En av oppgavene vi kunne velge mellom var å skrive om det ubevisste. Dette ble min oppgave bare jeg  har valgt å skrive mer konkret om drømmer og drømmetydning. Jeg valgte dette temaet for det er noe som interesserer meg. Det er så mystisk og spennende med det ubevisste, det vi mennesker ikke har kontroll over.

Drømmer er svært vanskelige å sette under et fast begrep med visse regler å si at slik er en drøm bygget opp. Alle mennesker drømmer forskjellig. Drømmer er forestillinger og opplevelser under søvn. De ligger i underbevisstheten og en drøm kan ha mange betydninger.

Det sies at drømmene er en kilde til visdom, og om du tolker dem kan du finne svar på ubesvarte spørsmål, skille mellom rett og galt, få advarsler eller oppnå personlig utvikling. I Benedicte Thiis’ bok, Regnbuetreet – drøm og symbolverden, står det:

”Alle drømmene er broer mellom ubevisst og bevisst som hjelper vår indre reise opp og frem. …Drømmene er alltid positive. De er hjelpende instanser. …Drømmene bringer deg mot helheten.”

Med  andre ord kan man si at drømmerarbeid, eller drømmetolkning, hjelper til å få informasjonen fra det ubevisste planet og opp til det bevisste. Med informasjonen menes budskapet i drømmen. Altså, ved å tolke får man svar.

Som oftest er budskapet framstilt av symboler av hvordan den som drømmer former hverdagens hendelser og utfordringer. Noen får drømmer som gjerne beskrives som synske eller klarsynte, der de får en fornemmelse at drømmens innhold vil skje mot enten dem ellers deres kjære. Det kan like være positiv informasjon som negativ.

Det er forskjellige måter en kan tolke drømmer på. En kan gjøre det lettvint ved å låne/kjøpe en bok, og tolke ut i fra den, eller gjerne få en mer forståelsesfull forklaring ved å kontakte en terapeut. Men også innen terapeutenes tolkning er det valg ta. Det er de som forholder seg til strenge forhåndsdefinerte tolkninger av forskjellige symboler som vann, hus, fugler, trær, dyr, tenner. osv. Så er det de som vil nå den personlige tolkningen, der assosiasjoner og oppfatninger til drømmeren er i fokus. Andre arbeidsmåter ved en drøm kan være meditasjon, analyse i likhet med ulike tolkninger, frie assosiasjoner, tarot kort, drama, kunst, musikk, drømmekort og dans.

En drøm er nesten like ”virkelig” å drømme som det livet er å leve. Som oftest i en drøm ser du, hører du, smaker, lukter og føler du som normalt. Forskning har vist at aktiviteten i hjernen i REM søvn, drømmesøvn, er lik i våken tilstand, bare i drømmemodus er ikke musklene i funksjon. Dette for å forhindre at vi lever ut drømmene våre. En drøm kan oppleves så ekte at en tar det lett for å være vår egen fysiske virkelighet.

Drømmer handler ikke bare om fantasi, tolkning av hendelser, morsomheter og sorg, men de kan også hjelpe på andre måter. Som å løse problemer effektivt. Det kan være alt fra å bygge opp selvbilde til drømmeren til å øve drømmeren opp til å bli en bedre idrettsutøver, samt å lære mer om en selv.

Det eldste dokumenterte tilfellet av drømmetydning finner man i Chester Beatty Papyrusen som er fra det 12. egyptiske imperium, fra rundt 1991 – 1786 f. Kr. Men han som virkelig forstod at drømmene våre har en sammenheng med hva som skjer i hverdagen vår, var Sigmund Freud (1856 – 1939). Han la i 1900 grunnlaget for den moderne forskningen vi bruker i dag ved drømmetydning. Han fant ut at vi drømmer ikke om konkrete hendelser som skjer i våre egne liv, i hverdagen vår, men symboler for hva som skjer. Eksempel: Opplever du at naboen har et forhold til kona di, vil gjerne ikke akkurat dette dukke opp i drømmen, der du ser for deg naboen og kona di i samme seng. Men heller dine følelser og tanker omkring dette, og symboler på ulike saker vil dukke opp.

Ifølge Freud er det mange universelle symboler som ligger i det ubevisste. Disse symbolene kommer ofte frem i drømmer og symboliserer det samme,  samme hvor i verden en måtte bo. Han sa også at ønsker og fantasier preger drømmene vår.

Ofte når en våkner virker drømmen en har hatt helt ulogisk. Grunnen til dette er fordi da er venstre hjernehalvdel mest aktiv. Det er denne halvdelen vi bruker når vi tenker blant annet på logikk. Når vi drømmer er begge halvdelene av hjernen like virksomme, og da dominerer ikke logikken over fantasien. Eller så kan det bare være at hjernen har lekt seg litt.

Det som også er rart med drømmer, uten om alle er ulike og kommer av tidligere hendelser, er at de kan ”komme” i både farge og sort/hvitt. Dette er en svært viktig del å ta med i drømmetygningen. Det kan faktiske ha større utspill enn hva mange tror.

Det som også er noe å huske på, er at ikke alt en drømmer har stor betydning. Drømmer en noe som en normalt gjør, som gå på jobb, trakte kaffe, lese avis, sende mail og lignende trenger ikke å bety så stort.

”Den franske profeten Nostradamus skal ha sagt at grunnen til at han spådde fremtiden var for å advare folk slik at de kan unngå det som sannsynligvis kommer til å skje. Grunnen til at det virker som om hans spådom om den syvende måned i 1999 har slått feil, trenger ikke å være at han har tatt feil. Det kan være fordi menneskene på jorden har endret seg.”

Når vi går fra våken tilstand til søvn  skjer det ”forandringer” i hjernen og kroppen vår. Det er som om den ene halvdelen av hjernen går i hvilemodus, mens den andre våkner til live. Musklene vår  blir slappe, slipper ”tak”, og er ikke anspente slik de er i våken tilstand. Det eneste vi beveger i søvne, utenom når vi går i søvne, er øynene våre.

Ett menneske på 75 år har brukt 6 år av livet sitt til å drømme. Det har ikke så mye å si om personen har hatt ett innholdsrikt liv så langt, for uansett hva en har tatt seg til fore, hvilken utdanning en har,  hvor mage barnebarn en har, har det ingenting å si om drømmer. Drømmer er noe som er i underbevisstheten til menneske, samme hvilket kjønn, bosted eller alder.

Mens en sover har en lettere for å være profetisk enn hva en ville vært i våken tilstand, for en blir mer oppmerksom på sitt indre jeg. Det hender at etter en har drømt noe som skal skje med en selv, og en ikke liker det, vil det å være forsiktig være et bra tips å følge. Disse drømmene kalles forutsigelser og kan oppleves av hvem som helst.

Tilbakevendende drømmer er drømmer du opplever gang på gang. Her pleier det ofte å ligge et budskap som en bør finne ut av. Det kan være enten et ønske fra drømmeren selv, et problem en ennå ikke har løst eller gjerne noe du bør gjøre annerledes.

Mareritt er en vanlig form for drømmer. Det er en skumlere del, og oppleves ofte sterkere i følelser, det ting oppleves som svært virkelig! Grunner til mareritt kan være støy når en sover, en sliter med å løse et dyptliggende problem, rester fra en dårlig opplevelse, konflikt mellom hvordan en ønsker å ha det – i forhold til hvordan en egentlig har det, en straffer en selv for noe en har gjort eller en bruker energien feil.

Har du en drøm der du får tilgang til informasjon fra en annen person, det kan være ideer, andres drømmer eller bilder fra denne personens liv, kalles dette en telepatisk drøm.

Drømmer er noe mennesket aldri vil forstå seg 100% på, samme hvor mange forskninger og tester som tas. Det som er i det ubevisste hos mennesket kan aldri tvinges frem, det må bli lokket frem, av trygge og sikre metoder.

Kilder

http://www.caplex.net/web/artikkel/skrivUt.asp?art_id=9308271

http://ungdomsavisa.is.no/visartikkel.cfm?ID=1407GKAT=1

http://www.jervell.no/arne/dreams/licid.htm

http://www.droemmetydning.com/

http://www.forskning.no/SvarArtikler/1067242659.63

kimen.dep.no/nou/1998-21

Psykologi lærebok

Caplex leksikon