"Drivhuseffekten" er følger av forurensninger av atmosfæren og hvordan dette påvirker den globale balanse. Drivhuseffekten er et naturlig fenomen som faktisk er en forutsetning for livet på jorden. Uten drivhuseffekten ville vi ha temperaturforhold som på månen. Den menneskelige aktivitet har til nå bare ført til små endringer i drivhuseffekten. Men hvor kritisk vil disse små endringene være for temperatur og fuktighetsforhold på jorden?

Allerede i 1827 kunne den kjente franske matematikeren Jean Baptiste Fourier fortelle at visse gasser i atmosfæren kunne ha den egenskap at de "holdt tilbake" noe av solvarmen. Han mente at dette kunne sammenlignes med virkningen av et drivhustak. Senere målte engelskmannen Tyndall absorpsjon av termisk stråling i gasser av karbondioksid og vanndamp, og i 1861 viste han at klimaendringer kunne skyldes variasjoner i atmosfærens innhold av karbondioksid.

I 1896 utførte svensken Svante Arrhenius noen beregninger over betydningen av økning i karbondioksidinnholdet i atmosfæren. Han fant at en dobling ville øke temperaturen på jorden med 5-6 C. Thomas Chamberlin diskuterte i 1899 sammenhengen mellom istider og atmosfærens innhold av karbondioksid, mens Tolman studerte havenes betydning for karbonkretsløpet.

Ved begynnelsen av 2.verdenskrig pekte Callender og Flohn på at innholdet av karbondioksid i atmosfæren vil øke på grunn av bruk av fossilt brensel (kull, olje, gass) og at en reduksjon i vegetasjon (f.eks. avskoging) kan få tilsvarende konsekvenser.

I midten av 1950-årene begynte utviklingen av matematiske/fysiske modeller for klimastudier. Adgangen til store elektroniske regnemaskiner gjorde dette mulig. I prinsippet er en klimamodell en global værvarslingsmodell og på dette området har det norske miljø spilt en viktig rolle.

Det er to forhold som skaper den høye temperaturen i et vanlig drivhus:

1. -Når sollyset treffer bakken vil det varme opp luftlaget nærmest bakken. Så stiger luften i såkalte konvektive strømmer. Glasstaket hindrer utslippet av gass-strømmene.

2. -Noen glasstyper har den egenskap at de slipper gjennom solstrålingen, men absorberer strålingen fra bakken. Uten glasstak vil strålingen fra bakken unnslippe og således redusere temperaturen.

Det er mulighet nr.2 vi tenker på når vi snakker om "drivhuseffekten". Med drivhuseffekten mener vi: Atmosfæren ligner et tak som slipper gjennom solstrålingen og samtidig absorberer den termiske strålingen fra bakken.

Det er drivhuseffekten som gjør det levlig på jorden. Månen har ingen atmosfære og resultatet er at temperaturen er 100 C om dagen og -150 C om natten. Vi må derfor være glade for at atmosfæren har egenskaper som et drivhustak.

De følgende gassene i atmosfæren absorberer stråling fra sola og termisk stråling fra jorda: Metan (CH4), Lystgass (N2O), Ozon (O3), Karbondioksid (CO2), Vann (H2O). De som absorberer mest termisk stråling fra jorda er karbondioksid og vanndamp.Noen av gassene er naturlig tilstede i atmosfæren og andre er skapt og sluppet ut av mennesker. På grunn av menneskelig aktivitet øker mengden av både naturlige og antropogene drivhusgasser - det er denne utviklingen som skaper bekymringer. Nitrogen, oksygen og argon tar ikke del i strålingsprosessene fordi deres absorbsjonsspektre ligger i et annet bølgelengdeområde.

Karbondioksid er godt blandet i atmosfæren og vi vet at innholdet har økt fra ca.280 ppm (parts per million) før den industrielle revolusjonen til 350 ppm i 1989.

Den tilførsel av CO2 til atmosfæren som menneskene er skyld i (antropogent karbondioksid) kommer i hovedsak fra fossilt brensel. Det antropogene CO2 er knyttet til verdens energiproduksjon og idag 80% av energiforbruket basert på fossilt brensel. Det er vanskelig å forutsi hvordan utviklingen vil bli i årene som kommer, men når en ser gapet i energiforbruk mellom I-land og U-land, er det grunn til å tro at energiforbruket vil øke uansett tiltak og energiøkonomisering.

Økt drivhuseffekt vil føre til en heving av havnivået. Isen (ved polene) vil smelte og vannet utvide seg. Øyer som er lavt over havnivået kan forsvinne helt.

Forandringer i den globale temperatur vil påvirke komponentene i den hydrologiske syklus på forskjellig måte og med forskjellig responstid. Høyere temperatur kan medføre økt vanndamp i atmosfæren. Dette kan forandre nedbørsmønstret og påvirke avrenning fra elver og breer til havet. Dessuten må en ta hensyn til mulig tining av isbreer og vannets tetthet som funksjon av temperaturen.

Kilder: Drivhuseffekten (Alv Egeland, Thormod Henriksen, Ingolf Kanestrøm) og Man’s impact on the climate (William Matthews, W. Kellogg, G. Robinson).