Doping og kosthold
Oppgave 1
De dopingmidlene som er mest brukt, er dem som stimulerer sentralnervesystemet, vevsoppbyggende midler (mest kjent som anabole steroider) og bloddoping. Anabole steroider gir økt muskelmasse. Dette skjer fordi steroidene påvirker hormonproduksjonen i kroppen. Som gjør at muskelproduksjonen går raskere. Middelet gjør også at restitusjonen går mye raskere slik at utøveren kan trene oftere uten å skade muskelvev. Det er også en del negative følger med bruk av steroider: aggressivitet, steriliserende, endring av seksualdrift, sukkersyke, leversykdommer og hjerte og karsykdommer.
Bloddoping er mye brukt i utholdenhetssport. Bloddoping går ut på at enn øker antallet av rødeblodceller. Røde blodceller frakter O2 rundt i kroppen og ut til musklene, med andre ord så er rødeblodceller selve energikilden til musklene. Bloddoping i praksis er at man tar ut eget blod av kroppen og i senere tid tar det inn igjen, slik at mengden røde blodceller øker. Negative følger er risiko for blodpropp.
Når du er medlem av NIF (Norges Idrettsforbund) er du nøtt å møte opp punktlig på bestemte tidspunkt. Under dopingkontrollen må du avgi enten en urinprøve eller en blodprøve. Dette kan skje både under trening og under konkurranser. Kontrollen kan bare utføres av kvalifisert personell. Jeg har selv opplevd en dopingkontroll.
Jeg var faktisk litt urolig, for jeg kunne jo ha fått i meg noe som sto på dopinglisten uten å vite noe om det. Derfor er det veldig viktig å være bevisst på hva som står på listen og hva man pytter i seg.
Under kontrollen kan du bli bedt om å vise legitimasjon som et bevis på at det er riktig person de kontrollerer. Visst du nekter å ta prøven eller ikke møter opp, vill dette bli tolket som en positiv prøve. Utstyret består av urinbeger, glassflasker til forsegling av prøven og utstyr som måler pH-verdien.
Hvis du blir tatt i doping medfører dette en total utestengelse fra all organisert idrett + trening og konkurranser. Ikke la pillene ta treningen for deg! Det kan ikke være gøy å være kjent som ’’han som dopet seg’’.
Jeg føler doping sakte men sikkert begynner å avta. Dette ser jeg spesielt i sykkelsporten. For ikke så mange år tilbake var omtrent ¼ av sykklistene dopet, mens nå hører jeg bare om noen få tilfeller. Jeg tror flere og flere utøvere er enige om at sport handler om egentrente ferdigheter, ikke om hvem som klarer å skaffe de beste dopingmidlene. Derfor har jeg et stort håp om en ren idrett i fremtiden.
Oppgave 2
Riktig kosthold er veldig viktig for å prestere maximalt i en idrett. Mat er kilden til næringsstoffer, som forbrenner i cellene og gir kroppen energi. Det er nemlig energi som er kroppens drivstoff. Når man trener øker behovet for energi. Trening øker dermed behovet for næringsstoffer.
De grunnlegende næringsstoffene og deres funksjoner:
- Karbohydrater som gir kroppen energi.
- Fett, som gir energi, men også livsnødvendige fettsyrer.
- Protein, er byggeklossene til muskler og vev.
- Vitaminer, er stoffer som hjelper de andre næringsstoffene å fungere på riktig måte.
- Mineraler, hjelper til med å vedlikeholde kroppen.
Ved å få i seg nokk av alle disse næringsstoffene bidrar du selv til å utnytte treningen maksimalt. Isteden for å måtte ta flere pauser fordi du er trett, orker du mer og blir dermed en bedre idrettsutøver. Spesielt karbohydrater under trening er viktig. Karbohydrater gir rask energi til musklene slik at du for eksempel orker å springe lenger og hoppe høyere.
Matvalg:
- Spis minst 2 brømåltider til dagen (grovt brød).
- Drikk melk eller juice til brød og kornmåltidene.
- Pasta, ris og poteter + grønnsaker til middag.
- Frukt er et anbefalt mellommåltid og er veldig gunstig etter trening.
Alt dette er gode kilder til karbohydrat. Det kan være lurt å spise ofte og regelmessig, gjerne 4 ganger daglig; frokost, lunsj, middag og kvelds.
Mat og drikke under trening og konkurranser:
Det er viktig å spise nok mat før trening slik at du ikke blir sulten under selve økten, da får du ikke nytte av treningen. Det er veldig viktig å innta mye drikke under trening og etter trening. Under trening bør du helst innta 5dl vann per 30 minutt trening. 2 % væske tap tilsvarer 20 % redusert presentasjon. Dermed er det viktig å holde væskenivået oppe. Dette kan du sjekke når du går på do. Er tisse ditt gult har du ikke drukket nok, mens er det hvitt/gjennomsiktig har du drukket det du trenger.
Du bør ikke spise for store måltider før kokurranser. Anbefalt siste dosering av mat før konkurranser er 2-3 timer. Men du bør spise nok slik at du ikke blir sulten under økten. Det er lurt å spise karbohydratrikt mat med litt protein: Brødmat og kornblanding, varmrett m/poteter/pasta/ris, juice, saft eller vann. Det kan også være lurt å ungå mat med mye fett og fiber. Det er også viktig å huske å tygge maten mange ganger slik at fordøyelse går fort, det er ikke bra med store biter. Da kan du fort bli kvalm.
Under konkurranser er det selvfølgelig viktig å holde væskenivået oppe, men det er også viktig å få i seg karbohydrater, 30-60 gram per time. Det er også viktig med karbohydrat inntak rett etter en treningsøkt, som er med på å gi en god og rask restitusjon.
Eksempler på snacks under trening/konkurranser:
Drikke:
1 dl sportsdrikke, 6 gram karbohydrat.
1 dl saft, 5 gram karbohydrat.
Mat:
1 banan, 22 gram
1 dl rosiner, 42 gram
1 skive loff med syltetøy, 21 gram
Jeg tror mange går rundt og tror at ’’mat er mat’’ og hiver innpå det som frister mest, men spiser man feil går også presentasjonen i feil retning. Som du ser så er det viktig å være bevisst på hva man stapper i seg. Riktig kosthold gir gode resultater.
Noen kilder jeg brukte:
Http://www.Antidoping.no
Http://www.Olympiatoppen.no
Gymnos
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst