Uroppførelsen av Tartuffe er akkurat ferdig i slottsparken i Versailles. Far Rafael og sønnen Pierre står et stykke unna og diskuterer.

Rafael: Hva er dette for slags forestilling? Forventer den slasken at vi i det dramatiske selskap skal gå med på denne… denne hårreisende skandalen mot kirken?

Pierre: Men, far da. Molière er jo den beste dramatikeren i landet. Det finnes ingen andre dramatikere i hele Frankrike som bruker de reglene dere har satt opp like fint som han.

Rafael: Det gir INGEN rett til å harselere med kirken på den måten.

Pierre: Hør her da. Tartuffe er komedie, altså en sjanger. Det forteller en sammenhengende historie om Tartuffe som alle beundrer og som forelsker seg i Orgon`s frue. Som tilslutt blir arrestert og Orgon`s datter for gifte seg med sin elskede. Det strekker seg over en dag som er perfekt i forhold til reglene, og det utspiller seg i huset til Orgon. Tartuffe er også meget morsomt og det lærer oss samtidig om at man aldri skal gi seg ut for noe man ikke er.

Rafael: Ja,ja. Du har vel rett om det, det er ganske fortreffelig bruk av reglene våre.

De to begynner å vandre hjemover fra slottshagen fremdeles diskutrende.

Pierre: Far, da kan jo du bruke innflytelsen din i Akademiet til å forhindre at Tartuffe blir forbudt. Det ville vært veldig trist. Det ville vært som om Darwins ide om at alle har en felles stamfar skulle forbys, da hadde vi ikke kommet noen vei med vitenskapen.

Rafael: Mener du virkelig at jeg har den slags innflytelse på Akademiet?

Pierre: Ja, det mener jeg virkelig.

Rafael: Men, min sønn. Hvor mener du er det ideelle stedet å spille teater i denne byen? Scenen i Palais Cardinal eller Hôtel de Bourgone eller kanskje Versailles?

Pierre: Vel, Palais Cardinal er jo teateret til selveste Molière. Og Molière fikk jo selveste Kongen som sponsor i år og truppen hans Troupe du Monsieur er den beste truppen i byen og de for nesten alltid publikum suksess med stykkene hans. Hôtel de Bourgone er et flott teater, bare synd de Pasjonsbrødrene har overtaket der. Men Jean Racine er en god tragedie forfatter, det er godt at han har tilknytning til Hôtel de Bourgone ellers hadde det nok godt galt med det teatret der. Men alt i alt er nok Versailles det beste stedet å spille teater, spesielt om sommeren med den grønne flotte hagen som bakteppe.

Rafael: Men hvorfor er det så viktig for deg at Tartuffe ikke blir forbudt, alt i alt vanærer det jo kirkenes navn.

Pierre: Fordi kongen er på Molière`s side såklart, om Tartuffe blir forbudt vil Akademiet få problemer med makten. Uansett hvor mye godt dere gjør for språket og dramatikken vår.

Rafael: Mener du å si at uansett hva Akademiet sier vil Kong Ludvig beskytte Tartuffe og Molière?

Pierre: Ja, det er akkurat det jeg mener. Men far, når tror du det nye slottet som Kong Ludvig bygger til seg og familien sin er ferdig?

Rafael: I den farten de bygger nå vil det nok stå ferdig om 10-20 år. Det kommer til å bli et storslagent slott, det er i alle fall det jeg har hørt fra mine kollegaer som jobber med å designe det. Ja, den hagen vi nettopp var i er ikke ferdigstilt enda, det ryktes at når kongens kone skal hun få utvide den og foreviges med fontener.

Pierre: Kongen bruker jammen mye penger på slottet og konen sin.

Rafael: Ja, men Kong Ludvig 14. er en fantastisk konge han har til og med laget en fantastisk kirke til Versailles, den ble ferdigstilt i fjor.

Pierre: Og hagen er jo fantastisk. Tror du teatrene vil fortsette å spille der? Det tror jeg fordi det er jo det ideelle stedet å få kontakt med handelsmenn og sponsorer. Også for jo dramatikerne vist fram verkene sine til viktige folk som deg. Apropos det hvordan synes du Aleksandrinen var i Tartuffe?

Rafael: Jo, ehhm.. de var fantastiske. Molière har skrevet stykket helt perfekt, 5 akter og alle replikker hadde akkurat nok stavelser. Det vet jeg fordi jeg telte.jeg har en ny gledelig nyhet til deg min sønn, vi er invitert til å se Othon det nye stykke til Corneille i morgen kveld på Palais Cardinal.

Pierre: Det var fantastisk, jeg gleder meg. Corneille forfatteren som skrev tragikomedien Le Cid. Han er vel også med i Akademiet, er han ikke? Ja en sånn mann skal men lete lange etter, både i Akademiet, en vellykket advokat og forfatter. En sånn karriere er ikke alle forunt nei.

Rafael: Ja, klart er han med i Akademiet. Invitasjonen kom fra mannen selv.

Pierre: jeg har sett flere av hans stykker, et av de så jeg i Hôtel de Bourgon. Vet du der har de ikke skille mellom scene og sal. Det er helt fantastisk. Skuespillerne kommer helt på deg og man kan se alle detaljene i kostyme. De er meget flotte. Noen kostymer ligner på moten som kongen har på seg, mens andre ligner mer våre. Og parykkene er så store at det ser ut som de skal falle av.

Rafael: Ja, ja de er meget flotte… Men nå er vi hjemme. En kopp te Pierre?

Pierre: Ja, takk far.