Energi finnes i mange former, for å nevne noen, så har vi energi i mat, i muskler, i lyd, strålingsenergi, kjemisk energi osv..

De to aller viktigste energiformene vi har kaller vi for bevegelsesenergi og stillingsenergi.

Bevelgelsesenergi - energi som beveger seg. For eks. lydbølger, en ball som spretter, noe som blir kastet. Men de aller fleste bevegelsesenergiene pleier å stoppe opp ganske raskt. Hvor lenge spretter for eks. den ballen jeg nevnte i sted?

Stillingsenergi - All energi som er plassert i en spesiell stilling kalles for stillingsenergi. Eksempler på dette er en tvinnet strikk, en sammenpresset fjær... I motsetning til bevegelsesenergi, så kan stillingsenergi lagres i lang tid. Den sammenpressede fjæren mister ikke energien sin selv om den har ligget lenge i en eske.

Vi mennesker får energien vår fra blandt annet mat. Maten, for eks melk, kommer fra ei ku som har fått sin energi fra gresset, som i sin tur har fått energi fra sola. Vi kaller dette en energikjede. Omtrent alle energikjeder har startet i sola.

Varedeklarasjonen på matvarene viser balndt annet hva maten inneholder av forskjellige næringsstoffer. Denne varedeklarasjonen viser også hvor mye energi maten ineholder. Egg for. eks inneholder 630 Kj. Men siden joule er en liten måleenhet, så oppgir vi heller hvor mange 1000 joule maten inneholder, altså kilojoule.

I naturfag bruker vi ordet "kraft" om noe som dytter eller drar i en gjenstand. Vi måler kraft i måleenheter newton (N) etter den engelske vitenskalsmannen Isaac Newton (1642-1727)

Friksjon er det som hindrer bevegelse mellom en gjenstand og underlaget. Friksjon kan virke både negativt og positivt. For. eks, så vil vi at friksjonskraften skal være stor når vi ser en elg rett foran oss når vi kjører bil. I akebakken derimot vil vi at friskonskraften skal være lav så akebrettet kan gli nedover bakken.

Tyngdekraften er en kraft som trekker gjenstander til seg. Tyngdekraften er helt nødvendig for oss mennesker. Uten den ville vi bare ha svevd rundt. Tyngdekraften på mpnen, trekker ikke liker hardt som det den gjør på jorda - bare en seksdel! Tyngden forandrer seg etter hvor den befinner seg mens massen er det samme. (Massen til en gjenstand forteller hvor mye stoff gjenstanden besår av.)

Hvis vi dytter på en gjenstand, for. eks en rullestol, så kalles denne måten å overføre energi på for "arbeid" i fysikken. Størrelsen på arbeidet er avhengig av hvor hardt en dytter og hvor langt en dytter. Vi regner ut arbeid ved å gange kraften med strekningen. Når vi slår sammen måleenhetene newton og meter så får vi newtonmeter (Nm) arbeidet en gjorde, forteller hvor mye energi en overførte. Vi kan også utføre et arbeid ved å løfte gjenstander. Når vi gjør det, må vi bruke en kraft som er like stor som vekten eller tyngden av gjenstanden.

* Det er også en energioverføring som kalles varme. Vi mennesker kan for eks. varme hverandre. Varme er altså en energi som strømmer fra et sted med høy temperatur, til et sted med lav temperatur.

* Energi er helt enkelt noe som får ting til å skje. Ordet energi kommer fra det gresket ordet energeia, som betyr aktivitet eller virksomhet.

* Energiloven sier at energien verken kan lages eller bli borte. Den blir bare overført fra èn energiform til en annen.

* Vi kaller det lavverdig energiform når energien overføres slik at vi ikke merker det. For eks. hvis vi heller noen dråper i et hav, så kan vi ikke måle det..

* Elektrisk energi som er lett å utnytte kalles for høyverdig energi.

Ifølge energiloven, så blir ikke energien brukt opp, men hvordan kan vi da kalle det energiforbruk da? Forklaring: Energien kan vi bare utnytte til noe nyttig når vi overfører den fra ett sted til et annet, enten ved hjelp av varme eller arbeid. Hver gang vi utnytter energien er det litt vanskeligere å utnytte den neste gang. Når vi da ikke lenger kan overføre energien, kan vi heller ikke utnytte den til noe nyttig. Det er mer riktig å si at den "ikke lenger er tilgjengelig" enn å si at den er brukt opp.

* Det er bare noen energikilder som varer evig. Et eksempel på dette er energien vi får fra sola.

Fossile energikilder er et felles navn for olje, gass og kull. Olje og gass ble lagd ved at døde sjødyr, plankton og alger hadde lagt seg som slam på havbunnen og senere blitt presset sammen og blitt til olje og gass. Kull er blitt lagd ved at rester av trær og andre planter er blitt omdannet på liknede måte. Hele denne prosessen med dannelse av olje, gass og kull har tatt mange millioner år. Når lagrene av fossilt brennstoff er brukt opp om kanskje 100-200 år, vil det ta naturen mange millioner år igjen og danne disse stoffene.

Disse energikildene kalles ikke-fornybare energikilder.

Frisjon - Mange land har bygd digre kjerneenergiverk for å få seg mer energi. Denne energien kommer fra spalting av uranatomer. Vi kaller denne prosessen for fisjon. Regnes om en ikke-fornybar energikilde.

Fusjon - Men det finnes også en annen type kjernereasjon som i framtiden kan bli en mulig energikilde. Denne prosessen kalles for fusjon.

Et annet eksempel på fornybar energikilde er vannenergien. Norge er spesielt godt egnet til å utnytte denne energien fordi vi har mye nedbør. Det er også andre energikulder som er aktuelle å bruke: bølgeenergi, vindenergi, soleenergi (som sagt) og bioenergi.

* Mesteparten av den energien som blir brukt i verden i dag, kommer fra olje, gass og kull. Kull er også det fossile brennstoffet som forurenser mest.