Vindenergi:

Vi mennesker har gjennom tiden funnet ut flere måter å utnytte energi på. En av de mest viktige fornybare energikildene er vindenergi. Først utnyttet vi vindenergien for å få seilbåter til å gå framover på vannet. Deretter begynte vi å lage vindmøller til hjelp for å pumpe vann og å lage elektrisk energi.

 

Det som er veldig bra med vindenergi, er at det ikke forurenser eller utvikler drivhuseffekten. Vindmøllene tar også liten plass og kan bli plassert i røft terreng. Vindmøllene trenger luftstrømmer for å fungere, og det er det temperatur forskjeller i lufta som lager. De aller største og beste vindmøllene som finnes, produserer 1500 KW og kan dekke behovet til over 100 ene boliger.

 

Norge egner seg godt for vind energi, siden vi har en lang kyst hvor det blåser mye. Steder der hvor det blåser mye egner det seg godt å sette opp mange vindmøller i nærheten av hverandre, for da kan det produseres energi til opptil 1500 hus hvis det er et område på 1km2. elektrisiteten som vindmøllene gir ut, er lett å sende ut på samme el nett som energien fra vannenergi verkene. Slik blir energiforsyningen stabil. Hvis vi senere inn i framtiden hadde investert i flere vindmølleparker, ville vi kanskje redusert bruken av olje og deretter sluppet ut mindre CO2 gass som både forurenser og koster mye.

 

 

Bioenergi:

Bioenergi er energien som kommer fra plantene. Energien som kommer fra plantene er til nytte for levende organismer i næringskjeden.

 

I bioenergi bruker vi energien i planterester. Ved kalles for tradisjonell bio energi, og dekker ca 14% av energibehovet i hele verden. Opp igjennom tiden har det utviklet seg nye fyringsanlegg, hvor bark og flis blant annet blir brukt som brensel. Disse fyringsanleggene forurenser ikke mye, og egner seg godt til å varme opp bedrifter som institusjoner og fabrikker.

 

Grunnen til at det ikke er så mange fyringsanlegg med bioenergi her i Norge, er at det må installeres fyringskjeler slik at varmt vann får muligheten til å sirkulere rundt i huset.

 

Solenergi:

Alle fornybare energikilder kommer opprinnelig fra sola. Vi kaller det solenergi når energien fra sola utnyttes direkte til f. els å lage elektrisk energi uten å ha gått veien via luft, vann, eller planter.

 

Solenergi egner seg godt til oppvarming. Alle hus blir automatisk litt oppvarmet av solenergien, og ved å plassere huset mot sør kan vi utnytte solenergien mest mulig slik at huset blir litt oppvarmet. Det er bare fåtallet som har installert solvarmeanlegg. På vinteren og kalde årstider må alle bruke andre energikilder for å få varme i huset, som f. eks vedfyring.

 

Det lønner seg for mange å skaffe seg solvarmeanlegg. Disse anleggene er laget slik at de kan installeres inn i veggen eller taket, og de gir fra seg 6000-8000 kwh. Solvarmeanlegg blir sparsomt etter hvert som man har det, for da tjener man opp igjen de 15 000 kronene de fleste solvarmeanlegg koster, på blant annet fyringsanlegg utgiftene du sparer. Ved å ha solvarmeanlegg er du både miljøvennlig og man får varmtvann om sommeren.

 

Andre steder i verden hvor sola er relativt mer sterkere enn i Norge. Kan solstrålene samles ved hjelp av linser eller speil slik at temperaturen gan bli veldig høy. Dette kan gjøres ved å sette opp f. eks speil slik at sollyset blir kastet mot samme punkt. Dermed blir det lett å få elektrisk energi ut av solenergien.

 

Solcellepanel som vanligvis brukes på hytta, er også en populær måte å utnytte solenergien på. I solcellepanel er det noe som heter havledere. Når sollyset treffer solcellene, omdannes energien til elektrisk energi.

 

Solkokere er en type solfanger som kan brukes til koking av mat. Disse kommer til godt bruk i utviklingsland der det er mye sol og det er mye varme. Denne type solfanger, er utviklet i Saudasjøen i Norge. Siden store deler av skogen som busker og trær er blitt borte på grunn av trangen etter ved, håpes det at slike solkokere kan bli mye brukt i utviklingsland, og stoppe at skogen forsvinner.

 

I Norge tror man uansett ikke at solenergi vil bli en likeså populær energikilde som bioenergi og solenergi siden vi har ganske svakt sollys.

 

Men muligheten for at solenergi vil bli mye brukt i land som har tilstrekkelig med sol, er fullt mulig.

 

Varmepumper.

En varmepumpe kan brukes til oppvarming i huset. Varmepumper henter energi fra et sted hvor det er lav temperatur, og overfører til et sted hvor det er enda høyere temperatur f. eks huset vårt. De fungerer på ganske lik måte som et kjøleskap, som leverer varme til rommet når det blir kaldt inni.

 

En varmepumpe kan hente ut energi fra både sjøen og andre vann kilder, bakken utenfor huset, eller lufta. Selv det kalde vannet inneholder varmeenergi som kan utnyttes. Når temperaturen i vannet senkes med to grader, kan vi bruke energien som vannet gir fra seg til oppvarming i huset. Varmepumpa må tilføres elektrisk energi for at dette skal fungere.

 

Hvis man investerer i en varmepumpe, kan man spare mange penger. En varmepumpe som gir fra seg 1 KWH elektrisk energi, kan tilføre huset vårt 4 KWH. Vi får dermed igjen energi for fire kroner, for hver krone vi bruker på energi.

 

Men siden det er så billig elektrisk energi i Norge, er det ikke så mange som har skaffet seg varmepumpe. En måling i 1997, viser at Sverige hadde 280.000 flere varmepumper i privatboliger enn det Norge hadde. Varmepumper kommer trolig til å bli mer og mer lønnsomt å ha, når prisene på elektrisk energi etter hvert kommer til å øke. Varmepumpene bringer også med seg noen gode fordeler, som at utslippet av karbondioksid blir mindre når vi utnytter energien bedre og dermed forurenser vi ikke. Vi kan også utnytte energikilder vi ellers ikke bruker så ofte, og både små og store bygninger kan ha nytte av de.

 

 

 

Flere fornybare energikilder.

-        Noen er ideer, mens andre er tatt i bruk.

 

Bølgeenergi:

Norge er blant de landene i verden som har mest kunnskap om bølgeenergi. Den norske forskningsvirksomheten, har funnet ut at det ikke ser ut til at bølgeenergi kan bli en stor energikilde her i Norge. Men mange steder i verden også i Norge, er det stor interesse for små bølgeenergiverk som et norsk firma har lagd. For mange øysamfunn kan det være lønnsomt å investere i bølgeenergi siden mange der får energien sin fra aggregater som er ganske så dyrt.

 

Men til tross for dette, er det mest i land hvor den elektriske energien er dyrere enn i Norge at det er lurt å investere i bølgeenergi.

 

Hydrogen:

Hydrogengass er blant annet et bra alternativ som drivstoff, og kommer etterhvert til å bli en viktig energikilde i mange land.

Når man blander oksygengass og hydrogengass får vi en blanding som kalles ”knallgass”. Hvis man lar oksygengass reagere med hydrogengass på en kontrollert måte, fungerer energien veldig bra til å drive motorer. Blandingen kan eksplodere, så man må være nøye med sikkerheten.

 

Hvis flere og flere hadde begynt med hydrogengass til å drive motoren i f. eks bilen, ville det blitt forurenset svært lite.

 

Geotermisk energi:

Ordet Geo betyr jord og er opprinnelig et gresk ord, mens termisk betyr noe med varme. Ved å bore seg dypt nedover i jorda, går det faktisk an å varme opp vann ved hjelp av jordvarmen. For i sentrum av jorda er temperaturen på 4000-5000 grader. Energien kan omdannes til elektrisk energi i geotermiske energiverk. Nå i dag er det bare 20 land i verden som utnytter geotermisk energi. Blant annet Island.

 

Minienergiverk:

Veldig mange i Norge søker om å få bygge såkalte ”Minienergiverk.”. Dette kan være ganske lønnsomt for blant annet gårdsbruk som ligger avsides, for ettersom prisen på elektrisk energi blir høyere, og prisen på miniverk blir mindre sparer de jo dermed penger på strømmen.

 

 

Oppgaver til Natur og Miljø.

 

Oppgave 10.1:

Vindenergien ble først brukt til å drive seilbåter framover på vannet. Etter hvert ble vindenergien utnyttet til å pumpe vann ved hjelp av vindmøller.  Alt dette har utviklet seg videre, og nå i dag har vi til og med elektriske vindmøller som kan produsere elektrisk energi.

 

Oppgave 10.7

De vanligste måtene å utnytte solenergi på her i Norge, er blant annet solcellepanel. De kan brukes til å samle opp solenergien, så vi får tilført elektrisk energi. Vi bruker også solenergien til oppvarming. Solvarmeanlegg kan installeres i hus, og fange opp solenergien. Deretter kan vi bruke den energien til å varme opp huset.

 

Oppgave 10.2

Noen grunner til at vindenergi er en aktuell energikilde I Norge, er for at vi har en lang og vindfull kyst som gjør at det på mange områder er godt egnet å utnytte vindenergien med blant annet vindmøller. Elektrisk energi, kan også fraktes på samme el nett som all den andre strømmen i Norge. Dette er også en bra ting. Norge har også mange flate områder som Danmark, (som er landet i Europa med flest vindmøller) som egner seg godt til å bygge vindmøller på.

 

Oppgave 10.4

Energien som vi kaller bioenergi, kommer fra plantene og planterestene. Det er bra at vi utnytter denne type energi, for ellers hadde energien gått tapt når plantene og dyrene døde og ble brutt ned i bakken.

 

Oppgave 10.8

Påstandene som er riktige, er at solenergi reduserer energikostnadene i en enebolig. Og at det blir like varmt i et hus som varmes opp med solenergi, som i et hus som varmes opp på vanlig måte. Men solenergi er ikke tilstrekkelig nok til å holde huset varmt i kalde perioder som vinteren, så da må vi bruke andre energikilder i tilegg.

 

Oppgave 10.9

Likhetene mellom en varmepumpe og et kjøleskap, er at de fungerer på samme måte. Varmepumpen henter energi fra et sted med lav temperatur, og overfører det til et sted hvor det er høyere temperatur.