Jordbruksrevolusjonen

På grunn av krigen England førte mot Napoleon, stoppet kornimporten fra fastlandet nesten helt opp samtidig med at befolkningen steg med nesten 50 %. For å kunne finansiere butikkenes økonomi, økte butikkeierne matprisene. Jordbruket i England var heller ikke effektive nok til å mette de mange sultne engelskmenn.

Det gamle systemet brakkjordbruk ble brukt, noe som fungerte slik:

Områdene ble delt opp i tre åkrer; på den ene ble det produsert hvete, på den andre rug, og på den tredje ble jorden lagt brakk. Det var dette som kjennetegnet det vi i dag kaller brakkjordbruk. Åkrene ble delt opp i flere teiger som de forskjellige eierne eide. Teigene var lange og smale fordi bøndene hadde problemer med å snu oksene. Det var også noe som het Allmenningen, dette var et offentlig friområde som ble brukt av landsbyborgerne til forskjellige formål, disse kunne være beiting og til lignende nyttige bedrifter.

For å gjøre jordbruket mer effektivt, innførte bøndene over hele England det vi i dag kaller vekseljordbruk. Her ble alt utnyttet maksimalt. Allmenningen forsvant og ble dekket med alt som skulle produseres. Vekseljordbruk fungerte slik:

På den ene åkeren ble det produsert hvete, på den andre bygg, på den tredje turnips (eller lignende) og på den fjerde kløver. Dette roterte slik at neste år var turnipsen kanskje på åker nummer fire. Det at turnipsen, kløveren og bygget ble byttet ut med brakkjorden,

Allmenningen og ruget var fordi jorden ble mer fruktbar, noe som gjorde jordbruket langt mer effektivt. Nye maskiner kom etter hvert og gjorde jordbruket lettere og raskere, det vil si ende mer effektivt. Overgangen fra brakkjordbruk til vekseljordbruk førte til større matproduksjon og derfor ble engelskmennene ledet mot bedre tider. Og på grunn av bedre tider kunne innbyggerne i England ha råd til å fø flere barn og folketallet økte gradvis. Dermed ble etterspørselen etter produkter som kull, klær og lignende hverdagslige produkter større

Transportrevolusjonen

Da etterspørselen etter slike hverdagslige produkter (skrevet om ovenfor) ble større, ble også etterspørselen etter et transportmiddel som gjorde det mer effektivt og dermed billigere å transportere de nødvendige tingene, påtrengende. Gamle, gjørmete veier gjorde det vanskelig å importere varer fra en by til en annen. Det var da de rike gikk sammen og tok opp et lån til å bygge en mer anstendig vei, men for å kunne betale tilbake lånet, ble det etablert et system som vi i dag kaller bomveisystemet. Her ble det satt opp bommer på hver ende av veien der det ble avgifter etter fartøyet man kom med. Etter dette systemet ble opprettet, ble transporten 2/3 mer effektiv! Da det ble mer effektivt å transportere varer, ble det også billigere og etterspørselen ble større.

Kullet var derimot altfor tungt og stort for et landveiskjørende transportmiddel. Derfor ble kanalene og akveduktene bygget. Den første ”menneskelagde” kanalen (i England etter romertiden) gikk fra gruvebyen Wolsey til Manchester, men det ble også bygget flere kanaler i ettertid. Her ble skip fullastet med hovedsakelig kull. Kanalen gjorde transporten enda billigere. Derfor ble etterspørselen etter kull større. Kullet ble brukt til å smi jern som ble brukt til så mangt. Helt fram til 1830 var kanalen den billigste og mest effektive transportmiddelet av dem alle, derfor ble tiden mellom 1761 til 1830 kalt kanalalderen. Det var nemlig jernbanen som tok over for kanaltransporten. Jernbanen gikk vesentlig mye fortere og hadde mye større lastekapasitet enn de tidligere alternativene. I 1825 åpnet den første jernbanen i England. Den gikk mellom Stockton og Darlington. På grunn av togets effektivitet, ble det mye billigere å frakte varer enn tidligere. Dette førte til at varene ble vesentlig billigere. Dermed ble også etterspørselen større. Toget ble trukket av et lokomotiv, men dette var bare i nedoverbakke. Ellers ble hester og en dampmaskin benyttet. Jernbanen ga også arbeidsledige jobb på lokomotivet, et yrke som var flunkende nytt. George Stephenson konstruerte jernbanen. Disse nye transportmidlene, altså bomveiene, kanalene og jernbanene, gjorde transporten atskillig billigere, noe som førte til større etterspørsel på de forskjellige varene som kull, korn og ikke minst bomull. Lokomotivet ble drevet av en primitiv dampmaskin, og dampmaskinen kan jo kalles den industrielle revolusjonens syndebukk.

Industrirevolusjonen

Coalbrookdale kan kalles den industrielle revolusjonens arnested. Dette skyldes hovedsakelig av at stedet ligger i et sted med optimale forhold for et jernverk. På grunn av at Abraham Darby, som levde i Coalbrookdale, fant ut en metode for å bruke steinkull til å smelte jernmalmen istedenfor å bruke trekullet (det var nesten ikke flere brukelige trær i England til å produsere trekull), ble Coalbrookdale startstedet for den industrielle revolusjonen. For å finne steinkullet ble det dannet gruver som ofte ble så dype at gruvevannet begynte å strømme inn. For å forhindre at gruvene skulle oversvømmes av vann, benyttet gruveeierne seg av en pumpe som ble drevet av hester. Den var dyr i drift, men klarte å pumpe opp det meste av vannet før den omsider eksploderte. Eksplosjonen skyltes unøyaktighet av stempelet i sylinderen, men hittil kunne ingen gjøre noe med dette. Alt dette skjedde på begynnelsen av 1700-tallet. Det var da, i 1722, Coalbrookdale gikk til innkjøp av Thomas Newcomens dampmaskin. Denne dampmaskinen var den første maskin som var uavhengig av annen kraft. Den eneste ulempen var at den eksploderte svært ofte samt at den var dyr i drift. Den brukte også svært mye kull. I Coalbrookdale skjer det en videreutvikling av Thomas Newcomens dampmaskin, de bytter ut messingsylinderne med jernsylindere. Men allikevel var det en viss sjanse for at maskinen eksploderte. Newcomens maskin kunne også bare brukes til å pumpe vann. Det var da, i 1763, en mann med navn James Watt kom inn i bildet. Denne mannen videreutviklet Newcomens maskin enda mer. Han, med sine ”sponsorer”, utviklet et så perfeksjonert stempel til sylinderen at maskinen nå kun svert få ganger eksploderte. Det var mange fabrikker som krevde en dampmaskin som dannet en sirkelbevegelse. Her slo James Watt til igjen, i 1782. Han konstruerte maskinen som gjorde fabrikkene uavhengige av vannkraft. Da kunne fabrikkene flytte til storbyene og dermed slapp de transportutgifter, noe som førte til et lite fall i prisene. Sirkelbevegelse førte til at fabrikkene kunne produsere sine varer hvor som helst og når som helst. Sirkelbevegelsen gjorde dem nemlig uavhengige av vannstanden i elvene. Derfor kunne fabrikkene produsere i et jevnt tempo istedenfor å måtte stenge på grunn av mangel på vannkraft.

Ettersom transporten ble billigere, ble også etterspørselen etter varer so bomull større. Familiene kjøpte inn garn og startet å produsere klær for seg selv. Det ble også opprettet store fabrikker der klær ble masseprodusert. Det eneste problemet var at rokken var svært ineffektiv og kronglette; det tok lang tid å produsere et klesplagg og dermed ble fortjenesten for liten. Det var da ”den flygende skyttelen” kom inn i bildet (oppfunnet av John Kay) og produksjonen av klær ble langt mer effektiv enn rokken. Dermed ble fortjenesten større, men også mangelen på garn. Fabrikkene og hjemmearbeiderne silte stadig nye krav til effektiviteten, men plutselig kom ”Spinning Jenny” ut på markedet (oppfunnet av James Hargreques) og løste fabrikkenes og hjemmearbeidernes krav. Denne maskinen fikk lett plass på kjøkkenet eller i stuen, noe som gjorde det lettere å drive ”hjemmeproduksjon”. Maskinen var også svært effektiv. Faktisk opptil 20 til 30 ganger raskere enn rokken. Dette førte også til billigere klær. Att på til kunne man se en betydelig økning i lønn hvis man tok i bruk Spinning Jenny. Lønnen ble faktisk tredoblet i forhold til rokken som nå var blitt nokså gammeldags. Men da fabrikkeierne utviklet Spinning Jenny til kjempestore maskiner, gjorde spinnerne opprør og ødela en rekke av disse store Spinning Jenny-ene. Hvorfor? De mente det var urettferdig ovenfor dem å lage slike store Jenny-er som overtok for de små. Etter hvert ble det konstruert en ny spinnemaskin, Water Frame (oppfunnet av Richard Arkwright). Denne maskinen gjorde et gjennombrudd og kalles et vendepunkt i historien. Maskinen var avhengig av vann for å drive sine mangfoldige spinnerier. Maskinen gjorde spinnemaskineffektiviteten langt bedre. Muldyret var enda en nytenkning innen spinnemaskinene. Maskinen gjorde bomullen så komfortabelt at det kunne oppnå samme standard som den indiske. England ble senteret for produksjon av klær, dette ble til på grunn av dens billige produksjon av klær. Muldyret krevde en viss fysikk som oftest menn hadde, dermed ble kvinnene stengt ute fra produksjonen av klær til vevemaskinen kom (oppfunnet av Edmund Cartwright). Muldyrets hovedproblem var dens kraftkilde. Vann var svært upålitelig og kunne stenge store fabrikker på grunn av mangel på vannkraft. Derfor ble James Watt sirkelbevegende dampmaskin innført.

Nye leveforhold – nye holdninger

Et typisk trekk for den industrielle revolusjonen var jernbanen. Aksjene steg voldsomt med en gang jernbanene ble etablert, men falt drastisk på grunn av at de aldri tjente noen penger. Det var derimot fabrikkene som lå inntil jernbanen som fikk en respektabel fortjeneste. Disse bedriftene klarte å utnytte jernbanene på det maksimale.

På de store fabrikkene var det både farlig samt en svært streng disiplin. Da spinnerne jobbet hjemme innstilte de dagen etter egne behov, dette kunne ikke de ansatte på fabrikkene. Mange mistet livet sitt arbeid på fabrikkene. Men en god ting med industrialismen var at da kvinnene ble stengt ute fra fabrikklivet, fikk de til gjengjeld en langt større uavhengighet og frihet enn tidligere.

Før den industrielle revolusjonen var det ikke mange ordentlige storbyer, folket bodde på landet, men da nytenkningen begynte, flyttet svært mange til de voksende byene. Det største problemet i storbyene, var kloakken, det fantes nemlig ikke noe fungerende kloakksystem. Kloakken lå i gaten og forpestet luften.

Arbeiderne måtte finne seg i mye fra sine arbeidsgivere, men de fant ut at hvis de sto samme kunne de forandre på ting. Da byen vokste, ble etterspørselen ette korn et voksende problem. De rike hadde lagt toll og avgifter på billig korn. Dette gjorde kornet dyrt. Kornet var nemlig et svært viktig element i hverdagen, spesielt de som levde på små kår. Dette gjorde at de som fra før av var ganske vanskelig stilt, fikk det enda vanskeligere. Arbeiderne gikk derfor sammen for å avskaffe denne unødvendigheten. Arbeidsgiverne likte dette, fordi da kunne de senke lønningene enda mer. I 1845 ble loven opphevet og kornet ble billigere. Dermed sank også lønningene.

Historikerne mener at den industrielle revolusjonen varte fra 1750 til 1850, men de konstaterer også at det var en annen industriell revolusjon som varte fra 1850 til 1900. Byene vokste på grunn av at det ble bedre tider. Dermed falt gjennomsnittsalderen for ekteskap fra 26,5 år til 23,5 år. Da fikk ekteparet bedre tid på seg til å lage en større familie og dermed øker befolkningen. Maten blir billigere og folket får råd til å gifte seg, ergo, flere barn.

Hva var den industrielle revolusjon?

Fra min synsvinkel var den industrielle revolusjonen en tidsperiode da maskindrevet kraft overtok for muskelkraften.