Innen fossilt brennstoff regner vi med tre hovedtyper, de er: olje, gass og kull. Dette er ikke fornybare energikilder, det vil si at vi ikke kan utnytte de mer enn en gang før de har forsvunnet. Jorda lager hele tiden litt fossilt brennsel, men det er ikke nok til at det vil vare med det forbruket vi har i dag. Olje og gass regner vi med vil være borte om ca. 40 år med det forbruket vi har i dag. Fossilt brennstoff dannes ved at plante og dyrerester blir utsatt for sterkt trykk og varme når andre bergarter legger seg oppå. Kull, olje og naturgass inneholder store mengder hydrogen og karbon slik at alle disse energiforekomstene er meget energifulle.

 

Olje:

Omtrent 35% av energiforbruket i verden i dag kommer fra bruk av olje. Vi henter olje fra oljebrønner i havet og på land. Sammen med oljen kommer det også opp naturgass. Hvis vi ser på verden i sin helhet er olje den viktigste handelsvaren. Ikke bare fordi den kan brukes til brennstoff, men også fordi vi kan utnytte forskjellige deler av oljen når vi får hentet den opp fra brønnene. Selve råoljen kan vi ikke bruke til noe spesielt, men ved oljeraffineriene blir råoljen skilt slik at vi får blant annet bensin, disel, smøreolje, osv.

 

Når nordmenn flest tenker på olje er det vel drivstoff til biler og busser som er den første tanken. Men olje kan brukes til mye mer enn bare drivstoff til biler og busser. Olje brukes til å fremstille materialer slik som plast, asfalt, kunstgjødsel, insektsmidler, maling, lakk, vaskemidler, erstatning for kroppsdeler og frysevæske.

 

Opp gjennom historien har vi brukt olje til å gjøre båter vanntette og den har faktisk blitt brukt som medisin.

 

Oljen ligger i lommer mellom forskjellige bergarter og for å få tak i den må vi stort sett borre oss ned til den.

 

 

Olje blir også omtalt som det sorte gullet fordi det er så mye du kan bruke de forskjellige delene av oljen til. Norge har tjent seg rike på den olje som ligger i Nordsjøen på norsk sokkel.

                                       

 

Kartet viser hvor gass og olje, som utvinnes på norsk sokkel. havner i Europa.

 

Fordeler:

- Olje er enkelt å frakte og lagre på fat eller i tanker.

- Transportsystemer og teknologi er velutviklet og fungerer veldig godt.

- Det er mye energi i oljen og den blir brukt til mye.

 

Ulemper:

- Olje forurenser mye. Det er har blitt høyere CO2 utslipp og halvparten kommer fra OPEC- landene (Algerie, Indonesia, Irak, Iran, Kuwait, Libya, Nigeria, Qatar, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Venezuela)

- Når vi brenner olje dannes det svoveldioksid som fører til sur nedbør.

 

Naturgass:

Naturgass er en blanding av flere typer ikke vulkanske gasser som vi finner i porøse bergarter ofte med, eller delevis løst i råolje. Gass inneholder mer hydrogen enn olje og det er i tillegg mindre forekomster av svovel og tungmetaller i gass.

 

Naturgass går også under et annet navn, nemlig rikgass. Den blir kalt rikgass fordi det er i hovedsak to typer naturgass vi får opp når vi finner gass. Det er: våtgass og tørrgass. Tørrgass består i hovedsak av 60-95% metan. Det er tørrgass som oftest blir fraktet i rørledninger.  

 

To beholdere med propan.

 

Våtgass:

De mest kjente vågassene er etan, propan og butan i forskjellige mengder. Det er også en undergruppe av våtgassene som kalles LPG (Liquefield Petroleum Gas). De består av en blanding av propan og butan. Våtgass blir ikke fraktet i rør fordi propan og butan fordamper veldig lett. Derfor blir våtgass fraktet i tankskip eller i tankbiler i flytende form.

 

Ressurser:

De største ressursene av naturgass finnes i tidligere Sovjetunionen og Midt-Østen. Her regner vi med at det ligger lagret omtrent 70% av ressursene i verden. Vi regner også med at verdens gassressurser vil vare i omtrent 60 år.

 

Hvordan utnyttes energien i naturgass?

Vi utnytter energien i naturgass til to ting. Det er: å utnytte energien til kjemisk omdannelse av naturgassen til andre produkter, og å bruke den til oppvarming, matlaging, bruk innen industri, til transport og til å lage elektrisitet i gasskraftverk.

 

Fordeler:

- Naturgass er en veldig ren form for energi som ikke gir sur nedbør.

- Det finnes store lagere av naturgass som er ganske enkle å utvinne.

- Naturgass kan brukes direkte i industri og husholdninger uten kostbare foredlingsprosesser.

 

Ulemper:

- Naturgass avgir store mengder CO2 når vi brenner den.

- Naturgass er en såpass ny form for energi at enorme investeringer i teknologi og distribusjonsnett er nødvendig for å utvinne den på en mest effektiv måte.

 

Kull:

Kull er den energiformen på verdensbasis som er den vanligste energiformen. Kull har lenge vært en av de viktigste energikildene på jorda, og er fortsatt en viktig eksport artikkel for mange land i verden.

 

Hvis man skal finne kull så må man lete mellom lag av andre bergarter. Man lager kullgruver der man graver seg ned til disse lagene for og hente det opp. Gruvedrift er et slit og det kan være veldig farlig.

 

 

Innsiden av en kullgruve.

 

Kull har i tusenvis av år blitt brukt til å varme opp hus og for å lage mat. I dag har olje, naturgass og andre energikilder overtatt mye av det markedet som kull hadde. I dag brukes kull for det meste til varmekraftverk å det er også en ingrediens i stål. Kull står fortsatt for 47% av den elektriske produksjonen i verden.

 

Kull er den nest viktigste energikilden i verden, selv om andelen av det samlede energiforbruket synker. Utvinning av kull er den største gruveindustrien i verden med et utbytte på tre milliarder tonn og ni milliarder arbeidspalasser til mennesker rundt om i verden.

 

Kina er det landet i verden som har den størst samlede produksjonen av kull, etterfulgt av USA.

 

Fordeler:

- Det er store kullreserver, og de vil vare i mange hundre år fremover.

- Det er ganske billig og enkelt å utvinne kull. Kull er også enkelt å lagre og å transportere.

 

 

 

Gruveulykke i Kina.

 

En kullbit.

 

Ulemper:

- Kull er det som forurenser mest av alt råstoff. Forurensingen består i store mengder av drivhusgasser. Svoveldioksid frigjøres når man brenner kull. Dette fører til at det blir sur nedbør og smog.

- Det er hardt å jobbe i kullgruvene og det sliter på helsen. Det er mange som har dødd i gruveulykker opp gjennom årene.

 

Fossilt brennstoff er en den måten vi skaffer oss energi på som er den mest forurensende. Det har skjedd mange ulykker på arbeidsplassene der man holder på med fossilt brennstoff opp gjennom årene. Det er heller ikke bare at denne typen energi forurenser mer enn fornybare energikilder. Det er ikke spesielt fint å se på en oljepattform eller en gruve. Naturen blir skjemt når vi graver etter kull, eller når vi leter etter olje eller gass. Hvilken form for energi skal vi bruke når vi skal varme opp husene våre, eller når vi skal lage mat når det ikke er mer olje, gass og kull igjen? Da må vi over til kjernekraft, solenergi og andre former for fornybare energikilder for å skaffe oss støm. Vi kan også utnytte bioenergi, men den vil jo også ta slutt en gang. Hvis vi går over til å fyre med trær, hva skal da rense lufta vår for karbondioksid? Kjernekraftverk er ikke spsielt fine å se på de heller, dessuten er det farlig hvis det blir en ulykke som den i Tsjernobyl. Da kan mange mennesker miste livet å bli utsatt for kraftig stråling. Kjernekraftverkene blir sikrere og sikrere sies det, men det er alltid en risiko for at noe kan gå galt. Nei, det er nok de fornybare energikildene som er fremtiden.

 

 

Kilder:

http://www.daria.no/skole/?tekst=1351

http://vev1.gs.bergen.hl.no/~lro23/fornybar.html

http://www.energisk.no/tipspopup/naturgass.htm

Emnehefte om energi.