Historie:

Det moderne Frankrikes grenser er stort sett de samme som grensene til det gamle Frankrike; Gallia. Gallia ble erobret av Romerriket (under Julius Cæsar) i det første århundret f.Kr., og gallerne lærte latinsk språk og kultur. Kristendommen kom i det andre og tredje århundre av vår tidsregning. Gallias østgrense langs elven Rhinen ble overkjørt av germanske stammer under folkevandringstiden på 300-tallet. Bruken av navnet «Frankrike» for den moderne republikken kommer av et føydalsk domene rundt Paris. Tilværelsen som en uavhengig enhet starter med delingen, i 843, av Karl den stores frankiske keiserrike i en østre, en sentral og en vestre del. Den østre delen var starten på det som nå er Tyskland og den vestre delen var starten på Frankrike.

 

Faktarute:

Offisielt språk – Fransk

Hovedstad – Paris

Styreform – Demokratisk republikk

President – Jacques Chirac

Statsminister – Dominique de Villepin

Areal(rangert som nr. 47)

Totalt areal – 547 030 km2

Herav vann – 0,3 %

Befolkning(rangert som nr. 27)

Totalt – 59 765 983

Tetthet – 109,26/km2

Valuta – Euro

Nasjonaldag – 14. juli

Nasjonalsang – Marseillaisen

Tidssone – UTC+1

Mål og vekt – Metrisk

 

Kart:

Frankrike er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler. Frankrike i Europa strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet. Landet grenser til Andorra, Belgia, Italia, Luxembourg, Monaco, Spania, Sveits og Tyskland. Det oversjøiske departementet Fransk Guyana grenser til Brasil og Surinam.

 

 

Klima:

Frankrike har en lang kystlinje: mot den Engelske kanal og Atlanterhavet i vest og Middelhavet i sør. Store deler av Frankrike har derfor et kystklima: mildt og vått, og med mindre forskjell på sommer og vinter enn i innlandet. Varme luftstrømmer fra tropene gir Sør-Frankrike et tørt og varmt klima, samtidig som sammenstøt mellom disse og kalde luftstrømmer fra Arktis, kan forårsake veldige skiftende vær.

 

Alpene er i de østlige deler av Frankrike. Denne fjellkjeden er ca. 70 millioner år gammel.

 

Dyreliv:

Frankrike har 90 landpattedyr og 250 hekkende fuglearter. Sør-Frankrike og middelhavskysten har masse amfibier, krypdyr og sørlige innsekter som knelere og sirisser.

 

Planteliv:

Frankrike har store, grønne løvskoger med eik, bøk, platan, ask, lind og agnbøk. Sør-Frankrike har mest furusteineik- og korkeikskoger. I de tørreste delene av Frankrike vokser det lave busker og tornebusker som kan bli opptil 2 meter høye. Det er også masse dyrket mark som preger mesteparten av Frankrike.

 

Geologi og landformer:

Det er i hovedsak tre typer landskap i Frankrike: platåene, fjellkjedene og slettene. Platåene inneholder Sentralmassivet i sør, Bretagne med områdene rundt i vest, vosges-platået vest for Rhinen og Ardennene på grensen til Belgia, Luxembourg og Saarland i Tyskland, begge i nordøst. Fjellkjedene omfatter Pyreneene på grensen mot Spania, og Alpene på grensen mot Sveits og Italia. Slettene er områder dekket av ikke-foldete sedimenter fra Jordens middeltid, tertiær eller kvarter.

 

Befolkning og bosetning:

I Frankrike er rundt 10 % av landets innbyggere første eller annen generasjons innvandrere. Siden 1990 årene har innvandringen sunket og oppveies i stor grad av utvandringen. I 2004 var folketallet i Frankrike ca. 60,4 millioner.

 

Stat og styresett:

Frankrike er en enhetsstatlig republikk, kombinert presidentstyrt og parlamentarisk. De har folkevalgt president, statsminister og lovgivende forsamling. Det er valg hvert femte år, der en kandidat må ha absolutt flertall for å bli valgt. Regjeringens arbeid blir ledet av statsministeren, men i praksis har presidenten vært den dominerende statsleder. Den lovgivende myndigheten er lagt til parlamentet bestående av et senat og en nasjonalforsamling.

 

Det franske rettsvesen er delt i tre systemer: ett for sivile, ett for strafferettslige og ett for forvaltningsrettslige saker. Sivilrettsstrukturen består av 475 lokale tribunaux d`instance og 172 departementale tribunaux de grande instance. Strafferettsstrukturen omfatter politi domstoler, en tribunal correctionel og til slutt en cour d`assises. Appeller fra begge disse strukturene går til 27 appelldomstoler og så til høyesterett.

 

Fra 2001 har Frankrike hatt et yrkesforsvar. De aktive styrkene utgjorde i 2003 260 400 mann, hærens styrketall er 137 000. Marinen har en personellstyrke på 45 600. Frankrike har styrker i Tyskland, Antillene, Guyane Francaise, Indiske hav, Polynésie Francaise, Afrika og Midtøsten.

 

Frankrike er medlem av FN, Verdensbanken, Europeiske union, NATO, Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, Verdens handelsorganisasjon og OECD.

 

Næringsliv:

Frankrike er et av Europas mest betydelige landbruks land og en av verdens største eksportører av landbruksvarer. Landet er også verdens største eksportør av vin, og blant de største når det gjelder hvete, bygg og sukkererter.

 

I Frankrike er det også litt skogbruk, men det er ikke nok til å dekke deres forbruk av tømmer og skogsprodukter. Derfor importerer de trelast, cellulose og papirvarer.

 

Det blir fisket mye i Frankrike. Mest torsk, tunfisk, sardiner, makrell og skalldyr. Men det er også betydelig avl av østers og blåskjell. Det er en betydelig fiskefordelingsindustri, konsumpsjonen av fisk er stor og det importeres store mengder fisk og skalldyr.

 

De viktigste mineralene i Frankrike har vært kull og jernmalm, men gruvedriften har hatt tilbakegang; både kull og jernmalmutvinningen har sunket med ¾ siden 1960-årene. Det er stor eksport av jernmalm til jern- og stål industrien i Belgia, Luxembourg og Saarland, og en tilsvarende import av kull herfra.

 

Frankrike har ikke egne energi ressurser, de har ”levd” på reserver av kull, olje og naturgass. Nå i nyere tid har de begynt å bruke nye energikilder, som tidevannskraft, vannkraft i fjellområdene og kjernekraftverk.

 

Frankrike er et av verdens største industriland og industriproduksjonen er veldig variert. Det er for eksempel tekstil industri, aluminium industri og kunstgjødsel industri.

 

Maskiner, biler, fly, jern og stål, vin, våpen, råvarer, kjemikalier, næringsmidler og levende dyr er storeksporten i Frankrike. De viktigste importvarene er maskiner og transportutstyr, råvarer og halvfabrikata. De viktigste samhandelslandene er Tyskland, Spania, Belgia/Luxembourg, Italia, USA og Storbritannia.

 

Sosiale forhold:

Det er høy levestandard i Frankrike, og deres helsevesen fungerer bra. Frankrike scorer som nr. 1 i WHO rapporten fra 2000. Likestillingen i Frankrike er som i land flest. Det er fremdeles flere menn enn kvinner i høye stillinger, men det blir stadig likere.

 

Kultur:

Frankrikes hovedreligion er romersk-katolsk kristendom.

 

Skolen i Frankrike er strengere enn andre skoler. Det er mange som må ta enkelte år om igjen, men det er veldig godt skoletilbud. Før var det bare privat skoler, men i nyere tid har det begynt å komme flere offentlige skoler.

 

Frankrike satser sterkt på forskning. Spesielt forskning på nye teknologier til våpenbruk. Men også atomenergi, romforskning og informasjonsteknologi.

 

Frankrike har 135 dagsaviser, med et opplag på 12 millioner. De fikk radio i 1920 og tv rundt 1940-årene.