A. Boka, paktene og folket

 

Det gamle testamente består av 39 bøker. De ble fortalt fra slekt til slekt, men det første som ble skrevet ned var på 1000-tallet f.kr. Deler av bøkene ble skrevet i forskjellige tidsperioder og situasjoner. Det gamle testamente inneholder 5 mosebøker, 12 historiske bøker, 6 poetiske bøker, 16 profet bøker.

 

Ordet pakt betyr avtale, overenskomst. Bibelen forteller at Israelittene var Guds utvalgte folk. Han skulle være deres gud og de skulle dyrke og ære han. Paktistaken går igjennom Bibelen. Gud gjorde mange pakter, blant disse med Noah og etterkommerne hans, Israels stamfedre; Abraham, Isak og Jakob, moses og flere.

 

 En dommer var utvalgt av gud, de førte kriger, gav råd og veiledning i fredstid. Dommerboka i Bibelen forteller om denne tida. Den peker på et mønster som stadig gjentok seg. Etter en fredsperiode begynte israelittene å tilbe de lokale gudene. Gud straffet dem ved at ytre fiender angrep. Da ropte folket til Gud om hjelp og om en leder som kunne føre an i krigen. En dommer stod fram, refset folket og en ny fredsperiode begynte. Dommerboka forteller om 12 slike dommere.

 

Dommeren Samson var dommer i Israel i 20 år. Han ble Israelsfolkets fører i krig og er kjent for sin overnaturlige styrke. Han drepte en løve med bare hendene, veltet store søyler og drepte soldater med kjevebenet til et esel. Han ble forrådt av sin elskerinne, Dalaila. Hun var i fiendens tjeneste og lurte han til å si at styrken hans lå i det lange håret hans. Og da fienden fikk vite dette klipte de håret hans mens han sov. En gang de hadde en stor tempeltest, plasserte de han midt i folkemengden for å gjøre narr av han.. Da gav Gud han styrken tilbake, og han rev ned søylene huset hvilte på. Han drepte flere ved sin død enn han hadde gjort i live.

 

 

B. Gullalderen

 

Det gamle testamente forteller at en gang besøkte Salomon en mann i Betlehem. Gud hadde sakt at Samuel skulle salve en av guttene i huset så den ble konge. Yngstegutten, David, var ute på markene og gjette sauer. På den tiden fantes det rovdyr som bjørn og løve i Israel. David ble budsendt. Han var ”rødkinnet, hadde vakre øyne og fagert utseende” (1. sam 16,12). Samuel forstod at Gud hadde utvalgt denne til konge.

 

David var modig nokk til å gå i duell mot Goliat. Goliat hørte till blant fienden og utfordrett til strid. David fant en glatt stein, la den til rette i slyngen sin, skjøt og traff Goliat mitt i tinningen. Og Goliat døde. David ble bestevenn med en av kongesønnene og bodde ved kongens hoff. Han førte an kriger og som lønn fikk han gifte seg med Sauls datter. Etter en seier dansen kvinnene og sang ”Saul slo tusener, men David har slått titusener” (1.sam 18,6). Da ble Saul sint og misunnelig og David måtte rømme og leve i skjul for ikke å bli drept.

 

 David var klok men han gjorde feil, en dag gikk han og drev på slottstaket og så utover byen. Da så han en vakker kvinne. Hun het Batseba og var gift med Uria som var ute i krigen. David lå med kvinnen og hun ble gravid. David ga Uria en utsatt post og han ble drept. Da kunne David overta Batseba.

 

Kong Salomo ble salvet til konge på sin fars dødsleie. Kong David hadde skaffet Israel stor makt, og Salomo brukte den videre i sitt vike. Salomo er mest kjent som byggherre og handelsmann. Kongen laget ett kjempepalass til seg og sine koner. Salomo utvidet byen Jerusalem og bygde solide murer rundt. Men det mest kjente byggverket hans er tempelet i Jerusalem. Selve tempelet besto av det helligste og det aller helligste der paktkista med lovtavlene fra Sinai ble plassert. Det gamle testamente forteller at han hadde mange sterke sider. Han var rik, klok, en dyktig administrator, en flink handelsmann og hadde en sterk hær. Men Salomon utviklet også en sterk herskerlyst og svakhet for prakt og glans. Tendens til tyranni og urett vakte misnøye.

 

 

C. Nedgangstider

 

Israel ble delt i to etter at Salomo døde og etterlot ser ett vaklende rike. Profetene kritiserte mye av det som skjedde i denne perioden. De refset rikfolk for å utnytte og undertrykke de fattige og svake i samfunnet, de kritiserte også kongene. Nordriket Israel bestod av 10 av Israels 12 stammer, og var det største av tvillingrikene. Kongene kom fra ulike familier, og 19 konger regjerte i de 212 stormfulle årene langene bestod. Ni av kongene inntok tronen med makt, sju ble myrdet, èn begikk selvmord, og èn konge regjerte i bare sju dager.

 

Slekten var viktig for jødene. De bodde rundt omkring i landet, men holdt sammen i små kolonier. Alle guttebarn ble omskåret da de var åtte dager gamle. Dette var også en navneseremoni. Bibelen forteller at Abrahams tid var ett tegn på at de tilhørte Gud, pakten og folket.

 

Sabbaten ble feiret også mens folket levde i eksil. Denne dagen var en hvile dag. Folket samlet seg om de hellige skriftene, og nye skrifter ble til. De feiret også de jødiske høytidene. Folket innså at fangenskapet var en konsekvens av at de hadde sviktet pakten og syndet mot gud

 

Synagogen var egne forsamlingshus som jødene bygde fordi tempelet i Jerusalem lå i ruiner og de lengtet tilbake til Jerusalem og tempelet. Synagogene var viktig for jødenes selvforståelse og samhold. Profetene hjalp også folket til å holde motet oppe.

 

Daniels bok i Bibelen forteller at kong Nabukadneskar en dag sendte ut noen av tjenerne sine med dette oppdraget ”… ta med seg noen av Israelittene og av adelen, unge gutter som var uten lyte, vakte å se på, kyndige i all slags visdom, kunnskapsrike og lærenemme, skikket til å tjene i kongens slott”. Daniel var en av guttene. Han kom med de andre og fikk god mat og opplæring. Guttene ble tatt til kongen og slik gikk det for seg: ”kongen talte med dem, og det fantes ingen blant de unge guttent som kunne kommer i nærheten av Daniel, Hananja, Misajel og Asarja. Og de fikk tjeneste hos kongen. Alltid når kongen spurte dem til rådt i saker som krevde visdom og forstand, fant han ut at de var ti ganger så vise som alle spåmenn og åndemanere i riket.” Daniel kunne tyde drømmer og syner og ble fort yndlingen til kongen, dette gjorde de andre misunnelige, de var ute etter å finne noe å beskylde han for. De fikk kongen til å sette opp en statue av gull av seg selv som alle måtte tilbe, hvis ikke ble de kastet i løvehulen. For David hadde et problem med dette for han bad til jødenes gud og nektet og tilbe andre guder, da kongen forstod sammenhengen ble han ute av seg og prøvde å redde David, men han kunne ikke gjøre noe. Men nede i løvehulen hadde Gud lukket løvens gap så han ikke ble skadd og de andre tjenerne ble kastet i hulen. David var en klok og modig mann og et bra forbilde.

 

 

D. Skiftende tider

 

Øst for Babylonia lå kongedømmet Persia, og dette riket var i rask framvekst. Landet gikk til angrep på Babylonia i år 538 f.kr., og det store babylonske riket falt i persiske hender. Perserne tilbød frihet til de folkeslagene babylonere hadde holdt som fanger. Dette kom som et bønnesvar til jødene, men de fleste valgte likevel å bli boende. Babylon forble et jødisk kultursentrum og regnes som den moderne jødiske kulturs vugge. Perserne tillot de ulike folkeslagene å holde på sine tradisjoner, og det hersket stort sett religionsfrihet i storriket.

 

Ester er den andre boka i Det gamle testamente som har fått navn etter en kvinne. Ester skiller seg ut ved at Guds navn ikke er nevnt en eneste gang i bokas 10 kapitler. Det har opp gjennom historien vært strid om hvorvidt boka skal ha sin plass i Det gamle testamente. I Esters bok foregår handlingen i det persiske riket ca. 480f.kr. jødene holdt sammen i små kolonier. I en slik gruppe bodde det ei foreldreløs jente som vokste opp hos fetteren sin. Jenta var Ester, navnet betyr stjerne. Hun var velskapt og svært vakker, står det i boken. En konge sendte en gang ut mennene sine ut for å lete etter kongens harem. En av jentene mennene falt for var jenta Ester, og hun var i haremet i ett år. Hun tilbrakte en natt med kongen og han falt for hennes sjarm og skjønnhet og gav henne en betydningsfull posisjon slik som hans dronning hadde hatt. Grunnet maktkamp og intriger ved hoffet ble det lagt frem planer om å utrydde Persia. I denne situasjonen viste Ester mot slik at blodbadet ble avblåst, i stedet falt de som hadde planlagt det. Siden det feirer jødene purimfesten i minne om Ester.

 

I løpet av de siste hundreårene før tidsregningen vår ble en liten europeisk republikk til et verdensrike – romerriket. Jerusalem falt i år 63 f.kr., tempelet ble ødelagt, og Juda ble en romersk provins. Provinsene ble styrt av herskere som romerne innsatte. Herodes giftet seg i 37 f.kr. inn i hasmonerslekten. Han styrte på nåde under romerne, men styrte som en konge over underslåttene sine. Han bygde masse bygninger og festninger, men folket likte han aldri. Det nye testamente sier at det var Herodes som stod bak barnemordene i Betlehem. Da Herodes døde, delte romerne riket mellom sønnene hans som het Herodes med tilnavn Antipas og Arkadeus, men de fikk ikke kongetittel. En mur som står igjen etter et stort tempel Herodes en gang bygde blir nå kalt Vestmuren eller Klagemuren og har opp igjennom historien vert et hellig sted for jødene.

 

 

E. Boka og bøkene

 

De historiske bøkene er det mest av i Det gamle testamente. De 12 historiske bøkene gir ikke en kronologisk framstilling av Israels historie. Noen steder overlapper framstillingene hverandre, eller de mangler opplysning som kan gi oss et helhetlig bilde. Det fantes trolig flere historiske bøker i samtida enn dem vi kan lese i Det gamle testamente. Det var en lang prosess som førte til at noen bøker ble utelatt mens andre ble med. Tradisjoner og bruk av de ulike tekstene var til slutt med på å avgjøre hvilke bøker som ble regnet som hellige.

 

Det gamle testamente utgjorde en samlet tekstlig enhet ca. 100 år f.kr. bøkene fungerte som jødenes hellige skrifter den gang som nå. Jødene ser på fortellingene i disse bøkene som sin forhistorie. Mange av de jødiske høytidene fikk sin form i denne tida, og mange av festene har sin bakgrunn i dette stoffet. Bøkene handler om jødenes forfedre, om røtter og identitet. I Talmud og andre skrifter finnes det en rekke tillegsfortellinger om de bibelske personene. Disse kan være like gamle som de bibelske fortellingene selv og er en viktig del av jødisk tradisjon.

 

Forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente: Det nye testamente sier at Jesus er Messias, at han er Kristus, Guds sønn. Men ikke bare det han er Gud selv. ”Jeg og faderen er ett”, sa Jesus. Jesus var jøde, han kjente de hellige, jordskriftene og siterte stadig fra Det gamle testamente. Det gamle testamente tolkes og leses i lys av Jesu liv, død og oppstandelse. Det nye testamente forteller at Jesus opprettet en pakt mellom Gud og mennesker. Dette er den siste pakten og gjelder fremdeles. Den er et tilbud om felleskap med Gud. Dette er selve grunntanken i Det nye testamente og kalles evangeliet som betyr det glade budskap om frelse til menneskene.