Det var i juni 1940 sovjetiske styrker brøt seg inn i Estland og okkuperte landet. Den tiden var Stalin lederen i Sovjetunionen, han ville ha makt over de øst – europeiske landene. De allierte stormaktene som på den tid stod sammen mot Tyskland, lot Stalin gjøre som han ønsket.

 

16. juni fikk Estland som trussel et ultimatum av Sovjetunionen. Enten skulle de bombes eller være under sovjetisk styre. Tidsfristen på å bestemme seg var åtte timer. De godtok kravene, Estland hadde ikke nok makt til å avslå ultimatumet.

 

Den 14. juli 1941 ble 10 000 estere sendt til Sibir. Samme juli angrep tyskere Sovjetunionen og avbrøt den sovjetiske okkupasjonen. Tyskland sa de skulle befri Estland, men sannheten var at Tyskland ikke skulle gi landet større frihet enn det Sovjetunionen gjorde. På den tiden Estland var okkupert av tyskere ble mange tusen henrettet. Men det var noen viktige ledere slik som Juri Uluots som kjempet for at Estland skal stå sammen med tyskere. Og det greide han å gjøre, bare at på slutten av november i 1944 ble Estland gjenerobret og igjen gjort til en sovjetrepublikk som var kommunistisk.

 

Over 60 000 estiske, svenske og tyske borgere flyktet tilbake til landene deres. Senere kom det masse russiske innvandrere, det førte til en industrivekst etter krigen. Det var også slik at estere hadde mindre rettighet i landet enn det russere hadde og verre ble det, Russland kunne rett og slett bestemme over Estland. De hadde nå sine fabrikker over alt. Nesten all industri gikk til sovjetisk produksjon. Det var ulovlig for Estland å drive med private gårder og fabrikker. Men levestandarden var bedre enn i russland helt til ca. 1970 årene, den ble verre i 1980 årene.

 

Kunstnere den tiden kunne ikke male eller tegne hva de ville, det ble sterkt begrenset ovenfor hva de kunne ”lage”. Det eneste de kunne ”lage” var noe som minnet om Stalintiden. Under sovjettiden i Estland ble det populært blant forfattere å bli kommunister. Barbarus, Semper, Sutiste og noen andre var blant dem. Noen andre forfattere flyktet til Sverige og videre.

 

Når Estland stod under Sovjetunionen var de svært isolert, men etter Stalins død i 1953 fikk landet tilgang til fergetrafikk og ta imot finsk fjernsyn i 1960-årene. Samtidig fikk estere endelig lage noe som var estisk kunst. Dessverre hadde ikke Estland sin egen estisk kultur den tiden, den var nemlig russifisert. Det kom stadig nye russiske innvandrere, det var statuer av Stalin mange steder, dem lærte russisk på skolen og måtte snakke russisk, og hvis noen våget å uttale seg mot dette ble de arrestert.

 

I 1980 årene begynte estere med demonstrasjoner mot dette og det ble skrevet en protest brev av 40 forskjellige ledere. Mange estere mente og følte at det var på tide med selvstendighet i Estland, studenter og fabrikkansatte gikk i protest. Men mange ble bare arrestert. Og det kom flere demonstrasjoner ut 1980 årene.

 

Da Mikhail Gorbatsjov kom til makten i Sovjetunionen og ville ha slutt på rustningskappløpet, ville estere lage en uavhengighet i Estland som gjorde at de kunne bli et selvstendig land. Og senere i september 1987 kom det et forslag på hvordan økonomisk selvstyre for Estland kunne være. En av de som var med på å skrive dette var Edgar Savisaar, han ble også senere statsminister i Estland i 1990. Selv om at Estland var lenge under total sovjetisk styre var Estland det første baltiske landet som erklærte sin suverenitet. Og grunnen til det var at Estland lagde et vedtak den 16. november 1988 som fortalte at estiske lover skulle hindre sovjetiske lover i Estland. Men det vedtaket ble ikke godtatt av Sovjetunionen. Likevel ga ikke Estland opp håpet, de kom med en ny lov som favoriserte eget språk. I januar 1989 som måtte følge på offentlige steder.

 

23. august 1989, lagde menneskene i Baltikum den lengste demonstrasjonstog i historien. 2 millioner mennesker holdt hverandre i hendene helt fra Vilnius (hovedstaden i Litauen) gjennom Latvia og til Tallin (hovedstaden i Estland). De demonstrerte for kravet om uavhengighet.

 

Etter mange år med demonstrasjoner, blod og uenighet fikk Estland sitt ønske om å skape ny grunnlov og selvstendighet ved å vise at flertallet av befolkningen er for uavhengighet. 78 % var for det og bare de som hadde vært estiske statsborgere før 1940 og deres etterkommere kunne stemme. Ett år etter ble en ny grunnlov dannet. Statsformen skulle være republikansk og parlamentarisk. Estland ble i 1991 et eget og selvstendig land.

 

Men mye har forandret seg siden den dagen Estland ble okkupert i 1940 da 90 % av befolkningen var estere. Og når i 1990 andelen ble redusert til kun 60 %.

 

Foto av en estisk styrke.

 

 

Kilder: Leksikon; Estland