Det finne mange typer diabetes men det er kun diabetes type 2 som er en livsstilsykdom. Å ha diabetes betyr som oftest at buksspyttkjertelen ikke sender ut med tilsrekkelig med insulin til kroppen slik at blodsukkeret ikke klarer å holde seg balansert som kan føre til at blodsukkeret ikke klarer å holde seg stabilt.

 

For at blodsukkeret i kroppen ska holde seg balansert for diabetikere, tar de insulin innskudd. De tar en sprøyte med insulin når blodsukkeret daler eller øker . Insulin sprøyte er helt nødvendig for at diabetikkere ska kunne klare seg. De er nødt til å ta tilskudd av insulin hver dag . Dette gjelder som oftest for diabetes type 1.

 

Diabetes apparatet er et apparat som måler blodsukkeret i kroppen. Diabetikere måler seg med dette apparatet før de skal ta innskudd med insulin. Blodsukkeret til en diabetiker kan svinge kraftig. Det er normalt at blodsukkeret skal ligge på rundt 7. Kommer blodsukkeret opp i rundt 20 kan dette bli farlig. Kroppen kan bli ekstremt hyper og til slutt svime av. Apparatene har som oftest klokke og dato som lagrer når du sist målte deg. Når du skal måle deg er det en “nålemaskin” som stikker hull i fingen som gjør at du begynner å blø. Du tar en liten blod flekk på apparatet så måler apparatet blodsukkeret i løpet av noen få sekunder.

 

Årlig får mellom 6000 og 7000 nordmenn diabetes. 600 får diagnosen type 1-diabetes, av dem er ca 250 barn under 15 år. Resten får type 2-diabetes.

 

Det finnes ikke sikre tall av type 2-diabetes under 30 år, men under 18 år er type 2 meget sjelden. På landsbasis er det under 100 personer med type 2-diabetes under 18 år og færre enn 50 personer under 15 år.

 

Men det er mange med diabetes 2 som ikke vet om at de har det enda. Symptomene kan være svimmelhet, tørste og kløe i hud og slimhinner.

 

Type 1-diabetes, også kalt insulinavhengig diabetes, oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne.

 

Type 2-diabetes, ikke-insulinavhengig diabetes, rammer for det meste personer over 40 år. Men stadig yngre mennesker får også type 2-diabetes.

 

Nesten alle som har diabetes går rundt med et spesielt smykke eller armbånd for å vise at de har diabetes. Dette går de med fordi hvis de føler seg så dårlig eller svimer av, så skal folk vite hva som er i veien.

 

Alle mennesker har en liten kjertel i magen sin som lager noe som heter insulin. Insulinet hjelper kroppen vår til å bruke maten vi spiser, slik at vi vokser og legger på oss. Det at du har fått diabetes, betyr at kroppen din ikke lager nok insulin.

 

Får du for høyt blodsukker Kan dette føre til at kroppen blir anspent og ekstremt hyper du kan begynne å skjelve og gjøre rare ting du ikke har kontroll over. Du kan også svime av.

 

Får du for lavt blodsukker kan dette føre til at kroppen blir veldig slapp du kan bli veldig trøtt og svimmel. Du kan også besvime i verstefall.

 

Type 1:

Rundt 25.000 nordmenn har type 1-diabetes.

 

Type 1-diabetes - også kalt insulinavhengig diabetes - oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Av grunner vi ikke kjenner til har kroppens eget forsvarsappara oppfattet betacellene som fremmedelementer og ødelagt dem. Sykdommen starter ofte med kraftige symptomer og diagnosen blir derfor raskt stilt.

 

Personer med type 1-diabetes må ha insulintilførsel i form av injeksjoner. Insulinet blir ødelagt av fordøyelsesvæskene i mage-tarm og kan derfor ikke tas som tabletter.

 

Fakta:

Rundt 25.000 nordmenn har type 1-diabetes. Type 1-diabetes er i liten grad arvelig, i motsetning til type 2-diabetes. Rundt 600 nordmenn får diagnosen type 1-diabetes hvert år og Norge er på verdenstoppen når det gjelder barnediabetes. Ca. 300 barn under 15 år får diagnosen type 1-diabetes i Norge hvert år. De siste 30 årene er antall barn som får diabetes fordoblet i Norge.

 

TYPE 2:

De fleste mennesker har diabetes 2 . Diabetes 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at kroppen ikke klarer å lage nok insulin. Debuterer gjerne hos voksne, er forbundet med bl.a. overvekt og fysisk inaktivitet. Det er komt nue forskning som viser at,

 

Pasienten har bevart insulinproduksjon, men insulinet virker dårligere enn normalt (insulinresistens), og insulinproduksjonen er derfor relativt  liten. Insulin er et hormon som hjelper til med å transportere karbohydratene, som omdannes til sukker i kroppen, inn i cellene hvor det lagres til vi trenger det.

 

Hvis man oppdager diabetes og får behandling tidlig, vil sykdommen få et gunstigere forløp, og det er lettere å unngå komplikasjonene. Type 2-diabetes rammer for det meste personer over 40 år og forekomsten øker sterkt med alderen, men stadig yngre mennesker får også type 2-diabetes.

 

Rundt 350 000 nordmenn har type 2-diabetes. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har diabetes uten selv å vite om det. Antall nordmenn med type 2-diabetes er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis 6000-7000 nordmenn diagnosen type 2-diabetes.

 

Sykdommen skyldes dels at insulinet virker for dårlig, dels nedsatt insulinproduksjon. Type 2-diabetes (også kalt diabetes 2) er en alvorlig sykdom og en medvirkende årsak til utvikling av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, nyresvikt, blindhet, sår på føttene og amputasjoner. Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles.

 

Behandlingen baserer seg først og fremst på opplæring til egenomsorg. For å holde blodsukkeret på et normalt nivå brukes forskjellige tiltak: Justering av kostholdet, økt fysisk aktivitet og vektreduksjon hvis det er nødvendig. Mange (ca 70 %) personer med type 2-diabetes trenger blodsukkersenkende tabletter eller insulin i tillegg.

 

Fakta

Rundt 350 000 nordmenn har type 2-diabetes. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har diabetes uten selv å vite om det. Antall nordmenn med type 2-diabetes er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis 6000-7000 nordmenn diagnosen type 2-diabetes.

 

Det er viktig å ha et sunt kosthold,  ikke bli lurt i fellen Å drikke for mye energidrikk for det kan bli farlig. Det er kanskje kult å sitte med redbull i hånden men det inneholder utrolig mye sukker og koffein. Hvis du drikker redbull samt andre sukkerholdige varer daglig. Dette kan lett føre til diabets 2.

 

Diabetes LADA

Diabetes LADA er en form for type 1-diabetes, men blir ofte diagnostisert som type 2, fordi sykdomsforløpet går mye mer gradvis enn ved «vanlig» type 1.

 

Diabetes MODY er en form for type 2-diabetes som kan behandles med tabletter, bedre kosthold eller insulin. Med personer med denne typen diabetes er det slik at de insulinproduserende cellene ikke slipper ut de riktige mengdene med insulin ut i blodet, men de kan altså i motsetning til type 1-diabetes produsere insulin selv. Det er kun 2-3 % av diabetikere som har MODY.

 

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsiabetes er glukoseintoleranse som opptrer i svangerskapet. Kvinner fra Asia, Midtøsten og Afrika har økt risiko for utvikling av svangerskapsdiabetes. Svangerskapsdiabetes kan normaliseres etter graviditeten, men risikoen for senere utvikling av diabetes type 2 er betydelig blant kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes.

 

Sekundær diabetes

Sekundær diabetes er når diabetes forårsakes av en annen sykdom. Den kan oppstå etter en betennelsestilstand i bukspyttkjertelen og som resultat av visse medisinske behandlinger.

 

Lavt blodsukker

Blodsukkerverdier under 4 kalles lavt blodsukker. Hos personer som ikke har diabetes skjer dette veldig sjelden.

 

Førstehjelp ved føling

Irritasjon eller skjelving kan være symptomer på føling, og ved svært lavt blodsukker kan folk virke beruset.

 

Høyt blodsukker

Hyperglykemi betyr at blodsukkeret er blitt høyere enn vanlig. Det kan skyldes at du har glemt å ta insulin eller tabletter, ikke har satt nok insulin i forhold til matinntaket, eller at insulinbehovet er blitt større enn vanlig på grunn av sykdom, feber, skade eller stress.

 

Pumpebehandling

Med insulinpumpe prøver man å få til en best mulig etterligning av kroppens normale insulinsekresjon.

 

Diabetes og alkohol

Personer med diabetes kan nyte alkohol, men det er en del forhold som det er viktig å kjenne til.

 

Diabetes og tobakk

Bruk av tobakk er ikke bra for helsa. Har du diabetes, er konsekvensene enda større.