Noen mener at begrepene første, annen og tredje verden innebærer en rangering som kan være diskriminerende , eller etnosentristisk. Landene i den tredje verden er en svært lite homogen gruppe. De skiller seg ganske sterkt fra hverandre, både kulturelt og politisk, med hensyn til ressurser og økonomisk nivå og vekst.

De landene som vi betegner som u land eller land i den tredje verden har tre fellestrekk. Historisk sett så har alle en fortid som kolonier, økonomisk så har de fleste vært gjennom en lang periode med utbytting både før og etter kolonitida. Sosialt er de kjennetegnet lav levealder, høyere spedbarnsdødelighet og analfabetisme. Alle disse forholdene forklarer hvorfor levestandarden er dårligere i u landene enn i I landene.

Som vi vet er I landene og NIC landene ( nyindustrialiserte landene ) ganske fattige land. NIC land er ennå ikke helt helt fullt utviklet, men de er kommet lenger enn utviklingslandene.

I land er en stor råvareeksportør, men det de gjør feil er at de eksportere råvarene istedenfor å produsere til egen befolkning. U-landene burde heller fokusere på å produsere varer til egenbefolkning. Eks. Sør-Amerika har masse kaffe, de burde heller utnytte denne ressursen selv. Naturresssurser er forekomster i naturmiljøet som mennesker har teknologi og økonomi til å kunne utnytte, og som tilfredsstiller menneskelige behov for varer eller tjenester.

I løpet av de siste to tre ti årene har prisene på u landenes råvarer falt nedover, prisene på i landenes industrivarer har stort sett steget. Sukker, kaffe, kobber og andre råvarer blir sendt ut på verdensmarkedet, synker prisene. I tilegg så har etterspørselen etter noen typiske u landsvarer sunket veldig, og dette skylder ny teknologi.

Vi bruker også et annet begrep som heter ressursknapphet. Det kan være fysisk knapphet av olje og mineraler. Økonomisk knapphet er at de ikke har råd til å utnytte ressursene. Noe som vi kaller low level equilibrium trap. Dette gjør at landet taper penger, siden de ikke får utnytte ressursene.

U-land har en stor gjeld på 2527 milliarder dollar til I landene. Landene i sør bruker alle pengene sine på gjelds betaling. De kunne heller brukt penge til infrastruktur, oppbygging av landet helsetjenester og teknologi. Den gjelda de har er en av de største grunnene til at landene forblir fattige, de pengene de tjener må de bruke for å betale ned gjelda. Det beste hadde vært hvis hele gjelda ble slettet. I land er såpass rike land uansett så de er ikke avhengig å få betalt tilbake gjelda. Hvis den gjelda hadde blitt slettet så hadde u landene hatt mye mer penger som de kunne brukt på fornuftige ting og bygge opp landet.

Vi kan også se det på en negativ side hvis gjelda blir slettet. Landene kan føle seg veldig undertykt. At de ikke har råd til å betale tilbake, og de andre landene ser ned på dem og de føler seg ikke like mye verdt.Selv om de vestlige landene har sendt ned mye penger til u landene så har de ikke vært like godt brukt, mye av penge har gått rett i lomma til eliten i landet. Dette gjør at det blir urettferdig.

Vi har noe som heter norsk utviklingshjelp. Hvis vi ser på norge sin totale handel med utlandet, så har norge forholdsvis liten handel med u landene. Et tiltak kunne vært at norge hadde hatt mer handel med u landene, dette kunne hjulpet u -landene økonomisk. Men vi må ikke ødelegge med nødhjelp. Det vil si at vi må ikke hjelpe dem for mye slik at de blir avhengig av hjelpen.

Det er også forskjellige utviklingsteorier som skal hjelpe oss til å forstå situasjonen i den tredje verden både før nå og framtiden. U-landene har ofte sine egne tradisjoner og gamle kulturelle, sosiale og politiske ordninger som kan være lite forenelige med i landenes måte å løse problemer på. Hvilke spørsmål er viktige i utviklingsteoriene? Et sentralt tema er hva den politiske og økonomiske imperialismen betyr for utviklingen. Vi kan ta et utgangspunkt der vi tenker oss to ytterpunkter. Imperialismen har bidratt til utvikling i den tredje verden, og den bidrar til å underutvikle den tredje verden. Vi kan si at den bidrar både til å utvikle å underutvikle, dette kan vi kalle moderniseringsteorien. Den bygger mest på utvikling i den tredje verden. Det er mange veier til utvikling, noen av de kan være å erstatte tradisjonelle verdier, holdninger, handlinger. Men dette er ikke bare positivt, det negatvite det dette er at de får ikke de fattige landene beholde sine verdier osv. de blir mer lik den vestlige verden. Og det er ikke sikkert de vil like, da kan det bli konflikter, de kan føle seg veldig undertrykt og at vesten tar over landet demmes. Men hvis vi ser på det positive så kan det være bra med litt nye handlinger og holdninger og ny politikk inn i landet. Fordi da kan de kanskje se ting på nye måter.

Det finnes mange grunner til at land er fattige, det kan være at det er store uttørkede ørkenområder. Dette gjør da at de ikke kan drive noe med jordbruk i det hele tatt og ikke får produsert noe mat.

Folk har dårlig helse og dermed kan de ikke jobbe. Det kan være historisk sett, hel fra kolonitida på 1500 tallet. Den var en tid hvor land forsøkte å erobre landområder utenfor sitt eget rike. Der kunne de skaffe nye varer som tobakk, gummi,bomull og poteter. Kolonienes næringsliv ble regulert til fordel for moderlandet og store handelskompanier vokste fram.

Vi kan også si noe om matforsyningene i verden. Vi har nok mat. Det er ikke forsyningsproblem, men et fordelingsproblem. Men likevel så er det sånn i dag at hvert femte mennesker er preget av sult. Det er et svar på hvordan dette problemet kan løses, det er at maten må produseres der det er behov for den. Det betyr at landbruket i mange u land må legges om slik at den enkelte bonden kan bli sikret bedre utkomme, og at mer av jorda blir benyttet til matproduksjon for lokalbefolkningen.

Man kan heller ikke si at det er like enkelt som vi tror, fordi mange er preget av sykdommer, som da gjør at de ikke kan arbeide og drive med jordbruk.

Også er det slik i mange u land at det er mangel på jord, og dette skylder det dårlige jordbruksmetoder, ødeleggelse av jord og eiendomsforhold. Derfor må matvarer innføres, men de fattigste landene har ikke råd til å kjøpe dyre matvarer. Mange afrikanske land har dette problemet.

I mange u-land så brukes veldig mye av jorda til plantasjer, de gjør dette fordi jordeierne tjener mer på eksportprodukter enn på matvarer til egen befolkning. Dette er en av grunnene til at jordreformer blir innført, og blir et politisk krav. Disse reformene vil endre eiendomsforholdene og retten til å eie eller forpakte jord. Mange ser på jordreformer som å løse fattigdomsprobleme i sør.

Jordreformer kan da endre fattigdomsprobleme, hvis de utnytter jorda mer effektivt.

Det er mye bedre å tenke på sin egen befolkning framfor andre å selge råvarene. Uansett så er det lite effektivt å selge råvarene.

I EU og Nord. Amerika hoper det seg opp av kjøtt, smør, frukt og vin. Mange tenker slik at hvorfor sender vi ikke overskuddet til andre land. Det kan både være bra å dårlig å gjøre dette. Det negative ved ette er at landet blir avhengig av hjelp fra de vestlige landene, slik at de ikke kan utvikle seg videre. Hvis vi ser det på den positive siden så er det jo mye bedre å sende varene til dem som virkelig trenger dem i stedet for å kaste varene.

Hvis vi skulle tenke oss at matfordelingen ble fordelt etter behovene så ville verdensmarkedet for matvarer falle sammen. Prisene ville rase nedover, og ikke minst så ville det ramme jordbruket i nord Amerika og Europa fordi jordbruksøkonomien er innretter etter prisene på verdensmarkedet. Hvis vi skulle satt ut denne tankegangen så ville jordbruket i mange u land blitt rammet, og da vill ikke bøndene fått solgt varene sine.

I dag så henger miljøødeleggelsene i den tredje verden sammen med fattigdommen. Det er mange mennesker som lever i slummen, som har mer nok med liver fra dag til dag. Mange steder i verden så har de store naturkatastrofer som flom, orkaner, og uttørkede områder.

Vi har også multinasjonale selskaper. Mange av verdens største selskaper er multinasjonale, de holder ikke til i et fast land. Landene har den fordelen at de ikke trenger å holde til i et fast fordi de er så store, det vil i at hvis kostnadene blir for store i et land flytter de bare produksjonen til et annet land. Disse selskapene er ganske viktige for landene i sør fordi de gir dem jobber. Dette kan både være positivt og negativt. Hvis vi ser det på den positive siden så gir den sysselsetting og økte inntekter blant befolkningen og gir økt omsetting av penger i landet. Hvis vi ser det på en negative siden så havner pengene inn i hendene på eierne som befinner seg i nord. Multinasjonale selskaper tar heller ikke særlig hensyn til miljøet., de utnytter også arbeiderne som må jobbe 14 timers skift i strekk i falleferdige fabrikker. De har heller ikke noe sikkerhet på arbeidsplassene, myndighetene tør ikke si ifra om dette fordi da kan de tape arbeidsplasser. De multinasjonale selskapene er med på å bygge en skjev fordeling i verden.

Noen tiltak som vi kan gjøre for at det ikke skal være så store forskjeller mellom landene kan være at vi hjelper dem en del. Som at vi skal hjelpe dem med bedre utdanning, men vi skal ikke ødelegge demmes kultur å skikker ved dette. Vi skal la de fortsette med sin tro og holdninger. Også gjeldsletting kan være at de kan få det bedre, de slipper å bruke penge på å betale tilbake gjelda. De kan heller bygge opp landet med infrastruktur og diverse ting. Også som jeg nevnte i sted var at heller bonden burde fokusere å produsere til egen befolkning i stedet for å selge det videre. De burde heller tenke mer på sitt eget land og befolkning.

De burde utnytte de ressursene de har, selv om ikke alltid det kan være like lett. Det kan være grunner til det at de ikke har penger til å utnytte ressursene. I landene kan også komme med hjelp, men det skal ikke bli slik at de blir avhengig av hjelpen å ikke klarer å stå på sine egne bein. Vi kan godt sende penger ned til dem, slik at de kan bruke de pengene på å bruke de ressursene de ikke har råd til å utnytte.

Også når det gjelder de multinasjonale selskapene så skal ikke pengene gå rett i lomma til eierne, de skal være likt fordele. De pengene som de får inn skal de bruke på å forbedre arbeidsplassene i u- landene der det er veldig dårlig standard.

Og et viktig punkt er at vi skal forstå hverandre, det gjelder både kultur, holdninger og handlinger. Hvis ikke vi kan forstå hverandre så kommer det ikke til å fungere i det hele tatt. FN kom rundt år 2000 med en tusenårserklæring. Hovedmålet demmes er at de skal stoppe ekstrem fattigdom og sult innen 2105. Dette kan være en veldig god start for u landene, prøve å få bedre velstand i landet, hvis de klarer dette.

Kilder jeg har brukt :

Samfunnsgeografi boka har jeg for det meste brukt, dette er fordi der står det veldig mye som har med dette å gjøre.

Arbeidsboken min i samfunnsgeografi.

Propaganda: http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=4694

Daria.no: http://www.daria.no/skole/?tekst=10615

www.wikipedia.no

http://www-lu.hive.no/frimerker/om_kolonitida.html