Edvard Grieg så dagens lys 15. juni 1845 i Strandgata i Bergen, som fjerde mann i en søskenflokk på 5. Slekten på farssiden stammet fra Skottland. Oldefaren innvandret Norge omkring 1770 og slo seg ned som kjøpmann i Bergen. Edvard's far Alexander Grieg, Overtok det rike handelshuset og ble også engelsk konsul. Gesine  Judithe moren, Var datter av Edvard Hagerup. Gesine  hadde studert musikk i Hamburg og var en viktig person i byens musikkliv. Hjemme i Strandgata var musikken det viktigste. Moren, Gesine  var Grieg sin pianolærer. I 1853 ble Grieg innskrevet på Tanks skole i Bergen. Grieg Likte ikke skolen og prøvde å slippe unna på alle måter. Allerede som niåring begynte han å komponere men evnene hans ble ikke tatt alvorlig på skolen. Sommeren 1858 møtte han Ole Bull, som Grieg kalte æventyrguden. Ole Bull var en god venn av familien og Gesine's svoger. Bull fikk overtalt foreldrene til å sende Grieg til Leipzig for å studere. I 1858 laget unge Edvard et verk med tilknytning til vårt distrikt som het Larvikspolka.

 

 

Til Leipzig for å studere

Da han var 15 år reiste han til Leipzig for å studere ved et av Europas fremste musikkonservatorium. Han mislikte den strenge disiplinen og undervisningen som var lite inspirerende, som han sa senere. Han gikk på vær eneste konsert som var i byens staselige konserthuset Gwandhaus. Våren 1860 fikk Grieg en alvorlig lungesykdom, den ene lungen  fikk en livsfarlig skade. Året etter, altså 1861 holdt han sin debutkonsert i Karlshamn, Sverige. Året etter det igjen fullførte han studiene med uvanlig gode eksamensresultater, samme år holder han sin første konsert i hjembyen Bergen.

 

 

Nina Hagerup

I 1863 reiste Grieg til København der han ble værende i tre år. Han møtte de danske komponistene Hartman og Gade. I 1864 laget han sin første symfoni som forble den eneste, som ble fremført i Russland i 1980. Grieg møtte også Rikard Nordraak. Det var gjennom han at Grieg fant sin Norske identitet og troen på at han ville finne uttrykk for den i sin egen musikk. Rikard Nordraak døde kort tid senere Noe som Grieg tok veldig hardt, og han lagde en sørgemarsj til ære for ham. I København traff han også sin kusine Nina Hagerup, som han ikke hadde sett på mange år. Han forelsket seg i henne , og tross sterk motstand fra begge familier så giftet de seg I København 11. juni 1867. Han komponerte også et stykke til henne: Jeg elsker dig. De flyttet så til Kristiania, der Grieg hadde fått jobb som solodirigent. Han grunnla det norske musikkakademiet, men det varte bare i et år. I 1867 ga han ut den første samlingen med Lyriske stykker. I april 1868 ble deres eneste datter, Alexandra født.

 

 

Pianokonsert i A-moll

Sommeren 1868 reiste de tre på ferie til Danmark. Her fikk Grieg inspirasjon og lagde den fantastiske Pianokonsert i a-moll. Den varte usedvanlig lenge til å være komponert av Grieg. Dette verket er et av hans mest kjente. Edmund Neupert Fremførte Pianokonsert i a-moll for første gang i København med veldig stor suksess. Grieg kunne dessverre ikke delta på konserten, På grunn av dårlig økonomi, så han måtte ivareta sine dirigentforpliktelser i Kristiania.

 

 

Til Roma og møter Franz Liszt

Sommeren 1869 fikk lille Alexandra hjernehinnebetennelse og døde 13 måneder gammel. Grieg brukte mye tid sammen med Ole Bull som ga han nytt livsmot. Og stortinget innvilget penger til et stipendium som ga ham muligheten til et utenlandsopphold. Edvard og Nina reiste til Roma der de ble invitert til et møte med Franz Liszt. Liszt kom med  gode uttalelser om Griegs komposisjoner noe som økte hans selvtillit. På en konsert Grieg holdt reiste Frans Liszt seg og klappet. I 1970 utgir Grieg 25 norske danser og folkeviser. 1872 og Årene framover foregikk det et stort samarbeid mellom Grieg og Bjørnstjerne Bjørnson. I Bjørnsons dikt fant Grieg stoff til flere av sine komposisjoner I 1874 møtte Grieg jusstudenten Frans Beyer som søkte pianotimer hos ham.Det ble starten på et livslangt vennskap mellom de to. Samme år fikk han statens kunstnerlønn noe som gav han større frihet til å reise.

Til nå hadde Grieg og Nina stort sett bodd på samme sted , men fremover nå flyttet de mye.

 

 

Peer Gynt

Henrik Ibsen skrev i 1867 teaterdramaet Peer Gynt. Han ville gjerne sette stykket opp på teater, og i januar 1874 skrev han dette:

 

Kjære hr. Grieg! Jeg henvender disse linjer til Dem i anledning av  en plan som jeg akter å iverksette, og i hvilken jeg vil forespørre om De skulle være deltager. Saken er følgende. ”Peer Gynt” ….akter jeg å innrette til oppførelse på scenen. Vil De komponere den dertil fornødne musikk? Jeg skal i korthet antyde for Dem hvorledes jeg tenker å innrette stykket…

Henrik Ibsen

 

Grieg var først kritisk til å sette musikk til Peer Gynt. Han kalte stykket det mest umusikalske av alle sujetter. Men allikevel sa han ja. Han startet på det vanskelige arbeidet sommeren 1874, men interessen var ikke på topp. Arbeidet var tidkrevende og stykket ble først oppført 24. februar 1876 med Griegs musikk. Avisenes kritikker var gode og stykket ble oppført 36 ganger denne våren. En person i Wien skal ha sagt: ”Om ikke så lenge vil kanskje Ibsens Peer Gynt bare leve videre gjennom Griegs verk”. Det ble aldri noe videre samarbeid mellom de.

Grieg komponerte i alt 28 satser til stykket.

 

 

Vendepunktet

1875 ble et dramatisk år for Grieg. Han mistet begge foreldrene. To år senere hadde han komponert sangen Gamle Mor nettopp med tanke på moren. Han flyttet nå til foreldrenes gamle hjem, som ble eid av sin bror John. Her lagde han Ballade for piano v, som er hans største pianokomposisjon.

 

 

Hardanger

Sommeren 1877 reiste han og Nina til Ullensvang i Hardanger, men da vinteren kom flyttet de ned i bygden Lofthus. Her møtte de Brita og Hans Utne. De fire ble venner for livet. Her i Lofthus bygget han sin første komponisthytte som han kalte ”Komposten”. Han startet sitt arbeid med strykekvartett i g-moll og den Bergtekne. Etter en stund Lofthus Reiste han igjen ut og fikk nye oppgaver som pianist og dirigent.

 

 

Aasmund Olavson Vinje

Våren 1880 var Grieg og Nina tilbake i Bergen. Han fikk en samling av dikt av Aasmund Olavson Vinje. Edvard hadde hele tiden vært begeistret for nynorsk og dets musikalske klang. Grieg komponerte musikk til flere av Vinjes dikt og vers noe som resulterte i verket 12 melodier til dikt av A. O. Vinje. Blant disse tolv finner vi Hjertesår, Ved Rondane og Vidunderlige vakre våren. Disse 12 ble gitt melodiene ble gitt ut i 1881. !1880, året før skrev Grieg også norske danser. Den mest kjente av dem er kanskje Norsk Dans nr. 2, bedre kjent som kjenningsmelodien til Norge Rundt. Det er en fin sang med fine temaer og mye variasjon i tempo og styrkegrad. Fra 1880 fikk Grieg jobb som dirigent for misikselskapet Harmoniens Orkester. Han var en populær dirigent, men jobben var dårlig og gjorde helsen dårligere. I 1882 sluttet han og riste på kulturopphold til Bõhmen før han reiste til Hardanger og ”Komposten”. Her jobbet han med sin store cellosnate.

 

 

Holberg Suiten

Høsten 1882 slo Nina og Grieg seg til ro i Bergen igjen. Forholdet til Nina var blitt hadde blitt så komplisert at han i 1883 reiste ut på en lang turne , med Paris som hovedmål. Han hadde konserter i mange byer i Tyskland og Nederland. Bayreuth, Rudolstadt, Weimar, Dresden, Leipzig, Meiningen, Breslau, Køln, Karlsruhe, Arnhem, Haag, Rotterdam, Amsterdam der han feiret jul hos Julius Røntgen. Frans Beyer, Griegs gode venn holdt stadig kontakt med Grieg. Etter en stund gav Edvard opp Paris planene og han og Nina fant tilbake til hverandre. Etter et opphold i Italia reiste han igjen tilbake til komponisthytta i Lofthus. Her skrev han en komposisjon, Stykket er skrevet med rokokko stil. Holberg var en norsk dikter som levde i den musikalske barokk epoken, noe som musikken bærer preg av.

 

 

Troldhaugen

Da Grieg var 41 år ville han ha et fast, godt hjem.  De kjøpte derfor naboeiendommen til deres venner Frants og Marie Beyer. Edvards fetter, Schak Bull tegnet huset som stod ferdig i slutten av mars 1885. De kalte huset ”Troldhaugen”. På høsten samme år riste Edvard og Nina på en lang konsertturne i Danmark. De måtte skaffe penger for det hadde kostet penger å bygge hus. På våren 1886 riste han igjen tilbake til Troldhaugen. Her komponerte han et verk som inneholder noen av hans fineste stykker: Lyriske stykker for piano3. Her finner vi bl.a. Ensom vandrer og Erotikk.

 

 

Stor konsertturne

Høsten 1887 reiste paret til Leipzig. Her møtte de komponistene Peter Tsjaikovskij og Johannes Brahms. De blir svært gode venner. De neste årene drev paret med stor konsertvirksomhet. Edvard dirigerte eller spilte piano, mens Nina sang. De besøkte store byer som Stockholm, Wien, Amsterdam, Haag, København, Paris og London. I London var det Grieg Feber , og i Paris møtte de stor jubel. De hadde enorm popularitet. Et av verkene Grieg komponerte under den travle konserttiden var Lyriske stykker 5. Dette verket inneholder blant bl.a. de kjente stykkene Notturno og Trolltog.

 

 

Sølvbryllup

11. juni 1892 feiret paret Grieg sitt sølvbryllup. Det var fullt av folk på Troldhaugen, og båtene lå tett i tett nede på Nordåsvannet. Jubileet var det første de feiret i sitt eget hjem. Edvard hadde komponert et eget stykke for begivenheten: ”Bryllupsdag På Trollhaugen”. Det er en lys og glad melodi

som passer fint til arrangementet. Det er ikke vanskelig og se for seg hundrevis av feststemte mennesker en lys deilig sommerdag i slutten av forrige århundre.

 

 

Anne Garborg

I 1890 årene var Grieg ofte på fjellvandringer sammen med venner. Selv om konsertene solgte  bra enda, følte Grieg seg knyttet til naturen. Her fikk han inspirasjon til hans senere verk, Nitten store folkeviser. På Troldhaugen eller i komponisthytta i Lofthus, fortsatte han med sine lyriske verk. Her komponerte han også tekster fra Nordahl Rolfsens Lesebok. Dette verket inneholder bl.a. Du grønne glitrende juletre, Kom bukken til gutten og barnesangen Kveldssang for blakken. I 1895 begynte han og sette til dikt fra Arne Garborgs Haugtussa sangene ”De beste jeg har skrevet”. De mest kjente sangene fra dette verket er Småspurven og Blåbærli. Et annet verk fra denne perioden er Symfoniske danser.

 

 

Musikkfest i Bergen og Grieg 60 år

Grieg ønsket å lage en musikkfest i Bergen. I begynnelsen møtte hans ideer motbør fra bergenserne og fra hans venner. Men Grieg fikk det som han ville. Den 26. juni 1898 åpnet ”Musikkfesten i Bergen”, Norges første musikkfestival. Festivalen varte i en hel uke, og ble en stor suksess. Griegs helse ble dårligere og dårligere. Han tok stadig kurbad opphold og prøvde nye medisiner og håpte på at de skulle føre han på bedringens vei. I 1901 bearbeidet Grieg 17 hardingfeleslåtter for piano. Dette var noe som var spesielt for nasjonalromantikken. Gamle folkemelodier, stev og viser ble populære igjen. Også gamle eventyr ble populære igjen, og det var på denne tiden Asbjørnsen og Moe gikk rundt i landet og samlet inn Norske folkeeventyr. 15. juni 1903 feiret Grieg sin 60-års dag. I Bergen ble han feiret med friluft konsert og utflukt til Fløyen. Et orkester kom reisende fra Kristiania, og hundrevis av mennesker samlet seg på Troldhaugen. I 1905 treffer han Kong Haakon 7. og dronning Maud.

 

 

De to siste åra

Grieg var interessert i politikk og skrev mange innslag i avisa om en oppløsning i unionen mellom Norge og Sverige. I 1906 skapte han sitt storverk: Fire salmer. Grieg gjennomførte og planla flere konsertturneer i 1907, men han ble svakere og svakere. Den 3. september hadde sykdommen blitt så alvorlig at han ble lagt inn på Bergen sykehus. Dagen etter, 4. september 1907, døde Edvard Grieg. Bortgangen førte til landesorg i Norge , men hans fantastiske musikk vil vi fortsatt få stor glede av.