Fornybar energi i Norge
3.2 Hvordan kan vi vite at klimaproblemet er sant?
3.3 Tegn på at klimaet er i ferd med å endre seg:
5 Går oljeeventyret mot slutten?
8 Hva kan alternative energikilder bety for norsk energiproduksjon?
1. Innledning
Jeg har lenge vært interessert i miljø og klimaspørsmål. Jeg valgte å skrive om fornybar energi på grunn av interesse. Jeg mener den mest effektive måten vi kan redusere utslipp på er å omlegge mye av energibruken til fornybare energikilder. Norge har enorme naturressurser. Vi har en lang kystlinje, mange elver og i tillegg har vi enormt mye vind. Det betyr at vi har et stort potensial til å utnytte disse ressursene til bruk av energi. Når det gjelder klimautfordringen syns jeg det er viktig at vi ikke bare fokuserer på å kutte utslippene, men i tillegg kommer med gode alternativer.
I oppgaven har jeg tatt for meg de energikildene som har størst potensial i Norge, vindkraft både på land og til havs, vannkraft, tidevannskraft og bølgekraft. Jeg har også tatt for meg den nye energikilden som Norge er i gang med å forske på, saltkraftverk. November 2009 åpnet energiselskapet Statkraft verdens første testanlegg på Hurum.
Jeg syns det har vært interessant å finne ut hvordan vi kan utnytte energien fra de ulike kildene og hvor mye vi kan utnytte av disse.
I den første delen av teksten har jeg tatt for meg klimautfordringen og hvorfor vi må satse på fornybar energi. Videre forklarer jeg hva energi er og om vårt behov for mer energi. Jeg har også tatt for meg vår avhengighet av fossile energi. Noen energiforskere hevder at oljen vil ta slutt om åtte år og om det er tilfellet vil Norge ha en stor utfordring fremover. Olje- og gassnæringen har gitt Norge store inntekter. Vi bruker ikke mesteparten av oljen selv, men vi selger det til utlandet. I Norge får vi mesteparten av elektrisiteten fra billig vannkraft, det har begrenset utbygging av fornybare energikilder.
Deretter forklarer jeg de ulike energikildene der jeg presenterer hvor stort potensial de har og utfordringene.
Da vi skulle skrive en fagartikkel om temaet vi kunne tenke å ha om i årsoppgaven, valgte jeg bølge-og tidevannskraft. Grunnen var av ren interesse og jeg ville lære mer om de. Når jeg etterhvert skulle tenke på en problemstilling, ble situasjonen betydelig større. Jeg valgte å ta for meg Norges situasjon når det gjaldt energiforbruk og utnytting av de alternative energikildene.
I den praktiske delen har jeg gjort fire forskjellige ting. Bilder, spørreundersøkelse og to reiser. Jeg besøkte vindparken på Hitra i mai 2009. Der fikk jeg oppleve vindmøller på nært hold. Jeg syns de var mye større enn forventet, jeg fikk også vært inne et vindmølletårn. I desember 2009 var jeg i København med Natur og Ungdom, i forbindelse med klimatoppmøtet. Først bestemte jeg meg for at jeg skulle besøke kraftverk og ta bilder av det. Jeg tok mange bilder av vindmøllene på Hitra. Etterhvert ble tok jeg flere budskapsrike bilder, med fokus på energiforbruk, klima og naturressurser.
Starten av 2010 ble jeg mer engasjert i å vite hva andre mente om fornybar energi og om de har tro på dette i fremtiden. Jeg bestemte meg for å spørre hundre unge mennesker om tre forskjellige spørsmål. Om de tror på menneskeskapte klimaendringer, om det vet hva fornybar energi er og om de mener at fornybar energi bør bidra til å erstatte Norges energibehov.
Å dekke energibehovet er en global utfordring. Det er også en utfordring å kutte utslippene etter anbefalinger fra FNs klimapanel. Jorden har enorme ressurser som bare venter på å bli brukt. Utnytter vi store deler av potensialet fra de forskjellige fornybare energikildene, vil det i stor grad bidra til å redusere klimagassutslippene.
2. Begrepsordliste
BNP: Brutto nasjonal produkt. Verdien av alt som produseres i et land i en viss periode.
Effekt: Energi per tidsenhet. Målenheten er Joule/sekund=Watt
Eksport: Kjøp av varer, i dette tilfelle energi.
Energi: Evne til å utføre et arbeide. Produkt av effekt og tid. Måles i Joule, men ved større mengder energi bruker vi KWh eller TWh.
Energieffektivisering: Å utnytte energien mer effektivt. Det vil si med større utbytte og mindre tap.
Fornybar: Evigvarende energi.
Fossil: Ikke evigvarende energi som er dannet i jordskorpen for flere millioner år siden.
Generator: Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi.
Gravitasjon: Tyngdekraft.
GWh:Gigawattimer, 1 GWh=1 million kilowattimer
Import: Innførsel av varer fra utlandet.
Invistere: Gi penger til en virksomhet eller prosjekt.
Joule: Måleenheten for energi.
Konsesjon: Konsesjon er en tillatelse fra offentligheten til å bygge og/eller å drive et kraftverk.
Kraft: En betegnelse for elektrisk effekt og energi. Måles i Newton (N).
KWh: Kilowatttime, 1 KWh=1000 wattimer.
M/S:Meter per sekund.
Membran: En tynn hinne.
Naturgass: Gass fra fossile kilder.
NTNU:Universitetet i Trondheim.
Offshore: Ute på havet.
Osmose: Osmose er transport av vann gjennom en halvgjennomtrengelig hinne fra et område med en løsning med høy konsentrasjon av vann til et område med en løsing av lav vannkonsentrasjon. Transporten skjer fra den siden av hinnen med lavest konsentrasjon. I dette tilfellet salt. Til den siden med høyest konsentrasjon.
Petroleum: Samlet betegnelse for olje og gass.
SINTEF: Senter for energiforskning.
Sokkel: Underlaget til oljeplattformen.
Tonn: 1 tonn=1000 Kg.
Transformatorstasjon: Et hus som omformer elektrisk strøm til en høyere eller lavere spenning.
Turbin: Turbin er en roterende maskin som omdanner bevegelsesenergien i en væske- eller gass-strøm.
TWh:Terrawattimer. 1 TWh=1 milliard kilowattimer.
Vannmagasin:Et oppsamlingsted for elvevann ved et vannkraftverk.
3. Hva er klimaproblemet?
Jordens klima har alltid endret seg. Før trodde de fleste at det kom av naturlige årsaker som vulkanutbrudd, forandringer av styrken på sola eller jordakselens vinkel i forhold til sola.
Siden den industrielle revolusjon har vi mennesker økt konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Dette har ført til en endret drivhuseffekt.
Når vi snakker om drivhuseffekten kan vi tenke oss et vanlig drivhus. Temperaturen øker inne i drivhuset når sola skinner gjennom glassrutene. Vi kan da se for oss atmosfæren som glasset i drivhuset. Atmosfæren er et tynt luftlag som omslutter jorda. Atmosfæren består av 20 prosent oksygen(O2),78 prosent nitrogen(N2). De viktigste naturlige klimagassene er vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og ozon (O3).
Drivhusgassene hjelper oss å holde varmen i atmosfæren på et levelig nivå, ved å absorbere både utgående varmestråler og inngående solstråler. Drivhusgassene holder på varmen. Uten denne effekten ville det vært en gjennomsnittstemperatur på - 18 grader og ikke + 15 grader som det er nå. Uten drivhuseffekten ville jorda vært ubeboelig.
Det meste av energien fra sola kommer som kortbølget stråling som stråler lett gjennom atmosfæren. Isdekkede områder og visse skyer reflekterer 30 prosent av den kortbølgede strålingen. 50 prosent av solstrålingen når frem til jordoverflaten og varmer opp jorda. Jorda sender ut langbølget varmestråling. Varmestrålingen tas opp av drivhusgassene som sender noe av varmen tilbake til jordoverflaten, dette skaper drivhuseffekten. Drivhuseffekten har eksistert i millioner av år. I følge FNs klimapanel viser målinger at konsentrasjonen av CO2 har økt med 40 % siden den industrielle revolusjon. Økt konsentrasjon av CO2 gir en tykkere atmosfære. Solstrålene stråler gjennom atmosfæren, men varmen slippes ikke like lett ut igjen, dette gir en tettere atmosfære .I følge FNs klimapanel gjør dette jordkloden varmere og gjennomsnittstemperaturen vil dermed øke.
(Kilde: Kirby 2009,CICERO - klimaendringer.)
Utslippene av karbon fra forbrenning av fossil energi har økt fra rundt null til omtrent seks milliarder tonn per år, siden den industrielle revolusjon.
Allerede i det 19. århundre påpekte forskere at en økning av CO2 i atmosfæren kunne varme opp jordens overflate. Siden målingene av CO2 i atmosfæren startet i 1957, er det bevist at konsentrasjonen har økt. Og mengden av klimagassene ligger langt over variasjonsområdet fra de siste 220 000 år.
Flere tabeller viser at utslippene går oppover, det gjelder også utslipp per innbygger. Norge har høye utslippstall i strømforbruket og transportsektoren. Vekst i transportsektoren øker også i alle land, både USA og Kina. Økning i transportsektoren i Kina vil medføre store utslippstall, fordi befolkningstallet der er så høyt. Kina har allikevel ikke like store utslipp per person som Norge og USA.
Tabellen under viser hvor mye tonn CO2 som ble sluppet ut per innbygger i de forskjellige landene.
(Kilde: Naturvernforbundet- hvilket land mener hva)
3.2 Hvordan kan vi vite at klimaproblemet er sant?
FNs klimapanel (IPCC) sier i sin fjerde hovedrapport fra 2007 at det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser, har forårsaket mesteparten av temperaturøkningen i verden.Tegn på dette er blant annet at den globale middeltemperaturen har økt med omtrent 0,74 °C de siste hundre årene. Siden målingen av middeltemperaturen startet i 1850, viser det seg at de siste fjorten årene er de varmeste. Dette er med unntak av naturlige svingninger som ikke er et tegn på bremsing av oppvarmingen. FNs klimapanel er mer enn 90 prosent sikre på at klimaendringene er menneskeskapte. De mener at naturlige klimaprosesser tilsvarer mindre enn 5 prosent av endringene. ( Kilde: Kirby 2009,Aftenposten 05.09 09)
Også sjefen for oljeselskapet Statoil, Helge Lund er enig at klimaproblemene er menneskeskapte.
- Tror du på en menneskeskapt klimakrise?
- Ja. En overveiende del av de analysene jeg har sett, går i den retning.
Videre i intervjuet ønsket han ikke å si noe om klimaproblemene kommer fra olje og gassnæringen.
- Hele vårt samfunn er bygget opp rundt olje og gass, og vi må ikke tro at dette er noe vi kan bli kvitt fort. Det er selvsagt en ønskelig situasjon, men slik er ikke realitetene.
Han mener at alle analyser viser at olje, kull og gass vil være helt fundamentale i energiforsyningen fremover. ( Kilde: Magasinet 05.12.09:50 )
”Det skulle liksom bli varmere med klimaendringer..”
Sprengkulda i Norge begynnelsen av januar 2010, bidro til noe skepsis om jorda faktisk blir varmere av klimaendringer. Man hørte stadig folk klage over kulda og noen kunne kanskje ønske Norge var et mye varmere sted.
Klimaforsker Erik Kolstad ved Bjerknessenteret forsker på den plutselige sprengkulda. Han mener at det man kan regne ut at verden blir varmere, ved å legge sammen målinger fra hele kloden i løpet av hele året, og sammenligne med lignende tall fra tidligere tider.
Tall fra Nasa viser at den globale middeltemperaturen har økt. 2009 viser seg å ha vært det varmeste året på den sørlige halvkule, siden målingene startet på midten av 50-tallet.
Naturlige svingninger?
Erik Kostad mener at Norge vil kunne oppleve flere iskalde vintrer fremover, på grunn av naturlige svingninger. Han mener at det kan være av en naturlig syklus, med svingninger fra varme perioder til kalde perioder. Han understreker allikevel at det ikke er noe man kan vite helt sikkert.
Selv om de fleste klimaforskere er enige om at global oppvarming er et problem, har vi også klimaskepetikere som mener noe helt annet. Fremskrittspartiet mener at FNs klimapanel sine konklusjoner er ufullstendige. Fremskrittspartiet er kritiske til panelet og mener de ikke lytter nok til kritikerne. Men Frp vil allikevel gjennomføre konkrete miljøtiltak.
(Kilde: Meteorologisk institutt 08.01.10)
En undersøkelse gjort i forbindelse med Nordic Incurers Climate Conference gjort i København i september 2009, ble nesten 5000 mennesker fra de nordiske landene spurt om de tror på menneskeskapte klimaendringer. Over 35 prosent av nordmennene som ble spurt mener at klimaendringene er menneskeskapt. 20 prosent mener at det har en annen naturlig forklaring, og 45 prosent mener at klimaendringene kommer av både naturlige årsaker og menneskeskapte utslipp.
Undersøkelsen viser at nordmenn er mer skeptiske til at klimaendringene er menneskeskapt enn våre naboland Sverige, Danmark og Finland. Der kun 10 prosent av de spurte tror at det har en annen naturlig forklaring.
Danmark er et land som er ledende innen utbygging av utslippsfri vindkraft. Sverige og Danmark er flinkere til å kombinere klima og energi større grad enn det vi gjør i Norge, det mener hvertfall menneskene bak forskningsprosjektet Competitive Policies in the Nordic Energy Research.
(Kilde: Dagbladet 06.10.09, Forskningspolitikk 3/2008)
3.3 Tegn på at klimaet er i ferd med å endre seg:
Som følge av at den globale middeltemperaturen vil stige på grunn av økte utslipp av klimagasser. Det vil føre med seg en rekke konsekvenser verden over. Det mener blant annet FNs klimapanel og klimaforskere ved senter for klimaforskning (Cicero). Effekten av klimaendringene vises mange steder i verden. Vi hører stadig i nyhetene om flom og tørke og villere regnvær.
Norge og Nord-Europa vil få betydelige mengder med nedbør, endring i økosystemet og isbresmelting. I motsetning til Nord-Europa , vil Sør-Europa få mindre nedbør og økt fare for skogbranner.
Lignende endringer vil skje i Nord-Amerika, men der vil man i tillegg oppleve endringer hos fisken. Noen byer vil ha problemer med havstigning.
Mellom-Amerika er et område som vil oppleve store endringer i klimaet. Korallrev er i dag truet, havet vil stige og det vil bli mindre nedbør.
Sør-Amerika vil oppleve flere endringer i klimaet. I nord er korallrevene truet, store deler av Sør-Amerika er det biologiske mangfoldet svært truet allerede i dag. En temperaturøkning vil prege jordbruket der. Lengst sør på kontinentet kan det bli mindre nedbør. Nord på kontinentet vil oppleve økt spredning av malaria.
Afrika vil i følge FNs klimapanel, få store konsekvenser av klimaendringene og økende middeltemperatur. Afrika har svak økonomi og vil da få problemer med å tilpasse seg endringene. De vil være avhengig av hjelp utenfra. Afrika vil oppleve mye mindre regn og mer tørke. Tempraturstigning vil medføre negative konsekvenser for jordbruket og økosystemene i Afrika.
I Asia vil man oppleve store endringer, blant annet stigende havnivå i Sørøst-Asia. Nedbørsmengden vil minke i sør, men øke i nordlige Asia.
Australia vil oppleve mye mindre nedbør i sør, økt skogbrannfare og endringer i jordbruket. I nordlige Australia er korallrevene truet.
New Zealand vil oppleve økende nedbør både i nord og sør, men økt skogbrannfare i midtre del av landet.
I følge FNs klimapanel har isen på polområdene allerede begynt å smelte. Det anses at Arktis vil være isfritt om sommeren, i løpet av omtrent hundre år. Isen på Grønland vil begynne å smelte, dette vil i følge klimapanelet føre til et stigende havnivå.
(Kilde: Kirby 2009,CICERO- klimaendringer- konsekvenser)
FNs klimapanel påpeker at klimagassutslippene i verden må reduseres opptil 85 prosent innen 2020. Den norske regjeringen har satt mål om at vi skal redusere utslippene med 30 prosent innen 2020. Og Norge skal være klimanøytralt innen 2050.
Den viktigste årsaken til at utslippene øker i Norge er forbruket av fossile brensler. Vi bruker fossile brensler til å kjøre bil og oppvarming av hus.
Når Norge selger olje og gass til andre land, bidrar det til økte klimagassutslipp i disse landene. I 2008 var utslippene fra oljeindustrien rundt 90 prosent høyere enn det de var i 1990. Det betyr at det er mye utslipp Norge må kutte,om vi skal bli klimanøytrale innen 2050. Norge er et land som er ekstremt avhengig av energi. Vi bruker enormt mye elektrisitet til oppvarming og til industri. Vi kjører også mye bil og forbruker mye olje som drivstoff. Oljen vi har i Norge står får mye av inntektene til staten. Norge ble i 2009 kåret til verdens beste land å bo i, som beviser at vi har gode inntekter og dermed forbruker mer. Hvis Norge skal kutte utslippene av klimagasser, betyr det at vi må redusere bruken av det som bidrar til økte utslipp. I Norge gjelder dette blant annet utslippene fra olje og gass.
Men hvordan i all verden skal vi kunne kutte utslippene med minst 30 prosent innen 2020 og samtidig dekke energibehovet?
(Kilde: SSB- klimagasser)
4 Hva er energi?
Energi er det som skal til for å utføre et arbeide. Det finnes flere ulike former for energi, vi har potensiellenergi, bevegelsesenergi, varmeenergi, kjemiskenergi, kjerneenergi og stråleenergi.
I denne oppgaven tar jeg for meg omforming av bevegelsesenergi til elektrisk energi.
Alle energityper kan også dannes omhverandre.
Grunnmålet for energi er Joule: ( Energi= Arbeid =kraft=× vei. Det måles i1N×1m=1 Joule
1 watt x 1 sekund = 1 Joule)
Målenheter for elektrisk energi:
Måleenhetene forteller oss hvor mye energi vi til enhver tid bruker.
1 kilowatt=1000 watt er et mål på effekten. Ved å gange dette med antall timer, får vi energiforbruket.
Når det dreier seg om store mengder energi bruker vi følgende forkortelser:
1 MWh = 1 Megawattime =1000 kilowattimer KWh.
1 GWh= 1Gigawattime = 1000 MWh= 1 million KWh.
1 TWh= 1 Terrawattime =1000 GWh= 1 milliard KWh.
1 TWh= 1 Billion wattimer.
Norge utnytter både fornybare og ikke fornybare ressurser. Det er derfra vi får elektrisitet og energi fra. Fornybar energi er energi som fornyer seg hele tiden. Man kaller det også for evigvarende energi. Eksempler på fornybar energi er vannkraft, vindkraft, bioenergi, solkraft, bølgekraft, tidevannskraft. Også nye energikilder som er på forskningsstadiet som saltkraft. Norge får mesteparten av elektrisiteten fra fornybar kraft, som kommer fra vannkraft.
De ikke fornybare energikildene kalles for fossil energi. Fossil energi, er energi som ikke fornyer seg og er derfor ikke evigvarende. De ble dannet i jordskorpa for flere millioner år siden. Eksempler på disse er olje, kull og gass.Transportsektoren er for det meste basert på olje.
Elektrisitet er en energibærer som bringer energien til ulike brukere, fra både fornybare og ikke fornybar energikilder. Elektrisitet brukes til blant annet belysning, drift av elektriske apparater og til oppvarming.
Elektrisitetsnettet
For at industri og husholdninger skal kunne bruke elektrisitet, er det nødvendig at elektrisiteten formidles fra kraftproduksjonen. Dette gjøres gjennom et nasjonalt kraftnett. Kraftnettet består av kraftledninger som er dekket store deler av Norge. Norge har også et felles kraftnett med våre naboland.
Eksport av energi
Norge er at av de største landene som eksporterer olje og gass til utlandet. Hvis man tar med utslippene Norge har bidratt med gjennom eksport av olje og gass til utlandet, er Norge ansvarlig for om lag 2,7 prosent av verdens totale klimagassutslipp. I 2008 eksporterte Norge olje, gass og andre rørtjenester til utlandet. Det tilsvarte en inntekt på 600 milliarder kroner. Eksport av olje og gass har bidratt til at Norge er et av verdens rikeste land.
(Kilde: SSB – olje og gass, NVE energistatus 2003: 4-20)
Energi til oppvarming
I Norge bruker vi det meste av elektrisiteten til oppvarming av hus. Blant annet fordi vi lever i et kaldt land. Mye av elektrisiteten går også til bruk i industrien. Store deler av norske husholdninger varmer opp boligene med oljefyrer. Energien fra oljefyrer kommer fra produkter produsert av olje. Regjeringen fastslår at det finnes rundt 100 000 oljefyrer i Norge. Oljefyrer slipper ut 2,5-3 millioner tonn CO2 hvert år, det påstår oljefri-kampanjen som består av blant annet miljøverndepartementet og en rekke andre leverandører.
De påstår også at ved å bytte ut oljefyren med annen alternativ fyring, vil gi mer effektiv varme enn fra oljefyrer. Som foreksempel varmepumpe der varmen oppstår ved å hente varmeenergien fra den kalde lufta ute. Det vil kunne gi tre ganger så mye varme enn oljefyrer som også er avhengig av at prisen på råolje øker.
I Norge dekkes 70 prosent av oppvarmingsbehovet fra elektrisitet. Økt utnytting av fornybare energikilder til bruk av elektrisitet som oppvarming, vil bidra til at nordmenn varmer opp hus på en mer miljøvennlig måte.
En viktig energikilde som jeg ikke fokuserer så mye på i oppgaven er bioenergi. Bioenergi som utnyttes av ved brenning av ved og flis, kan brukes til oppvarming av boliger. Dette bidrar heller ikke til økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren, men det kan bidra til et stort problem ved at mengder av skog bli nedkuttet. Bioenergi kan også brukes som drivstoff som kommer fra oljerike planter som rapsolje og avfall. Det er mulig å hente fra trevirke som kommer fra bærekraftig skogbruk. Siden avispapirproduksjonen er på vei ned, kan det være mulig å bruke en tilsvarende tremengde til bruk av drivstoff.
Miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom mener det er mer gunstig å bruke varmeenergien fra bioenergi enn fra elektrisitet, fordi energiinnholdet per mengde brennstoff er mye mindre i bioenergi enn brensler fra olje og gass. Natur og ungdom mener også at elektrisiteten bør brukes til mer krevende oppgaver enn oppvarming av boliger.
(Kilde: Oljefri, Natur og ungdom (15.12.06)
I dag er vi mennesker avhengig av energi. De fleste av oss kan ikke tenke oss en verden uten å bruke energi.
Vårt forbruk av energi økte med den industrielle revolusjon på 1700 og 1800 tallet. Den økende befolkningsveksten økte behovet for mer produksjon og modernisering av fabrikkene.
Den industrielle revolusjon bragte med seg mye bra, som å gjøre hverdagen vår enklere og mer effektiv. Men utviklingen har fått konsekvenser. All energiproduksjon har konsekvenser for miljøet, i større eller mindre grad. Fossile energikilder bidrar med økt forurensning. Kjernekraft gir et farlig avfallsproblem. Vindenergi kan gå utover natur og fugleliv. Og vannkraft kan medføre store naturinngrep.
(Kilde: Energilink – energi og el-bruk.)
Energiforbruket i Norge
Norges sluttforbruket av energi tilsvarte 228 TWh i 2008. Energiforbruket har økt med 66 prosent de siste 30 årene.
(Kilde: SSB Energi 2008)
I 2008 bestod elektrisitet for halvparten av Norges sluttforbruk. 35 prosent av energiforbruket kom fra petroleumsprodukter (olje). Mesteparten av petroleumsproduktene ble brukt til transportformål. Annet tilsvarer kull, koks og naturgass, det brukes som råstoff i industrien. Fossil energibruk tilsvarte 45 prosent av sluttforbruket.
Elektrisitetsforbruk
I 2006 utgjorde fossil energi to tredjedeler av verdens elektrisitetproduksjon. 6 prosent olje, 20 prosent naturgass, 41 prosent kull og 2 prosent fra fornybare energikilder.
(Kilde:Brown 2008:218)
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at Norge har verdens høyeste elektrisitetsforbruk per innbygger. Norge bruker ti ganger så mye som verdensgjennomsnittet.
Produksjonen av elektrisitet økte kraftig etter 1950. I 1950 ble det produsert nesten 17.000 GWh og i 1990 hadde det økt til 122.000 GWh. Økt elektrisitetsforbruk skyldes blant annet utbygging av offentlige bygg som kjøpesentere, kommunehus og større skoler. Men det skyldes selvsagt også økning blant husholdningene.
Norge er et av de landene i verden som bruker mest elektrisitet til oppvarming. Norge bruker 2,5 ganger så mye mer strøm enn Sverige og Danmark.
Hvorfor øker energiforbruket?
Energiforbruket er knyttet til økonomiske forhold i samfunnet og levestandarden.
Når samfunnet opplever økonomisk vekst, øker ofte energiforbruket. Klimaforholdene er også en viktig del i det økene energiforbruket. Norge bruker mye energi til oppvarming fordi vi lever i et kjøligere klima.
I januar 2010 var det en rekordøkning i strømforbruket i forbindelse med kuldeperioden som bredte seg over mesteparten av Norge, også resten av verden. Onsdag 6 januar 2010 ble det brukt 23958 MWh, i følge Statnett har strømforbruket aldri vært så høyt før. De fleste av menneskene i Norge velger å skru opp innetemperaturen når det er kaldt ute. Og Når det er mørkt ute, skrur vi på strøm. Dermed er elektrisitetsforbruket høyere om vinteren i Norge.
Det er bevist at strømforbruket øker i takt med bedre velstand, tilgang på penger og elektrisitet. Verdensøkonomien økte med 3,7 prosent i 2007, samme år økte også energiforbruket med 2,4 prosent.
I forbindelse med finanskrisen fra 2008 til 2009, viste målinger at strømforbruket gikk kraftig nedover. Under finanskrisen ønsket forbrukere å spare på strømmen, for å spare utgiftene. Det påpeker Statnetts kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen.
(Kilde: Sørensen 2009, Nrk sættem 2010, Energilink- energien skaper verden.)
5 Går oljeeventyret mot slutten?
Helt siden 1971 har Norge utvunnet olje langs kysten. Vi har eksportert dette til utlandet, og det har gjort oss til et rikt velferdssamfunn. I 2007 stod olje og gass for 24 prosent av verdiskapningen i Norge. Samme år ble Norge kåret til det femte største landet som eksporterer olje til utlandet. Oljen gir oss drivstoff til blant annet bil, fly og båter. Det gir oss også elektrisitet.
Olje og Energidepartementet sier at de siste 10 årene er det blitt produsert mer olje enn det man forventer å bli produsert i årene fremover. Økt produksjon av olje avhenger av at nye funn blir utbygd, teknologisk utvikling og hvor høy prisen er på olje.
(Kilde: OED 20.10.08, Graham, Ian, fossilt brensel 2001)
Noen forskere hevder at oljen ikke har lang levetid og er på vei nedover. Fredrik Robelius har skrevet verdens første doktorgrad om at oljeproduksjonen går mot slutten. Den heter Peak oil.
I et intervju i medlemsbladet til Natur og Ungdom, forteller Robelius at negative spådommer beviser at produksjonen av olje går mot slutten. Oljeproduksjonen har nådd toppen, og det blir stadig mindre og mindre olje å bore.
- Det er lenge siden man fant gigantfelt i norske farvann, man finner heller ikke så mange mellomstore eller store felt.(...) Selv med nye oljefelt, er det vanskelig å opprettholde eller øke produksjonen, så den kan komme til å rase kjapt. Dette er en utvikling vi ser over hele verden. Fredrik Robelius.
(Kilde:Putsj 05.07)
Poenget hans er at gigantfeltene er virkelig kjempestore. På sitt største hadde det norske oljefeltet Statfjord, en produksjon på 600 000 fat per dag (1 fat = 159 liter råolje). For å kunne veie opp en slik høy produksjon, må det tappes fra titalls mellomstore felt. Ifølge Robelius er det sjeldent man finner slike.
Oljeforsker ved universitetet i Oslo, Helge Ryggvik mener at mengden olje er mindre enn det myndighetene har oppgitt. Han påstår at oljen vil ta slutt om åtte år. Grunnen er at vi har pumpet oljen i et altfor høyt tempo.
Fagredaktør i Teknisk ukeblad, Anders J. Steensen er uenig i alt dette og mener oljefeltene vil produsere olje i minst 20-40 år til, på de største feltene. Han mener også at produksjonen vil fortsette i en lengere tidsperiode om vi åpner nye oljefelt.
(Kilde: Teknisk ukeblad (10.08.09)
Robelius tviler på at det er mulig å opprettholde veksten i energiforbruket med kun fossil energi. Siden flere prognoser viser at oljeproduksjonen er på vei ned. Han mener at nedgang i produksjonen av olje og gass vil gå sterkt utover land som Tyskland og USA, der de forbruker store deler av energiforsyningen fra olje.
Rundt 25 prosent av Norges totale CO2-utslipp kommer fra produksjonen av olje og gass. Når det skjer et oljeutslipp kan det ha store konsekvenser for økosystemet i havet. Det meste av utslippene fra oljeindustrien kommer fra energiproduksjonen som foregår på oljeplattformene. Pumping av olje krever enormt mye energi, og den kraften kommer fra små gasskraftverk. Dette bidrar til en fjerdedel av Norges klimagassutslipp.
(Kilde: Putsj 05.07, Peak oil )
Den rødgrønne regjeringen ønsker å bevare verdiskapningen med inntekter fra olje og gassnæringen. Det vil si at de ønsker mer utvinning av olje og gass.
” Vi vil opprettholde leteaktiviteten etter olje og gass, og at oljeindustrien må få tilgang til interessante letearealer. Det er et mål å øke utvinningsgraden i eksisterende felt. Petroleumsvirksomhet på norsk sokkel skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking.”
(Politisk plattform, 2009-2013- energipolitikk.13)
Norge er rike på naturressurser, og har en fordel med at vi kan bruke store deler av elektrisitetsforsyningen fra vannkraft. Vi er ikke avhengige av å bruke oljen selv, men vi selger den til utlandet og det bidrar til økte CO2-utslipp. Regjeringen ønsker også å øke leteaktiviteten etter olje og gass, men at det skal skje på en miljøforsvarlig måte.
Men hva skal vi gjøre om oljeeventyret virkelig går slutt innen en tiårs tid? Vi lever i et land som er avhengig av energi, og avhengigheten vil ikke gi seg med det første.
Hvor skal vi få de høye inntektene fra, om vi ikke lenger kan få det av å eksportere olje til utlandet?
6 Fornybar energi
Fornybar energi er energi som fornyer seg hele tiden. I det siste årene har interessen for fornybar energi økt på grunn av et større behov for å begrense CO2 -utslippene. I Norge stammer 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen fra fornybar vannkraft. Men vi er også et av verdens største land til å eksportere fossil energi til utlandet, og fossil energi vil ikke vare i evig tid. Vi ser at verden krever mer energi og elektrisitet. Spørsmålene er da hvilke energikilder vi bør satse på og hvordan.
Verdens energiforbruk står for 80 prosent fossil energi. Å erstatte fossil energi med fornybar energi til elektrisitetproduksjon, vil redusere karbonutslippene med mer enn 3 milliarder tonn, det påstår miljøstiftelsen Bellona.
Vindkraft er vind i bevegelse. Så lenge det er vind på jorda, kan vi utnytte det med bevegelsesenergi. Vinden vil alltid eksistere så lenge sola skinner, det betyr også at vindkraft er en evigvarende energi. Vindenergi kan utnyttes gjennom vindmøller.
Når sola varmer opp jorda beveger luften seg fra områder med høytrykk og lavtrykk. Og vindstyrken øker når det er stor forskjell mellom dette.
For å utnytte energien fra vindmøllene har man gjerne en eller flere vindmøller plassert ved siden av hverandre, dette kalles en vindpark. Når man utnytter energien fra vinden, bidrar det ikke til økt forurensing, men kan ha konsekvenser for det biologiske mangfoldet, spesielt fugl.
Historie
Menneskene har brukt vindmøller i flere tusen år. I Norden ble det brukt til å male korn på 1800 tallet. Fra 1920 -1950 ble de første vindmøllene brukt til å gi elektrisitet i noen små isolerte områder.
Fra 1950-1973 var det liten utvikling av vindkraft på grunn av billig olje og gass. Det er ikke før på slutten av 80-tallet, vindmøller ble tatt i bruk som kommersiell virksomhet i Norge.
Fra 1997 økte interessen for å utnytte vindkraft i Norge. Vindkraftproduksjonen fra 1999 til 2000 økte med 6 til 24 GWh.
Det finnes 18 vindkraftverk i Norge (2009). Til sammen har de 18 vindparkene en installert ytelse på 430 MW. Det gir strøm til mer enn 66.000 husstander.
( Kilde: Thuesen 2003:33-40, NORWEA, NVE energistatus:24)
Hvordan ser vindmøller ut?
Det fins flere typer vindmøller som har ulik utseende, men i prinsippet har vi bare to typer. En loddrett og en med vannrett aksling. De fleste nye vindmøller har vannrett aksling og roterer som et fly. Vannrette vindmøller er avhengige av å stå høyt oppe, for å kunne utnytte vinden best mulig. I oppgaven tar jeg for meg de vanligste vindmøllene vi har i Norge.
Dette er Normalstørrelse på vindmøllene i Hitra, Kjøllefjord og Smøla:
Tårnhøyde:
70 meter
Høyden på tårnet kan variere opp mot 100 meter. Man får mer utnytte av vinden jo høyere tårnet er.
Slik ser bredden av tårnet ut på en vindmølle på Hitra.
Rotordiameter:
82,4 meter
Når rotorbladene spinner, blir vindkraften overført til drivaksel og en girboks som fører energien videre til en generator i maskinhuset.
Maskinhuset:
Maskinhuset er den vannrette delen bak rotorbladene. Det er her vindkraften omdannes til elektrisk energi.
Vekter:
Tårn 125-140 tonn
Maskinhus: 82 tonn
Rotor m/vinger 54 tonn
Hvordan utnytter man energi fra vinden?
Det er vinden som beveger vindmøllebladene (rotorbladene). Dette blir ført videre til en generator som ligger i maskinrommet på toppen av vindmøllen. Derfra overføres energien til kabler i form av elektrisk strøm. En vindretningsmåler hjelper til slik at når vinden snus, dreier maskinhuset automatisk slik at rotoren alltid utnytter energien forfra. Giret i generatoren gir høyere hastighet enn det turbinbladene roterer. Det gjør energien mer effektiv.
Vindmøllene produserer elektrisk energi når vindhastigheten er mellom 4-25 m/s, lettere sagt fra lett bris til full storm. En passenede effekt ligger på 12-15 m/s, det oppstår når det er liten kuling til sterk kuling. Når effekten er over 25 m/s ved full storm, stanses kraftproduksjonen automatisk for å unngå slitasje på vindmøllene.
Hvordan bygger man en vindpark?
Planlegging av en ny vindpark, er en grundig og demokratisk prosess. Grunneiere, myndighetene og interesseorganisasjoner bidrar i planleggingsprosesen.
Om man et selskap ønsker å bygge en vindpark, sender de først et forslag (konsesjonsøknad) om utbygging til Norges vassdrag og energidirektorat (NVE.)
Det må undersøkes alle mulige ulemper før man bygger en vindmøllepark. For eksempel om vindparken vil true naturmangfoldet eller kulturlandskapet. NVE tester om vinden er god nok til å utnytte som energi på stedet. Det er også nødvendig å se om det er mulig å føre strømmen videre til kraftnettet. Søknaden blir til slutt avslått eller tildelt.
Om for eksempel Statkraft (et konsern som produserer og utvikler fornybar energi) får tildelt konsesjon for å bygge og drive en vindpark, må de først finne leverandører og kjøpe inn vindmøller og byggemateriale. Så kan de begynne å bygge vindparken.
- Først bygger de veier som skal frakte vindmøllene på plass.
- Så legges det kraftlinjer som fører strømmen fra vindparken og videre til kraftnettet
- Det må bygges en transformatorstasjon, der strømspenningen fra vindmøllene økes slik at det kan transporteres videre i kraftnettet.
- Terrenget der vindmøllene skal stå blir gjort i stand med hensyn til landskap og natur. Mark og lyng blir tatt vare på og blir plassert langs vindmøllefundamentene ( som er plassert nederst på vindmøllen) og langs veikantene.
- Fundamentene er det første som blir bygget, og det er fundamentene som holder vindmøllene på plass.
- Deretter fraktes vindmøllene til parken fra stedet det er kjøpt.
- Statkraft eller andre selskap som har bygget en vindpark, lager et miljøoppfølgingsprogram. Det er et program som skal sikre at det blir tatt hensyn til natur og andre interesser på vindparkområdet.
- Etterhvert som vindmøllene bygges på plass, legges det kraft og signalkabler på veiene. Vindmøllene reises.
- Når hele denne prosessen er ferdig er det blitt en vindpark.
( Kilde: Statkraft- Vindkraft (informasjonshefte)
Ulemper ved bygging av en vindpark
Vindenergien er klimavennlig, men ikke nødvendigvis naturvennlig. All energiproduksjon påvirker miljøet, i større eller mindre grad, det gjør også vindmøllene.
I 2006 var det planer om å bygge en vindpark på Karmøy, men ble stoppet på grunn av bred motstand. Noen innbyggere dannet en folkeaksjon mot utbyggingen. De mente at vindmøllene vil føre med seg en rekke konsekvenser. Her er noen av de:
Støy
Lyden fra vindmøller kommer fra den mekaniske driften fra turbinen. I følge en folkeaksjon mot vindmøller på Karmøy, vil bråket være en buldrende lyd som man vil merke godt når du går i Karmøyheia.
Statkraft mener at støyen fra vindmøllene er minimale og er ikke verre enn et kjøleskap, eller en normal samtale. De nye vindmøllene bråker også mindre enn de gamle. De sier også at suset fra vindmøllene høres kun når man oppholder seg i nærheten av vindmøllene. Statkraft forholder seg til grundige undersøkelser om hvor mye bråket fra vindmøllene påvirker nærmiljøet. Undersøkelsen beviste at støy fra nye vindmøller påvirker ikke fugler og dyr mer enn biler og andre tekniske ting gjør.
Alle vindparker må holde seg til støykravene fra Statens forurensingstilsyn som sier at vindmøllene ikke må gå over et lydnivå på 50 dBA (desibel i akustisk) om dagen. Dette tilsvarer en normal samtale. Om natten skal lydnivået være senket til 40 dBA som er samme lydnivå som hvisking.
Da jeg i mai 2009 besøkte Hitra vindpark, la jeg ikke så mye merke til suset fra vindmøllene, men man hørte det såvidt når man var mindre enn 30 meter unna. Jeg kunne høre vindmøllearbeideren snakke mens vi var inne i tårnet på vindmøllen.
(Kilde: klif 2000)
Landskapsynlighet
Vinden utnyttes best når vindmøllene er plassert på et åpent område, da er de også mer synlige. Når man nærmer seg en vindmølle opplever man at de er enormt store og kanskje større enn forventet. Noen mener at vindmøller ødelegger landskapet og synet av flott natur.
Jeg ville undersøke dette videre og sendte derfor en mail til den tidligere lederen i folkeaksjonen mot vindmøller på Karmøy. Jeg spurte han om hva de mener om vindmøller som er synelig fra land og på steder der det bor andre mennesker.
- Vi synes ikke at det er noen god ide med vindmøller uansett i tettbebygde områder. Det kan være helt greit for enkelte personer, men vindmøllene vil sikkert være til stor sjenanse og irritasjon for veldig mange også. Derfor er det et sjansespill med helsa til mange personer om en plasserer vindmøller midt i utsikten til en stor befolkning.
Oskar K. Bjørnstad, folkeaksjonen mot vindmøller på Karmøy.
Folkeaksjonen mot vindmøller på Karmøy argumenterer på nettsidene at vindmøller er ikke bra for turismen, og at det vil være kortvarig om det i det hele tatt skal ha en positiv effekt. De mener at turister vil heller se den flotte naturen i Karmøy, enn store vindmøller.
Men kan man vite hva turistene mener i forkant?
Vindmøller plasseres der man kan utnytte vinden best. I Norge finner vi de beste vindressursene langs kysten og i åpne landskaper. Statkraft har erfart at etablerte vindparker som oppfattes vanlige terrenginngrep som veier, broer og andre tekniske bygninger.
Mange mener at vindmøller kan være pene å se på. Og noen forstår at vi også har et energibehov som må dekkes, eller at det blir penger til kommunen og fylket. Miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom, mener at vindmøllene må på plass ut fra hensyn til naturmangfoldet ikke utfra synlighetshensyn.
Friluftsliv
En vindpark krever stor plass. I folkeaksjonen mot vindmøller i Karmøy sier de at vindmøllene alltid vil være en irriterende faktor, om man vil fiske, se på fugler eller bare nyte stillheten i Karmøyheia. Statkraft ser ikke noe i veien med at områdene kan brukes til andre formål som for eksempel jordbruk, samtidig som det er en vindpark like i nærheten.
Dyr og fugler
Det meste av tekniske inngrep i naturen vil i større eller mindre grad påvirke dyr og natur. Noen tilhengere av vindkraft hevder at fuglene etterhvert vil tilpasse seg vindmøllene. Folkeaksjonen mot vindmøller på Karmøy besvarer argumentet med at de fleste fugler vil kunne tilpasse seg, men arter som hubro og jordugle, som er avhengig av store åpne områder vil får store problemer.
Statkraft viser til studier om at støy fra vindmøller vil ha noe virkning på fuglene. Studiene viser at dyr blir mest påvirket av høy og impulsiv lyd, som er under byggefasen. Det hender at fugler kolliderer med rotorbladene. Vindparker ved kysten viser seg å være spesielt utsatt.
Bruk av vindmøller viser seg å ha en påvirkning på fugler. Fugler kan krasje i vindmøllebladene. Vindparken på Smøla gjelder dette spesielt havørn.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har forsket på hvilken effekt havørn får av vindmøllene på Smøla. Smøla vindpark ble ferdigstilt i 2005. Og på 2 år har Norsk institutt for naturforskning (NINA) registrert 13 havørndødsfall.
Foto: VisitNorway
13 kan oppfattes som både lite og mye. En ting er hvertfall sikkert, er at dette er en stor utfordring for vindkraftbransjen. De opplever motgang i forbindelse ved at truede fuglebestander vil gå tapt. Det testes ut mulige tiltak som å male rotorbladene i en sterkere farge, slik at fuglene blir mer oppmerksomme på vindmøllene. Men dette kan medføre mer forstyrrende effekt ved synlighet i landskapet.
Reindrift
På vindparkområder der det foregår reindrift, kan vindmøllene ha en virkning på reinsdyrene.
I følge Statkraft kommer det an på hvor stor vindparken er og hva de berørte reindriftsområdene brukes til.
Reindriftsamene på Fosen i Trønderlag, forteller at de vil kjempe mot vindkraftprosjektet der. Samene mener at kraftledninger vil befinne seg på beiteområder for reinsdyrene. Det kan være vanskelig for reinsdyrene, som er tilknyttet spesielle steder.
(Kilde: Teknisk ukeblad 09.10.09)
Variabel vind
Et problem ved utnytting av vindkraft, er at vinden ikke alltid er jevn. I et vannkraftverk kan man styre vannstrømmen. Vannet renner ned til turbinen med omtrent samme fart og fra samme side. Vindhastigheten styrer seg selv, og man kan heller ikke forutse hvor mye det kommer til å blåse. Det kan bidra med en stor utfordring å levere nok strøm til husstandene til enhver tid.
Nettilknytning
Et argument mot å bygge vindkraft på steder der det ikke bor så mange mennesker, er at det kan være begrenset nettilgang på området. Da må det bygges kraftledninger som strekker seg over lange strekninger. Det kan også gå tapt mye energi, om elektrisiteten fra vindkraften skal transporteres over lengere distanser. Det vil si at det blant annet vil være ulønnsomt å bygge vindkraftverk i Nord-Norge, selv om det enormt vindpotensial der.
Arbeidsplasser
En vindpark trenger ofte svært få arbeidere. Når vindparken er i drift trengs det omtrent tre til fem arbeidere. Utbygging av større vindparker vil kreve flere arbeidsplasser. Miljøorganisasjonen ZERO påpeker at bygging av større vindparker kan gi arbeid opptil 20.000 personer.
(Kilde: Folkeaksjonen mot vindmøller på Karmøy, Statkraft –vindkraft (informasjonshefte)
Hvor egner det seg med utbygging av vindkraft?
Vi finner Europas beste vindressurser i Storbritannia og Norge. Kartet på under viser der det er best potensial for å utnytte vindkraft. Områdene som er merket med mørkeblått finner vi de beste vindressursene.
(Illustrasjon: Kim Brantenberg, fornybar.no)
Vinden kan best utnyttes langs kystområder i nord og sør.
Polarområdene er også spesielt utsatt for mye vind, men der kan det bli et problem i fohold til nettilgangen.Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) har kartlagt hvor i Norge man best kan utnytte vindenergien. Havområdene rundt Rogaland har et spesiell potensial for utnytting av vindkraft. De fastslår også at Finnmark har store ressursgrunnlag for utnytting av vindkraft, på grunn av enorme arealer og sterk vind. Men selv om grunnlaget ligger der, vil det være vanskelig fordi det vil foregå langs enorme avstander og nettilgangen vil da være dyrt.
Potensialet for vindkraft
I dag produserer Norge 1 TWh vindkraft, stortingets mål er å bygge ut 3 TWh innen 2015.
Miljøvernorganisasjonene Natur og Ungdom og Bellona er store tilhengere av vindenergi. De mener Norge bør satse på 20 TWh vindkraft innen 2020. Det er fysisk mulig å utnytte 144 000 TWh vind i verden, hvert år. 1/5 av dette vil kunne dekke hele verdens energibehov og syv ganger elektrisitetsforbruket.
Norges vassdrag og energidirektorat anslår at 12-15 TWh er et realistisk potensial for landbasert vindkraft i Norge. Om man ikke tar hensyn til nettkapasiteten, miljøvirkninger og andre interesser, ligger potensialet på 250 TWh.
(Kilde: statkraft informasjonshefte - vindkraft, Natur og ungdom (13.02.06)
6.2 Vindkraft til havs
Vindmøller til havs har omtrent samme konsept som vindmøller på land. Forskjellen er at de utnytter vinden på havet. Det er to typer vindmøller til havs. De som er fastsatt på havbunnen og de som flyter på havoverflaten.
Vindkraft til havs er under utvikling, men det er flere prosjekter på gang.
Doggerbank. Foto: Teknisk ukeblad
Doggerbank
8 januar 2010 kom britiske myndigheter med meldingen om at Forewind har fått rettigheter til å utvikle vindpark på havet, på Doggerbank. Doggerbank er en fiskebank i Nordsjøen, utenfor Nord-England, og strekker seg nesten over 300 km.
Forewind er en samlet gruppe med selskaper som skal bygge havvindmøllene. Norske Statkraft og Statoil skal også være med på byggingen og driften, sammen med RWEN power og Scottish an southern energy.
Forewind er enige om at de skal installere 9000 MW vindkraft på Doggerbank. De sier at alle havvindmøllene utenfor de britiske øyer vil dekke 10 prosent av Storbritannias totale strømbehov innen 2020.
Havvindmøller på Doggerbank vil kreve omkring 300 milliarder kroner og Storbritannias samlede havvindsatsing kan kreve nesten 1000 milliarder kroner å få til. Men de økonomiske beslutningene avgjøres ikke før i 2014. En rapport skrevet av rådgivningsselskapet Econ Pöyry, viser at det er billigere å bygge vindkraft på land enn til havs.
Hywind
Selskapet StatoilHydro åpnet verdens første testanlegg av en flytende havmølle, begynnelsen av september 2009. Det skal testes i løpet av en toårsperiode. Innen den tid håper man at det er blitt funnet ut hvordan det kan bygge ut Hywind-møller i storskala. Statsforetaket Enova har gitt 59 millioner kroner til testanlegget.
Hywindmøllen er nesten 200 meter (80 meter over havet og 110 meter under havet.)
Rotoren peker mot vindretningen, mens underdelen er faststående. Hywind-møllen gir en effekt på 3-5 MW. Det forventes at Hywind-møllene kan produsere 12- 20 GWh hvert år.
Ulemper
Selv om vindmøller til havs har et enormt potensial, og det i tillegg ikke ødelegger for turismen på land, er ikke vindmøller til havs feilfrie. Havvindmøller er fortsatt i startfasen, og det er enda ikke gjort konfliktvurderinger. Daglig leder ved prosjektet Sway Eystein Borgen mener at det må tas hensyn til fiskebanker, båter, ekstreme havstrømmer og fugletrekklinjer. Han forteller også at vindmøllene på havet må lokaliseres slik ar det kommer bort fra fiskerinæringen og skipstrafikken.
To forskere ved meteorologisk institutt mener at vindmøller til havs tapper atmosfæren for energi. Påvirkningen vil gå utover større havområder enn vindparken selv, mener forskerne Gøran Brostrøm og Lars Hole. De mener også at stor påvirkning av de lokale havstrømmene, kan ha en positiv effekt ved at det kan føre til oppblomstring av plankton og økt fiskeproduksjon. Dette kommer an på hvor stor vindparken er og hvor den er plassert i forhold til havstrømmene. De to forskerne mener at dette er en viktig del som må tas opp i diskusjonen om vindmøller til havs.
(Kilde: Meteorologisk institutt 08.12.08, Bergens tidende 06.12.08, Helgkraft 2007 )
Fiskefelt
De 2000 vindmøllene som skal bygges på Doggerbank, vil prege fiskefeltene, forteller fisker og båteier Kåre Vea til Stavanger Aftenblad. 15.01.10.
- Doggerbank har klart dei rikaste og viktigaste tobisfiskfeltene i Nordsjøen. Her blir det fiska store mengder brisling og rødspette samtidig som det er viktig oppvekstområde for sild og makrell.
Han er forundret over at styresmaktene har satt fiskerinæringen til side, det gjelder vindkraftinteresserte og media.
Danmark kan tape opptil 200 millioner danske kroner når fiskefeltet blir brukt til vindpark. Doggerbank har vært et viktig fiskefelt for danskene. 70 prosent av tobis blir fanget av danskene på dette feltet. Fiskeriforeningen i Danmark vil påvirke utbyggingen. De vil at vindmølllene skal plasseres slik at det kan drives med trålesoner og fiske.
Potensialet for havvindmøller
Energiforskere ved universitetet i Trondheim (NTNU) og forskningsorganisasjonen SINTEF mener det er mulig å utnytte 25 TWh havvindmøller i året, i løpet av en 20 års tid. De mener også at det vil være mulig å produsere 100 TWh innen 2050.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har regnet ut potensialet ut i fra dybdelengden.
- Havvindmøller som er satt maks 10 meter fra havoverflaten, er regnet å ha et fysisk potensial på 180 TWh i året.
- Havvindmøller som er satt 50 meter i havet, er regnet å ha et fysisk potensial på 800 TWh.
Finn Gunnar Nielsen som er forsker ved Hydro, sier at en vindmølle til havs vil produsere 50 prosent mer energi enn en vindmølle på land.
Argumentet er at lengre ut mot havet er vinden sterkere og mer stabil. Det gir mindre belastning på naturen og gir høyere gjennomsnittsproduksjon.
En ny studie fra energifondet ENOVA viser at vindmøller til havs har hundre ganger så stort potensial som hele Norges vannkraftproduksjon.
En annen studie viser også at det er stort potensial for vindkraft til havs. Studien er gjort av Sweeco Grøner, Econ og Kjeller vindteknikk. Den viser et fysisk potensial på 14000 TWh i året.
(Kilde:Nrk 19.04.07, NTNU- vinn vind 30.02.08)
Tidligere Olje-og energiminister Åslaug Haga har en stund vært begeistret over vindmøller til havs. Hun mener dette har et enormt potensial i Norge og kan bidra med å løse miljøutfordringene.
- Vindmøller til havs har et potensial til å bli den nye oljen. Vi har stor sokkel, der det blåser mye og konstant. Men det fordrer at vi greier å utvikle teknologi vi ikke har i dag, at vi klarer å koble vindkraft og vannkraft slik at vi kan levere på sikker basis, og at vi løser miljøutfordringene.
(Åslaug Haga. Dagsavisen 05.02.08)
Kostnader
Vindkraft på land er den nest billigste energien etter vannkraft, som i tillegg er fornybar og godt teknisk utviklet. Det er gratis å utnytte vinden, det avhenger heller ikke av stigende gass eller oljepriser. Driften av vindkraft er billigere enn det er å bygge en vindpark og få det med på elektrisitetsnettet. De geografiske forholdene og avstanden fra elektrisitetsnettet er avgjørende for investeringskostnaden. Norsk Vindkraftforening (NORWEA) har regnet ut at investeringskostnaden for vindkraft er omtrent 12,6 milioner kroner, per megawatt som er installert.
Produksjonskostnader
- Vindkraft på land vil koste 46-56 øre, per kilowattime.
- Vindkraft til havs vil koste 65-79 øre, per kilowattime.
I Danmark har det vært enklere å bygge vindkraft på grunn av mer økonomisk støtte frastaten. Geir Skjevrak og Ole Hertzenberg har regnet ut i sin ”politikk for realisering av fornybar energi”om at hvis staten gir 5,2 milliarder kr årlig vil det gi 20 TWh vindkraft i Norge.
(Kilde: Norwea, Aftenbladet, )
6.3 Vannkraft
Vannkraft er vann som brukes til kraftproduksjon. Norge er Europas største vannkraftprodusent.
Vannkraft er også en evigvarende energikilde. Man kan utnytte den formen for energi så lenge vannets kretsløp eksisterer. Når solen varmer opp havet, fordampes det og blir gjort om til vanndamp. Når vanndampen har steget til et høyere luftlag blir det nedkjølt, og vannet faller ned som regn, snø eller hagl. Vannkraftverk utnytter denne potensielle energien av vann som har rent nedover fjellene.
(Foto: Teknisk ukeblad)
Hvordan utnytter man energien fra vannkraft?
Vannet i anlegget ledes gjennom et rør fra et vassdrag og videre til en turbin. Vannets trykk og hastighet får turbinen til å rotere raskere. Fra turbinen føres vannet videre til en generator som omdanner bevegelsesenergien til elektrisitet.
(Illustrasjon:Rogaland-f.kommune)
Vannet ledes tilbake til vassdraget, eller ut i havet. Elektrisiteten blir gjort til et høyere spenningsnivå i generatoren og sendes videre til kraftnettet, og kan nå brukes som elektrisitet.
To typer vannkraftverk
I Norge har vi to måter å utnytte vannkraftverk på, gjennom høytrykkskraftverk og lavtrykkskraftverk. Høytrykkskraftverkene brukes når vannmengen er liten, men fallhøyden er stor. Høytrykkskraftverkene er bygget mest inne i fjellet.
Høytrykkskraftverk. (Illustrasjon: Energifakta)
Disse kraftverkene har kortere levetid, men er mer effektive. Høytrykkskraftverkene finner vi i Nordland, Vestlandet og noen få steder i Troms. Lavtrykkskraftverkene har stor vannmengde og liten fallhøyde. Disse kraftverkene finnes i elver. Lavtrykkskraftverkene finner vi på Østlandet, Finnmark og i Trønderlag.
Man kan utnytte energien fra flere vannkraftverk samtidig. Det kan gjøres ved å overføre vann fra et vassdrag til et annet, gjennom tunneler.
Ved større vannkraftverk kan man installere et vannmagasin, det er her vannet i vassdraget samles. Fra vannmagasinet vil det foregå en kontinuerlig kraftproduksjon, uavhengig av nedbørsmengden.
Ulemper og utfordringer
De største konsekvensene ved utnyttelse av vannkraftverk, skjer under utbyggingsprosessen. De største utfordringene med utbyggingen er påvirkningen det gjør på naturen. Det er mye å ta hensyn til før man bygger ut et vannkraftanlegg. Det skjer store endringer for dyr og natur rundt området. Det avhenger også av størrelsen på vannkraftverket. Utbygging av demninger, kraftlinjer, anleggsveier og vannmagasiner krever stor plass.
På 70-tallet økte motstanden mot vannkraftverk i Norge. Titusener var med å demonstrere mot vannkraftutbyggingen på Alta. Altaelva er kjent for sin eksklusive fiske, og et argumentet for motstanden var å ta vare på sameinteresser.
(Protest mot Alta-vassdraget.Foto: NRK)
Etter Altafokuset ble det tatt mer hensyn til miljøet i videre utbygging av vannkraft.
Konsekvenser ved utbygging av vannkraft:
- Lagring av vann i vannmagasinet kan føre til at jordsmonnet vaskes ut. Det kan føre til at sjeldne planter kan dø ut, og fiskematen kan forsvinne sammen med utskyllingen.
- Arter i våtmark og ferskvann kan utryddes. Det er flere hundre rødlista arter i våtmark og ferskvann som er truet på grunn av vannkraftutbygging.
- Ved overføring av vann til et annet vann kan det innføres ukjente arter i de forskjellige vassdragene.
- Maten som fisken spiser klarer ikke alltid å tilpasse seg endringene ved vannkrafturbygging og dermed kan fisken dø.
- Magasinene fylles opp og tappes, det kan føre til varierende vannstand. Når vannet er tappet blir det ofte store bare områder.
- Når man effektiviserer vannkraftverkene med hurtige vannstandsendringer, kan det skape problemer for småfisk på området.
- Lagring av vannet i vannmagasitet kan føre til endret vannkvalitet. Det kan også forekomme forsuring av vassdrag når vann bringes fra vassdrag til vassdrag.
- Ved utbygging av vannkraftverk utnyttes Norges fosser, elver, bekker og innsjøer. Demninger, kraftlinjer og fjelltipper vil være synlige etter utbyggingen. Dette kan oppfattes som dominerende på naturen.
Miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom mener at Norge må bevare steder der man kan oppleve den ekte norske naturen. De ønsker ikke at villmarksopplevelsen og naturgleden skal ødelegges av vannkraftutbygginger.
(Kilde: Myhre 2008: 277-280, Dirnat (30.03.09), Store norske leksikon- vannkraft Vinjar 2009 )
Norge som vannkraftnasjon
Norges elektrisitetproduksjon består av 99 prosent vannkraft. Norge har over hundre års erfaring med utnyttelse av vannkraft. Norge begynte å bygge vannkraft i 1880. Det var først og fremst småkraftverk som ga strøm til små industrier og lys til boliger som lå nært kraftverket.
Det var ikke mye å tjene på vannkraftverkene på 1800 tallet, fordi Norge var et fattig jordbruksamfunn. Mange flyttet til Amerika, men det var alltid noen som så mulighetene å tjene på vannkraft.
Hammerfest var den første norske byen som fikk lys og elektrisitet, produsert av vannkraft. Rjukankraftverket ble bygget i 1907 og var et av verdens største vannkraftverk. Rjukankraftverket var med å få Norge til å bli et industrisamfunn og flere fossefall ble utbygd etter dette.
Vannkraftproduksjonen økte etter andre verdenskrig, i takt med et økende behov for elektrisitet.
Norge har et stort potensial for utnytting av vannkraft fordi vi har mange høye fjell, samtidig som det regner mye. Høye fjell gjør at vannet får en passende høyde, slik at det kan utnyttes bedre som energi. Jo høyere fallhøyden er, desto mer energi kan utnyttes.
Norge har også mange elver som kan utnyttes som lavtrykkskraftverk.
(Kilde: DVD:NVE- vann og energi i 100 år)
Vannkraft i dag
I Norge har vi omtrent 4000 vassdrag, 25% av disse er utnyttet som vannkraftverk. Vannkraftproduksjonen i Norge varierer fra år til år på grunn av forskjellig nedbørsmengde. I 1996 var det et såkalt tørrår i Norge. Lite nedbør førte til mindre produksjon fra kraftverkene. Produksjonen lå på kun 104 TWh. I år 2000 var det enormt mye nedbør som førte til en produksjon på 142 TWh. I et normalår ligger produksjonen nærmere 118 TWh.
Direktoratet for naturforvaltning mener Norge har mer skånsomme vannkraftverk enn andre land i verden. I Norge er det blant annet bygget terskler som gjør skadene mindre. I Norge har de fleste vannkraftverk minstevannføring.
En av grunnene til at Norge har utnyttet betydelige deler av vannkraften er fordi det er lave kostnader å drive det. Det krever heller ikke altfor komplisert utbygging. I tillegg har vannkraften har lang levetid.
(Kilde: Dirnat.03.0309, SINTEF 17.12.09)
Fremtidsutsikter
Det er fortsatt store mengder med vann i Norge. Utbygging av de store vannkraftverk går mot slutten. Stortinget vedtok i 2001 at store vannkraftutbygginger skal reduseres. Norge er inne i en periode der vi er i ferd med å bygge ut flere småkraftverk, byggingen vil skje langs småelver og bekker.
Småkraftverk
Småkraftverk er mindre vannkraftverk. Småkraftverk bygges ofte av private grunneiere og det krever mindre penger til utbygging og drift.
Småkraftverk er delt opp i tre ulike kategorier:
- Mikrokraftverk har en installert effekt på 100 kilowatt
- Minikraftverk har en installert effekt fra 100 til 1000 kilowatt
- Småkraftverk har en installert effekt på 10 MW (10 000 kilowatt)
Installert effekt er den kraften som er installert i selve kraftverket. På Dyrhovden i Samnanger ligger det et mikrokraftverk som produserer omtrent 300 000 KWh i året til rundt 20 beboere. Turbinene kan gi en effekt på 70 kilowatt, men det avhenger av nedbørsmengden i Samnanger. Det er en privatperson som har bygget mikrokraftverket.
Miljøstiftelsen Bellona mener at småkraftverk vil bidra til å skape verdier og noen av verdens fattigste land kan utnytte denne teknologien. Grunnen til det er at små områder med lite befolkning kan få fullt utbytte av småkraftverk.
Det er ofte lokale grunneiere og bønder som utvikler småkraftverk. Småkraftverk krever ikke så komplisert utbygging og det koster ikke all verden å investere. Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) har beregnet at småkraftverk kan gi en årlig produksjon på 5 TWh om ti år. Småkraftverk kan føre til en positiv effekt på strømforsyningen.
- Småkraftverk vil kunne gi oss 25 TWh innenfor akseptable økonomiske rammer i dag.
Vi har tro på at ca 5 TWh av dette kan bygges i overskuelig fremtid. Dagens interesse for slike kraftverk viser også at vi kan komme opp i et slikt volum.
Tor Arnt Johnsen, Norges vassdrag og energidirektorat 2007.
Men Tor Arnt Johnsen fra NVE er usikker på om småkraftverk vil være gunstig for strømforsyningen, siden småkraftverkene er ikke godt nok vedlikehodlt for mer ekstremt vær. Han mener at produksjonen fra småkraftverk ikke er like verdifull som vannkraft som er opprustet eller utvidet, for da kan vannet lagres i vannmagasiner.
(Kilde:Bergens tidende August 2007,NOU 2009:114)
Opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk
Å ruste opp eksisterende vannkraftverk vil si at man moderniserer vannkraftverket. Da utnytter man mer av den tilgjengelige energien. Nye inngangstunneler for vannet, og turbiner og generatorer byttes ut.
Miljøstiftelsen Bellona mener at Norge kan øke strømproduksjonen med 10 prosent, om vi utvider og oppgraderer de eksisterende vannkraftverkene i landet.
Energibedriftenes landsforening er også positive til utbygging av eksisterende vannkraftverk. De mener at en opprusting ikke vil medføre konsekvenser for naturområdet og det biologiske mangfoldet. Ved utvidelse av et vannkraftverk kan man øke fallhøyden fra kraftverket. Det vil gi bedre effekt. I tillegg kan man utvide magasinene.
Om man utvider og samtidig ruster opp de eksisterende vannkraftverkene vil de til sammen gi betydelig mer effekt. . Det vil medføre små miljøskader og det er viktig å utnytte dette med hensyn til klimaet. De mener også at vannkraftutbyggingen må vurderes på lik linje med annen fornybar energiproduksjon.
En ulempe ved opprusting er at man mest sannsynlig må stoppe produksjonen av vannkraftverket over en lang periode. Det vil gjøre utbygningskostnaden høyere.
Energibedriftenes landsforening fortalte i en høringsuttalelse til lavutslippsutvalget, at moderne utbygging av vannkraftverkene vil ha en positiv innvirkning.
(Kilde: Meek Bellona 2009 ,SINTEF (17.02.02), EBL (27.02.07), Fornybar energi 2007:90)
Potensialet for vannkraft
Tall fra Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE) viser at i begynnelsen av 2009 hadde Norge et vannkraftpotensialet på 205,7 TWh. 122,7 TWh av dette er utbygd, 1,3 TWh er under utbygging og 45,7 TWh er vernet av naturmessige hensyn. Det fysiske potensialet for vannkraftverk i Norge ligger på omtrent 600 TWh i året. Men det er uten å ta hensyn til naturmangfoldet. I tillegg vil kostnaden være altfor høy.
NVE har regnet ut at opprustet og utvidet vannkraftverk kan gi en produksjon på omtrent 12 TWh i året. De har også kartlagt at småkraftverkene kan produsere opptil 18 TWh i året. Men det realistiske potensialet ligger på 5 TWh. NVE mener at dette kan realiseres innen 2015.
Klimaforsker Kristin Linnerud ved Cicero mener at Norge vil tjene på vannkraft i fremtiden. Argumentet er at det vil bli mer nedbør i fremtiden, som vil kunne gi økt produksjon av vannkraft. Meteorologisk institutt mener at nedbørsmengden vil øke med 10 prosent, i vinterhalvåret innen år 2050. Vannkraftproduksjonen på Vestlandet viser seg å ha økt på grunn av mer nedbør. Selv om økt nedbør vil gi en fordel for utvikling av vannkraft, vil klimaendringer føre med seg sterkere vind i Norge. Dette vil i følge klimaforskeren gi vannkraftbransjen utfordringer og vedlikeholdet må forbedres
(Kilde: Teknisk ukeblad (11.12.08)
6.4 Bølgekraft
Så lenge det blåser, dannes det bølger. De fleste av oss har kjent hvor mye kraft bølger kan gi, når vi bader.
På havet dannes bølgene av at vinden påvirker en blank havoverflate. Det er mange fysiske forhold som påvirker bølgene, blant annet trykkvariasjoner og havdybden. Når dybden på havet avtar, endrer bølgene seg. Når bølgene nærmer seg en strand og dybden stadig blir mindre, virker havbunnen inn på bølgenes egenskaper. Bølgene kan da miste store deler av energiinnholdet, blant annet på grunn av friksjon mellom vannpartikler i bevegelse og havbunnen.
Dette energitapet er viktig fordi det reduserer energipotensialet som kan hentes ut av bølgene. Hvor mye energi som går tapt, avhenger av forholdene på havbunnen.
Den totale bølgeenergien som når inntil samtlige kyster på kloden, beregnes til en årlig størrelse på 1 TW (1 milliard kilowatt.) Dette tilsvarer omlag en tredel av det globale elektrisitetsforbruket.
Bølgekraft forurenser ikke når den omdannes til strøm, og derfor er bølgekraft en fornybar energikilde. Bølgekraft har en fordel ved at det er mest energi til rådighet om vinteren, når samfunnets energiforbruk er høyest. Havbølgene inneholder altså massevis av energi. Hvis vi for eksempel tenker oss nord-sørgående linje i Nordsjøen, kan denne linjen produsere omkring 20 000 watt per meter. Så mye energi transporteres det i bølgene. Hver gang høyden på bølgene blir fordoblet, firedobles energiinnholdet i den.
(Kilde: Illustrert vitenskap 1997, Bellona( 20.06.06)
Historie
Norge var et ledende land med utvikling av bølgekraft på begynnelsen av 80-tallet. I tiår har flere forskerne prøvd å utnytte energien fra bølgene. Utenfor Bergen ble det bygget et prøveanlegg som utnyttet bølgekraften gjennom svingende vannsøyle – og kilerennesystem. Teknologien holdt ikke, og store bølger ødela prøveanlegget. Det samme skjedde med flere lignende prosjekter. Utviklingen av bølgekraft foregår fortsatt på småstadiet, og det er lang vei igjen for at det norske folk kan få strøm fra bølgeenergien.
Hvordan utnyttes energien fra bølgekraft?
Flere forskere har forsøkt å utnytte energien fra bølgekraft på forskjellige måter.
De to vanligste måtene man omdanner bølgeenergi til elektrisk energi, er å utnytte det med svingende vannsøyle og kilerennesystem. Idag testes det ut flere måter å utnytte energien fra bølger på, en av de kalles hybridanlegg, og kombinerer både svingende vannsøyle og kilerennesystemet.
Svingende vannsøyle
I et svingende vannsøylesystem, slår bølgene inn i en søyle med luft som har en åpning under havoverflaten. I søylen er det et svingsystem som vekselvirker med bølgene, slik at bølgene blir presset opp og ned i søylen. Det oppstår et over og undertrykk. Når det skjer, blir luften i søylen presset ut gjennom en turbin.
Turbinen begynner å snurre rundt og på den måten produseres det elektrisk energi. Svingende vannsøyle er den mest brukte metoden for å utnytte bølgekraft.
Kilerenne
I et kilerennesystem blir bølgene som slår mot land, presset opp og inn i en renne som fører vannet til et basseng over vannflaten. Siden dette bassenget ligger høyere enn der vannet kom fra, renner vannet ned igjen og gjennom en turbin som produserer strøm.
Opptil 70 prosent omdannes til potensiell energi i bassenget. Energien sendes videre gjennom et rør til et vannkraftverk som produserer den elektriske energien. Kilerennesystemet ligner på et vanlig vannkraftverk.
Hybridanlegg
Hybridanlegg kombinerer både kilerennesystemet og svingende bøye. Det er en pumpe som er festet til havbunnen og til den svingende bøyen. Pumpen fører vannet videre til et basseng som ligger på land, havet ledes videre til et vannkraftverk.
(Kilde: Myhre 2008:273-277, Bellona (20.06.06)
Hvorfor er det ikke satset mer på bølgekraft?
Energikrisen i 1973, satte fart i forskning og utviklingsprogram for utnyttelse av bølgekraft. I Europa gjaldt dette særlig Norge, Storbritannia og Sverige. Men samtidig med at oljeprisene gikk ned på 1980-tallet, ble støtten til bølgekraftprogrammet kraftig redusert.
I 1982 ble det vedtatt å avslutte det britiske utviklingsprogrammet for bølgeenergi. Samtidig satset den britiske regjeringen heller på utbygging av kjernekraft. Norge har også satt utviklingen av bølgekraft til side, fordi kraftverkene ble skylt vekk av store bølger og vi får billig strøm fra vannkraftverk.
Bølgekraft i dag
I 2006 ble verdens første kommersielle bølgekraftverk bygget utenfor nordkysten av Portugal. Prosjektet kalles Pelamiskraftverket består av rør som er 3,5 meter brede og 140 meter høye. Hvert rør er støttet opp av fire flytemoduler.
(Foto: Pelamiswave)
Bevegelsesenergien oppstår når røret blir løftet opp og ned av bølgene. Bevegelsesenergien går gjennom en pumpe og videre til en turbin som gjør det om til elektrisitet. Dette gir en effekt på 2,25 Megawatt. Det leverer elektrisitet til 1500 portugisere. Når prosjektet blir mer utviklet og får mer støtte, tror produsentene Energias de Portugal at det kan gi elektrisitet til 15.000 portugisere. (Kilde: Pelamis)
Norge
Selskapet Wave Energy As er snart i gang med et bølge-testanlegg utenfor Kvitsøy, vest for Haugesund. Det er et helt ny måte å utnytte bølgene.
Prinsippet med dette anlegget er at det er bygget på et skråplan. Bølgene fosser inn i store kammer som er tre etasjer over hverandre. Når vannet slår inn mot toppen av kammeret, oppstår det et luftrykk på åpninga som er på toppen. Luftrykket driver en turbin. Vannet synker ned igjen og det kommer enormt mye luft inn i kammeret.
(Foto: Waveenergy)
EU syns denne teknologien virker interessant, og er villig til å satse 8,2 millioner kroner på utvikling av dette prosjektet. Wave Energy As velger å drive prøveprosjektet utenlands, fordi de får ikke nok økonomisk støtte fra Norge til å drive kraften her.
- Wawe Energy er for lengst i gang med å undersøke hvor det er gunstig å starte kommersiell drift av kraftverket. Spania, Storbritannia og Irland er aktuelle alternativer, på grunn av landets gunstige støtteordninger. De gir opptil 2 kr pr kilowattime i støtte, mens den tilsvarende støtten i Norge er 10 øre.
(Monica Bakke, daglig leder i Wave Energy As.)
(Kilde: Bergens tidende august 2007,Waveenergy)
Motstand
Tidligere ingeniør, Frank Mondrieff mener at testanlegget på Kvitsøy vil gi store konsekvenser for naturområdet der bølgekraftverket bygges. Siden de kommer til å sprenge berg og knauser. Mondrieff sier at det er mange som mener at det er verneverdig, siden berget har ligget i fred i minst 350 millioner år.
I følge den tidligere ingeniøren vil også store naturinngrep og fugleholmer gå tapt på grunn av sprengningen. Han mener det også vil gå utover fuglemiljøet på området. Mondrieff er bekymret over at fuglene kan bli dratt inn i bølgekraftverket og vil få problemer med å komme seg ut igjen.
Kvitsøy kommune mener allikevel at utbyggingen ikke vil være noe problem for naturen.
(Kilde: Bygdebladet juni 2007)
Ulemper med bølgekraftverk
De forskjellige bølgekraftverkene kan gi ulike konsekvenser for nærområdet rundt kraftverket. Her har jeg tatt for meg konsekvensene ved bruk av kilerenne og svingende vannsøylesystem.
Endret miljø i strandsonen
Om et kilerennesystem blir plassert i gyteområder for fisk, vil de høye bølgene påvirke fiskeegg, larver og dyreplankton som oppholder seg i området.
Mindre område for fiskeri og skipsfart
Både kilerennesystem og svingende vannsøyle vil påvirke fiskeriinteresser på området. Anleggene kan også være i veien for båter og skip som skal fram i området.
Endring av arealet
Bølgekraftverk vil kreve store bruksområder. Ved utnyttelse av et kilerennesystem, med en gjennomsnittlig elektrisitetproduksjon på 0,2 TWh pr år, vil det kreve et område på 7 km langs kysten. Et svingende vannsøylesystem med samme produksjon vil kreve et område på 5 km.
Landskapsopplevelse
Bølgekraftverkene kan være godt synlig fra land. Og dette kan virke ødelegge for landskapsfølelsen.
Hvor kan man utnytte bølgekraft?
På bildet under viser de rød ringene potensialet for bølgekraftverk. I Norge ser vi et potensial utenfor Vestlandet og langs Nordsjøen.
Illustrasjon: Renewable Energy: R&D Priorities IEA 2006/red.
Det er utregnet et stort potensial for bølgekraftverk mellom Stad og Lofoten, på rundt 30-40 kilowatt per meter. I nordområdene og sør for dette ligger potensialet på 20-30 kilowatt per meter.
Bølgeenergi er nå kun konkurransedyktig på noen få steder. Dette gjelder forsyning av elektrisk energi på små isolerte øyer og kystsamfunn.
Bølgekraft på åpent hav vil kunne gi mer energi enn kraftverkene som er nærmere kysten. Bølgekraftverk som befinner seg lengere ut i havet, vil gi mindre konsekvenser for naturen. Men Ulempen da er at det blir dyrt å bygge ut kraftkabler, som må strekke seg langt ut i havet for å bringe den elektriske energien mot land.
(Kilde: Myhre, 2008: 277, Nye fornybare energikilder 2001:42)
Hvor stort potensial har bølgekraftverk?
Bellona påstår at bølgeenergien er fem ganger så tettere enn vindenergien som er opptil 20 meter over vann. Det beviser at det er enormt mye energi å hente fra bølgene. Det er flere ingeniører som ser et stort potensiale å utnytte bølgenes energi.
I følge The World offshore Renewable Energy. Report 2002-2007, har bølgekraft et enormt stort potensial. Rapporten sier at det er mulig at hele verdens elektrisitetsforbruk kan komme fra bølgekraft.
Bølgene som slår inn mot Norges lange kystlinje kan teoretisk gi 400 TWh på et år. Om 5-10 prosent av kystlinjen utnyttes av bølgekraft, kan det gi Norge en elektrisitetsproduksjon på 3-18 TWh i året.
For bølgekraft er det ikke om å gjøre produsere mest mulig energi, men å få energi til lavest mulig totalkostnad. Med dette mener man at det lønner seg å bygge mindre bølgekraftverk og kun utnytte de bølgene med normal størrelse. Om man utnytter de største bølgene, vil kostnadene bli høyere og kraftverket vil ha kortere levetid.
Fremtidsutsikter
I en melding på olje- og energidirektoratets nettsider, sier de at større bølgekraftverk kan utnyttes om det utvikles mer solide kraftverk, enn det som er brukt i dag. Om Norge skal utnytte bølgeenergien forutsetter det at det får tilstrekkelig støtte og at betingelsene blir lagt til rette.
Bølgeenergi er fortsatt på et barnestadiet. Det vil ta mange år før det kan bidra til norsk elektrisitetsforsyning. Johannes Falnes som jobber med fysikk ved universitetet i Trondheim (NTNU), mener at noen små bølgekraftverk kan bygges i Norge i løpet av de neste tyve årene. Men dette vil ikke bidra med mer enn 0,5 TWh av energiproduksjonen i 2020. Om dette skal utvikles er det nødvendig med forskning på nyere bølgekraftverk.
(Kilde: Helgkraft 2007:115)
6.5 Tidevannskraft
Tidevannskraft er månens og solens gravitasjonskraft som virker på jorda.
Høydeforskjellene mellom flo og fjære skaper tidevannsstrømmer i kystområdene, og disse strømmene kan være sterke nok til å drive turbiner. Gravitasjonen fører til heving av havet på den siden av jorden som vender mot månen. Solen og månen fører fjortendagersperioder med maksimum eller minimum i tidevannsforskjeller.
Tidevann forårsaker kraftige vannstrømmer når vannet slår inn mot trange sund. Denne energien kan omdannes til elektrisitet.
Hvordan kan man utnytte energien fra tidevannskraft?
Man kan lage elektrisitet fra tidevannskraft nesten på samme måte som det lages med bølgekraft. Den ene måten er at vannet ledes til et basseng som ligger på havoverflaten og deretter føres gjennom en turbin. Den andre måten kan man utnytte energien direkte ved at strømmen driver en turbin under havoverflaten.
Vann har mer tetthet enn luft, det gjør at det er mye energi å hente fra tidevannsstrømmer, selv om hastigheten er lav. Tidevannskraft har en fordel ved at det er en stabil forskjell mellom flo og fjære.
Tidevannsenergi kan produseres på to ulike måter
Man kan utnytte vannstrømmene som oppstår som resultat av tidevannsforskjellene mellom flo og fjære. Det er en høydeforskjell som kan brukes som et slags fall, på samme måte som i vannkraft. Ved høyvann renner vannet ned i turbinen, som er plassert lavere enn tidevannsnivået. Turbinen utnytter energien i vannet som faller og gjør det om til strøm.
Eller så kan man bygge turbiner på havbunnen som utnytter bevegelsesenergien, som ligger i vannet når det beveger seg frem og tilbake fra høyvann til lavvann. Dette gjøres ved bruk av en havmølle, møllene fungerer på nesten på samme måte som vanlige vindmøller. Energien kan utnyttes av havstrømmer som går i begge retninger. Det er når havstrømmene snur at turbinbladene vris.
Den har roterende blader som er festet til turbinen. Når strømmen fra tidevannet passerer havmøllen, begynner bladene å snurre. Fra turbinen går denne energien til en generator, som omdanner bladenes rotasjon til elektrisk strøm. Denne strømmen overføres da gjennom ledninger på havbunnen til et kraftverk på land.
Tidevann er uavhengig av været. Tidevannskraftverkens reservoarer anlegges vanligvis på havbunnen.
(Kilde:Helgkraft 2007,Bellona (20.06.06)
Tidevannskraft i Norge
I Norge er det liten forskjell mellom flo og fjære, her prøver man å utnytte bevegelsesenergien som oppstår når tidevannet går ut og inn trange og dype fjorder. Denne energien utnyttes gjennom vindmøllelignende turbiner.
Flere selskaper har allerede startet prosjekter langs kysten.
I 2003 åpnet Hammerfest Strøm i tidevannskraftverk i Kvalsundet og har levert strøm kontinuerlig i over fire år. Dette tidevannskraftverket leverer strøm ved hjelp av en havmølle. Kraftverket gir strøm til 20-30 hus i området. I Kvalsundet er tidevannsmøllene konstruert som en vanlig vindmølle. Turbinen er plassert på tårnet og det hele foregår på 50 meters dyp.
Strømmen produseres fra begge strømretningene, gjennom en turbin som sender det videre til en generator som gjør det om til elektrisitet. Elektrisiteten føres i land gjennom kabler. Teknologien er utviklet gjennom erfaringer fra vann- og vindkraft.
Hammerfest strøm har satset nesten 100 millioner på prosjektet. I løpet av 2010 skal de være med å utvikle et fullskala tidevannskraftverk utenfor Skottland. Hammerfest strøm har et mål om å bli verdensledende på utvikling av teknologien og bidra i det globale energimarkedet med samarbeid med Storbritannia.
(Kilde: Hammerfest strøm, Nationen (07.07.09)
Statkraft er i gang med å bygge et testanlegg med det norske energiselskapet Hydra tidal, utenfor Harstad.
(Illustrasjon: Hydra tidal)
Hydra Tidal vil utnytte energien gjennom en festet stålstruktur, der den elektriske energien produseres når tidevannstrømmene slår inn i de fire turbinene. Det hele foregår under havoverflaten. Energiselskapet Hydra Tidal mener at denne teknologien ikke vil gi store miljøinngrep på havbunnen, siden det hele foregår flytende.
Administrerende direktør i Hydra Tidal, Svein Dag Henriksen mener at denne teknologien har et enormt potensial og kan konkurreres men vindkraften og andre energikilder.
- Hvis vi bruker 20 år på å bygge ut 10 TWh, betyr det 1.500 arbeidsplasser og 4 milliarder kroner hvert år i investeringer. Og vi vil kunne etablere en betydelig eksportindustri i tillegg, akkurat som danskene og tyskerne har klart med sin satsing på vindkraft. Det er ufattelig mye energi i havstrømmene i verden. Sier direktøren til Teknisk ukeblad.
Olje og energiminister Terje Riis Johansen, besøkte testanlegget i Harstad, 9. februar 2010. Han mener at dette kan bli veldig stort i fremtiden og at det er fem ganger så større enn det han hadde trodd.
(Kilde:NTNU energityper, Hydra Tidal, Teknisk ukeblad (15.05.09)
Utfordringer
Tidevannskraft kan føre til endringer i de økologiske forholdene på havbunnen og anleggstedet på land. Endringene i inn- og utstrømningen av vann kan endre de geologiske forholdene og dermed også oksygenforholdene i vannet. Tidevannskraftverk flyter på vannet og da fører det ikke til noen store inngrep på havbunnen. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), sier i en rapport i forbindelse med utbygging av testanlegget i Hammerfest, at man vet svært lite om det gir eventuelle konsekvenser for dyr og fugler. Dette gjelder nærkontakt med turbinbladene på tidevannskraftverket. De hevder også at tidevannskraft kan i noen tilfeller være i veien for skipsfart.
Tidevannskraft er dyrt å bygge. For å utvikle et testanlegg kreves det flere millioner kroner, og siden energien ikke er fullt utviklet er det ikke er mye inntekter å hente fra noen titalls kunder. Man tjener ikke ordentlig på kraften før det er en større del av energimarkedet.
Om tidevannskraft skal bidra med å fylle noe etterspørselen av elektrisk kraft, avhenger det av økonomisk støtte fra staten. Det er også nødvendig for å dekke driften av kraftverket, selv om det er utbyggingen som er den store økonomiske utfordringen.
(Kilde: NINA 2006, Hydra tidal rapport 2008: 1-10)
Potensialet for tidevannskraft
I verden ligger det fysiske potensialet rundt 1000 TWh. Storbritannia og Frankrike har et mye bedre potensial enn Norge, fordi der er variasjonen mellom flo og fjære mye større. Frankrike har også mer erfaring med tidevannskraft enn Norge.
I 1966 åpnet Frankrike verdens første kommersielle tidevannskraftverk, i byen La Rance. Energiselskapet Statkraft beregner at det er mulig å utnytte 2 TWh tidevannskraft i Norge. Mens statsforetaket Enova anslår at potensialet for utbygging ligger under 1 TWh. Hydra tidal påstår at det er mulig å utnytte 10 TWh med deres teknologi.
(Kilde: Statkraft nytt spor 2006, Enova potensialstudie 2007)
6.6 Saltkraft
Saltkraft er en ny måte å produsere energi på. Og det er fortsatt på prøvestadiet. Det hele startet i 1978 da en amerikansk professor, Sidney Loeb, fikk en ide om at man kan skape energi ved å skille ferskvann og saltvann. Det var ikke mulig å utvikle den teknologien videre på det tidspunktet. Senere begynte to norske energiforskere, dr. Torleif Holt og Thor Thorsen ved forskningsorganisasjonen (SINTEF) å forske videre på denne ideen. De to forskerne fikk en kontrakt med Statkraft i 1996. Og fra da av har Statkraft og SINTEF samarbeidet om et saltkraftprosjekt.
24. november 2009 åpnet verdens første saltkraftverk. Det er et prøveprosjekt og foregår på Hurum. Foreløpig gir det bare strøm til en kaffetrakter.
Hvordan fungerer saltkraft?
I et saltkraftverk har sjøvann og ferskvann hvert sitt kammer.
Foto: Statkraft
Saltet fra havvannet trekker til seg ferskvann gjennom en membran (se illustrasjon over.) En membran er en tynn hinne som slipper gjennom noen partikler og molekyler. Når et lavt saltinnhold møter høyt saltinnhold vil saltvannsnivået stige og skape et økende trykk, dette kalles osmose. Overtrykket i et saltkraftanlegg føres videre til en turbin, deretter går kraften videre til en strømgenerator.
Hvor egner det seg med produksjon av saltkraft?
Det er mulig å bygge et saltkraftverk på steder der elver og sjøvann møtes altså ferskvann og saltvann. Saltnivået i havvannet bør være høyt. Og elvene bør være rene. Urent vann vil skape et mottrykk, det vil si at mindre ferskvann går inn til saltvannet. I følge Statkraft er dette mest tilgjengelig på Vestlandet og nordover langs norskekysten.
Det er ellers et stort potensial for saltkraft i Skandinavia og på den nordlige halvkule, fordi det er enorme havressurser og god tilgang på salt-og ferskvann.
(Kilde: Statkraft- spørsmål og svar)
Testanlegg på Hurum
Foto:Statkraft
24. november 2009 åpnet verdens første testanlegg på Hurum. Statkraft bruker testanlegget til å lære å drive et saltkraftverk, og forske på mulige miljøkonsekvenser.
Nå produserer testanlegget kun 2- 4 KW, som kun gir strøm til en kaffetrakter. Statkraft har ambisjoner om at testanlegget skal være i full drift i 2015.
På åpningen av testanlegget var det rundt 50 internasjonale journalister til stede og det sier litt om at det er interesse for å få dette til. Men hittil er det bare Statkraft og Norge som har testet ut et mulig saltkraftverk.
Testanlegget har det meste som skal til for å starte et saltkraftverk. Det består av en turbin, pumpe, membran og et rensesystem for vannet. Foreløpig er det ikke gode nok membraner som skiller ut vannet godt nok. På Hurum prøver man også å utvikle nye og mer effektive membraner.
(Kilde: Aftenposten innsikt 17.09.09,Teknisk ukeblad (24.11.09 )
Ulemper og utfordringer
Naturområdene der saltvann møter ferskvann har som oftest et fyldig dyre og planteliv. For Statkraft er det viktig å kartlegge nøye hvor man skal velge område å drive et saltkraftverk, med hensyn til naturen. Saltkraftsjef Stein Erik Skilhagen fra Statkraft, mener en annen utfordring er at de trenger flere energiselskaper som tar teknologien i bruk, for å få saltkraftverket på banen.
Et saltkraftanlegg vil være dyrt å bygge og krever økonomisk støtte. Skilhagen mener at det ikke krever høyere støtteordninger enn vind og tidevannskraft.
Saltkraft kan bli stort i fremtiden, men det avhenger av at det utvikles teknologi som kan brukes og at det er lønnsomt og konkurransedyktig.
(Kilde: Nye fornybare energikilder2001: 58, Fornybar energi 2007: 116)
Hvor stort potensial har saltkraft?
Tall utregnet av Statkraft sier at det er mulig å produsere 12 TWh strøm årlig, ved bruk av pumpe- og membranteknologien. Det tilsvarer 10 prosent av Norges samlede elektrisitetsforbruk. De har også regnet ut at om Norge får et anlegg på størrelse med Ullevål stadion, vil kraftverket gi strøm til 10 000 boliger. Det er vanskelig å si om 12 TWh er et realistisk potensial, for det avhenger av at anlegget lykkes.
Det fysiske potensialet i Norge, regner man ligger på omtrent 250 TWh i året. Men ved å utnytte avrenning fra de største elvene vi har i Norge, vil det være mulig å bygge ut 25 TWh i året.
På verdensbasis mener de at saltkraft har et potensiale på 1600-1700 TWh, som er omtrent på størrelse med Kinas totale strømforbruk.
Fordelene med saltkraft er at det ikke bidrar til økte klimagassutslipp og gir ikke store naturinngrep. Saltkraftverk er heller ikke avhengig av vær og vind som mesteparten av de alternative energikildene er. Det gjør at produksjonen kan foregå kontinuerlig.
Statkraft ønsker også å drive saltkraftverk under havoverflaten ved å utnytte vannet som blir trykket opp, dette vil gi mindre konsekvenser for naturen.
(Kilde: ODE Magazine)
7 Energipolitikk
Regjeringspartiene i 2009-2013 består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være klimanøytralt innen 2030. Klimagassutslippene fra olje og gassindustrien utgjorde blant annet 13,2 millioner tonn CO2 i 2007. Prognoser viser også at utvinningstempoet øker. Vi har passert toppen av hva som finnes på norsk sokkel.
Om Norge skal legge om til å bli et klimanøytralt samfunn innen 2030, kreves det en betydelig endring i produksjonen av energi, til en mer miljøvennlig retning. 2030 er ikke lenge til.
Arbeiderpartiet (AP)
I partiprogrammet til Arbeiderpartiet nevner de at olje-og gassnæringen har vært en viktig del av verdiskapningen i landet, og Arbeiderpartiet vil legge til rette at denne utviklingen fortsetter. Dermed vil de øke utvinningsgraden i oljefeltene. Samtidig vil AP øke satsingen på fornybar energi og styrke forskningsinnsatsen, spesielt vindmøller til havs. De ønsker å ruste opp eksisterende vannkraftverk. Og vil gi mer penger til vindkraft og andre fornybare energikilder. (Arbeiderpartiet.no 2009:13)
Sosialistisk Venstreparti (SV)
World Wide Found For nature (WWF) kåret Sosialistisk Venstreparti for det beste miljøpartiet som vil gjøre flest klimatiltak. SV har en sentral rolle i regjeringens miljøpolitikk fordi miljø-og utviklingsministeren Erik Solheim kommer fra SV. I arbeidsprogrammet deres for 2009-2013, ønsker de at klimagassutslippene skal reduseres med 50-85 prosent innen 2050. Deres visjon er at Norge skal bli en energistormakt og de ønsker reduksjon av oljeavhengigheten. De mener at Norge kommer til å få store muligheter til å eksportere fornybar energi.
De understreker at Norge har et stort potensial med å bygge ut vindmøller til havs, som også kan forsyne store deler av Europa med fornybar energi. SV ønsker å satse på vindmøller på land, men det må gjøres på grunnlag av grundige konsekvensanalyser. SV mener også at mulighetene for å bygge ut bølge- og tidevannskraft bør tilrettelegges.
Senterpartiet (SP)
I partiprogrammet til senterpartiet står det at de ønsker å erstatte fossil energi med fornybar energi. Blant annet ved en reduksjon i utvinningstempoet av olje og gass, og samtidig utnytte vannkraftressursene bedre. Senterpartiet vil øke fornybarsatsningen med 6-8 milliarder hvert år. De ønsker å øke tilgangen på fornybar elektrisitet gjennom investeringstilskudd til vindkraft, bølgekraft, tidevannskraft og solkraft. Senterpartiet vil også ha en støtteordning som bidrar til mer utbygging av fornybar energi.
Felles for den rødgrønne-regjeringen er at de ønsker å ruste opp eksisterende vannkraftverk og i tillegg bygge ut mer småkraftverk.
Regjeringen skal sørge for en bærekraftig utvikling av vannkraften vi har i Norge, og gi mer penger til fornybar energi.
Norge er et av de største landene innen teknologiforskning av fornybar energi. Om Norge blir flinkere til å gi penger til disse prosjektene, kan vi bli verdensledende innen utvikling av alternative energikilder. Men det forutsetter også at vi utnytter energien fra den hjemme.
Regjeringen har en visjon om at Norge skal i takt med utviklingen av fornybar energi, satse på CO2-fangst. Det vil si at CO2 fra store utslippskilder lagres på et sikkert sted under bakken eller havbunnen. Det kan bety at Norge kan komme til å fortsette produksjonen av fossil energi, med CO2-lagring og samtidig øke produksjonen fra fornybar energi.
Spørsmålet da er hvor lenge Norge vil kunne fortsette å basere mye av energiproduksjonen fra fossil energi. Regjeringen sier i Soria-Moria erklæringen for 2009-2013, at Norge skal fortsette å utvinne olje og gass, og satse på nye leteområder, men oljevirksomheten skal også skje på en bærekraftig måte. (Rødgrønn-regjering statusrapport)
Felles hos de andre partiene i stortinget er at de ønsker at Norge skal være ledende innen forskning på fornybar energi, satse på utbygging av vindkraft og ruste opp eksisterende vannkraftverk. De fleste partiene er enig at man skal legge til rette for økt produksjon av fornybar energi, gjennom et grønt sertifikatmarked med Sverige. Høyre ønsker økt utvinning av norsk olje og gass, inkludert nye felt i nordområdene . Det samme gjelder Fremskrittspartiet som også ønsker mer fokus på kjernekraft og vil øke gassproduksjonen i Norge.
Norge skal starte et samarbeide med Sverige om ordningen grønne sertifikater i januar 2012. Grønne sertifikater går ut på at en kraftprodusent som skal produsere fornybar energi, får tildelt en tilleggsinntekt som skal tilsvare energimengden de skal produsere. Produsentene oppfordres dermed til å investere i mer fornybar energi.
Dette vil bidra til å gjøre fornybar energi mer lønnsomt og etterspørselen vil øke.
(Kilder: FRP faktaark, Teknisk ukeblad Hovland, Dansk energipolitikk er best, hoyre.no)
8 Hva kan alternative energikilder bety for norsk energiproduksjon?
”..Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi..” Uttalte den rødgrønne- regjeringen i Soria Moria-erklæringen 2009-2013.
Statsminister Jens Stoltenberg mener at vi må fortsette å øke verdiskapningen i landet med hjelp av eksport av olje og gass. Samtidig ønsker regjeringen at Norge skal være et foregangsland når det gjelder utvikling av fornybar energi. Men kan vi både gjøre begge deler?
Hvis vi tar utgangspunkt i at olje har tatt slutt i løpet av en 30 årsperiode, og samtidig at energibruken øker, vil Norge ha en stor utfordring. I Norge står fossil energi for 45 prosent av sluttforbruket av energi. I tillegg har regjeringen nærmest stoppet ny vannkraftutbygging. Vannkraften har vært en bremser for satsing på ny fornybar energi i Norge, fordi det er så billig å produsere og det er i tillegg en moden teknologi.
Statoilsjef Helge Lund sier han grubler over hvilke konsekvenser klimaendringene kan få i fremtiden om vi ikke baserer oss på løsninger. Men etter å ha lest mange grundige analyser om energirealitetene og miljøutfordringen, mener han at Statoil gjør det eneste riktige ved å utnytte olje til en energiavhengig verden. (Magasinet 05.12.09:50)
Klima eller penger?
Olje og gass står for omtrent 25 prosent av Norges totale CO2-utslipp. Den samlede oljevirksomheten i Norge gir arbeidsplasser til omtrent 80.000 mennesker. Stopper vi all oljevirksomhet i Norge, kan dette føre til store konsekvenser og økt arbeidsledighet. Norge får enorme inntekter gjennom eksport av olje og gass til utlandet. I 2008 bidro dette blant annet med 34 prosent av statens inntekter. Olje-og gassvirksomheten har bidratt med verdiskapning og gjort oss til et av verdens rikeste land å bo i.
Men uansett hvor positiv den rødgrønne regjeringen er til åpning av nye leteområder for oljeutvinning, vet vi at olje er energi som ikke er evigvarende og vil ta slutt en gang. En eller annen gang i fremtiden er vi nødt til å basere på nyere energikilder.
Vi hører stadig at energiforbruket er på vei oppover, Kina begynner å øke bilproduksjonen og det vil kreve enormt mye energi. Men hvorfor skal man fortsette å basere seg på fossile energikilder, når hele verden har et enormt potensial til å utnytte ressursene fra klimavennlig fornybar energi?
Et argument man kan møte i Norsk oljedebatt er at vi har verdens reneste olje, og om vi ikke produserer oljeenergien til utlandet, vil det bare føre til mer produksjon av kullkraftverk i Kina. Selv om oljen i Norge er den reneste i verden, betyr det ikke at produksjonen slipper ut mindre CO2-utslipp i atmosfæren. Blant annet fordi energiproduksjonen på plattformene kommer fra små gasskraftverk som slipper ut CO2 i atmosfæren .
Det internasjonale energibyrået (IEA) påpeker i rapporten ”World energy outlook 2006” at bruken av fossile energikilder vil fortsette å øke i fremtiden, uansett hvor positive man er til utbygging av fornybar energi. Jeg mener at dette er foreløpig usikkert. Jeg tror det er viktig at vi tar utgangspunkt i at de fornybare ressursene er tilgjengelige og som bare venter på å bli brukt. I tillegg er det nyere fornybare energikilder som er på forskningsstadiet og vi skal ikke se bort i fra at det blir fler i fremtiden. Men det vil allikevel ta en god del år før vi kan omlegge hele energiforbruket kun fra fornybar energi.
Men litt er forsåvidt bedre enn ingenting. Om Norge og resten av verden skal bli et mer miljøvennlig samfunn innen midten av dette århundre, gjenstår det å ta i bruk de nye energikildene raskt.
Flere klimaforskere viser at selv om vi kutter alle utslippene fra fossil energi i dag, vil utslippene fortsette å øke i lang tid fremover. Men hva vil skje om vi aldri slutter å produsere energi fra fossil energi? I dag kan vi ikke være hundre prosent sikre på hva som kommer til å skje i fremtiden. FNs klimapanel påstår at konsekvensene vil være langt mer farlige, enn om Norge for eksempel blir klimanøytralt i 2030. Skal Norge kutte CO2-utslippene, avhenger det at vi endrer måten å produsere energi.
Ja takk begge deler
Eksisterende oljeplattformer kan ikke nedlegges over natta. Det finnes tiltak som reduserer utslippene på den eksisterende produksjonen.
Elektrifisering av sokkelen
Nåværende oljefelt drives av forurensende små gasskraftverk, og det er dette som fører til økte utslipp fra oljeindustrien. De eksisterende oljefeltene kan elektrifiseres av fornybare energikilder. Det viser seg at de gasskraftverkene som produserer energi på oljefeltene, er svært lite effektive i forhold til andre energikilder. Det er mulig å utføre mer effektive tiltak som samtidig begrenser CO2-utslippene. Vi kan erstatte energiproduksjonen fra gasskraftverkene med for eksempel vindkraft på land eller til havs. Den kraften kan overføres gjennom kabler som blir lagt på havbunnen. Elektrifisering er ikke et billig tiltak, men det er effektivt om vi samtidig skal redusere utslippene. Miljøstiftelsen Bellona påstår at elektrifisering av norsk sokkel gir en vinn-vinn situasjon, fordi sokkelen regnes som utenlands forbruk og da regnes kraftoverføringen som eksport av fornybar energi.
(Kilde: DN 08.05.09)
Muligheter
Norge har et enormt ressursgrunnlag til å utnytte energien fra fornybare kilder. Det gjelder spesielt vindkraft og bølge-og tidevannskraft. Fordi vi har værforhold som kan gi full utnyttelse av dette. Disse fornybare energikildene kan produsere mengder av energi når behovet er størst, om vinteren. Vi har et stort potensial til å utnytte vannkraft fordi vi har over 4000 vassdrag i Norge. Man anser at nye vannkraftverk vil bli utbygd i mindre grad i fremtiden. Men vi har et potensial til å utvide og ruste opp flere av de over 400 eksisterende kraftverkene. Det ligger også en mulighet for å bygge småkraftverk som kan forsyne små samfunn.
I dag pågår det et testanlegg på Hurum som skal produsere energi ved å skille ferskvann og saltvann. Lykkes prosjektet kan det erstatte 10 prosent av Norges elektrisitetsforbruk. Interessen for saltkraftverk er stort, dette kan også gi muligheter for eksport.
Enkelte fornybare energikilder kan ha konsekvenser for det biologiske mangfoldet av forskjellige dyr, planter og fugleliv. Dette gjelder spesielt vindkraft, vannkraft og delvis bølge- og tidevannskraft. Men utbyggingen er nødt å skje på områder som tar hensyn til dette. Dessuten må vi være klar over at all energiproduksjon vil prege naturområder på en eller annen måte. Vi bør ikke se bortifra at annen teknologisk utbygging som veier og kjøpesentere har preget naturmangfold og andre interesser i like stor grad.
Det er dyrt å bygge kraftverk basert på fornybare energiressurser. Ved siden av det kan man også stille seg spørsmålet hvor dyrt det kan bli å betale for ødeleggelser av klimaendringene. Fornybare energikilder gir ofte få arbeidsplasser, spesielt i driftprosessen. Men vi kan ikke utelukke at det vil bli flere arbeidsplasser om man utvider kommende kraftverk.
Det er foreløpig vanskelig å si hvor mye Norge kan tjene på eksport av fornybar energi i fremtiden. Men om Norge for eksempel lykkes med utbygging av vindmøller til havs, kan dette bli som tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga sa, den nye oljen.
Norge har de naturressursene til å erstatte energibehovet. Vi har en enorm kystlinje der det teoretiske potensialet for bølgekraft ligger på 400 TWh, men av miljøhensyn og økonomiske grunner er dette umulig å gjennomføre. Det samme gjelder vindkraft til havs, der har vi et helt vanvittig potensial, hele 14 000 TWh i året. Det er en stor interesse for vindkraft til havs og flere mener vi kan få energi ut av det, blant annet fordi vi har 40 års erfaring med offshore- virksomhet, vindmøller til havs viser seg også å ha en interesse blant regjeringen.
Siden Norge har et enormt potensial til å utnytte både vannkraft og vindkraft, kan vi også kombinere disse energikildene. Vinden utnyttes best om vinteren, når det blåser mest. Vinden utnyttes ikke like godt om sommeren. Men med vannkraft er det motsatt. Det er mest tilgang på vann om sommeren, men mindre om vinteren. Ved å kombinere vann-og vindkraft vil det gi en jevn kraftproduksjon. Vann kan lagres i dammer og utnyttes som energi senere. På vinteren kan man utnytte vindenergien, og samtidig lagre vannet. Det lagrede vannet kan man utnytte om sommeren. På den måten kan vi utnytte ressursene bedre.
I Norge ligger det realistiske potensialet for å utnytte vindkraft mellom 12-15 TWh i året.
Bølgekraft som er en mer umoden teknologi anser man et foreløpig realistisk potensial mellom 3-18 TWh. Vindkraft til havs er en helt ny teknologi og det er foreløpig om hvor mye høyt potensial det er, men Statoil fastslår at det kan være mulig å utnytte 25 TWh i løpet av 25 år.
Tidevannskraft er også en ung teknologi. Statkraft har beregnet et potensial mellom 1-2 TWh i året, mens energiselskapet Hydra Tidal fastslår at deres teknologi kan gi 10 TWh, om det får nok statlig støtte.
Modernisering av vannkraftverkene anslår man har et realistisk potensial på 12 TWh i året. Utbygging av småkraftverk har et realistisk potensial nærmere 5 TWh i året, i tabellen gir dette et samlet realistisk potensial på 17 TWh.
Når det gjelder den nye saltkraftteknologien er det usikkert om dette er et realistisk potensial, fordi teknologien er ikke fullt utviklet enda. Statkraft har allikevel regnet ut at det er mulig å utnytte 12 TWh fra saltkraftverket på Hurum.
|
Årlig potensial i Norge | ||
|
Energikilde |
Minimum potensial |
Maksimum potensial |
|
Vindkraft |
12 TWh |
250 TWh |
|
Vindkraft til havs |
25 TWh |
14 000TWh |
|
Vannkraft |
17 TWh |
600 TWh |
|
Bølgekraft |
3 TWh |
400 TWh |
|
Tidevannskraft |
1 TWh |
10 TWh |
|
Saltkraft |
12 TWh |
250 TWh |
|
Sum = |
70 TWh |
15510 TWh |
Dette er en tabell som viser potensialet for de ulike energikildene jeg har tatt for meg. I høyre kolonne er det minste realistiske potensialet. På venstre kolonne ser vi det som er teoretisk mulig å unytte av energikildene i Norge.
Ved å utnytte summen av det realistiske potensialet vil det tilsvare 70 TWh eller 40 prosent av Norges energibehov. Det gjenstår 158 TWh om det skulle erstatte dagens energibehov i Norge, som var 228 TWh i 2008. Dermed ser vi at vi vil være avhengige av å importere energi fra andre land, eller utnytte energi fra andre energikilder.
Per dagsdato pågår det en strid om å starte opp to mobile gasskraftverk på grunn av økte strømpriser i Midt-Norge. Midt-Norge er på randen av en kraftkrise, mye av grunnen er fordi det er kuttet 40 prosent av den svenske atomkraftproduksjon, som Midt-Norge har fått store deler av energien fra. Mobile gasskraftverk vil være en nødløsning fordi det er så enkelt å starte produksjonen.
Mobile gasskraftverk viser deg å forurense mer en vanlig gasskraftverk. Samtidig er de svært lite effektive i forhold til andre fornybare alternativer. Det er også svært dyrt å drive et mobilt gasskraftverk.
I stedet for å satse på reserveløsninger, bør Norge satse på varige løsninger. Det vil koste rundt 2,3 milliarder å starte de to mobile gasskraftverkene. ( Kilde: Teknisk ukeblad 25.02.10)
Produksjonskostnaden gasskraftverk koster hele to til fire per KWh, sammenlignet med vindkraft som koster rundt 50 øre per KWh.
Vindkraft er den nest billige fornybare energikilden etter vannkraft. Det er også en moden teknologi som er klar til å brukes. I stedet for å produsere fra de mobile gasskraftverkene kan det bygges ut mer vindkraft i Midt-Norge og nordover. Utvidelse av de eksisterende vindkraftverkene deriblant Hitra kan også hjelpe å dekke energibehovet. Utvidelse av Hitra vindpark gir en økt produksjon på 110 MWh.
Den samlede gasskraftproduksjonen i Norge ligger på rundt 2,5 TWh hvert år. Bygger vi ut 3 TWh vindkraft i løpet av noen få år, vil det dekke gasskraftbehovet.
Norge har enorme ressurser som venter på å bli utnyttet, vi har bare ikke klart å utnytte det enda. Det virker som Norge ikke er klar for å ta de drastiske tiltakene enda. Vi liker kanskje å tenke at vi fortsatt kan leve i oljeeventyret til evig tid, og velger å produsere olje fra nye områder. Regjeringen velger likevel å tenke positivt ved å komme med målsetninger om at vi skal være verdensledende på utvikling av fornybar energi. Regjeringen satte seg et mål om at vi skulle bygge ut 3 TWh vindkraft innen 2010, nå er målet utsatt til 2015. Om vi klarer å bygge ut 3 TWh vindkraft innen 2015 gjenstår å se. Det er hvertfall positivt at regjeringen setter seg mål for å bygge ut fornybar energi, men kan vi klare å gjøre det like attraktivt som oljen?
Det virker som Norge kan være mer skeptisk til å utnytte de vindkraft og de nye energikildene, på grunn av synligheten og konsekvenser for fuglelivet. Om dette vil fortsette i fremtiden er ikke godt å si. Men jeg tror vi kan lære av Danmark og andre land å ta kraftbehovet på alvor.
Det er vanskelig å si om det samlede realistiske potensialet i diagrammet over vil gjennomføres i Norge. Jeg tror det hvertfall er viktig at vi begynner. Det trengs mer penger til utbygging og forskning av de fornybare energikildene, det gjelder også de nye energikildene. Regjeringen må virkeliggjøre visjonene sine hvis vi skal bli verdensledende innen fornybar energi. Dette handler også om vilje og interesse fra det norske folk.
9 Praktisk del
Jeg har gjort fire ting i den praktiske delen. Besøkt Hitra vindpark, spørreundersøkelse og vært i København i forbindelse med klimatoppmøte. Jeg har også tatt over femti bilder med fokus på energiforbruk og alternative energikilder.
I denne spørreundersøkelsen ønsket jeg å finne ut hva de unge mener om klimautfordringene, kunnskap om fornybar energi og om de har tro på de fornybare energikildene. Jeg spurte 100 unge mennesker.
Jeg valgte å spørre unge mennesker fordi jeg tror de unge vil spille en stor rolle i utviklingen av fornybar energi i fremtiden.
Jeg brukte disse spørsmålene:
1. Tror du på menneskeskapte klimaendringer?
2. Vet du hva fornybar energi er?
3. Mener du at fornybar energi som vindkraft, vannkraft, saltkraft og bølge-og tidevannskraft bør bidra til å erstatte Norges energibehov i fremtiden?
I denne spørreundersøkelsen ønsket jeg å finne ut hva de unge mener om klimautfordringene, kunnskap om fornybar energi og om de har tro på de fornybare energikildene.
Jeg spurte 52 gutter og 48 jenter, jevnt fordelt i en alder fra 14-23 år og fra ulike miljøer.
1. Tror du på menneskeskapte klimaendringer?
89 av de spurte svarte ja. 42 av de var jenter, 47 gutter. 4 av de spurte svarte klart nei, 1 av de var jente og 3 av de var gutter.
6 av de spurte var usikre , 5 av de var jenter og 1 av de var gutt.
Kommentarer:
- Det er bevist at klimaendringene er menneskeskapte. Jente 18.
2. Vet du hva fornybar energi er?
95 av de spurte vet hva fornybar energi er. 4 svarte nei og 1 var i tvil.
Uti fra dette har jeg fått inntrykk av at unge i dag har kunnskap om fornybar energi. Dette er første steg for ny utvikling av energibruken.
3. Mener du at fornybar energi som vindkraft, vannkraft, saltkraft og bølge-og tidevannskraft bør bidra til å erstatte Norges energibehov i fremtiden?
86 av de spurte svarte ja. 40 av de var jenter og 46 av de var gutter.
5 av de spurte var i tvil eller litt usikre.
9 av de svarte nei.
Kommentarer:
- Vi må finne den riktige måten å utnytte energien på, jeg tror vi kan få til å erstatte energien våres på det. Gutt 17.
- Jeg tror ikke vindkraft og energien fra havet kan erstatte Norges energibehov, men kanskje halvparten. Gutt 16.
- Jeg tror Norge bruker såpass mye energi at vi trenger det fra olje og gass, kanskje ikke så mye som i dag, men en del. Jente 15.
- Vi klarer ikke å erstatte det med olje og gass så lenge det eksisterer, kjernekraft med thorium er løsningen. Jente 18.
- Jeg syns vi må finne andre løsninger enn olje, den vil jo ta slutt snart. Gutt 16.
Mesteparten av ungdommene var positiv til endring av energibruken i Norge. Noen var usikre og mente at det er for tidlig å si noe om det. Andre mente at energibruken våres er så høyt, at det er nødvendig å utnytte energi fra olje- og gassnæringen.
Av denne undersøkelsen syns jeg unge har fått med seg mye av klimadebatten og fornybar energi. Undersøkelsen som ble gjort i forbindelse med klimatoppmøte i København, om hvilke av de nordiske landene som trodde mest på at klimaendringene var menneskeskapte, viste at nordmenn var mer skeptiske til at klimaendringene er menneskeskapt. Jeg tror min undersøkelse viser til en generasjon som har fått ny kunnskap om at klimaendringene og at de er menneskeskapte. Men det er fortsatt usikkert om resultatet hadde vist det samme om like mange unge hadde blitt spurt i undersøkelsen som ble gjort i forbindelse med klimatoppmøte. En ting er hvertfall sikkert og det er at det er de unge som skal overta samfunnet, derfor er meningene deres viktig i ny utvikling av energiressursene.
9.2 Hitra Vindpark
9 mai 2009 var jeg på besøk på Hitra vindpark, sammen med fylkeslaget i Sør-Trønderlag Natur og Ungdom. Når vi ankom vindparken hørte vi først på et innledningsforedrag holdt av Statkraft og hvilke vindkraft prosjekter de har i Norge og utlandet. Så hørte vi et foredrag av en av de tre arbeiderene på vindparken, der han fortalte fakta om parken.
Foto: Natur og Ungdom
Etterpå gikk vi nærmere vindmøllene. Det var et stykke å gå fra transformatorstasjonen. Vi gikk langs en grusvei, som også var plass til å kjøre bil. Ca 30 meter unna vindmøllene, kunne jeg høre suset fra turbinene. Da jeg var ca 100 meter unna oppdaget jeg at vindmøller er enormt større enn det jeg hadde forventet. Vi fikk lov til å gå inne i tårnet på vindmøllen. Der så vi en stige. Men det er bare de som jobber på vindparken kan gå opp i og redigere noe i maskinhuset på toppen. Det gikk fint å høre vindmøllearbeideren snakke mens vi var inne i vindmøllen.
En morsom ting jeg fikk oppleve var at jeg så maskinhuset dreide etter vindretningen.
Fakta:
Hitra vindpark finner vi på Eldsfjellet i Hitra kommune i Sør- Trønderlag. Vindparken har tre ansatte. Parken har vært åpent siden oktober 2004 og ble åpnet av nærings-og handelsminister Børge Brende. Vindparken ligger omtrent 300 meter over havet. Hitra vindpark består av 24 vindmøller, hver med 2,3 MW installert effekt. Det gir Hitra vindpark en samlet effekt på 55 MW, det tilsvarer 150 GWh i årsproduksjon. Det gir nok strøm til 7.500 husstander årlig.
Dimensjoner:
Tårnhøyde: 70 meter
Rotordiameter: 82,4
Vekter
Tårn, totalt 140 tonnMaskinhus 85 tonn
En rotorvinge 9 tonn
Ulemper og utfordringer for vindparken
Som mange andre vindmølleparker, medfører også Hitra vindpark konsekvenser for dyr og andre interesser. Det er observert fem døde havørn på vindparken siden det åpnet. Hjortebestanden trakk seg unna mens vindparken var under utbygging, men kom tilbake når vindparken var ferdigstilt.
Området der vindparken ligger på, ble lite brukt før det ble bygd. Statkraft mener at veinettet har fått en positiv betydning og området er mer tilgjengelig for turgåere.
I 2005 ble støynivået målt fra hytter og boliger rundt vindparken. Lydnivået varierer utifra været og driftsforhold. Statkraft fastslår at beboerne ikke opplever lyden som et problem.
Positive ettervirkninger
Vindparken på Hitra har bidratt til verdiskapning i Midt-Norge. I 2005 bidro vindparken med fem millioner kroner i inntekt til lokale interesser.
I dag snakkes det om å utvide Hitra vindpark. En utvidelse vil kunne gi plass til rundt 15 og 25 nye vindmøller og dermed opp mot en dobling av installert effekt på 110 MW. En undersøkelse gjort av Statkraft viser at befolkningen på Hitra er positive til utvidelsen.
(Kilde: Statkraft- vindkraft informasjonshefte, Harald Kristoffersen)
9.3 Klimatoppmøte i København
7-18 desember møttes verdens ledere for å forsøke å få i havn en internasjonal klimaavtale i København. En klimaavtale skal være en bindende forpliktelse med utslippskutt fra de forskjellige landene.
En bindene klimaavtale er viktig for at Norge skal kutte sine klimagassutslipp og satse på fornybar energi.
Jeg var en av de hundre fra miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom som fikk lov til å være med til København i forbindelse med klimatoppmøtet. Jeg måtte sende inn en søknad høsten 2009,om hvorfor jeg skulle få være med på å demonstrere for en ambisiøs og bindende klimaavtale i København.
I Kyotoavtalen fikk Norge mulighet til å øke sine utslipp med 1 % fra 1990-nivå. Men utslippene 1990 til 2008 økte med 8,4 prosent. Forskjellen fra Kyoto-avtalen var at de ikke hadde en annen avtale å gå utifra, den ble vedtatt i 1997 og går ut i 2012, de brukte 12 år å finpusse på den. Vi har dårlig tid om vi skal få en klimaavtale på plass innen desember 2012.
14. Desember reiste vi med buss til København. Forhandlingene hadde pågått i en uke. På bussen til øvde vi på alle sangene vi skulle synge på aksjonene. Vi fikk oppdateringer på bussen om hvordan det gikk med forhandlingene. Det var ikke gode nyheter vi fikk høre. Forhandlerene hadde ikke snakket om hvor mye de ulike landene skulle kutte. Noen afrikanske land hadde også bare forsvunnet fra lokalet, fordi de mente de rike landene ikke ville forplikte seg nok.
Det er en grunn til at Natur og Ungdom skulle demonstrere for en bindene klimaavtale. De frivillige miljøorganisasjonene har vært viktig i fokuset på klima og miljø. Mange mener også at om det ikke hadde vært for de frivillige miljøorganisasjonene, hadde ikke interessen for en god avtale vært så stor.
Natur og ungdoms krav til forhandlingene:
1. Norge må sikre en internasjonal klimaavtale som sikrer at den globale gjennomsnittstemeraturen ikke øker mer enn to grader.
2. Norge må kutte egne utslipp med minst 40 prosent innen 2020, uavhengig av utfallet i København.
3. Norge må sikre at rike land overfører miljøvennlig teknologi og betaler for klimatilpasningstiltak i fattige land.
Hvordan forhandlet de?
- En avtale som skulle gå videre utfra Kyotoavtalen som handler om at i-landene skulle kutte mesteparten av utslippene, denne var på ca 70 sider. Dette sporet var det mye frem og tilbake på.
- Det andre sporet ønsket de nye forpliktelser. Det var det sporet som kom fra FN konvensjonen, de ønsket å ha hele verden med på denne.
I-landene og u-landene stolte ikke på hverandre under forhandlingene. U-landene mente de rike landene må binde seg mer til konkrete utslippskutt.
Tirsdag
Tirsdag aksjonerte vi for et oljefritt Arktis. Det foregikk utenfor forhandlingssenteret og vi var kledd sydvester, og gule støvler som skulle vise at vi var med fiskerene og ikke oljeindustrien. Vi brukte slagordet “keep the oil in the soil.”
George Bright Kwaku Awudi fra Young Friends of the Earth i Ghana holdt appell. Han støttet våres kamp mot oljeindustrien. Han kjemper mot oljeindustrien som produserer utenfor Ghanas kystlinje. Etter keep the oil in the soil aksjonen vi holdt utenfor Bella Centeret, dro vi på klimaforum. Der kunne vi høre på ulike foredrag om forhandlignene, klimautfordringer og løsninger.
Senere skulle vi være med på fredelig demonstrasjonstog. Mens vi stod og ventet på at aksjonstoget skulle gå. Sang vi oljesangen og kom bla annet på Sør-Amerikansk tv.
Oppdatering
Tirsdag morgen fikk vi høre at var det kaos i forhandlingene og ingenting gikk fremover. For sikkerhetens skyld måtte flere av de frivillige holdes utenfor senteret. På tirsdagen snakket forhandlerene mest om finansiering, pengefordeling og hvem land som skal gi mest for å løse klimaproblemet. Natur og Ungdom mener 10 mill dollar må til for å få løst finansieringsdelen. Norge og Mexico skulle jobbe sammen for et forslag, de kom frem til at alle landa skal gi penger til et grønt fond.
Onsdag
På onsdagen skulle vi som planlagt aksjonere utenfor Bella centeret (forhandlingssenteret), men måtte avlyse for det var ventet enda store voldelige demonstrasjoner. Det tar Natur og Ungdom avstand fra. Vi hadde bare fredelige aksjoner og en god dialog med politiet.
Onsdagen var det store demonstrasjoner utenfor forhandlingssenteret, flere hadde blant annet prøvd å storme senteret. Statslederne kom samme dag det var statsministere og miljøvernministere fra hele verden. Statslederne holdt innledningstaler. Forhandlingene så hittil dårlig ut, på randen til sammenbrudd.
Det kom en ny tekst på bordet, fra Danmark som skal binde de to andre tekstene sammen.
Mye av møtene som skulle holdes ble avlyst.
Den danske teksten ble hemmeligholdt, men den hadde ikke så mye uenigheter som de andre tekstene. På kvelden var vi med på Earth Hour markeringen på rådhusplassen.
Hele København by skulle være med på å slukke lysene i en time. Det ble også gjort inne på forhandlingssenteret. Men det viste seg at det var ikke så mange lys som ble slukket ellers i sentrum. Det hele skulle være en demonstrasjon for at det er viktig å få til en konkret avtale.
Torsdag
Torsdag hadde vi politicians talk-leaders act aksjon utenfor Bella centeret. Natur og Ungdom mener at politikerne må gjøre annet å prate og at de riktige lederne gjør noe for klimaet.
Torsdag kveld ble vi oppdatert av Natur og Ungdoms tidligere leder, Ingeborg Gjærum. Hun var inne på forhandlingssenteret alle dagene som representant for Natur og Ungdom. Hun sier at det er de fattigste landene som drar i gang forhandlingene og forhandlerne deler seg i forskjellige grupper.
USAs utenriksminister Hillary Clinton kom på Bella centeret, hun foreslo et fond som skal gi fattige land 100 milliarder hvert år. Men Natur og Ungdom mener at dette ikke holder. USA har også kommet med penger til regnskog som tilsvarer 160 milliarder i året. USA og Kina var også mye uenige, blant annet fordi USA skylder Kina en god del penger.
Om avtalen ikke kommer i havn i 2012, blir behovet for kutt større, mener Natur og Ungdom. Norges statsminister Jens Stoltenberg holdt tale, men han sa ingenting nytt om klimakutt i talen.
Fredag
På fredag kom USAs president Barack Obama. Vi holdt aksjon utenfor Bella-centeret mens han var på vei.
Samtidig som vi holdt aksjonen, møtte vi Norges miljøvernminister Erik Solheim. Vi ga han krav om at Norge må øke sin målsetning om utslippskutt til 40 prosent innen 2020. Vi overrakte han en julegave med en rekke tips og virkemidler til hvordan Norge kan kutte sine utslipp, deriblant en vindmølle. Natur og Ungdom krever 20 TWh vindkraft innen 2020.
Med denne julegaven ønsket vi å fortelle til Erik Solheim at tiden er inne for å øke målsetningen, samtidig som Norge må begynne å kutte i egne utslipp når toppmøtet i København er over. Dette betyr blant annet at vi må bygge ut mer fornybar energi.
Solheim var enig i at tiden er inne for å handle etter København. Han mente det er viktig med et sterkt press fra miljøvernorganisasjonene. Natur og Ungdom er likevel skuffet over at Solheim ikke kom med konkrete løfter om en økning i målsetningen om utslippskutt.
På ettermiddagen holdt Barack Obama sitt hovedinnlegg i København. Han kom ikke med noen nye initiativer for utslippskutt. Mange mente at han kunne ha reddet avtalen.USA har så langt lansert mål for utslipp i 2020, som tilsvarer en reduksjon på 4 prosent fra 1990-nivå. Klimaforskningen slår fast at det trengs reduksjon i rike land med opp mot 40 prosent. USA har ennå ikke lagt penger på bordet til klimatiltak og tilpasning i fattige land. USA er avgjørende både for å nå togradersmålet og for å få andre land med å utføre store utslippskutt.
Siste dag i fohandlingene hadde statslederne kommet frem til et utkast, det var en kort overordnet tekst på tre sider.
Togradersmålet er med. Det er også brukt noe fra de andre tekstene i utkastet, men det er hittil ikke kommet noen konkrete mål. Natur og Ungdom mener at det er bedre at utslippsdelen står blank enn at den er dårlig og ikke bidrar med ambisiøse utslippskutt. Natur og Ungdom mener det er de rike landene som har sviktet og ikke kommet med noen penger for utslippskutt.
Avtaleutkastet er ikke i nærheten av å sikre at verden unngår de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringer. Avtalen mangler nok utslippskutt for å nå togradersmålet. Samtidig gir den ikke anbefalte summer til klimatilpassing og klimatiltak i fattige land. Det blir et nytt klimamøte i Mexico desember 2010, der må det avgjøres om det blir en konkret avtale.
Natur og Ungdom mener at det er nå enkeltland bør gå foran og kutte utslippene, uten å være avhengige av en avtale. Natur og ungdom mener at Norge må bedre klimapolitikken. Norge har et særlig ansvar, fordi vi har bidratt med store utslipp fra oljeindustrien. Jeg syns statslederne burde brukt muligheten sin til å få i havn en konkret avtale, for å kutte utslippene. Det er ikke ofte så mange som over 120 statsledere møtes samtidig og forhandler om en klimaavtale.
Etterord
Det har vært veldig interessant å jobbe med dette temaet. Jeg har lært utrolig mye, og fått mer forståelse om hvordan vi kan utnytte energien fra de forskjellige energikildene. Oppgaven har ført med seg mange gode erfaringer, som jeg vil ta med videre i mitt engasjement for klimaløsninger. Jeg hadde egentlig ikke planer om å ha med en diskusjon om at oljen vil ta slutt en gang. I den sammenheng valgte jeg å fokusere litt på løsninger som kan gjøres i petroleumsnæringen som elektrifisering. Jeg hadde spesielt lyst til å besøke det nye saltkraftverket på Hurum, for å se hvordan produserer energi til en kaffetrakter. Jeg ringte en arbeider på anlegget. Men det viste seg at de var veldig opptatt for tiden. Men jeg har uansett planer om å besøke kraftverket i fremtiden, hvis det er mulig.
Fornybar energi, energiforbruk og klima er et stort emne. Jeg kunne ha skrevet utrolig mye mer om jeg hadde hatt mer tid. Dessuten er det et tema som er veldig i nåtiden og det er en av grunnene til at jeg ville skrive om dette temaet.
Litteratur
Bøker :
Brown, R Lester 2008, Plan B 3.0:218, Boksmia.
Graham, Ian 2001, fossilt brensel, Esstess-forlaget.
Myhre, Arne 2008, klima, energi og miljø, Universitetsforlaget.
NVE, Energistatus 2003: 4-20, Oslo.
Søresen, Knut 2009, Mellom klima og komfort, Tapir akademisk forlag:9-26
Thuesen, Nils Petter 2005 faktaserien fornybare energier, Norsk faktaforlag AS.
Blader,aviser og rapporter:
Aftenposten innsikt, 05.12.09, Ole Mathismoen.
Aftenposten innsikt 17.09.09, Stine Barstad, lager strøm ved å blande vann.
Bellona 101 løsninger på klimakrisen,(17.11.09) Kristine Meek.
Bergens tidende. Fremtidens energi. 13-24 August 2007. John Lindebotten. Atle Andersson.
EBL 2008, Energi er Norges klimautfordring, Oslo.
Kirby Alex 2009,(UNEP) FNs miljøprogram, klimaet i fare.
Magasinet, Dagbladet ( 05.12.09):50
Natur og ungdom, Ingeborg Gjærum og Ola Elvevold 2008, oljen sponser uværet.
NHO – energiproduksjon og energibruk i Norge, juni 2008.
NOU, globale miljøutfordringer – norsk politikk, 2009:16. : 144
ODE magazine, Alternative fuels, out of the blue. Arnoud Veilbrief.
Putsj 05.07, Eivind Trædal ,Snipp snapp snute for oljeeventyret? Natur og ungdom.
Slipp energien løs! Geir Skjevrak og Ole Hertzenberg”politikk for realisering av fornybar energi” mai 2009:3.
Statkraft, Vindkraft (informasjonshefte)
Annet:
DVD: NVE, Vann og energi i 100 år.
Foredrag: Natur og ungdom, 09.05.09, Vindkraft – hva skjer’a? Håvard Lundberg.
Foredragsmal: Vannkraft og miljøvirkninger. Seniorforsker Atle Herby. SINTEF. Mai 2006
Illustrert vitenskap. 8.1997
Nye fornybare energikilder 2001, Kan energi.
Helgkraft, Energikilder og fremtidig energibruk 2007.
Nettsider:
§ Aftenbladet, (19.08.09) Ina Gundersen, http://www.aftenbladet.no/energi/fornybar/1065628/Vindkraft_koster_flesk_fastslaar_Econ.html (Lesedato 24.11.09)
§ Arbeiderpartiet politisk plattform, energipolitikk 13. (07.10.09)http://arbeiderpartiet.no/Politikken/Politisk-plattform-2009-13/Kapittel-13-Energipolitikk. (Lesedato: 20.02.10)
§ Arbeiderpartiet, partiprogram klimavennlig energi , 06.10.09 http://arbeiderpartiet.no/Politikken/Partiprogram/Skape-Utdanning-og- arbeid/Klimavennlig-energi (Lesedato 09.02.10)
§ Bellona (20.06.06) Bølgekraft- og tidevannsenergi,http://www.bellona.no/norwegian_import_area/factsheet/energi/1138834321.16 (Lesedato 20.01.09)
§ Bellona(13.06.07), 13 drepte havørn på Smølahttp://www.bellona.no/nyheter/nyheter_2007/13_drepte_havorn_pa_smola. (Lesedato 12.11.09)
§ Bygdebladet. (28.06.07),Lokal miljøprotest mot bølgekraft,Cecilie Eide,http://www.bygdebladet.no/modules/module_123/proxy.asp?C=162&I=21458&D=2 (Lesedato 13.01.10)
§ Cicero, senter for klimaforskning, Klimaendringer. http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.aspx#bm2 (Lesedato 27.03.09)
§ Dagbladet, (06.10.09) En av fem tror ikke klimaendringene er menneskeskapte, Line Brustad. http://www.dagbladet.no/2009/10/06/nyheter/miljo/klima/klimaendringer/8440295/
§ Dagsavisen, (25.02.08),Havvindmøller kan bli den nye oljen ,Jon Even Andersen, http://www.dagsavisen.no/innenriks/article333865.ece (Lesedato 28.01.10)
§ DIRNAT,Direktoratet for naturforvaltning (30.3.09) Vannkraft,http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500027636 (Lesedato 28.12.09)
§ DN, (10.08.09) –Olje slutt om åtte år, http://www.dn.no/energi/article1719346.ece (Lesedato 5.02.10)
§ DN (08.05.09),Anne Lindeberg, slik kan sokkelen elektrifiseres.
§ EBL(27.02.07), Et klimavennlig Norge høringsuttalelse http://www.regjeringen.no/Upload/MD/Vedlegg/Forurensing/Et%20klimavennlig%20Norge/energibedriftenes_landsforening.pdf
§ Energilink, Energi og el-forbruk i verden, http://energilink.tu.no/leksikon/energi (Lesedato 18.11.09)
§ Energilink, energien skaper verden,http://energilink.tu.no/no/energitema1.aspx (Lesedato 03.01.10)
§ ENOVA,potensialstudie på havenergi, 2007,http://www.enova.no/MINAS27/publicationdetails.aspx?publicationID=266 (Lesedato 12.02.10)
§ Enøk, Nordmenn har verdens høyeste strømforbruk, http://www.enok.no/enokguiden/01_1_2.html (Lesedato 08.09.09)
§ Folkeaksjonen mot vindpøller på Karmøy, http://www.karmoynaturen.no/vindmoller/default.asp?vmside=forside
§ Fornybar energi 2007, http://fornybar.no/file.axd?fileID=edb45e1a-a9d6-42c1-9ef4-c219c265c20f
§ Forskningspolitikk 3/2008.Competitive Policies in the Nordic Energy Research. http://nifu.pdc.no/utskrift.php?seks_id=12330&sid=12036 (Lesedato 10.02.10)
§ FRP faktaark og handlingsprogram, http://www.frp.no/filestore/faktaark_miljo_klimapolitikk.pdf/ http://www.frp.no/no/Vi_mener/Handlingsprogram_2009-2013/ (Lesedato09.10.10)
§ Hammerfest strøm, http://www.hammerfeststrom.com/content/view/45/72/lang,no/ (Lesedato 08.02.10)
§ Helgkraft. 2007, Energikilder og fremtidig energibruk, http://www.helgkraft.no/Global/Nett%20dokumenter/Energiutredninger/energikilder.pdf
§ Miljølære, vannkraftlandet Norge,http://www.miljolare.no/tema/energi/artikler/vannkraftlandet.php (Lesedato 4.01.10)
§ Hydra Tidal rapport 2008- miljøvennlig kraftproduksjon: 6-10, www.hydratidal.com/content/download/95/485/file/Offisiell_rapport.pdf
§ Hydra Tidal, morild teknologi, http://www.hydratidal.no/Morild-teknologi (Lesedato 20.02.10)
§ Høyre, partihåndbok 2009: 208-210.http://www.hoyre.no//portal/filearchive/hoyreshandbok_2009_nett.pdf
§ Klif, faktark om klima, luftforurensing og støy, 2000. http://www.klif.no/publikasjoner/luft/1738/ta1738.pdf
§ KRF,Miljø og naturressurser, http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/politikk/politisk-program/artikkel?p_document_id=23032 (Lesedato 09.02.10)
§ Meterologisk institutt, (08.12.08), vindmøller til havs vil påvirke klimaet,Gøran Broström og Lars R. Hole http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1165 (Lesedato 10.01.10)
§ Meterologisk institutt (08.01.10), Global oppvarming i denne kulda? Andreas Grimsæth http://www.yr.no/nyheter/1.6935525 (Lesedato 10.01.10)
§ Miljøstatus klimaendringer, http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klima-globalt/Klimaendringer/ (Lesedato 3.11.09)
§ Nationen (07.07.09), tidevann kan bli krafteventyr, Tor Schulstad, http://www.nationen.no/nyhet/article4448392.ece, (Lesedato 12.02.10)
§ Natur og ungdom(13.02.06) faktaark om vindkraft Marit K, Hepsø.http://www.nu.no/saker/energi/fornybar/vindkraft/art-060213faktaark_om_vindkraft.html ( Lesedato 25.11.09)
§ Natur og ungdom(15.12.06), Bioenergi,Audun Randen Johnsen http://www.nu.no/saker/energi/fornybar/art-001010bioenergi.html (Lesedato 17.02.10)
§ Natur og ungdom, (15.12.06) Konsekvenser ved vannkraftutbygginger, Audun Randen Johnson,http://www.nu.no/saker/naturvern/vassdrag/art-001012konsekvenser_ved_vannkraftutbygginger.html(Lesedato 02.02.10)
§ Naturvernforbundet.Hvilket land mener hva. http://naturvernforbundet.no/klimaforhandlinger/hvilke_land_mener_hva/,(Lesedato 01.11.09)
§ Norsk institutt for naturforskning (NINA )rapport 112, 2006) http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2006/112.pdf
§ Norwea, http://www.vindkraft.no/Default.aspx?ID=15 ( Lesedato 27.12.09)
§ NRK, (06.01.10) , tidenes strømrekord er satt, Johan B. Sættem http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.6933297(Lesedato 06.01.10)
§ NRK (19.04.07) Vil flytte vindmøller til havs, Jon Hagen,http://nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.2269464 (Lesedato 11.01.10)
§ NTNU energityper, http://www.ntnu.no/skapende/energi/tidevann (Lesedato 14.02.10)
NTNU- vinn vind, (30.02.08) Tore Oksholen http://www.ntnu.no/gemini/2008-02/30-37-tema-vind.htm(Lesedato: 12.02.10)
§ NVE 2009, vannkraftpotensialet, http:www.nve.no/PageFiles/3909/Vannkraftpotensial%202009.ppt?epslanguage.
§ Oljefri, Grunner til å bytte ut oljefyren og bli oljefri,http://oljefri.no/asp/default.asp?menyen=269 (Lesedato: 12.02.10)
§ Peak oil, Giant oil fields, http://www.peakoil.net/GiantOilFields.html (Lesedato: 09.02.10)
§ Pelamis, http://www.power-technology.com/projects/pelamis/
§ Regjeringen, Grønne sertifikater, http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/fornybar-energi/hva-er-gronne-sertifikater.html?id=517462 (Lesedato 09.02.10)
§ Regjeringen, olje og energidepartementet (20.10.08) http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/olje_og_gass/norges-olje-og-gassressurser-.html?id=443528
§ Regjeringen, St.meld. nr. 34 (2006-2007) http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-34-2006-2007-/4.html?id=473434
§ Rødgrønn-regjering, statusrapport, http://www.fellesskap.org/Statusrapport-tre-aar-etter/Energipolitikk/Ny-fornybar-energi, (Lesedato 9.02.10)
§ Senterpartiet, http://217.18.205.68/senterpartiet/ARTIKLER/documents/Energi%20og%20klima.pdf (Lesedato 09.02.10 )
§ SINTEF (17.02.09), opprusting og utvidelse av vannkraftverk,http://www.sintef.no/Miljo/Fornybar-energi/Vannkraft/Opprusting-og-utvidelse-av-vannkraftverk/ (Lesedato 02.02.10)
§ SSB,utslipp av klimagasser 2008, http://www.ssb.no/klimagassn/
§ SSB, olje og gass 2009, http://www.ssb.no/olje_gass/main.shtml, (Lesedato 12.01.10)
§ Statkraft, nytt spor, tidevannskraft, oktober 2006, http://www.nyttspor.no/Bakgrunn/StatkraftTidevannskraft.pdf
§ Statkraft, saltkraft (fakta)http://www.statkraft.no/Images/Saltkraft%2009%20NO_tcm10-4583.pdf(Lesedato 05.11.09)
§ Statkraft, spørsmål og svar, http://www.statkraft.no/energikilder/saltkraft/sporsmal-og-svar/ (Lesedato 28.11.09)
§ Store norske leksikon.Vannkraftverk, Asbjørn Vinjar, http://snl.no/vannkraftverk (Lesedato 20.01.10)
§ SV, arbeidsprogram 2009-2013, 20.08.09 http://www.sv.no/Forside/Politikken/Arbeidsprogram, (Lesedato 09.02.10)
§ Teknisk ukeblad (15.05.09), Vil tappe havstrømmene, Odd Richard Valmot, http://www.tu.no/energi/article209590.ece ( Lesedato 20.02.10)
§ Teknisk ukeblad (21.12.09), Dansk energipolitikk er best , Kjetil Hovland,http://www.tu.no/energi/article231194.ece ( Lesedato 21.12.09)
§ Teknisk ukeblad(25.02.10), Dyrt og ekstremt ineffektivt, Trond Gram, http://www.tu.no/energi/article238352.ece, (Lesedato 25.02.10)
§ Teknisk ukeblad (24.11.09),Halve Eu kan osmose-fyres, Kjetil Hovland http://www.tu.no/energi/article229475.ece (Lesedato 28.11.09)
§ Teknisk ukeblad, (06.03.09),Mye energi med få arbeidsplasser, Stein Jarle Olsen http://www.tu.no/energi/article202662.ece (Lesedato: 29.01.10)
§ Teknisk ukeblad, (14.10.09),Norges vindressurser kartlagt, Tormod Haugstad, http://www.tu.no/nyheter/article226098.ece (Lesedato: 14.10.09)§ Teknisk ukeblad, (10.08.09) Oljeproduksjon fram til 2050, http://www.tu.no/olje-gass/article218937.ece
§ Teknisk Ukeblad, kommentar(11.12.08) http://www.tu.no/meninger/kommentar/article191465.ece (Lesedato 30.01.10)
§ Teknisk ukeblad,( 09.10.09 ) Samer vil kjempe mot vindkraft,http://www.tu.no/energi/article225614.ece( Lesedato 10.10.09)
§ Venstre, (18.04.07), http://www.venstre.no/politikk/miljo/2962 (Lesedato 09.02.10)
§ Waveenergy, http://waveenergy.no/technology_innovation/ (Lesedato 12.02.10)
Øvrig litteratur
CEPOS Center for Politiske Studier, Wind energy the case of Denmark.
Doorman, Gerard, Grinden, Bjørn. M.fl.SINTEF, Behov for ny effekt på basis av storskala. utbygging av fornybar energi i Nord-Europa.
Gore, Al 2006, En ubehagelig sannhet, Versal forlag AS.
Graham, Ian. Vand-energi 1998. Flachs.
http://arbeiderpartiet.no/Aktuelt/Kommentarer/Vindkraft-og-verdiskaping2
http://www.energi21.no/wp-content/uploads/2008/02/energi21-sluttrapport.pdf
http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/Miljo.htm
http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article4726135.ece
http://www.nho.no/oekonomisk-politikk-og-analyser/utenrikshandelen-article19529-86.html
Johnsen, Arve 2008, Norges evige rikdom, Aschehoug.
Masteroppgave 200, A climate for change? Celine Vallet Skogge og Jannicke Øen.
National geographic, Mars Melt Hints at Solar, Not Human, Cause for Warming, Scientist Says, Kate Ravilious (28.02.07)http://news.nationalgeographic.com/news/2007/02/070228-mars-warming.html (Lesedato 03.02.10) Oljeeventyret 1982, Universitetsforlaget.Røstvik. N Harald Solenergi SUN-LAB.
Ryggvik, Helge 2009, Til siste dråpe, Aschehoug.The IDA climate plan 2050.
Traasdal, Tor 1999, Hva kan gjøres? Tiden norsk forlag AS.
Verdenskommisjonen vår felles fremtid 1987, Tiden norsk forlag AS.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst