Den Norske maleren Edvard Munch er sett på som en veteran i den Ekspresjonistiske bevegelse i moderne maling. På et tidlig stadie ble Munch kjent i Tyskland og sentral Europa som en av oppfinnerne av en ny epoke. Munch sin kunst fra 1890-tallet er den mest kjente, men hans senere kunst blir stadig sett på som bedre og bedre. Det ser ut som om den inspirerer nåtidens kunstnere også.

Edvard Munch vokste opp i Norges hovedstad Oslo, som da ble kaldt Christiania. Hans far, Christian Munch — bror av den velkjente historikeren P.A. Munch — var en dypt religiøs militær doktor som tjente lite. Moren hans døde av tuberkulose 20 år gammel, da Edvard bare var fem år gammel. Edvards eldre søster Sofie døde av sykdommen femten år gammel. Edvard var selv ofte syk. En yngre søster hadde psykiske problemer. Av de fem søsknene ble bare en, Andreas gift, bare for å dø noen måneder etter bryllupet. Hans barndomshjem var kulturelt stimulerende, men i sin kunst snudde Munch seg igjen og igjen mot sykdom, død og lidelse.

Etter ett år på teknisk skole, kuttet Munch ut alt annet enn kunsten sin. Han studerte de gamle mestrene, tok kurs i maling av nakne på den kongelige tegneskolen, og ble instruert av den norske kunstneren Christian Krohg. Hans tidlige verker har innflytelse fra fransk inspirert realisme, og hans store talent ble snart oppdaget.

I 1885 drog Munch på en kort studietur til Paris. Det året begynte han på arbeidet som skulle bli hans gjennombrudd. ”Det syke barnet”, der han tar en pause fra realismen. Munchs bilde var hans søster Sofie. Han slet med motivet en lang stund, letende etter ”det første inntrykket” og et uttrykk for smerte og personlig opplevelse. Han hadde redusert perspektiv og realistiske former, og han hadde funnet en stil som minnet om ikoner og ikke ordentlige mennesker, men bilder som uttrykket følelser. Kritikken han fikk var veldig negativ.

Hans hovedverker fra etterfølgende år var mindre produserende i formen. ”Inger på stranden” fra 1889 viser Munchs evne til å male en lyrisk atmosfære, som holdt følge med den nye romantiske stilen på den tiden. Bildet er malt på Åsgårdstrand, en liten kystby i nærheten av Horten. Det er denne regionens kystlinje vi finner brukt i bakgrunnen i mange av Munchs bilder.

Christiania bohem

I 1889 malte han et portrett av Christiania bohemenes leder, Hans Jæger. Munchs assosiasjon av Jeger og hans sirkel av radikale anarkister ble et avgjørende vendepunkt i hans liv og hans søk etter indre konflikter. På den tiden begynte Munch en intensiv biografisk litterær produksjon som han gjenopptok seinere. Disse tidlige nedskrivningene tjente som en referanse for flere av de sentrale motivene på 1900-tallet. I følge av Jægers ideer ville han presentere sanne åpenheter av det moderne individets lengsel og tanker. Han ville male sitt eget liv.

Årene i Frankriket

Høsten 1889 holdt Munch en stor utstilling i Christiania og ble deretter tildelt en reise til stater i europa i tre år. Naturligvis dro han til Paris, hvor han en kort tid ble undervist av Leon Bonnat, men han ble mer inspirert av å gjøre seg kjent med byens kunstliv. På den tiden var det et etter – impresjonistisk gjennomslag på gang sammen med anti naturrealistiske eksperimenter. Dette hadde en befriende effekt på Munch. ”Kameraer kan ikke konkurrere med penselen og læretet,” sa han, ”så lenge ikke det kan bli brukt i himmelen og hælvete”.

Den første høsten rett etter at Munch kom til Frankrike, ble han informert om at faren hadde dødd. Ensomheten og tristheten i maleriet ”Natt”(1890) ble ofte sett i hans tanker. Det mørke interiøret med den ensomme figuren ved vinduet er helt dominert av blåtoner --- en maling av nyanser som kan minne om James Mcneill Wistlers nattlige farge harmonier. Det moderne og uavhengige arbeidet er også et uttrykk for latheten i det siste tiåret i århundret.

På høst utstillingen i Christiania i 1891 stilte Munch ut ”Melankoli” blant andre bilder. Flotte kurvede linjer og homogene fargeoverflater dominerte her . På denne tiden lagde Munch sine første skisser av det kjente ”Skrik”. Han malte også mange bilder i en impresjonistisk stil, med motiver fra Seinen og fra Kristianias promenade, ”Karl Johan”. Men det er inntrykket av sjelen og ikke øyet Munch er ute etter.

”Skriket” er ofte omtalt som det første ekspresjonistiske bildet, og det er det mest ekstreme av Munchs ”sjeletegninger ”. Scenen – og særlig forgrunnsfiguren – er grotesk rotet og gjengitt i farger som ikke er tatt fra virkeligheten. Det kommer som det er, fra Munchs indre helvete. Bildet viser et desperat aspekt av dommedag og død. Motivets hakkete linjer viser at det også snakker for vår alder og tid.

Berlin.

I høsten 1892 gav Munch ut en presentasjon av sin kunst, som også inkluderte sitt arbeid i Frankriket. Denne utstillingen resulterte i at Munch ble invitert til å vise de samme bildene til kunstnerorganisasjonen i Berlin. Det var en formidabel suksesskandale. Hovedpublikumet og de eldre malerne kaldte Munchs kunst en anarkistisk provokasjon og utstillingen ble stengt i protest.

På grunn av det, laget Munch seg et navn i Berlin, og han bestemte seg for å bli der. Han ble med i en sirkel av litterære artister og intellektuelle, som inneholdt en stor del av skandinavere. Blant andre den norske skulptøren Gustav Viegeland. Det mest viktige for Munch var møtet med den svenske dramatisten August Strindberg. De diskuterte filosofi fra Nietzsche, okkultisme, psykologi og den mørke siden av seksualiteten.

I Desember 1883 hadde Munch en utstilling på ”Unter den Linden” hvor han viste blant mange andre ting, seks malerier ”Studie for en serie: Kjærlighet”. Dette var begynnelsen av en serie han ville kalle ”Livets kaldhet, et dikt om liv kjærlighet og døden”. Det inkluderte motiver støpt i en atmosfære som ”Stormen”, ”Måneskinn”, og ”Stjerneklar natt.” Andre motiver viste den mørke siden av kjærligheten som ”Rose og Amalie” og ”Vampyr”. Mange bilder har død som tema. De følgende årene ble ”Livets kaldhet” forstørret med motivet ”angst”, ”aske”, ”Madonna” og ”kvinne i tre akter”. De sistnevnte motivene følger symbolismen. Sammen med Meier-Græfe og andre, gav Przbyszewskiy ut en bok om Munchs kunst.

Våren 1895 dro Munch fra Berlin og bosatte seg i Paris. I Berlin hadde han begynt med gravering og litografi. Han begynte nå å jobbe mer med dette . Munch hadde også planer om å publisere en portfolio kalt ”Speilet”, en grafisk variasjon av ”Livets kaldhet”. I dag er Munch kjent som en av klassikerne innen grafisk kunst.

I Paris lagde han programplakatene for to Ibsen stykker på Theatre de L`Oeuvre.

Århundreskiftet

Rundt århundre skiftet prøvde Munch å bli ferdig med kaldheten. Han malte mange bilder, mange av dem i større format. Han lagde en treramme med innskårede tegn for det store maleriet ”Metabolisme”(1898). Dette bildet var egentlig kalt Adam og Eva, og viste Munchs pessimistiske syn på kjærligheten.

En turbulent kjærlighetsaffære han hadde den tiden, styrket Munchs syn på kunst som et kall.

Århundreskifte var en fase med rastløs eksperimentering. Så tidlig som i 1899 malte Munch ”livets dans” som var malt med en mer fargefull og dekorativ stil. Så fulgte en serie med landskapsmalerier fra Christiania fjorden, dekorative studier av naturen er kjent som høydepunkter i nordisk symbolisme. Det klassiske ”Pikene på broen” var malt i Åsgårdstrand sommeren 1901.

Suksess og kriser

De første årene av det nye århundre var Munch i ferd med å etablere sin karriere. I 1902 viste han hele ”Livets kaldhet” for første gang på en utstilling i Berlin.

Kunstnerisk suksess ble fulgt av personlige konflikter. Alkoholen hadde blitt et problem og Edvard var følelsesmessig ustabil. Han var plaget av minner fra hans tragiske kjærlighetsaffære, som sluttet med en revolver scene i Åsgårdstrand i 1902 hvor han skadet en finger.

Henrik Ibsen døde i Mai 1906 og Munch lagde programplakat til ”Gjenferd” som skulle spilles i Det Tyske Teater i Berlin. På grunn av Ibsens dødsfall malte Munch selvportrett med en flaske vin som viste en kraftløs, deprimert skikkelse sittende i en stol.

Han begynte å lage nye motiver som for eksempel ”Badende menn” (1907-1908) som er en hyllest til vitale menn. Men igjen tok alkoholproblemene hans overhånd, og Munch bestemte seg for å dra på en klinikk i København for å bli kurert. Etter det drog han tilbake til Norge.

Tilbake i Norway

Fra 1909 og resten av livet bodde Edvard Munch i Norge. Først bosatte han seg i Kragerø, en by ved kysten syd i Norge. Her malte han mange klassiske vinterlandskap og kastet seg inn i kampen om å dekorere universitetet i Kristiania.

I 1916 kjøpte Munch en eiendom utenfor Kristiania (som ble Oslo i 1924). Landskapsbilder, mennesker i harmoni med naturen, hester og andre dyr var det som var på lerretene hans heretter. De var malt i sterke farger og klare penselstrøk. Bildene han malte mens han bodde der var en hyllest til jorda, sola og lufta. På Ekely bodde han alene sammen med barna, og nesten bare bildene å konsentrere seg om. Han malte konstruktivt og deltok bare av og til i ungenes leker. Seinere malte Munch flere bilder av modeller.

Før han døde i januar 1944, hadde han gitt alle bildene hans til Oslo by. På grunn av det kom Munch museet i 1963, som har en unik samling av bildene hans og andre ting han har lagd. Et dikt av Sigbjørn Obstfelder

På feil klode?

Jeg ser
Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sky

Dette er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen er borte.
Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de lutende hester.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser …
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig …