Tema: Imperialisme i Amerika, sosiale forhold

Problemstilling: Hva har Emiliano Zapata betydd for mexicanske bønder?

 

Om Mexico

Mexico er det sørligste landet i Nord-Amerika. Det består av 32 stater og har rundt 110 millioner innbyggere.

 

Landet har mye historie, som strekker seg flere tusen år tilbake. De opprinnelige kulturene i områdene, som maya- og aztekerkulturen, regnes som noen av verdens første og mest avanserte sivilisasjoner. Dette ser man spor etter i storslåtte pyramider og andre byggverk, i hovedsak i den sørlige delen av landet.

 

Spanjolene kom til Mexico i 1519, og innen 1535 hadde de lagt hele området under seg med makt og satt inn en spansk visekonge. Spansk ble innført som nasjonalspråk og katolisismen tok fullstendig over for tidligere prehispaniske mytologier.

 

Indianerne i Mexico, som tidligere hadde vært arkitekter, prester og regnskapsførere i et godt utbygd samfunn, ble satt til å slave for spanjolene, og mistet all nasjonal selvfølelse. Dette fortsatte helt til 1810, da mexicanerne endelig fikk sin uavhengighet. Den spanske kulturen har imidlertid en stor rolle i Mexico også i dag, først og fremt gjennom religion og språk.

 

Bakgrunn for den mexicanske revolusjonen

Etter at Mexico ble uavhengig, fulgte en svært urolig periode i mexicansk historie. Presidenterog keisere avløste hverandre i rask rekkefølge, før Porfirio Díaz erklærte seg selv som diktator i 1876. Under «Porfiriatet» opplevde Mexico mye fremgang. Internasjonalisering av økonomien samt utbygging av infrastruktur ga landet status som en sterk og uavhengig nasjon.

 

Selv om Mexico utviklet seg mye i Díaz regjeringstid, bidro diktatoren også til å gjøre livet vanskeligere for bøndene i landet. Han delte mexicansk jord mellom en rekke storbønder, som kom til å danne landets overklasse.

 

De innfødte mexicanerne hadde ingen andre valg enn å jobbe på storbøndenes gårder i bytte med kost og losji, som vanligvis var svært begrenset. Dette systemet fungerte i praksis som slaveri. Arbeiderne bodde i trange og mørke brakker, og fikk kun akkurat nok mat til å klare de tunge arbeidsdagene, som gikk ut på å dyrke og høste mais, sukker, bønner og andre vekster.

 

Revolusjonen

Den mexicanske revolusjonen varte fra år 1910 til 1920. Den begynte som et opprør mot diktaturet under president Porfirio Díaz, som nå hadde sittet ved makten i over 30 år. Allerede i 1911 var situasjonen så spent at president Díaz forlot landet og flyktet til Paris. Politikeren Francisco I. Madero overtok som landets demokratisk valgte president. Han ble drept to år senere, i et attentat ledet av den amerikanske ambassadøren i Mexico. Victoriano Huerta tok over som diktator, men flyktet i 1914 til USA.

 

Etter disse dramatiske årene går revolusjonen fra å være først og fremst politisk, til å bli en kamp for sosial utjevning og menneskeretter. De sosiale revolusjonære ville gi jorden i landet tilbake til de mexicanske bøndene, og gi alle mexicanere et liv i frihet og likhet. Spesielt to frihetsforkjempene utmerket seg i denne krigen: Pancho Villa i nord, og Emiliano Zapata i sør.

 

 

Emiliano Zapatas rolle
Zapata ble født i 8. august 1879, i San Miguel Anenecuilco, Morelos. Han kom selv fra en typisk bondefamilie, og bakgrunnen hans fikk nok mye å si for hans engasjement for bøndenes rettigheter. I 1908 skrev han seg inn i hæren i Cuernavaca. Dette gjorde han etter sigende for å slippe unna en beskyldning om å ha forført en ung jente fra landsbyen.

 

 

I 1909 ble Emiliano Zapata utnevnt til leder for en organisasjon som hadde som mål å forsvare jorda i Anenecuilco mot overmakten. Den føydalistiske tendensen hadde ennå ikke nådd staten Morelos, og Zapata og hans allierte ville sørge for at den aldri gjorde det. De satte i gang en rekke aksjoner, og Emiliano ble snart ettersøkt av myndighetene.

 

I 1911 ble Zapata erklært som leder av den revolusjonære bevegelsen i sør, og han dro rundt i sør-Mexico og rekrutterte bønder til hæren sin. Han var med på å utforme den radikale jordbruksreformen «Ayalaplanen». Slagordet var: «La tierra es de quien la trabaja» eller «Jorden tilhører de som arbeider på den».

 

Etter at Zapata hadde motsatt seg myndighetenes oppfordring om å avvæpne, sendte general Huerta en hær på 1000 mann for å kjempe mot de revolusjonære. Omtrent samtidig ba daværende president Madero om et møte med den revolusjonære lederen, for å finne en fredelig løsning på situasjonen. De kom ikke til enighet, og aksjonene fortsatte som før.

 

På denne tiden giftet Zapata seg med Josefa Espejo. Det ryktes at Zapata under revolusjonen hadde over 20 elskerinner, men Josefa var den eneste som oppnådde å gifte seg med ham. Innen 1914 besto Zapatas frigjøringshær av over 27 000 soldater, og «Zapatistene» hadde rukket å bli nasjonalt kjente. Noen steder gikk de for å være hensynsløse banditter, mens andre så på dem som landet store frigjørere.

 

Etter hvert som tiden gikk ble myndighetene stadig mer oppsatte på å uskadeliggjøre Zapata, og den 10. april 1919 ble han drept i et overfall i Chinameca, Morelos. Zapatistene hadde mistet sin store leder, men de ga ikke opp av den grunn. Tvert imot ble Zapatas minne en inspirasjon til å fortsette kampen.

 

Svar på problemstilling

I 1920 var krigen over, og bøndene fikk tilbake jorden de alltid hadde hatt rett på. Emiliano Zapata hadde sørget for at titusenvis av mexicanske bønder kunne leve et verdig, selvstendig liv. Zapata kjempet til det siste. Det er ingen overraskelse at det er han som står bak uttrykket: «Det er bedre å dø oppreist, enn å leve et helt liv på knærne». Zapatas kamp for bøndenes frihet var et viktig bidrag i Mexicos utvikling mot et selvstendig, demokratisk land.

 

 

Kilder

http://es.wikipedia.org/wiki/Emiliano_Zapata

http://es.wikipedia.org/wiki/Revoluci%C3%B3n_Mexicana

http://es.wikipedia.org/wiki/Mexico

http://www.chinasourcingblog.org/mexico.jpg

http://blogs.ya.com/havaner/files/esclavo1.jpg

http://www.hotelcongress.com/images/526---la-adelita.jpg

http://www.uweb.ucsb.edu/~b_acosta01/emiliano-zapata-3.jpg

http://i184.photobucket.com/albums/x79/pixvirtual/im/140/zapatamexico.jpg