Oppgave: Du skal skrive et foredrag på omlag 15 min, ca 4 sider, om emna, "Den voksne breddeidretten" og "Idretten og massemedia". I foredraget skal disse punkta være med:

 

Breddeidretten:

· Omfanget av breddeidretten

· Friluftslivet; historie, utvikling, friluftslivet i dag

· Mosjon og mosjonsaktiviteter, utvikling, trender og omfang

· Nytteorientert trening/mosjon

· Spenningsidretter

· Treningsformer for personlig utvikling

 

Massemedia:

· Hva er og hvordan fungerer massemedia

· Utvikling av massemedia

· Makt og massemedia

· Massemedia som underholder og verdiformidler

· Idrett, penger og massemedia

 

DEN VOKSNE BREDDEIDRETTEN

Vi skal i dag ta for oss den voksne breddeidretten og idretten og massemedia. Det er to viktig tema for oss som idrettsutøvere.

 

Den voksne breddeidretten er en økende gruppe. Med stor interesse og gode tilbud i de senere årene har de vært med på å øke omfanget og generelt gjør det bedre for nordmenn. Når du tenker på breddeidretten er det et vidt område. Det er fordi at den voksne breddeidretten gjelder alle de som ikke trener på nivå med toppidrettsutøvere. Det vil da si de som går tur, som går på ski på hytta, trener på treningsstudio eller sykler. Det er som er i aktivitet regelmessig. Når vi snakker om de voksne er det mest vanlig at denne mosjonen/breddeidretten foregår i naturen.

 

Friluftslivet er noe som blir satt stor pris på i så vakker natur som i Norge. Vi hadde en tur til Tafjord fjella som var en mulighet til å se hva som var der hvor ingen kunne se. Når vi nordmenn tenker på friluftsliv er det da turer og opphold i naturen der hvor hovedmålet med aktiviteten er naturopplevelsen.

Naturen skal gi oss egenverdi, samtidig som den har en nytteverdi. Norges vakreste tid er høsten. Da gjenspeiler vi vår egen personlighet i livet i naturen rundt oss. På trærne er det alle forskjellige farger, rundt deg kan du se frost, vind, regn og sol. Den viser at vi alle er forskjellige og gir oss en grunn til å føre med oss gleda gjennom naturen. For å se hva som har fått oss så langt må vi se tilbake på historien for friluftslivet.

 

Friluftslivet er et symbol på Norge og nordmenn. Dette kommer etter Norges sterke vilje ved å splitte unionen med Sverige på 1800-tallet for å skape noe som var norsk og eget. Mange av kunstnerne, malerne og forfatterne var med på å fremre naturen i sine verk. Etter en stund ble Den norske turistforeningen dannet av byfolk i Kristiania i 1868. Norge er et land som for andre er kjent for din natur og skigåing. Ski har vært en nasjonalt merke for landet og noe skal ha vært med på å skape en identitet til Norge.

Krigen bygde på nye muligheter fordi folk flest fikk bedre økonomi og flere materielle gode. Folk rundt om i Norge fikk muligheten til å kunne trene og mosjonere.

 

Friluftslivet i dag blir gjennomført av flere grunner. Noen har som ønske å oppnå bedre helse, noen vil være ute i naturen og oppleve fellesskap og andre gjør det av egenverdi. Alle disse er med på å gjøre gruppen større. I dag er det gjort mange undersøkelser på vaner til nordmenn i forhold til naturen, kosthold og mosjon. Undersøkelsene viser bl.a. at:

· 8 av 10 nordmenn går jevnlig tur på sommeren og vinteren

· 5 av 10 oppgir at de har vært på fisketur og båttur i løpet av året

· Menn driver mer friluftsliv enn kvinner

· Folk med høye inntekter driver mer friluftsliv enn de med lav inntekt

· Når det gjelder turgåing i skog og mark er skillene mellom kjønnene og mellom inntektsnivå små

 

Alle disse tingene beviser at vi nordmenn er aktive i naturen og når det kommer til mosjon.

 

Se vedlegg 1.

 

Mosjonsaktiviteter: I dag er hver fjerde nordmann i alderen 16-79 år er medlem av et idrettslag og hver nordmann bruker i snitt om lag 2 600 kroner per år på å trene og mosjonere, viser en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå om nordmenns trening, mosjon og friluftsliv. (Kilde 1.) Det finnes i dag mange forskjellige måter å drive mosjon på. I 1967 startet Trim-aksjonen. Det var noe av det som startet nordmennenes funn av egenverdi. Dette skulle være en måte for en hver person å kunne trene på. Naturen i Norge ble brukt her som gode eksempler på å trene. Man kan sykle, jogge, gå turer i skog og mark, både på vinteren og på sommeren. Etter krigen har Norge holdt seg på et stabilt nivå i aktivitetsmassen. Organisasjoner som Trim-aksjonen var med på å øke medlemsmassen i NIF i 1970-årene.

 

Se vedlegg 2.

 

Den dag i dag er det hele 5 av 10 nordmenn som trener regelmessig. Denne undersøkelsen er fra 2001. Med tanke på Norges befolkning og nedgang/oppgang har ikke dette forandret seg mye, så statistikken vil allikevel vise realistiske tall. Den viser: ”Andel som driver med ulike idrettsgrener blant dem som trener minst en gang i måneden.” Alderen her er fra 16 til 79 år. Tabellen er med på å vise oss mange av de mosjonsaktivitetene som finnes som tilbud blant nordmenn i dag. (Kilde: 2.)

 

I dag er det vanlig å være mer aktiv om du er på den riktig ”siden”. Den økonomiske og sosiale statusen din kan ha innvirkning på livet ditt på mange måter. De med høy inntekt har i undersøkelser gjort av Statistisk sentralbyrå (Kilde: 3.) vist seg å være mer aktiv enn grupper med lav inntekt. I følge Statistisk sentralbyrå vil også utdanninga di ha noe å si for om du er aktiv eller ikke. Det kan man se i figuren over. Den viser andelen som er aktiv, fordelt over aldersgrupper, fordelt på de med høy og lav utdanning. Det å trene i helsestudio er noe som er svært populært blant ungdommer og de som er litt eldre. Dette er en målrettet trening som har hatt stor utvikling de siste årene pga. et økende omfang. I alle byer finner man flere og flere av treningssenter, som alle gir et stort tilbud til alle og en hver.

 

Nytteorientert trening og mosjon er om den treningen du utfører ikke bare har en egenverdi, men også en nytteverdi som gjør noe praktisk for deg. Nytteorientert trening i Norge har et mye større omfang en andre land. Dette er bland annet fordi at man som nordmenn er rikere, har bedre tilbud og har det bedre i et av verdens beste land å bo i. Som militærsoldat i Norge er man under strenge fysiske krav hele tiden. De har tøffe treningsprogram som er med på å ha en stor nytte for de senere i livet. I følge læreboka vår øker det med 13000 eldre personer hvert år. Det viser bare at Norges befolkning lever lenger. Man har i Norge et utgangspunkt som er veldig bra i forhold til mange andre land. Norge har i tillegg benyttet seg av naturen som en måte å få hjulpet syke. Rehabilitering og psykiske problemer er noen av tingene som har en stor del av fysisk aktivitet inn i det. Dette kan vær for det hjelper pasienter til å slutte å tenke på alt det vonde og skal kunne hjelpe de med å starte et nytt liv med bedre helse.

 

Eldre mennesker er mer utsatt for sykdommer enn yngre mennesker. Karsykdommer og hjertesykdommer er ting som går igjen blant eldre. Dette er også ting som idrett er med på å minske faren for. Det gjør at du som person vil kunne ha større utbytte av livet ditt senere om du trener og holder deg frisk nå. God helse er viktig for alle og en hver, for å kunne nyte det som er igjen.

 

Spenningsidretter er det som gir det lille ekstra kicket og som er til glede for de som søker flere utfordringer. Når sommeren kommer er dette blant annet strikkhopping, rafting og fallskjermhopping. Når vinteren står for tur kan den lett by på andre utfordringer og opplevelser. Ekstrem skikjøring og snowboard er noen av tingene som er populært. En av de viktige verdiene man opplever i såkalte risikoidretter (idretter hvor man må regne med død eller alvorlig skade) er å lære mer om seg selv og sine reaksjoner i stressituasjoner.

 

Personlig utvikling og selvrealisering er en utfordring flere og flere voksne søker. Her får de muligheten til å bygge en bestemt filosofi, dyrke selvkunnskap og selvkontroll. Idretter som kommer til oss fra andre steder i verden, som for eksempel Østen, Kina, Japan, Afrika og USA er med på å gi oss disse utfordringene. Dansing som kommer i fra kulturer i Afrika og Asia er også en av de som går under personlig utvikling. Det legger vekt på den utadvendte og uttrykksfulle kroppen. Dette er idretter som gir deg den personlige egenverdien mange av de voksne er ute etter. Det er ikke mange som satser for å bli toppidrettsutøvere, men for å finne noe som du liker å dyrke og drive med selv, hvor du kan utvikle deg og deg som person.

 

IDRETT OG MASSEMEDIA

Massemedia har mye av takken for at idretten og nyheter kommer frem her i verden. Jeg kan sitte i stua mi å se på basketballkamp fra USA, samtidig som jeg hører på innspurten til Michael Phelps i svømmebassenget i OL i Beijing. Massemedier er de midlene et relativt lite antall mennesker bruker for å formilde er budskap raskt og direkte til en stor del av befolkningen, til massene. Vi har to forskjellige typer massemedier. Det er trykte medier som er aviser, ukeblader og magasiner. Så har vi den elektroniske delen, radio, fjernsyn, film og video.

 

Massemedia fungerer slik: mediene formidler et budskap som blir tatt i mot av enkeltpersoner. Alle disse enkeltpersonene bringer budskapet videre. Så blir det igjen sendt ut et nytt budskap og vi tar det i mot. Slik holder det på hele tiden og vi danner oss meninger og holdninger til tema som er tatt opp i massemediene. Det påvirker oss såpass mye at det kan være med på å gjøre valg for oss og bestemme hva vi skal tro på, hva vi skal forholde oss til og hva vi velger å ta til oss.

 

Det er som oftest en enveiskommunikasjon, de sender et budskap og vi tar i mot, men pga. mye bedre og oppgradert teknologi har vi nå muligheten til å utvikle en toveiskommunikasjon som skal være med på å kunne sende og motta budskap. Vår interesse er avgjørende for at massemediene skal eksistere og de har derfor blitt mer og mer interessert i at vi også forteller de hva vi mener.

 

Utviklingen av massemedia startet etter 1400-tallet og boktrykkerkunsten var oppfunnet. Det ble stadig flere bøker produsert og på 1700-tallet kom også avisene. På 1800-tallet begynte spesialblader for idrett å komme ut i Norge og det aller mest populære var ”Sportsmanden”. Dette var en idrettsavis og det var blant de eneste mulighetene nordmenn hadde for å kunne lese om sport. I 1930-årene økte det i antall husstander som hadde fått inn det første elektroniske massemediet; radioen. Det aller første idrettsarrangementet som ble sendt på fjernsyn var fra USA, og senere om årene fulgte resten av verden etter. I 1936 under sommer-OL i Beijing ble deler av arrangementet overført på fjernsyn. De ble satt i full sving hjemme i Norge og først i 1960-årene fikk de fart på utviklingen. Den dag i dag er hele 20 % av avisstoffet idrettsstoff og over 10 % av det totale sendetilbudet på fjernsyn er idrett.

 

Makten massemedia har utviklet seg i dag har mye å si for hvordan ting ser ut og hva som skjer. Dagsordenfunksjonen bestemmer i stor grad hvilke temaer som skal diskuteres og hva som skal være det folk snakker om den neste dagen. De prøver å finne saker som gjør at problemstillinger blir tatt opp og spørsmål stilt. Konkurranseidretten på høyt nivå fremstår som konflikter og uenigheter. De danner et bilde av idretten som ikke er det bilde vi vil at nordmenn skal ha over idretten. Massemediene har makten til å styre hva vi synes og hvordan våre holdninger er til utøvere og problemstillinger.

 

Idrettenes underholdning blir styrt av massemedia. De velger det de syns er viktig og det de tror folk vil se og høre om og gjør dette til underholdning. Som idrettsutøver trenger ikke de idrettslige prestasjonene dine å stå i fokus om du skal intervjues, men det er heller følelser og private og personlige ting massemedia ser på som underholdning. Det er dette nordmenn vil lese, høre og se på når de sitter plassert foran fjernsynet eller leser avisa. Som toppidrettsutøver må en kjempe for å holde hemmeligheter skjult som forhold, legning, graviditet osv. Det er ting folk heller vil høre om, enn en ny personlig rekord. De siste årene har avsløring av seksuell legning blitt et mer populært tema også i idrettsmiljøet. Folk har ikke før turt og kommet ut med ting som dette fordi det kan være med på å påvirke dem negativt og svekke den som en har et forhold til.

 

 

Verdiformidling: Underholdningsverdien danner et bilde for oss som mennesker og seere, det også viktig for de som er mottakere i massemediene å få høre om slike ting, det er det vi vil ha. Idretten setter fokus på følelser som glede, sorg, stemning og engasjement. Idretten i seg selv står mest for positive og sunne verdier. Det skal formidles videre for det er positivt og det er noe som drar idretten opp. Den formidler en verdi til oss som står for sunne idealer. Mange ungedommer og barn er tilhengere av idretten og idrettsstjerner. Det er derfor viktig hva idrettsutøvere gjør og hvordan de oppfører seg. Det er med på å bestemme hva som blir formidlet til deres unge tilhengere og alle verdens tilskuere.

 

Idrett og penger har nære relasjoner. Idretten hadde ikke kunne fungert på et nivå som den er på nå, hadde ikke det vært for all den økonomiske støtten. Gjennom tv-rettigheter, sendetid, tilskuere og sponsorer er penger en avgjørende faktor for hvordan idretten fungerer. Når de senere tider er det blitt mer vanlig at folk betaler for å se det du vil se. I Norge har vi tv2 sport som en egen kanal, men vi har også tv2 sport 2, tv2 sport 3 og tv2 sport 4. Dette gjør at jeg som person kan velge det jeg har aller mest lyst å følge med på. Jeg blir som en tilskuer i min egen stue. Rundt om i verden sendes det idrettsarrangement hver dag, hver time, hele tiden. Det er derfor vanlig å overføre sendinger til flere verdensdeler for å øke omfanget. Det gir oss muligheten til å se hva vi vil på fjernsyn. Penger er med på å styre hvor mye man vet om idretter. Et eks. er fotball. Fotballen har nesten 50 % av sendetiden på norsk tv. Det gjør at de rundt om i Norge som er interessert i fotball ser på kamper og sendinger og ser sponsorer som er festet på drakter, på stadion og i reklamepausen. Det er slik penger kommer inn i idretten og viderefører den til oss som er mottakere.

 

På bakgrunn av fordraget vil jeg derfor konkludere med at det er svært mange avgjørende faktorer for at idretten skal gå opp i opp. Vi er avhengig av den voksne breddegruppene for å skulle ha et jevnt økende omfang, samtidig som at massemedia er en av de viktigste grunnene til at idretten klarer å holde seg gående. Nordmenn i dag er et sterkt folkeslag når det kommer til idrett, toppidrettsutøvere og mosjon.

 

Kilder:

1: http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2004-06-15-01.html

2: http://www.ssb.no/ssp/utg/200405/06/

3: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200405/06/

4: http://stv.hfk.no/templates/Page.aspx?id=18646#idrett%20og%20massemedia

 

VEDLEGG 1

 

VEDLEGG 2