Vi nordmenn har alltid trodd at våre langrennsløpere har vært skånet mot doping, men har vi det? Det har blitt en enorm oppmerksomhet på doping i langrennen etter at Ljubov Jegorova ble tatt i 1997 og nå skandalene i Lathi VM.

 

Ljubov Jegorova var den første av langrennsløperne

som ble tatt for doping i Trondheim VM 97.

 

I denne oppgaven vil jeg skrive om doping fra Jegorova ble tatt til hvordan det er i langrennsmiljøet i dag. Jegorova var den første løperen som ble tatt, men ryktene om doping har nesten gått i ett siden OL på Lillehammer i 1994. Ja, allerede i VM i Vysoke Tatry i 1970 var det sterk mistanke om at russere og østtyskere var bloddopet. På Lillehammer var det spesielt italienerne som var utsatt for beskyldninger både på dame- og herresiden. Manuela Di Centa og hele staffetlaget på herresiden, som overraskende slo Norge i spurtoppgjør, ble kraftig beskyldt. Treneren til Di Centa har senere innrømmet at hun var dopet, og i frykt for å bli tatt, la hun opp. Men det var som tidligere skrevet altså Ljubov Jegorova som var den første som ble tatt for dopingsmissbruk og straffet for det. Dommen lød på fire års utestengelse fra all internasjonal langrenn. Jegorova hadde bare noen få dager før hun ble tatt blitt hyllet etter å ha vunnet gull på 5 kilometeren. Det ulovelige stoffet som hun ble tatt for var Bromatan. Bromatan har både sentralnervestimulerende virkning, bygger opp muskelstyrken og kan skjule spor etter andre dopingsmidler som f. eks EPO. En hel verden fikk se henne dra i skam med halen mellom beina.

 

Etter dette ble det en enorm fokus på doping, både i langrenn og de fleste andre sportsgrener hvor det er aktuelt med doping. Men de store skandalene uteble i langrenn. Selvfølgelig var ryktene der som alltid, men ingen ble tatt.

Tidligere hadde alltid jukserne vært langt foran i løypa enn dopingsjegerne, derfor ble det i 1999 laget et antidoping byrå kaldt WADA (Verdens antidopingbyrå) . Dette kom etter skandalene etter all dopingen som florerte i Tour De France. WADA har jobbet hardt og fikk bevist hva de har fått utrettet, etter at de var med på å rulle opp Finlands sitt doping problem.

 

Det var altså den 17. februar 2001 den første bomben skulle slå ned. Det begynte med en pressemelding om at seiersseremonien ville bli utsatt, det ble ikke gitt noe svar på hvorfor. Men det hadde noe med løpet dagen før å gjøre. Navnet til Jari Isometsä blir nevnt og senere på kvelden blir det bekreftet at hans a-prøve er positiv. Han hadde dagen før kjempet seg inn til en imponerende andre plass, og var i gledesrus etter det gode resultatet. Han hadde gjort en dårlig sesong før han kom til Lathi, så det var en aldri så liten overraskelse at han klarte å heve seg såpass til mesterskapet. Dagen etter blir det klart at også b-prøven også er positiv og Isometsä må svare for seg. Isometsä innrømmer så at han har brukt det ulovlige stoffet HES (hydroxyethyl starch) for å få ned hemoglobinnivået i blodet. Som oftest vil man senke hemoglobinnivået for å prøve og skjule et annet stoff i blodet.

Isometsä sa at han alltid har hatt et høyt hemoglobinnivået og derfor senket det ved hjelp av HES. Han nektet plent å si hvem det var som hadde gitt han dette stoffet, men han bekreftet at det ikke var en av landslagets leger. Det skulle senere vise seg at treneren hans Ari Pekka Kyrö gav han penger for å holde tett om doping hemmeligheten. Det finske skiforbundet ved president Paavo M. Petäjä velger ikke å ta noen skyld i saken.

 

Isometsä var den første finnen som ble tatt for Hemohes.

 

Men skandalen var på ingen måte over!

Dagene etter at Isometsä er tatt for doping, imponerer finnene i langrennssporet. Spesielt er Virpi Kuitonens seier i jaktstarten imponerende, og ikke minst overraskende. Så noen dager etter jaktstarten godtar finnene at hele landslaget lar WADA ta en dopingprøve av hele laget. Inkludert kombinert- og hopplandslaget. En hel verden venter spent på utfallet av prøven. Før resultatene er klare, vinner herrelaget til finnene gull på stafetten. Norge som senere får gullmedaljene kommer 27 sekunder bak. Også de finske damene imponerer med sølv 56 sekunder bak suverene Russland. De som gikk stafetten var Mika Myllylä, Janne Immonen, Sami Repo og Harri Kirvesniemi. Og på damesiden gikk Virpi Kuitunen, Milla Jauho, Pirjo Manninen og Kaisa Varis. Dagen etter damestafetten slår den andre bomben løs i Lathi. Enda en finsk langrennsløper har testet positivt på a-prøven. Janne Immonens navn blir nevnt med en gang.

Senere på kvelden blir det bekreftet at det er Janne Immonen og at også b-prøven er positiv.

Det hadde også tidligere i mesterskapet blitt spekulert i om Immonen var skyldig så da den andre bomben ble sluppet løs, var pressen ikke i tvil. Immonen var den skyldige. Og det skulle vise seg at de tok helt riktig.

 

Janne Immonen var den andre finnen som ble dopingtatt.

 

 

Immonen hadde tidligere i mesterskapet brutt to ganger meget mistenkelig. Senere ble det bekreftet at Immonen hadde fått beskjed om å brekke staven for ikke å bli avslørt. Immonen ble tatt for det samme stoffet som Isometsä HES.

 

Immonen dro rett hjem, til Vuokatti 50 mil fra VM-byen Lahti, med en gang han fikk beskjed om at hans a-prøve var positiv. Men før han dro nektet han for at det var han som var blitt tatt. Den postive urinprøven ble avlagt etter staffetten, og gjennomført i FIS-regi. Samme dag trakk legene Pirrka Mäkelä og Juha-Pekka Turpeinen seg. De mener de ikke lenger har noen troverdighet etter at Isometsä ble dopingtatt.

Dagen etter kommer det opp flere spennende opplysninger. En veske med dopingmiddel, som kan spores til skiforbundet i Finland, er funnet på en bensinstasjon utenfor Helsingfors en uke tidligere. Medikamenter fra Turpeinen ligger i vesken. Formann i Den finske antidopingkomiteen Timo Seppälä tror vesken har noe med dopingsakene i VM å gjøre. Dette innrømmet senere trener Ari Pekka Kyrö.

 

Hvis man kan si at når Immonen ble tatt var det en bombe, må man kunne si at atombomben ble sluppet den 28. februar. Nå kom det en melding om at hele fire nye var blitt tatt for HES. Det var to herrer som var tatt og to kvinner. Det finske ski forbundet vil først bare si to av navnene: Harri Kirvesnemi og Milla Jauho. Senere kommer Mika Myllyhä og Virpi Kuitunens navn frem. Ingen vet helt hva de skal tro og det blir innrømmet at det var systematisk doping. Ingen vet hvor lenge.

Mika Myllylä ble tatt for doping når mesterskapet var ferdig.

 

 

Det samme ble Harri Kirvesnemi.

 

Finnene ville ikke ta på seg skylden alene for hva som var hendt. De begynte raskt å skylde på andre. De påsto at vi nordmenn hadde en minst like stor doping kultur som finnene. Mens Isometsä mente at Per Elofsson også hadde brukt doping. Alle som ble beskyldt for dette har nektet, og det er ikke funnet noen beviser på dette. Man har i etterkant lurt på om finnene alltid har lurt oss slikt. Spesielt Kirvesnemi og Myllylä har vunnet mange internasjonale titler og klart å vinne gull flere ganger foran snuten på oss nordmenn og andre nasjoner. Myllylä har alltid overbevist i VM og OL. Mens han ikke alltid har vært like god i verdenscupen. Men det er jo bare spekulasjoner. Ingen kan ta fra finnene det de har vunnet tidligere, men man kan spørre seg om hvor ærlig de har vunnet det.

Vi får håpe at vi kan ligge i forkant av jukserne og ikke omvendt, og at vi nordmenn har en så fin dopingkultur som de fleste tror.

 

Ari Pekka Kyrä var treneren som var hovedansvarlig

for tragedien i Findland. Han fikk fort sparken!

 

 

Kilder:

Disse kildene har jeg brukt under mitt arbeid om doping i langrennen:

- Bøker: Schibsteds Sportsboken 97-98.

- Internett:

www.dagbladet.no 

www.vg.no 

www.aftenopsten.no 

www.nhi.no

- Leksikon: Gyldendals store leksikon.

 

Avslutning:

Det har vært meget spennende å jobbe med doping. Jeg valgte meg et tema som jeg var meget interessert i, og derfor ble det mye mer spennende å jobbe med. Dessverre fikk jeg en skade under prosjektet og tapte derfor litt tid på det. Jeg synes også samarbeidet med resten av gruppen gikk bra.