Klimaet på New Zealand varierer sterkt fra region til region. I de nordligste områdene (Nordøya) er klimaet såkalt subtropisk – tørt, med lite nedbør og med veldig mye høytrykk, og i de sydligste områdene (øst og vest på Sørøya) er det temperert klima, dvs varme somre og kalde vintre.

En fjellkjede går langs midten på hele New Zealand (denne er mest markant på Sørøya). Denne deler landet (igjen spesielt på Sørøya), og gjør at vestavindsbeltet (Dette kommer fra subtropiske høytrykk som jordrotasjonen bøyer av. Vestavinden blåser nesten konstant på NZ) må ”tømme skyene sine” for å komme over fjellene. Derfor er vestdelen av Sørøya landets våteste region, med over 1800 mm regn årlig. Til sammenligning har Trondheim 800 mm. Østdelen av Sørøya er da New Zealands tørreste region, selv om bare 100 km skiller de to regionene.

Snø faller det ikke mye av på New Zealand, selv om man kan oppleve frost hvor som helst. Det snør såklart litt i høyfjellet, på breene, men den éneste plassen det snør jevnlig er på den østlige delen av Sørøya.

I den siste istida lå isen tykk over mye av New Zealand. Istida, og isbreer senere, var med på å ”alpinisere” landskapet og fjellene, men den laget også store myke daler, og åser.

Før isen la seg, var det antakelig erodert ut V-daler av elver på New Zealand. Da istida kom, og landet ble dekt av is, ble jo så klart også disse dalene fylt igjen av breer, og disse eroderte ut dalen til en stor U-dal. U-daler finnes det mange av på New Zealand. Etter isen smeltet, har elver erodert ut V-daler i bunnen på mange av disse U-dalene (akkurat som i Gauldalen).

Isbreene skapte også umiskjennelige tinder og skarpe alpine former på New Zealands fjell. Dette skjer når breer eroderer en skålform på hver sin side av en fjelltopp.

De mange fjordene på New Zealand er også grav ut av isbreer. De blir gravd ut som en U-dal, men breen har gravd så dypt at havet har kunnet trengt seg inn etter at breen har trukket seg tilbake/smeltet.

Breene etterlater seg også morener (løsmasser breen har samlet opp), og disse finner vi mange av i dag. Kun 20 % av NZ regnes som flatt, så da skjønner vi at vi har med et veldig kupert landskap å gjøre.

Det foregår forvitring og erosjon i dag på New Zealand.

° Isbreene som ligger oppe i fjellene, hovedsakelig på Sørøya (og flere av øyene lengre sør). En isbre eroderer i berggrunnen under. Jo tyngre breen er, jo større blir erosjonskrafta. Isbreer eroderer på forskjellige måter. Stein og lignende som er fastfrosset under breen sliper og skurer på bakken under breen mens den beveger seg. Frostsprengning fører en isbre også til, siden den består av vann, som kan smelte, renne i sprekker, og fryse.

° Elvene på New Zealand har stor fart siden det er veldig kupert i fjellet, og dette gjør at de eroderer ut mye.

° Som jeg har sagt, regner det mye i deler av New Zealand, og det er ofte frost der. Dette vil føre til ytterlig frostspregning, uavhengig om det er en bre der eller ikke.

° Ved vulkanutbrudd slippes det ut store mengder klor og svovel. Svovel er et av stoffene som bidrar til kjemisk forvitring (kjemiske stoffer løses opp i vannet, som igjen løser opp stein og lignende).