Fordøyelsesystemet

Fordøyelsen begynner i munnen, tennene deler maten i stykker, og mens vi tygger blandes maten med spytt, spyttet inneholder enzymer, som begynner å bryte ned karbohydrater. Enzymene i spyttet dreper bakterier, hvis de ikke ble drept ville de angrepet tennene. Hvis man spiser for eksempel frukt som har tykke cellevegger, må man tygge ekstra godt. Det er fordi da blir jobben lettere for magen og tarmene.

 

Spyttet lager også ett seigt slim som smører maten slik at maten glir lettere ned når vi svelger. Når vi har tygget på maten, slik at den er blitt fuktig og myk, dytter tungen maten bakover til svelget, som setter i gang svelgrefleks, hvor mange muskler samarbeider med å få maten nedover. Når dette skjer blir åpningen opp til nesehulen stengt og strupelokket legger seg over luftrøret, for da kan maten bare gå en vei:

Fra svelget og nedover spiserøret.

 

Det er muskler rundt spiserøret, som presser maten hele tiden den rette veien. Når maten er i magesekken, kommer den vanligvis ikke opp igjen, fordi en sterk lukkemuskel nederst i spiserøret stenger veien tilbake. I veggen på magesekken er det kjertler og sterke muskler. Kjertlene sender ut sur magesaft, også kalt saltsyre, og enzymet pepsin, som fremskynder nedbryting av proteinene i maten. Musklene trekker seg sammen og knar maten, og etter en stund er den godt blandet med magesaft og pepsin.

 

Magesekken hos en voksen person kan romme 1,5 liter og kan produsere 2 liter magesaft per dag. Når maten er ferdig i magen sendes den i små porsjoner videre til tolvfingertarmen. Dette er den første delen av tynntarmen, navnet kommer av at den er like lang som tolv fingrer lagt ved siden av hverandre.

 

Ut i tolvfingertarmen er det en viktig kanal, som tømmer galle fra leveren og bukspytt fra bukspyttkjertelen ut i den maten som passerer forbi, bukspyttet nøytraliserer det sure mageinnholdet før det kommer til tynntarmen. Noe som er nødvendig fordi enzymene i tarmen ikke tåler den sure vellingen fra magesekken.

 

Gallen får fettet i maten til å dele seg opp i bittesmå fett dråper. Det er gallen som gir avføringen farge. Det tar 3 til 5 timer for maten å passere tynntarmen. I tynntarmen foregår mesteparten av nedbrytingen av maten og nesten all oppsuging av næring. Tynntarmen er 6-7 m lang.

 

Videre til tykktarmen; grøten fra tynntarmen kommer nå til tykktarmen, og begynner å bli avføring, når veggene i tykktarmen suger opp natriumioner, følger også vann med inn i tarmveggen og går over i blodet, og tarminnholdet begynner å bli fastere.

 

Bare de ufordøyelige delene av maten er igjen. En tredel av avføringen består av bakterier. Avføringen lagres til slutt i den nederste delen av tykktarmen og endetarmen trekker seg sammen og presser avføringen mot endetarmsåpningen, og videre ut.

 

Hjertet

Hjertet er en hul muskel som ligger mellom lungene. Hjertet er omtrent like stort som en knyttneve. Hjertet begynner å slå når fosteret er tre uker gammelt. Øverst på hjertet går store blodårer inn og ut. Det er hjertet som driver blodkretsløpet. Når hjertet trekker seg sammen, lager det et kraftig trykk, som pumper blodet ut i kroppen. Alle blodårene som leder blodet ut i kroppen kalles arterier.

 

Hjertets oppgave er å drive blodet gjennom blodårene i kroppen. Når vi løper og arbeider hardt, pumper hjertet ekstra mye blod og vi kan kjenne at hjerteslagene eller pulsen går fortere. Hjertet ligger litt til venstre for midten i brystkassen.

 

Hjertet består av fire rom; Venstre forkammer, høyre forkammer, venstre hjertekammer og høyre hjertekammer. Hvert kammer har en type sluse som kalles hjerteklaff, som forhindrer at blod renner bakover. Den venstre siden av hjertet pumper ut friskt, næringsrikt blod som kommer fra lungene. Høyre side pumper brukt blod fra kroppen tilbake til lungene for at det skal renses og hente mer oksygen.

 

Det er en spesiell gruppe celler som har muligheten til å generere elektrisk strøm, som passer på takten til hjertet. De produserer elektriske impulser litt oftere enn en gang i sekundet., dette fører til at et normalt hjerte slår i gjennomsnitt 72 slag i minuttet.

 

Den naturlige pacemakeren til hjerte er i høyre forkammer. Hjerte har spesielle fibre som leder de elektriske impulsene fra pacemakeren til resten av hjertet. Hvis det skulle skje noe uvanlig med den vanlige pacemakeren, så kan andre deler av det elektriske systemet ta over, men da vil hjertet slå i en tregere hastighet. Man kan i dag også lage elektroniske pacemakere.

 

Sykdommer

 

Hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdommer er en fellesbetegnelse for sykdommer som kan oppstå i hjertet og kroppens blodårer. Lidelsene skyldes hovedsaklig åreforkalkning som kan ramme årene i hjertet, hodet og beina. Hjertefeil er en samlebetegnelse på alle avvik i hjertet eller de store årene nær hjertet uavhengig av alder.

 

Hjerte- og karsykdommene er fremdeles den største sykdomsgruppen i Norge. Omfattende forskning og mange undersøkelser har vist at disse sykdommene ikke kun har en enkelt årsak, men at de er forårsaket av et samspill mellom flere faktorer. Dette kalles risikofaktorer. De kan deles inn i to hovedgrupper; risikofaktorer som ikke kan påvirkes, og risikofaktorer som kan påvirkes av miljøet og deg selv.

 

 Risikofaktorer som ikke kan påvirkes:

• Høy alder
• Hankjønn
• Arveanlegg (familiær overhyppighet for hjerte- og karsykdom)

Risikofaktorer som kan påvirkes av deg selv:

• Skader av tobakksrøyk
• Høyt innhold av fettstoffer i blodet.
• Saltrik kost
• Fedme
• Mangel på mosjon
• Stress
• Sosial utilfredshet
• Høyt alkoholinntak
• Feil kosthold
• Visse former for diabetes (sukkersyke)
• Høyt innhold av homocystein i blodet
• Transfettsyrer i maten

Undersøkelser tyder på at jo flere risikofaktorer mennesket utsettes for, desto større blir sykdomsrisikoen. Dersom en eller flere av de uheldige miljøfaktorene endres, er det sannsynlig at risikoen for hjerte- og karsykdom blir mindre.

 

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse. Den som har en spiseforstyrrelse har vansker med egne tanker og følelser, og med å forholde seg til mat. Å være spiseforstyrret betyr å være overopptatt av kropp, vekt og utseende. Personen blir styrt av slike tanker og følelser, og det styrer mye av livet og vil hemme daglig fungering. Atferden som følger med spiseforstyrrelsen, betyr belastninger på kroppen. Disse belastningene kan skape behandlingstrengende kroppslige tilstander. Spiseforstyrrelse er ett alvorlig problem, som for det meste rammer kvinner, men det er ikke en kvinnesykdom. Menn rammes også av denne psykiske lidelsen.

 

Når man har anoreksi er man sykelig opptatt av å gå ned i vekt. Derfor kan vi si at anoreksi er å begrense hva og hvor mye man spiser. De aller fleste av de som har anoreksi holder på den lille maten som de har spist, mens enkelte kaster opp når de synes de har spist for mye. Det hender også at de mister kontrollen over det strenge matinntaket og dermed får et overspisingskick.

 

En annen ting som kjennetegner anoretikere er at de trener mye, og da spesielt utholdenhetstrening for å forbrenne kalorier. En av grunnene til at det er så mange som har anoreksi innenfor idretten er fordi enkelte idretter er veldig opptatt av at personen må være lett eller at idretten har vektklasser.

 

De fleste som får anoreksi begynner med å sulte seg ned i vekt, men etter hvert er det mange som opplever at de ikke klarer å spise, så de begynner å spise mindre og mindre og mister til slutt kontrollen. De begynner å se ett slags vrang bilde av kroppen, det som andre kan se på som tynn ser de som tykk.

 

Etter en lang stund med matkontroll, og lite spising blir det vanskelig å opprettholde kontrollen over matinntaket. Som fører til at de med anoreksi går over til å få bulimi eller tvangspising.

 

De fleste utvikler anoreksi i tenårene, men det er også noen som får anoreksi i høyere alder, og da har dette ofte sammenheng med at det skjer noe dramatisk som det å få barn, at man skilles, man opplever dødsfall, blir mishandlet eller lignende. Andre årsaker til at man utvikler anoreksi kan være kulturelle faktorer som slankepress, det at alle kvinnelige modeller og skuespillere er så tynne, og at man selv synes man er tykk.