Slutten på andre verdenskrig

Den kalde krigen startet i 1945 og var ferdig i 1991. Det var etter andre verdenskrig at USA og Sovjetunionen, som var på samme side i andre verdenskrig, sto på spissen mot hverandre. Sovjetunionen og USA var aldri ”bestevenner”, ikke engang da de var allierte, men det var etter andre verdenskrig det hele virkelig brøt ut.

 

USA hadde et demokratisk styresett og ideologien var at hvert enkelt menneske skulle få lov til å styre seg selv og sitt liv på den måten de ville. I Sovjetunionen var ideologien at alle skulle være likestilt og ingen skulle være annerledes. Det var også mange andre ideologier som var svært forskjellige, både politisk og økonomisk. Begge supermaktene var redde for at det andre landets ideologi skulle komme til sitt eget land.

 

De krigsherjede områdene og Marshallhjelpen

Under Den kalde krigen hadde Sovjetunionen sørget for at hele Øst-Europa var styrt av Sovjet regjeringer eller Sovjet-vennlige regjeringer. USA hadde størst innflytelse i Vest-Europa. Dette tydelige og senere veldig kjente skillet mellom Øst og Vest-Europa, ble kaldt jernteppet.

 

 

USA tilbød ”Marshallhjelpen” til alle landene som hadde fått store skader etter krigen. Marshallplanen gikk ut på at USA ga økonomisk støtte til de landene som trengte det. De landende som var på Vestsiden av Europa tok med glede imot hjelpen, men de på Østsiden ble tvunget av Sovjetunionen til å takke nei, selv om de fikk tilbud om det og hadde trengt den.

 

Berlinblokaden

Etter andre verdenskrig ble Tyskland delt opp i fire okkupasjonssoner, som etter hvert ble til to soner: Den vestlige delen som hørte til USA og var demokratisk og en Sovjetvennlig Østside som var kommunistisk. Det var bedre levekår på Vestsiden av Tyskland, så det var mange som rømte dit fra Østsiden. For å hindre dette satte Sovjet opp en blokade rundt den østlige delen av Berlin. Dette gikk veldig lett fordi Berlin lå midt i en Sovjetisk okkupasjonssone.

 

Denne blokaden hindret Berlin i å få tak i råvarer, mat og brensel. De to millioner menneskene som bodde i Berlin fikk straks behov for de varene de importerte fra utlandet og andre steder i Tyskland. Denne krisen ble løst av vestmaktene ved å fly forsyninger inn i Berlin med fly. For å holde hele befolkningen i live måtte det fraktes 450 tonn varer til Berlin. Et fly kunne ta ca. 10 tonn varer så det måtte en del flyvninger til. De flyene som ble brukt var stort sett alt som var i god nok stand til å fly, men det ble brukt mest Douglas DC-3. I løpet av et døgn var det opptil 600 flyvninger av forsyninger. Etter en stund ble det nesten som en motorvei i luften; på en side kom flyene flygende inn og på den andre siden fløy de ut. Hele denne episoden blir kalt Berlinblokaden og var i 1948.

 

Under selve krigen

Det begynte med at USA utviklet atomvåpen som de prøvesprengte på Hiroshima og Nagasaki. Da fikk USA prøvd det nye supervåpenet sitt og vist hele verden at de hadde makt. Dette satte i gang en hektisk periode for Sovjetunionen som også måtte få tak i dette supervåpenet. Da Sovjetunionen endelig fikk laget atomvåpen ble det et heftig våpenkappløp mellom Sovjet og USA. Det var propaganda i begge land så det var vanskelig for folk å vite hva som virkelig skjedde. Etter en stund fikk de to supermaktene så mye atomvåpen at de egentlig kunne ha ødelagt verden mange hundre ganger hver, men våpenkappløpet fortsatte. Det ble til slutt så mye våpen på begge sider at det handlet ikke lenger om å ha mest våpen. Begge sider fryktet for konsekvensene ved et bombeangrep, dermed turte de ikke å angripe. Dette skapte en ”terrorbalanse”.

 

 

Over hele verden fløy det bombefly tjuefire timer i døgnet, som bare ventet på å få en beskjed om å slippe bombene. Dette gjorde jo også at det ble en veldig spent situasjon på bakken blant de sivile. Å vite at du kan få en atombombe i hodet når som helst blir er nok veldig slitsomt i lengden.

 

Cubakrisen

Dette bildet viser plasseringen av missiler på Cuba. USA oppdaget i 1962 sovjetiske mellomdistanse-raketter på Cuba, mindre enn 160 kilometer fra Amerika. Dette betydde at Sovjet hadde muligheten til å gjøre et kjapt angrep på USA.

 

I stedet for å angripe fra lufta eller invadere Cuba bestemte president Kennedy seg for å sette en skipsblokade rundt øya. Hvis russerne fortsatte den militære oppbygningen på øya, ville det betydd store konsekvenser for dem. Spenningen var stor på grunn av det da to sovjetiske lasteskip med rakettutstyr fortsatte mot Cuba. Like før de brøt den amerikanske blokaden, snudde skipene.

 

Krisen ble løst ved at Sovjet fjernet rakettene fra øya mot at USA lovet å ikke invadere øya. Uoffisielt ga også amerikanerne et løfte om å fjerne sine rakettbaser i Tyrkia innen seks måneder. Khrusjtsjov hadde et sterkt ønske om at disse basene skulle fjernes. USA nektet å la seg «presse» offisielt, men uoffisielt ga de et løfte om at de skulle fjerne basene. Dette var mest sannsynlig et viktig steg for at Cubakrisen ikke endte i større skader.

 

Etter Cubakrisen ble det kort avspenning. Kennedy og Khrusjtsjov ble enige om en avtale om forbud mot kjernefysiske prøvesprengninger i atmosfæren og i havet. Men denne avspenningen varte ikke lenge: En ny konflikt brøt ut, denne gang i Asia.

 

 

Det finnes i dag rundt 30 000 atomvåpen. Disse våpnene er nok til å ta livet av 30 milliarder mennesker eller fem ganger Jordas befolkning. Under den kalde krigen fantes det enda flere våpen, så hva som hadde skjedd hvis det faktisk hadde blitt krig ville være katastrofalt å tenke på og slutten på utallige liv. Hele planeten hadde blitt jevnet med jorden og den hadde blitt i en viss grad ulevelig på grunn av radioaktiviteten. De landende som i dag har atomvåpen er USA, Storbritannia, Kina, Afghanistan, Russland, Frankrike, India og Israel og flere land har resurser nok til å skaffe seg atomvåpen. Hvis et land skulle få lyst til å bombe et annet land med atomvåpen kan dette fortsatt være en virkelig fare for oss. Med disse atomvåpnene kan man ødelegge Jorda på en eneste dag.

 

Kilder:

- http://no.wikipedia.org/wiki/Den_kalde_krigen

- Historieboken i 10. klasse