lagt av Aristoteles, som spesielt fokuserte på sammenheng mellom final og formale årsaker, og en systematisk ordning av alt i naturen. Først nevnte vil si at en final årsak kan være en naturlig plass, mens formal årsak har med anatomien til en skapning å gjøre, og en sammenheng mellom disse kan illustreres med et eksempel; føttene våre er formet (formal årsak) slik at vi skal kunne gå (final årsak) rundt på jorden. Dette står i kontrast med blant annet Charles Darwins evolusjonsteori, men likevel har idèn om å se en sammensetning mellom funksjon og struktur betydning i dag. Aristoteles delte dessuten alle gjenstander i en systematisk orden, hvor det skilles mellom uorganisk liv og menneskeorganisk liv (som igjen deles inn i planter med vegital sjel, altså de kan ta opp næring, dyr, som i tillegg kan sanse og bevege seg, og mennesker, som i tillegg har fornuft og evnen til å utnytte erfaringer). Selv om det tidligere blir nevnt at Platon og Aristoteles var uenige om mye, kom de sammen igjen blant annet i etikken og i samfunnsspørsmål.

La oss se litt nærmere på hva han mente med at noe eksiterer. I følge han har alt en selvstendig eksistens, og består igjen av form og stoff, hvor stoff vil si det materielle eller fysiske ved en ting, mens form vil si hva som er felles for alle ting av samme art; for eksempel en hunds luktesans.

La oss oppsummere ved å komme tilbake til spørsmåelet vi begynte med, nemlig hvilken betydning har de gamle grekerne hatt for utviklingen av europeisk tenkning og kultur? Det viktigste bidraget de gamle greske filosofene har kommet med er, som jeg tidligere har nevnt, det at de fikk den vestlige verden vekk fra mythos og inn i logos. Hvordan ville det egentlig vært dersom disse filososfene ikke hadde begynt å tenke disse tankene? Ville vi fremdeles ofret gaver til gudene for godt hell og levd i et samfunn hvor vi ikke var bevist på oss selv? Hvordan ville vi sett på kvinner og ville vi fremdeles gått rundt å ikke vært klar over hva verden egentlig består av? Dette er spørsmål som alle er så godt som umulig å svare på og eventuelle svar ville vært ren gjetning. Det er fristende å tenke oss at disse filososfene er nøkkelen til måten vi lever på i dag og at de er grunnen til at vi oppfatter verden slik vi gjør, men mest sannsynlig, dersom blant annet Platon og  Heraklit ikke hadde begynt å tenke gjennom ting, ville andre gjort det. Når dette ville skjedd er umulig å si, men at det ville skjedd er det ikke særlig tvil om.

På mange måter har de gamle grekerne ikke bare bidratt med uvurderlig kunnskap, men også vært en enorm inspirasjonskilde for senere generasjoner, ikke bare andre filosofer, men også hverdagslige mennesker, som ser mot filosofenes tanker og oppfatninger for hjelp og forståelse. Dessuten representerer filosofene en oververlevelsesevne; de kjempet og sto for det de trodde på, selv om flesteparten av befolkningen var kritiske og så på dem med sinte blikk. De var noe av de første i vår vestlige verden som våget å rette kritiske blikk mot allmennaksepterte oppfatninger og forklaringer, som hadde vært en naturlig del av verden til mennesker i tusenvis av år. Det er ikke en hemmelighet at mennesker, stilt opp mot ukjente og nye ting, har en tendens til å holde fast ved det gamle og kjente, og nekte å se sannheten i det de blir konfrontert med. Slik var det også i tiden da de greske filosofene satt fram sine idèer, men likevel var de motivert til å fortsette. La oss avslutte med å si at den overordnede betydningen de gamle grekerne har hatt for utviklingen av tenkning og kultur er nettopp det at de har åpnet øynene våre og lært oss å tenke!

Kildeoversikt

Aristoteles:

http://no.wikipedia.org/wiki/Aristoteles

http://en.wikipedia.org/wiki/Aristotle

Platon:

http://no.wikipedia.org/wiki/Platon

http://en.wikipedia.org/wiki/Plato

Sokrates:

http://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates

http://en.wikipedia.org/wiki/Socrates

Hva er filosofi?

http://www.daria.no/skole/?tekst=3181

http://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi

Heraklit: http://no.wikipedia.org/wiki/Heraklit

Demoklit: http://no.wikipedia.org/wiki/Demokrit

Arkimedes: http://no.wikipedia.org/wiki/Arkimedes

Hippokrates

http://no.wikipedia.org/wiki/Hippokrates

http://no.wikipedia.org/wiki/Den_hippokratiske_ed

http://www.snl.no/Hippokrates_fra_Kos

leksikon

Greske filosofer: Utdelt hefte