Mat, kjemi og energi

Mat, kjemi og energi , hva har de med hverandre å gjøre? Det er nok et spørsmål mange av oss stiller oss, men de færreste av oss har nok et komplett svar. Derfor la oss ta en titt på hva som sammenbinder disse tre.

 

Fordøyelsessystemet

La oss se på hva som skjer når vi spiser f.eks. en brødskive.

 

Munnen: I munnen tygges skiva samtidig som den blandes med spytt. Spyttet innholder for det meste vann og amylase. Amylase er enzymet som bryter ned karbohydrater, men i munnen bryter amylase-enzymene bare ned polysakkarider.

Spiserøret: Deretter dytter tungen matklumpen nedover i spiserøret. Spiserøret består av muskler som starter såkalte peristaltiske bevegelser, som presser maten ned til magesekken. ( Bevegelsene er også med å hindre at maten kommer opp igjen)

Magesekken: Vel fremme i magesekken blir matklumpen, møtt av kjertler som skiller ut sur magesaft(pH-1,5) og enzymet pepsin(bryter ned proteiner) og ikke minst sterke muskler som trekker seg sammen og knar maten. Dette foregår i et par timer før maten sendes videre til tolvfingertarmen.(maten har nå blitt til en suppe/velle)

Tolvfingertarmen: Her blir maten/suppen sendt i små porsjoner, og her møter den galle fra leveren og bukspytt fra bukspyttkjertelen. Gallen bryter ned fettklumper, slik at de blir til små fettdråper,

mens bukspytt er med på nøytralisere

innholdet. ( fordi enzymene i tynntarmen ikke tåler den sure suppen fra magesekken)

Gallen gir nå suppen farge.(avføringsfarge)

Tynntarmen: Videre går turen til tynntarmen, her blir suppa presset fram av såkalte peristaltiske bevegelser( som i spiserøret). I tynntarmen foregår den siste nedbrytningen, før næringsstoffene blir sugd opp gjennom tarmveggen og inn i blodet, som videre frakter næringsstoffene til cellene. Prosessen i tynntarmen tar ca.3-5timer alt ettersom hva man spiser.

Tykktarmen: Når suppa/vellingen kommer til tykktarmen, er den så si avføring, det eneste som mangler er at veggene i tarmen skal suge opp natrium ioner, og når veggen suger opp natrium følger også noe av vannet inn i veggen og ut i blodet. Etter denne prosessen har avføring begynt å bli fast, og 1/3 av avføringen består av bakterier(kolibakterier).

Endetarmen: Og til slutt lagres avføringen i endetarmen. Og når endetarmen er full, kjenner vi at vi må på do.

 

Hele denne prosessen tar ca. 18 timer. Fra du spiser noe til det kommer ut igjen.

 

Tanker rundt tema

Fordøyelsessystemet er et veldig greit  eksempel på hvordan mat, kjemi og energi henger sammen. Slik tenkte jeg første gang.

 

Mennesket et vesen som trenger energi til å fungere som den skal, men hvordan skal mennesket få energi? Jo, hvis mennesket skal ha energi så må det få det gjennom næring/drivstoff, altså mat. (først og fremst)Men det må gjøres noe med maten også da ? Ja, selvfølgelig det er jo det vi har fordøyelsessystemet til. Fordøyelsessystemet fungerer som en energikraftverk, som tar i mot råvarer i form av mat, som den bearbeider kjemisk og sender videre til cellene som lager energi, som mennesket bruker til å fungere som det skal.

 

Det er kanskje litt vanskelig å skjønne alt dette, men mening var å fortelle at alt henger sammen. Og det er logikk i alt. Når jeg først satte meg inn i dette stoffet tenkte jeg at dette var vanskelig å forstå, men ettersom jeg begynte å tenke samtidig som jeg leste, forstod jeg fort at dette henger jo sammen med alt det vi har lært, forskjellen var bare at det var satt inn en annen kontekst.

 

En annen tanke som slo meg var at det hele begynte med et smell, og så har det utviklet seg til å bli så mye rart og for så vidt mye nyttig også. For ser vi på alt i naturen, så er det bygd opp av samme grunnstruktur. Vi mennesker er bygd opp av de samme stoffene som dyr, planter og alt annet liv i naturen, men hvorfor er vi da så vidt forskjellige? Ordet evolusjon ringer kanskje hos mange av oss, og ja, det er dette ordet som kanskje sier mest av alle ord. Evolusjon eller en utvikling fra enkle strukturer til mer sammensatte/avanserte strukturer. For det skjer hele tida en gradvis utvikling i naturen, som ikke alltid er synlig, men alltid foregår. Og det er denne utviklingen som skaper nye kontekster som vi ser resultatet av i form f.eks. mennesket. Vi startet som mikroorganismer som utviklet seg til makroorganismer, vi ble aper deretter utviklet vi oss til mennesker. Altså det har hele tiden pågått en evolusjon, som vi i dag er resultatet av, men resultatet er ikke endelig gitt, for vi mennesker utvikler oss også, så hvem vet hva vi har blitt om flere tusen år.