STRAFFEMETODENE VI BENYTTER OSS AV I NORGE

Norge har de siste 200 årene vært et lavt kriminalitet land. Vi har tenkt at måten vi straffer på skal avspeile sivilisasjonsnivået i samfunnet. Men også at straffen skal bidra til å utvikle et mer sivilisert samfunn med siviliserte individer.

Samfunnsstraff; Samfunnsstraff er en straff der den dømte kan gjøre samfunnsnyttig arbeid i stedet for å betale bot eller sone i fengsel. En kan bli dømt til samfunnsstraff på 30-420 timer for straffbare handlinger.

Bøter og forelegg; Dette er straff i form av å måtte betale penger til staten. En bot er en straff der den siktede pålegges å betale et bestemt beløp til norske myndigheter. Bøter er Norges mest brukte straffemetode.

Forelegg er et skriftlig tilbud til den siktede om å ta imot en straff eller inndragning som påtalemyndigheten foreslår. Forelegget skal b.l.a. inneholde en beskrivelse av det forholdet som forelegget gjelder, opplyse hvilke straffelover som er brutt, det beløpet som kreves betalt og eventuelt det som påstås inndratt.

Betinget fengsel;

Hvis betinget fengsel gis som straff, betyr det at lovbryteren slipper å sitte i fengsel hvis han eller hun holder bestemte betingelser.
Det er vanlig å sette som betingelse at lovbryteren ikke gjør nye lovbrudd innen prøvetiden som er på 2 år. Hvis ikke lovbryteren oppfyller denne betingelsen, men bryter loven igjen i prøvetiden, kan han eller hun få ubetinget fengselsstraff både for det nye og det gamle lovbruddet.

Ubetinget fengsel; Den som dømmes til ubetinget fengsel, må sone straffen i fengsel. Er lovbryteren under 18 år på gjerningstidspunktet, kan han/hun bare dømmes til fengselsstraff når dette er spesielt nødvendig.

Forvaring; Hvis det er slik at fengselsstraff ikke antydes som langvarig til å beskytte liv, helse eller frihet, kan lovbryteren dømmes til forvaring i stedet for eller i tillegg til fengselsstraff. Forvaring er ment å skulle benytte samfunnet, og dommen kan være 10 til 21 år. Men, man slipper ikke automatisk ut når dommen er sonet ferdig. Først må retten vurdere om den dømte fortsatt er en fare for samfunnet. Straffen kan forlenges med 5 år av gangen, og den dømte kan faktisk holdes i forvaring livet ut.

SAMFUNNSFORKLARINGEN;

Samfunnsforklaringen sier at årsaken til kriminalitet ligger i selve samfunnet. Kriminaliteten må ses i sammenheng med såkalte risikofaktorer. Det de mener med det er at det er ikke enkeltpersoner som skaper kriminalitet i samfunnet, men at det er hele samfunnet i seg selv som skaper det.

INDIVIDFORKLARINGEN;

Individforklaringen er opptatt av det enkelte menneskes valg. Noen velger å bryte loven i egen vinnings hensikt. Eller kanskje bare for å oppnå status i vennekretsen eller rett og slett bare en krets. Poenget er at den som begår lovbruddet selv må bære ansvaret.

UTVIKLINGEN I TANKEN OM STRAFF;

Norge har i mange år henrettet forbrytere, helt siden vikingene. Da tenkte vi at vi bør gi samme straff som den skyldte påførte den. “Øye for øye, tann for tann” var tanken den tiden. Gjennom årene som gikk så svekket ideen om dødsstraff. Helt til 1900-tallet drev Norge med henrettelser, den siste henrettelsen i Norge fant sted i 1948, og mannen var Ragnar Skancke. Etter dette mente folket at henretting ikke var noe mening i det, så i 1979 ble dødsstraff fullstendig avskaffet. (Det var ikke mye å fortelle om dette temaet, fordi det var lite informasjon som var vanskelig å finne).