Endelig sommer. Juli måned stod for tur, og soling og bading sto øverst på listen. Ute stod sola på en klar blå himmel, hun så bort på gradestokken, den viste 24 grader, i dag skulle hun bli brun! På stranda var det masse folk, og hun fant en solseng helt bakerst så hun kunne ligge helt uforstyrret med musikk og iste. Der hun lå på solsenga og tenkte at dette var livet, gled hun litt lenger inni tankene.

Moren hennes hadde fortalt at da hun var på hennes alder var en varm sommer noe du ikke opplevde ofte. Her i Bergen hadde kulde og regnet vært det første folk skrev om under navnet Bergen, men det var 40 år siden. På bare 40 år, hadde mye skjedd som hadde gjort at hun kunne nyte denne solskinnsdagen. For 40 år siden stod denne saken høyt prioritert, miljøet. En lang omfattende sak, det kunne skrives så mangt om. Hvordan kan du forbedre miljøet, hva skjer visst ingenting blir gjort? Men ting ble ikke gjort noe med, før det var for sent.

Hun hadde lest en sak her om dagen, i fra 2008 – 2050 hadde over 16.306 dyrearter blitt utryddet, og for hva? Jo, mennesker som driter i hvordan ting de bruker og kjøper påvirker andre, ikke hører på hvordan de kan være med på å hjelpe. Tenk visst folk bare hadde brydd seg mer. Tenkt over hva de kunne ofre for uskyldige dyr, som dør pga deres livsstil. Er dette noe annet enn egoistisk?

Siden 2008 har sikkert 100 nye miljøskadlige ting blitt oppfunnet 100 ting vi kunne klart oss uten. Folk for 40 år klarte seg fint uten det, hvorfor klarer ikke vi det da? Det er et spørsmål om hva vi trenger. Folk trur de trenger det, men innerst inne vet de at det er bare tull. Visst folk bare hadde tenkt på det sånn at jeg kan gå til jobben, og med det redde et dyr, få trim, og sannsynligvis føle seg bedre. Men sånn er det ikke. Folk tenker kanskje det skader vel ikke miljøet visst jeg kjører bil i 2 minutt. men sannheten er at visst alle tenker sånn, så blir de 2 minuttene til timer. Og ja 2 minutt med bil kjøring vil ikke ha store effekten på miljøet men mange timer vil.

Latskap dreper. Mennesket sin latskap dreper dyr. Hadde bare flere tenkt på det sånn, kunne kanskje de største skadene vert unngått. Visst folk holder på sånn som dette videre, vil polarisen til slutt smelte og isbjørnen vil være i fare for å bli helt utryddet. Og det er ikke bare snakk om isbjørnen men mange tusen andre dyrearter.

Det var som om sola hadde gitt beskjed der hun lå. Om at noe må gjøres, alt er ikke for sent. Utfallet av miljø forurensinga fikk henne på gråten, tanken på de stakkars dyra som ikke har gjort noe for å fortjene dette. Med mindre dette var en følelsesløs generasjon, skulle hun nå fram til dem alle. Noe må gjøres før alt håp er ute, folk må stoppe og tenke øver hva de gjør, i det hun reiste seg for å kle på seg, så hun nedover på alle folka på stranda, glade over varmen og ikke en eneste bekymring lå i øynene deres. Varmen som gjorde folk så glade, hadde kostet flere dyrearter livet, og folk klarte seg helt fint uten de ekstra varmegradene, så ikke en sjel kunne komme og si at det var verdt det!

Kilder:

www.aftenposten.no