Dersom man vil forstå hva som skjedde under den kalde krigen, og hva den gikk ut på, er man nødt til å vite litt om bakgrunnen. Krigen ble egentlig startet av masse misforståelser, en serie hendelser og forskjellen mellom to politiske ideologier, kommunisme og kapitalisme.

 

Kapitalisme er et spesielt samfunnssystem. I dette systemet er statens eneste oppgave å beskytte folks liv, frihet og eiendom. Kapitalisme regnes som det motsatte av kommunisme. Forskjellen mellom disse to er at kommunismen er styrt av staten, og kapitalismen er styrt av privat eiendomsrett. Det vil si at dersom jeg hadde eid en eiendom, kunne jeg benyttet denne som jeg ville, produsert varer på den, og solgt dem. Dette systemet fører til økende velstand. Personer som selger det folk vil ha, tjener penger, så dette systemet overlater stort sett ting opp til folk selv.

 

Kommunisme kommer av det latinske ordet ”communis” som betyr felles eller fellesskap. Kommunismen er basert på en betegnelse på politisk ideologi. Kommunismen skal i prinsippet være sånn at det skal være mest mulig felleseie av samfunnets ressurser. Dette gjelder spesielt de økonomiske. Den moderne kommunismen har utgangspunkt i Karl Marx’ lære, og skal i teorien baseres på et egalitært samfunn. Den aller første kommunistiske teorien som ble presentert for folket av Platon var meget inegalitær. Innenfor denne gamle kommunismen var felleseie en viktig faktor, men dette var for å realisere mer grunnleggende verdier. Blant disse ville de at felleseien skulle hindre fremvekst av egoisme, og fremme nestekjærligheten og fellesskapet.

 

Ved den mest fullstendige kommunismen blir felleseie og fellesdisponering nesten et mål i seg selv. Ved at alle eier alt sammen i lag, og ingen eier noe privat har man nådd målet; klasseløshet og likestilling.

 

Marx’ teori ble videreført av den russiske politikeren Lenin.

 

I teorien syns jeg kommunismen er et veldig bra system. Dessverre funker det ikke i praksis. Det vil alltid være noen som misbruker makten de får, og at alle skal ha like mye i et helt land om samfunn er en ønsketanke etter min mening.

 

Sovjet hadde lidd hardt under andre verdenskrig. Under fredsforhandlingene ble det bestemt at Sovjet skulle ha innflytelse på Øst-Europa. Dette førte til at Sovjet bestemte at det skulle settes inn kommunistregjeringer det, slik at de fikk mer kontroll over de Østeuropeiske landene. De fleste i Vest-Europa ville ikke ha noe med kommunismen å gjøre, så dette førte til at Europa ble delt inn i to deler. Det ble kalt for jernteppet.

 

Jernteppet. Under den kalde krigen var jernteppet et begrep som refererte til delingen av Europa. Den vestlige delen var demokratisk, og den østlige delen var kommunistisk. Den aller første som brukte dette begrepet i den forstanden var Joseph Goebbels i en anti-sovjetisk tale i slutten av krigen. Senere i 1945 brukte rikskansler grev Lutz Schwerin von Krosigk det, og etter det Winston Churchill, Storbritannias statsminister. Det var han som gjorde uttrykket populært.

 

NATO. Etter 2. verdenskrig lå store deler av Europa i ruiner. 66% av alle fabrikkene i Europa var ute av produksjon, jernbaner og veier var helt ødelagte, og jordbruket lå nede. Det sto dårlig til med økonomien i hele Vest-Europa, men aller verst var det i Tyskland. På grunn av at dårlig økonomi i Vest-Europa, kunne politikken i landene bli svekket, derfor ønsket USA å styrke disse landene. Dersom politikken var svekket, kunne dette legge grunnlaget for en kommunistisk maktovertakelse i mange vesteuropeiske land. På grunn av dette prøvde USA å sette i gang et økonomisk prosjekt, Marshallplanen for å hjelpe de Vesteuropeiske landene. Dette førte til at NATO ble etablert i 1949. USA ivret også for et større samarbeid i Vest-Europa. Derfor støttet de planer om en felles Europahær, og ideen om at landene i Vest-Europa skulle bli en føderasjon etter mønster av USA på lengre sikt. USA trodde at dersom de laget Europa etter sitt eget land, at de kunne stoppe kommunismen, motvirke aggressiv nasjonalisme og at de kunne hjelpe Vest-Europa med å komme i bedre stand til å finansiere sin egen gjenreisning.

 

Ettersom den kalde krigen bare ble større og større utover 50-tallet og utbruddet av Korea-krigen, ble Vest-Tyskland medlem av NATO i 1955. Sovjetunionen likte ikke dette, og opprettet Warszawa-pakten samme år.

Frankrikes president Charles de Gaulle mente den felles militærkommandoen i for stor grad var til hjelp for USA, og at det hemmet Frankrike fra å være det landet de er. Dette førte til at de i 1966 meldte seg ut av NATO. Allikevel fortsatte de likevel som politisk medlem av NATO. Spania ble medlem i 1982, og fra slutten av 1990-tallet var det langt flere medlemmer, blant annet land fra den tidligere Østblokken.

 

Warszawa-pakten var en militærallianse mellom den tidligere Østblokken og Sovjetunionen. Medlemmene bestod av land som ble styrt av Sovjetunionen og uavhengige stater. Dersom noen prøvde å bryte ned pakten, ble det avslått av russerne med en gang. Warszawa-pakten ble etablert som et svar på opprettelsen av NATO som ble opprettet i 1949. En av faktorene som gjorde at Warszawa-pakten ble opprettet var da Vest-Tyskland ble medlem av NATO.

 

Warszawa-pakten ble opprettet 14.mai 1955 og ble satt i gang 5. juni samme år. Den eksisterte helt til den kalde krigen gikk mot slutten. Medlemmene begynte også å trekke seg ut i 1991. Warszawa-pakten ble offisielt oppløst 1. juni.

 

Marshallhjelp. Etter at andre verdenskrig hadde herjet i Europa, slet mange land med å komme seg økonomisk. Fattigdom og mangelen på mat begynte å sette sine spor i folkene, og kommunismen begynte å dukke opp her og der. For å motvirke dette, la Marshall, den amerikanske utenriksministeren fram en plan for å hjelpe Europa med disse vanskelighetene. Alle landene i Europa ble tilbudt denne hjelpen. For å få denne hjelpen var det en betingelse. Alle som fikk hjelp skulle gå sammen ei en økonomisk organisasjon og samarbeide. Sovjetunionen protesterte, og de nektet alle land bak jernteppet å motta Marshallhjelp. På grunn av dette forsterket Marshallhjelpen splittelsen av Europa.

 

Blant det viktigste for USA var det å gjøre Europa så sterke at de kunne forsvare seg mot kommunismen. I løpet av fire år gav USA 13 millioner dollar til 16 europeiske land. Aller mest gav de til Storbritannia og Frankrike. Landene brukte pengene på å kjøpe varer fra USA, dermed gjorde Marshallhjelpen også sånn at det ble kjøpt amerikanske varer i Vest-Europa.

 

Truman-dokrtinen var en plan som gikk ut på at Amerika skulle hjelpe alle folk som følte seg truet av kommunistene. Dette ble også sett på en advarsel til Sovjetunionen om at de ikke ville godta at kommunistene overtok makten i enda flere land. Dette ble sagt av den daværende amerikanske presidenten Harry S. Truman i en tale han holdt fro kongressen 12.mars 1947

 

Våpenkappløp Ettersom årene gikk, fikk USA og Sovjetunionen flere og flere våpen. Antallet på militærstyrkene økte også betraktelig. Dette utviklet seg til et våpenkappløp. Et våpenkappløp innebærer at dersom fienden får et større og bedre nytt våpen, måtte den andre parten skaffe seg et enda bedre våpen så fort som mulig. Dette fortsatte lenge, og etter hvert begynte det å utvikles atomvåpen. I 1985 bestemte stormaktene seg heldigvis for å trappe ned på våpnene sine, og de skrev under på en kontrakt hvor de ble enige om å bygge ned atomvåpenlagrene sine. Dette regnes også som slutten på den kalde krigen.

 

Cuba-krisen er en hendelse som skjedde under den kalde krigen. Krisen begynte da USAs president John F. Kennedy gikk ut til media om at Sovjetunionen var i ferd med å plassere atomraketter på Cuba. Sovjetunionen var ikke ute etter å ødelegge, de hadde fått lov til det i og med at disse to landene var ”venner” siden de begge to var kommunistiske. Siden Cuba ligger rett ved siden av USA, fryktet de et angrep fra Sovjetunionen, noe som kunne skje veldig fort. Dersom ikke Sovjetunionen ikke hadde plassert disse rakettene på Cuba, kunne USA forsvart seg, men nå var de nesten helt forsvarsløse.

 

USA ville ikke at Sovjet skulle utplassere disse rakettene, så de erklærte at de ville blokkere Cuba for å hindre at flere raketter ble plassert på øya. Sovjet nektet å stoppe båtene som allerede var på vei med dem til Cuba. Dersom Sovjet prøvde å fjerne blokkeringen. I og med at USA var medlem av NATO, ville ethvert forsøk på angrep bli besvart med atomvåpenangrep.

 

Mens båtene bra Sovjet var på vei til Cuba, holdt sovjetiske og amerikanske diplomater på med uoffisielle forhandlinger. Disse forhandlingene var i tillegg hemmelige. Forhandlingene lyktes, og båtene snudde like før de nådde Cuba.

 

I ettertid har det kommet ut at avtalen mellom USA og Sovjet gikk ut på at dersom Sovjet skulle stoppe båtene som var på vei til Cuba, måtte også USA fjerne sine atomraketter fra Tyrkia. For resten av verden så det ut som at Kennedy hadde vunnet, i og med at folket bare fikk vite at Sovjetunionen hadde trukket seg tilbake.

 

Glasnost. Glasnost er et uttrykk som kan oversettes til åpenhet. Dette ordet ble først brukt av Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov på slutten av 1980-tallet. Glasnost sørget for så mye åpenhet i det økonomiske politiske arbeidet at det var en av hovedgrunnene til at Sovjetunionen ble oppløst i 1991.

 

Berlinmuren var en 45,1 km lang mur av betong, piggtråd og elektriske gjerder. Den var satt opp av myndighetene den 13. august 1961. Muren ble satt opp for å dele Tyskland i to deler; Øst- og Vest-Tyskland, fordi Vest-Tyskland ville beskytte seg mot facisismen. Den egentlige grunnen til at muren ble satt opp var for å hindre at folket flyktet til vesten, som var demokratisk.

 

Om man prøvde å flykte til friheten i løpet av den kalde krigen, ble man drept ved muren. Dette skjedde med flere hundre mennesker.

 

Berlinmuren blir sett på det største symbolet på å dele Europa inn i to deler; en kommunistisk del og en demokratisk (kapitalistisk). Etter at kommunistregimet i Øst-Tyskland ble oppløst, gikk Berlinerne av gårde for å rive ned muren. Dette hendte 9.november 1989. I dag er det få spor etter den.