Jeg har fått den oppgaven at jeg skal lage ett etisk dilemma, hvor jeg skal finne valgmuligheter og drøfte de ut fra forskjellige etiske grunner.

Det jeg velger og skrive om er om ei dame i 40-årene som er gravid. Hun har allerede to barn så hun venter det tredje. Det er en norsk familie. Fordi hun er oppe i 40-årene er barnet mer utsatt for sykdom. Derfor får hun tilbud om og ta en amniocentese-test, også kalt fostervannstest, hvor det kan påvises genetiske feil, slik som down syndrom.

Når hun får svaret på prøven er det tydelig at barnet har Down syndrom.

Fra forskjellige synspunkter vil jeg vise hvilke valg hun har. Fra hvilke etiske modeller det vil være mest riktig og ta abort til de modellene som vil forby henne i og gjøre det.

Først vil jeg skrive litt fakta om hva Down syndrom er, fødselsstatistikk, forventet levealder og aborterte barn med Down syndrom. Dette kan også kalles den diskriptive etikken. Den forteller oss om samfunnets forestillinger om denne saken gjennom statistikker. Hvor mange som velger å beholde barnet eller hvor mange som velger abort. Her kan vi også få svar på hvilke synspunkter de har til de med Down syndrom og abort.

I Norge har 1 av 700 fødte barn denne kromosomfeilen, hvor det er ett ekstra kromosom 21. Forventet levealder for de som er født med kromosomfeilen er 55 år, det er bare 10% av de som lever til over 70 år. Hvert år blir 15-25 fostre abortert mens 60-65 barn blir født årlig. Mennesker med Down syndrom har vandligvis nedsatt inteligens.

Skal vi vurdere dette utifra en normativ etikk så legges det i umoralske og moralske handlinger. I Norge er det Stortinget som behandler lovene og bestemmer hva som skal være en lov. Da er det Stortinget som også har vedtatt loven om selvbestemt abort og det er også gitt lov til å sette en diagnose på fostre.

Den normative etikken vil vise til direkte hvordan moralen til menneskene er, men derimot til hvordan den bør være. Det snakkes om en moralfilosofi. Handlingene vi gjør har en bakgrunn i vår moral og moralen vår er bygd ut fra en etikk. Etikken vi har lært i oppveksten. Hva vi har lært er rett eller galt. Derfor er moral-etikken like forskjellig som alle mennesker.

Loven i vårt samfunn sier at vi har lov til selvbestemt abort. Da bør vi også kunne få ta våre valg uten å bli dømt for å ha tatt liv eller tenke egoistisk. Stadige motsetninger oppstår som i alle samfunn. På tross at det er selvbestemt abort så får vi stadig høre at politikerene er bekymret for at vi skal få et sorteringssamfunn. Det blir da som at alt som ikke er perfekt skal lukes ut. De strider med tanken på selvbestemt abort, men deres etiske modell kan man kalle en blandingsmodell. Den er ikke bestemt ut fra en spesiell modell. Det er flertallet som har valgt å vedta denne loven og dermed bestemt. Derfor legger normen ansvaret i hendene på individet. Er din moralfilosofi stødig nok til å foreta det rette valget for deg, samfunnet og nærmiljøet ditt?

Og hva er først og fremst det viktigste? Men det hender sjeldent at du ikke blir dømt. Likt i både kristendommen, Islam, jødedommen og humanetikk er at alle mennesker er likeverdige. Selvom i enkelte retninger strider om når fosteret er et indivd. Der vil det blir rangert utfra hvor utviklet det er. Betrakter man fosteret som individ vil det med den gyldne regel. «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere gjøre mot dem.»Det er alltid uenigheter og forskjellige synspunkter i samfunnet, og det er dette vi skal se nærmere på når vi skal vurdere dette standpunktet her ufra feks. kristen etikk, humanistisk, og den naturalistiske retningene.

Innefor etikken så skilles det mellom kollektivt og individuell ansvar, men man har fremdeles ansvar for hvilkest som helst valg du tar. Så valget du til sist vil velg vil være påvirket av oppdragelse, religion eller ikke religion, føleser som gjerne danner basisen fra hvilke oppdragelse eller ikke oppdragelse du fikk: samvittighet, ansvarsfølelse, solidaritetsfølelse og pliktfølelse. I det her caset vil det kunne slå begge veier og vi kan komme opp en valg konflikt. Om man skal være solidarisk med den familen man allerde har, eller med fosteret. Men dette avhenger alt ufra hvilke syn Hennes familie har. Blir de enige om å bære fram barnet og er positivt innstilt på dette vil det bli et mindre dilemma. Det blir derimot vanskeligere om det er strid og uenigheter fra forskjelle parter i familien. Da er det hun alene som står og skal ta det avgjørende valget.

Utfra forskjellige filosofer kan vi vurdere om hun tar det et riktig eller uriktig valg.

Skal vi se på Imanuel Kant og hans pliktetikk. Han mener at en handling kan ikke være god om det er kun gjort med plikt, men det må også ligge «den gode vilje» bak handlingen. Den skal gjøres av plikt ikke av overskudds handling. Vi blir styrt av fornuften som sier oss noe om det som er rett og galt.

Fra et nyttetisk retning vil valget hun gjør være rett eller galt ut ifra om hun føler hun gjorde en rett eller gal handling etterpå. Velger hun for eksempel å abortere bort barnet og føler det var det riktig valget har hun handlet rett ut ifra en nyttetisk modell. Det var Stuart Mill som skapte dette begrepet utilarisme. Det er resultatet av handlingen som er viktigst her. Man skal kunne tåle konsekvensene etter å ha tatt valget, det er derfor også kalt konsekvensetikk. Han mente også at mennesker som er bedre utstyrt er mindre lykkelige. Ut fra denne retningen kan hun velge å beholde barnet. Barnet vil bli litt lykkeligere fordi den ikke vil forstå alle motgangene «vanlige» ungdommer har. Det vil også kunne glede seg over mindre ting.

Jeg mener at ingen kan føle at man har gjort det helt rette om man velger abort, for det er menneskelig å føle et savn. Og ikke minst når du, nærmiljøet, samfunnet har tatt avgjørelsen. Det er mye som skal til for å rettferdiggjøre handlingen.

En kristen etikk vil i teorien stride mot abort. Det vil være å bryte det femte bud. «Du skal ikke drepe», du vil bryte den «gylne regel». Store deler av den kristne etikken er bygd på dette. Så ut fra denne modellen hadde blitt sett på som drap å drepe. Hun ville blitt møtt med sanksjoner. «Hva om du hadde hatt denne kromosomfeilen og blitt fratatt muligheten til et verdig liv?» Den kristne etikken bygger på tro, håp og kjærlighet, hvor kjærligheten er viktigst. Den kjærligheten til sin neste. Handlingene skal være gjort av kjærlighet da vil det følge med i tilegg troskap, barmhjertighet, rettferdighet, sannhet og ærlighet.

Den kristne etikken ser ikke noen mulighet for abort om det ikke gjelder på liv og død. I dette tilfellet er det heller ingen som kan dø.

Nå skal vi se på den humanetiske etikken. Denne etikken bygger også på den «gylne regel». Her ligger fornuften til grunne for hvilke avgjørelser Hun tar. Fosteret kan graderes etter hvert som det utvikler seg. I enkelte tilfeller mener man at fosteret er et individ ved unnfangelsen. Gud er uvestentlig. Men samtidig legges det vekt på menneskenes ukrenkelighet og menneskerettighetene. I menneskerettghetene er det en rettighet til at alle har rett til å leve et fullverdig liv. Så hva om Hun ikke har de rette kvalifikasjonene for at barnet skal få et like bra liv som de andre to barna hennes, hva vil det være rett å gjøre da? Vil det være rett å bære fram et barn du ikke vil ha energi til å gi et like fullverdig liv? De tror ikke på et liv etter døden så de legger vekt på at individet skal leve et fint og fullverdig liv. Er det rett at hun skal bære fram barnet om det er det hun ikke ønsker? I denne modellen sies det også at et hvert individ har rett til å bestemme over sin kropp.

Den naturlaistiske etikken legger først og fremst vekt på lovene i naturen. Valget hun kommer til å ta vil være et resultat av erfaringer, moral og ikke minst arv og miljø.