Begrepet Fascisme blir gjerne definert som en retning der politiske ideologier legger sterk vekt på nasjons betydning og enhet, på et autoritært og førerbasert styre innad og en imperialistisk holdning utad. Staten skulle være totalitær, en elite skulle føre landet til topps. Kommunisme og sosialisme kan sies å være hovedmotstandene til fascismen. Antisemittisme, antikommunisme, nasjonalisme og mistillit til demokratiet står sterkt i både fascismen og nazismen. Begge retningene legger stor vekt på nasjonalisme og er overbevisste om at den hvite rasen er bedre enn andre raser. En forskjell mellom de to retningene kan være at fascismen er et begrep som omfatter et videre spekter enn det nazisme gjør. Nazisme er først og fremst hat og misstilitt overfor andre raser og folkegrupper, mens fascisme inkluderer nazisme i tillegg til sterk nasjonalisme. Mange forbinder nazismen først og fremst med Hitler og hans diktatur samtidig som Mussolini ofte blir kalt fascismens far fordi det var i nettopp Italia at fascismen oppsto i årene etter 1. verdenskrig. Fascistiske og nazistiske ideologier blir sjeldent forbundet med noe positivt av folk. Oswald Mosley sa i sin biografi (1960) følgende om fascisme; ”Det var en eksplosjon mot utolerable forhold, mot feil den gamle verdenen ikke hadde klart å ordne opp i. Det var en retning som ville sikre politisk renessanse av individer som følte seg truet av døden og ville leve godt. Uten å forstå disse basisprinsippene er det umulig å forstå fascismen.”

Fascismen vokste i Europa og resten av verden. England var ikke et unntak. Den fascistiske bevegelse British union of fascists så for seg en bedre og renere nasjon inspirert av Mussolinis arbeid i Italia. Få hadde regnet met det motarbeidet fascistpartiet fikk i Storbritannia. Fascistiske bevegelser hadde nemlig gjort det bra i andre europeiske stormakter. Kanskje var det derfor mange briter så det nødvendig å motarbeide fascismen, fordi de så på Hitlers arbeid i Tyskland som urettferdig og brutalt.

Oswald Mosley ble Englands svar på Mussolini. Som ung og ambisiøs konservativ giftet han seg med den daværende utenriksministerens datter. Det sies at bryllupet var gjestet av mange framstående menn, deriblant kong George V av Belgia og hans kone dronning Mary. Senere forlot Mosley demokratene, og et par år etter hadde den tidligere konservative Mosley blitt valgt til parlamentsmedlem for arbeiderpartiet, men Mosley fikk ikke gjennomslag for sine ideer angående arbeidsledigheten i Storbritannia. Venstresiden av partiet viste interesse for Mosley. Allerede i 1930 droppet Mosley ut av arbeiderpartiet og dannet året etter New Party, senere kalt British Union of Fascists (BUF). i 1935 ble navnet igjen endret, denne gangen til British union of fascists and national sosialists. Partiet fikk bare støtte fra 5 parlamentsmedlemmer hvorav ingen kandidater ble valgt. Partiet hadde nær tilknytning til andre britiske fascistpartier, og i 1934 hadde partiet vokst til rundt 50 000 medlemmer. Det var lett å gjenkjenne partimedlemmene som ved de fleste anledninger bar svarte uniformlignende drakter, noe som ga partimedlemmene tilnavnet svartskjortene. Inspirert av blant andre Mussolinis arbeid i Italia, ga Mosley i 1932 ut et manifest om en fascistisk stat ”The greater Brittain”. Manifestet inneholdt politiske ideologier der blant annet nasjonalismen og økonomien sto sentralt. Mosely ønsket et fredelig Europa, hevdet han. Storbritannia skulle være førsteprioritering, landet skulle utvikles, men ikke utvides. Han var også ivrig på å innføre et parlament bestående av representanter fra ulike yrker (en korporativ stat)                    

Et av emblemene BUF hadde.

Lynet symboliserer handling, mens sirklene symboliserer enhet.

Mange innflytelsesrike mennesker støttet opp rundt partiet, deriblant redaktøren for Daily Mail, Lord Rothmere. Han skal på forsiden av avisen ha trykt et bilde av Mosley og noen kollegaer med overskriften ”Hurra for svartskjortene”. Ettersom avisen allerede da hadde et daglig oppslag på en og en halv million var det ikke få briter som fikk se Mosleys fotografert med den hyllende gratulasjonen fra redaktøren selv.

I 1934 holdt Mosley et stort foredrag for titusener av frammøtte i Olympia i London. Møtet skulle komme til å koste han tusenvis av tilhengere. Som alltid ved Mosleys fordrag var det ventet stort oppmøte av politiske demonstranter, men svartskjortenes behandling av demonstrantene med var brutal og skapte store oppslag i avisene. FUBs tilhengere sank i antall og flere stilte store spørsmålstegn da Mosley bare et par uker senere forsvarte Hitlers behandling av jøder i en tale han holdt. Samtidig provoserte Mosley ytterligere da ha provoserende nok planla en antisemmitistiskdemonstrasjon gjennom Londons East End hvor det på 30-tallet var bosatt hundrevis av jøder. Folk fra alle samfunnslag jobbet hardt for å ulovliggjøre demonstrasjonen og for å oppmuntre folk til å protestere mot Mosley og BUF. Samtidig oppfordret myndighetene mediene til ikke å skrive eller snakke om BUF, Lord Rothmere valgte å følge opp oppfordringen. Selv om folk trakk seg fra partiet, var det noen som fortsatt sluttet opp rundt Mosley . I 1937 var Mosleys nære venn og kollega Joyce nær ved å vinne en plass i parlamentet, men ble slått av en arbeiderpartikandidat. Året etter dannet Joyce det Nasjonale sosialistiske parti sammen flere andre frontfigurer fra BUF. Da 2. verdenskrig brøt ut sant medlemstallet ytterligere, og fra og med 22.mai 1940 ble det lovlig å fengsle personer som ble sett på som farlig for riket, uten rettssak. Dagen etterpå ble Mosley , hans andre kone samt flere partimedlemmer arrestert. En knapp uke senere ble partiet forbudt.

Mosley og fascistpartiet skal ha mottatt større pengesummer fra både Mussolini og Hitler for å holde partiet levende. Gjennom sin politiske karriere jobbet Mosley patriotisk for å fremme britisk økonomi og levestandard. Selv hevdet han at han brukte britiske fascistiske ideer for å fremme det imperiet Storbritannia kunne bli, andre hevdet at Mosley mer eller mindre viderførte Mussolinis arbeid fra Italia til Storbritania.

Det er vanskelig å forstå hvorfor fascismen ikke fikk samme gjennomslag i Storbritannia som i Tyskland og Italia, og hvordan et folk kunne protestere i et land mens et annet folk hyllet de samme ideologiene. ”Fascismen er i grunn en nasjonal sak, og derfor tok fascismen av definisjon en form i et land og en annen form i et annet land”, fortalte Mosley i en biografi utgitt på 60-tallet. Det er klart at den politiske, økonomiske og historiske bakgrunnen hadde mye å si for fascismens og nazismens virkning.

Etter 2. verdenskrig gikk Storbritannia ut som seirende, mens Italia og Tyskland måtte se seg slått. Misnøyen var stor i landene, folk var frustrerte. De trengte sterke menn i toppen, menn som kunne bedre landenes rykte samt fremme den politiske og økonomiske situasjonen. Hitler var Tysklands svar, mens Mussolini var Italias. Ideologiene til FUB var nok inspirert av fascismen i Italia og nazismen i Tyskland. Når land er knyttet til hverandre gjennom handel e.l. vil ideer og tanker smitte over. Fascismen slo jo gjennom på 20-tallet i Italia, lenge før BUF var på sitt første.

Mosley og BUF fikk aldri særlig stor oppslutning rundt partiet. Kanskje fordi ideologiene til partiet ikke hadde særlig grobunn i samfunnet som Mosley mente ikke fungerte, men som folk flest var fornøyde med. Samtidig var det stor misnøye rundt volden utført av Mosley og de andre svartskjortene. Briter flest hadde nok hørt om massemordene tyskerne hadde stått bak under 1. verdenskrig. Mulig var de redde for at Mosleys parti skulle utvikle seg og bli en fare for samfunnet slik Tyskland hadde vært en fare for verden bare noen år tidligere. For Mosley uttrykte nemlig forståelse for jødeforfølgelsene, mange mener at det er fra Hitler Mosley fikk negative holdninger mot jøder fra. Mosley på sin side hevdet at han ikke inspirertes av Hitler.

Storbritannia tapte i 1921 en selvstendighetskrig mot Irland. Det ville være naturlig å være bitter over å ha tapt 1/6 av landets areal. Likevel førte ikke tapet til noe særlig hevnlyst, hadde det gjort det og hadde krigen vært en stor økonomisk påkjenning for britene ville kanskje også Storbritannia ha søkt til sterke ledere slik det ble gjort i land der fascismen og nazismen virkelig slo igjennom.

Krig, elendighet og nasjonale kriser og problemer kan lett føre til videre uenigheter innen en nasjon. Når man er bitter, sint eller har lidd store tap er det lett å finne skyldebukker. I Tyskland var jødene skyldebukkene. Storbritannia hadde økonomisk tap etter krigen og utenlandsgjeld, fascistpartiet prøvde å kanskje å utnytte folks fortvilelse over til hat overfor minoritetsgrupper og til å innse at Storbritannia under Arbeiderpartiet ikke fungerte.

Motarbeiding av fascismen hadde nok den største skylden for at fascismen aldri slo gjennom i Storbritannia. Myndighetene satte i gang store tiltak for å hindre veksten og for å knuse Mosley. Mindre organisasjoner og interessegrupper protesterte mot ideologiene deres. I motsetning til Hitler og Mussolini fikk aldri Mosley myndighetenes støtte.

Edward VII uttrykte ved flere anledninger sympati og forståelse for Mosley og hans ideologier. Hadde Edward blitt konge da fascistpartiet var på sitt største (1934) ville kanskje oppslutningen ha vært en del større. Selv om kongen ikke har noen direkte form for politisk makt i Storbritannia, ville hans støtte mulig ført til at monarkister rundt om i landet ville sluttet opp rundt Mosley. Da Edward VII ble britisk konge på slutten av 30-tallet var partiet mer eller mindre oppløst til mindre organisasjoner, the British union of Fascist hadde da liten eller ingen politisk makt.

BUF var på sitt største i 1934 under støtte av flere innflytelsesrike menn som Lord Rothmere. Da Lord Rothmere valgte å trekke tilbake støtten til fascistpartiet og sluttet å omtale dem i avisene sank tilhengerne til fascistpartiet ytterligere. Lord Rothmere skal ha trukket seg etter oppfordring fra myndighetene. Det er klart at det hadde stor betydning for utviklingen av fascistpartiet. Medlemstallet i BUF skal faktisk ha sunket fra 50 000 i juli 1935 til 5000 i oktober året etter. Mye skyldes nok at omtalen partiet hadde fått i Daily Mail og andre store mediekilder ble kuttet ut.

Selv om Mosley gjerne skulle ønske at fascismen slo igjennom i Storbritannia , ble det aldri slik. British union of fascists fikk aldri noen stor politisk betydning.

Kilder:

www.geocities.com/andhg/mosley.htm

www.skolesiden.no/?tekst=441

www.spartacus.schoolnet.co.uk/pfascists.htm

www.flagspot.net/flags/gb}bfp.html

http://historie.cappelen.no/historie2/kap7/

www.temaweb.net

Historie 2, verden og Norge etter 1850

Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon