HISTORIE OG BAKGRUNN.

I 1977 hadde frelsesarmeen 24769 offiserer, 1377 kadetter og i alt ca. 2,5 millioner medlemmer. Den virket i 82 land og ga ut 114 blad og tidskrifter med et samlet opplag på vel 1,6 millioner.

William og Catherine Booth hadde neppe dette i tankene da de i siste halvdel av 1800-tallet startet sitt vekkelsesarbeid i slummen i London. Til å begynne med, stod ekteparet alene om å kombinere sosialhjelp og misjonsvirksomhet rettet mot de svakere stilte i samfunnet på denne tiden. Etterhvert fikk de flere tilhengere og medhjelpere, og i 1878 ble Frelsesarmeen offisielt stiftet som en kristen organisasjon. Det ble lagt vekt på disiplin og orden, og derfor innførte man militære titler i organisasjonen. De utarbeidet en egen fane, som var rød med blå kant og gul stjerne. Den bærer inskripsjonen "Blod og Ild" (fra Kristi blod og Den hellige ånds ild. Blåfargen i fanen står for renhet.) Våpenmerket i fanen viser Herlighetens krone som Gud vil gi alle sine soldater. Målet til armeen er å nå de fattigste og mest forkomne med evangeliet.

William Booth ble født 10/9 1829 og døde 20/8 1912. Han kom fra en fattig familie som ble betraktet som ganske annerledes av de andre i nabolaget. Da han ble eldre jobbet han blant annet som pantelåner. Samtidig var han predikant i Methodistkirken og under en av hans gudstjenester var Catherine Mumford tilstede. Hun møtte ham etterpå og det hele endte med at de giftet seg en tid senere. William studerte ved kirken og virket som pastor her etter endt studietid. Han vokste med oppgavene og var meget ivrig og engasjert i alt det han gjorde.

Etter at de giftet seg startet de opp sitt frelsesarbeide. De dro på en teltkampanje hvor forkynnelsen blant annet var rettet mot fattige, prostituerte, hjemløse barn og sigøynere. Catherine Booth holdt blant annet midnattsmøter for de prostituerte.

Etter 3 år hadde armeen 13 sentra hvor det ble holdt møter for kristne og ikke-kristne. Det ble også gitt ut et blad som ble kalt "East London Evangelist". Nå drev frelsesarmeen også med å dele ut mat til de sultende. Armeen fikk utrettet en god del for å bedre de sosiale forhold for folk, og de fikk blant annet hevet den seksuelle lavalderen til 16 år.

Catherine fikk kreft og døde av den etter en tids sykdom. Etter dette skrev William en bok, og pengene han tjente på denne brukte han på redningsarbeid. Han åpnet bl.a en fabrikk i 1891 hvor det ble produsert fosfatfrie fyrstikker. Det hadde nemlig vært en intens strid mellom arbeidere på fyrstikkfabrikker og deres arbeidsgivere på grunn av de forferdelige arbeidsforholdene der. Før William Booth døde, fikk han æresbevisning i Buckingham Palace og fikk audiens hos kongen av Norge, kongen av Sverige og keiseren i Japan. Da Booth ble begravet i 1912 var dronning Mary tilstede i begravelsen.

Men etterhvert som organisasjonen ble mer utbredt, økte motstanden mot den også. Det oppstod konflikter, men disse førte bare til at flere fikk høre om Frelsesarmeen og den fikk enda større popularitet. Siden fikk den også internasjonale tilslutninger, bl.a i Østen og Sør-Afrika. I januar 1888 åpnet den sitt første kontor på Grønland hvor det var 8 personer i styrken og i 1889 ble frelsesarmeens første kontor i Stavanger åpnet, ledet av Jeanne Corneliussen. Her møtte salvasjonistene mye motstand, blant annet av Alexander Kielland.

Spesielt for frelsesarmeen er de mange kvinnene som jobber her, mange av dem er høyt oppe i gradene og er med i ledelsen. Dette var noe helt nytt på denne tiden og ble en av årsakene til armeens store suksess. Den nye bruken av musikk i forbindelse med forkynnelsen slo også positivt an.

En annen ting Frelsesarmeen er kjent for, er deres hærberg for hjemløse. Disse har reddet mange menneskeliv opp gjennom tidene.

I det siste har Frelsesarmeens divisjon "Elevator" samarbeidet med rockegruppa September When om en markedføringskampanje.

Jeg vil avslutte med å sitere livsmottoet til grunleggeren selv, William Booth. Dette gjenspeiler alt det som frelsesarmeen står for.

          "Så lenge kvinner gråter som nå, vil jeg kjempe!

           Så lenge barn sulter som nå, vil jeg kjempe!

           Så lenge mennesker fyller våre fengsler, vil jeg kjempe!

           Så lenge det finnes en sjel som lever uten Guds

           lys, vil jeg kjempe!

           Jeg vil kjempe til siste slutt!