Den kalde krigen
En lang oppgave skrevet som tentamen.
Karakter: 5- (9. klasse)
Begrepet en kald krig ble sannsynligvis brukt for første gang i 1947 av Bernard Brauch som var rådgiver for president Traum. Han brukte dette uttrykket i en tale om atomvåpen for å beskrive de store spenningene mellom USA og Sovjetunionen. Dette forholdet forverret seg over tid og det tok ikke lang tid før den kalde krigen var et faktum.
Etter andre verdenskrig så det ut som om verden skulle forbli fredlig. Grunnen til dette var at både Storbritannia, USA og Sovjetunionen var i en allianse, men det nesten alle glemte å tenke på var at alliansen var blitt tvunget frem av Tysklands krigføring. Alliansen kunne ikke vare lenge på grunn av USAs og Sovjets store frykt for hverandre. Da alliansen kollapset, førte det til at denne frykten ble til mistenksomhet og den kalde krigen. Jeg vil si at denne alliansen ble tvunget farm av et behov for en sterk allianse og arme som kunne ta Hitler en gang for alle.
Etter som årene gikk forverret dette dårlig forholdet seg veldig mange ganger blant annet da Sovjet etablerte de såkalte vasallstatene. Disse statene var land der Sovjet hjalp kommunister med å ta makta fra regjeringene som styrte og etablere kommunistisk styreform. Land som for eksempel Polen, Romania, Ungarn og Bulgaria ble hardt rammet av dette. USA svarte med å opprette Nato. Nato er den dag i dag en allianse mellom vestlige land, men under den kalde krigens kulde ble denne alliansen en gruppe med nordvestlige antikommunistiske land. På dette tidspunktet (slutten av 40-tallet og starten av 50-tallet) var verden blitt delt i to. På den ene siden var vestblokken som besto av blant andre USA, Canada, Norge, Frankrike, Danmark og Storbritannia. På den andre siden var østblokken som besto av Sovjet, Romania, Ukraina, Kasakhstan og Bulgaria. Etter at USA og Sovjet hadde kjempet for å få mest mulig allierte, begynte de å konkurrere om andre ting som for eksempel våpen.
Mot slutten av den andre verdenskrigen ble to atombomber sluppet over Nagasaki og Hiroshima. De store ødeleggelsene som disse to bombene laget skapte en frykt for atomkrig i hele verden. På denne tiden var det bare USA som hadde slike våpen. Dette førte til at land som Sovjet følte at de også måtte ha slike våpen for å kunne forsvare seg mot amerikanernes mulige angrep. Våpenkappløpet var i gang. Dette kappløpet gikk ut på hvem som var den beste til å lage destruktive atombomber. Prøvesprengninger i havet var veldig populært og amerikanerne og sovjeterne imponerte flere ganger med å utslette hele øyer. Løpet ble på en måte vunnet av Sovjet, de hadde produsert flest bomber, men nå måtte de ta vare på dem og vedlikeholde dem. Dette skulle vise seg å bli viktig for krigens avslutning.
Etter dette kappløpet forverret forholdet stort sett hele tiden når de tok forskjellige sider ved nesten hver krig som oppsto. Alliansebyggingen deres ved å støtte andre land med våpen forsyninger og til og med soldater gjorde mistenksomheten stor. Vietnamkrigen er et veldig godt eksempel på dette, USA tar Sør-Vietnams side mens Sovjet tar Nord-Vietnams side. Dette gjentok seg i flere kriger eller kriser. Til tross for at forholdet mellom de to stormaktene var så dårlig som det var gikk de aldri til direkte angrep, det nærmeste de kom direkte angrep ble Cubakrisen. Hele verden holdt pusten etter at det var blitt avslørt at Sovjet hadde raketter på en cubansk øy, som lå nærme nok USA til at de enkelt og når som helst kunne utslette noe av USA. Presidenten i USA gjorde et mer defensivt trekk, han opprettet en skipsblokade som skulle stoppe sovjetiske skip med å komme fram til øya. Sovjet trakk seg snart ut av øya, samtidig som spenningene ble større enn noen gang.
På slutten av 50tallet startet det berømte romkappløpet, dette kappløpet vant USA på målstreken ved å sende en man til månen etter at Sovjet hadde sendt ut den første hunden, damen, mannen og romsonden i verdensrommet. Jeg og mange andre vil nok si at USAs seier over Sovjet i romkappløpet skapte en stor optimisme og respekt for USA internt i landet. Dette sørget for at økonomien og handelen med USA vokste enormt.
På 80tallet begynner Sovjet å merke de økonomiske baksidene ved kommunismen, kapitalismen er drevet av menneskets grådighet og lyst til å bli større og rikere enn andre. Kommunismen derimot er styrt av solidaritet og jeg tror at de fleste skjønner at grådighet er mye mer effektivt enn solidaritet. I 1989 får Sovjet virkelig svi for alle våpnene de har produsert. Kostnadene blir veldig store, men som om det ikke var nok så løsriver alle vasallstatene seg fra det kommunistiske styret. De fleste av dem blir medlem av Nato og dette blir for mye for Sovjet som i 1991 blir oppløst på grunn av dårlig økonomi.
Selv om mange vil si at den kalde krigen var en kamp mellom kommunismen og kapitalismen. Det mange av de samme vil si er at siden kommunismen tapte den kalde krigen er det en dårligere styreform. Dette er helt på jorde. Den eneste grunnen til at kommunistene tapte var fordi lederne utnyttet landet ved diktatur og drev landet på en måte som skadet folket. Min mening er at med en meget sterk, rettferdig og smart leder kan et land med et kommunistisk styre et bra land. Denne styreformen har bare hvert prøvd ut en gang, mens kapitalismen har nesten hvert prøvd ut i hvert eneste land i verden i over 200 år.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst