Klokken er 03.00. Jeg sitter nå inne på bussen, her er det god stemning. Til tross for at folk er trøtte er vi glade og ser fram til denne forventningsfulle reisen. Etter noen minutter sovner de fleste. Jeg er fortsatt våken, jeg tenker. Lurer på hvordan denne reisen vil bli. Det er nå helt stille, alt jeg kan høre er motoren på bussen. Sakte men sikkert sovner jeg.

Dette er en reise med de hvite busser. Vi skal til Polen og Tyskland. Vi reiser med Tyskklassen vår og en annen klasse like utenfor Kristiansand, Finsland skole.

Nå har jeg nettopp våknet. Vi er nå utenfor Finsland skole. De ukjente elevene strømmer inn på bussen. Førsteinntrykket mitt av dem er veldig bra. De ser veldig snille ut, i tillegg er guttene ganske kjekke. Neste stopp er Kristiansand, hvor vi skal ta Danmarksbåten. Vi ankommer Hirtshals, ca klokken 13.00

Nå er vi i Danmark. Båtturen gikk veldig fint. Vi har ikke snakket så mye med Finsland klassen, men det kommer seg. På båten spillte vi med kortstokk og var i taxfree. Det var en lang, men en kjekk båttur. Nå skal vi kjøre til sverrige. Det kommer til å ta hele dagen. Fra sverrige skal vi ta båten fra Ystad, klokken 23.00 vi ankommer Polen, ca klokken 06.00 Vi får lugar på båten. Søvn har vi fått lite av dette døgnet.

2. dag Søndag 01/05-05

Klokken er 07.00 vi er nå i Polen, endelig! På båten spiste vi frokost, så vi er nå forberedt til nok en dag med busskjøring. Vi er framme i Krakow (by i Polen) omtrent klokken 20.00 Alle gleder seg veldig. Vi har fram til nå snakket mye med Finsland folkene. De er veldig hyggelige.

Nå er vi framme ved hotellet. Kjempe fint hotell, som ligger rett ved sentrum. Her skal vi shoppe mye! Dessuten er det nydelig vær. Bussturen fra Swinoujscie (båthavna til Krakow) var utrolig spennende. Det er annerledes her i Polen enn hjemme i Norge. Det ser svært fattigt ut her.

3. dag Mandag 02/05-05

Kjære dagbok. Klokken er nå 22.00, I dag har vi vært i konsentrasjonsleirene Auschwitz og Birkenau. Jeg fikk et sterkt inntrykk. Det er noe jeg aldri kommer til å glemme. Vi fikk se gasskamrene og krematoriene, det var det jeg syntes var mest trist. I birkenau pratet vi med en mann som hadde vært i konsentrasjonsleiren, Han smilte hele tiden. Hvordan kan han smile, etter det grusomme minnet? Han er så glad for at han overlevde, svarte læreren min. Mannen gjentok noe hele tiden; Ta vare på familien og ikke glem det som en gang skjedde i konsentrasjonsleirene. Det skal jeg holde!

4. dag Tirsdag 03/05-05

Nå er det kveld. Jeg har fortsatt en trist følelse fra gårsdagens besøk i de to leirene. I dag har vi vært i saltgruvene. Det var litt av en opplevelse. Vi måtte gå ned mange tusen trappetrinn for å komme ned til selve gruva.

Her var det mange statuer laget av salt, også veggene var laget av salt. Dette var utrolig spennende. Etter besøket i de verdenskjente saltgruvene, shoppet vi litt i krakow`s handlegater og på den store markedsplassen.

5. dag Onsdag 04/05-05

I dag måtte vi stå opp veldig tidlig. Vi skulle videre til Tyskland. Synd å reise fra Krakow. Hotellet i Tyskland er ikke fullt så fint som det i Polen. Det minte meg litt om en labyrint, men det var greit nok. Været her i Berlin er dårlig, det regner og er kaldt. I Polen var det glovarmt, ca 30 grader. Denne kvelden slappet vi bare av. Vi var trøtte etter bussturen.

6. dag Torsdag 05/05-05

Kjære dagbok. I dag var vi i konsentrasjonsleirene Ravensbrück og Sachsenhausen. Intrykket jeg fikk var selvfølgelig trist. Jeg fikk frysninger i alle konsentrasjonsleirene vi var i. Det var spennende, men også ubehagelig å være i leirene. Alikevel så er det vanskelig å forstå at det virkelig har skjedd noe så grusomt, det er tross alt 60 år siden. Jeg begynnte ikke å gråte i leirene, men på bussturen har vi sett mange triste filmer om hvordan det varm og jeg må innrømme at noen ganger var jeg på gråten. Etter vi hadde vært i de to leirene i Tyskland, kjørte vi til sentrum i Berlin. Der fikk vi en liten omvisning av guiden vår. Vi kjørte forbi Berlinmuren. Etter omvisningen gikk vi på museumet check point charlie. Det var et veldig innholdsrikt museum, med masse å kikke på. Dette var en slitsom, men utrolig lærerik dag.

På kvelden ble det arrangert et diskotek, nede i spisesalen. På dette diskoteket ble vi kjent med noen andre ungdommer fraLøkta (en øy i nord-norge) Her var det også mange koseligt folk som var på den samme turen som oss. Vi danset til sent på kveld. Jeg hadde et godt øye til en fra Løkta, Lars het han. Vi snakket sammen og ble litt kjent. Vi hadde øyekontakt. Da han gikk forbi meg smilte han og løftet på hatten som han hadde på seg. Jeg rødmet og følte at hjertet smeltet og eksploderte samtidig "Love at first sight" hehe. Da klokken nærmet seg 00.00 sa Dj`en i mikrofonen " Ladies and gentlemans, this is your last chance to get the last dance" Lars kom bort til meg, og spurte om jeg ville ha den siste dansen. Da vi danset sto alle fra Finsland og smilte til meg. "Takk for dansen" sa Lars til meg og smilte. En liten stund etterpå såg jeg han ikke mer. Jeg var redd jeg aldri fikk se han igjen fordi i morgen reiser vi hjemover. Jeg tuslet bort til heisen. Heisen åpnet seg, idet jeg skulle til å gå inn i heisen, kom Lars ut av den. Vi så hverandre dypt i øynene. han spurte om mobil nummeret mitt. Vi avtalte å møtes i morgen klokken 07.00 en time før vi forlater hotellet i Berlin. Dette var absolutt den kjekkeste kvelden på helse reisen.

7. dag Fredag 06/05-05

Jeg møtte Lars i dag tidlig som planlagt. Vi snakket litt og ga hverandre en god klem da jeg måtte gå. Nå sitter jeg på danskebåten på vei hjem. Vi stoppet på city Grose marked på grensen mellom Tyskland og Danmark. På denne båtturen er det store bølger. Båten gynger opp og ned. Vi er svært trøtte, men har ingen planer om å legge oss.

8. dag Lørdag 07/05-05

Klokken er 07.45 Nå sitter vi på bussen. Finsland gjengen har akkurat forlatt bussen. Det var trist å ta farvel. De var noen kanon kjekke folk, som vi alle fra Tastaveden skole kommer til å savne. Denne turen hadde ikke vært like kjekk uten dem. Det er først nå jeg føler at vi snart er hjemme. Den samme stille stemningen som var da vi hadde kjørt i noen minutter den 1. dagen av reisen. Jeg sovner med en eneste gang og våkner i Stavanger. Nå er vi hjemme! Så dumt, så kjedelig. Jeg vil tilbake.

Denne reisen har vært en opplevelse for livet. En opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.