1. Kloning

Def. På kloning: En klon er en plante eller et dyr som har helt likt arvestoff som opphavet.

Kloning er ikke bare noe som finnes sted kunstig. Hos mange planter er kloning eller vegetabilsk formering en naturlig del av livssyklusen, f.eks. jordbær planten og tannrot. Og hos den lavere dyreverdenen som f.eks. infusjonsdyr og polypper.

Men kloning kan også foregå kunstig. Man bruker da forskjellige metoder. Vi skal nå forklare hvordan kloning foregår, men først skal du få et inntrykk av hvordan naturen ordner seg for å lage nye individer:

1.1 Naturmetoden

Alle organismer - planter, dyr og mikrober - består av celler som inneholder arvestoff. Arvestoffet ligger i strukturer inni cellene som kalles kromosomer, det er et informasjonslager med "arbeidstegninger" til hvordan organismen er bygd opp og hvordan den fungerer og formerer seg. Ulike organismer har forskjellig antall kromosomer. Alle kjønnede planter og dyr har et dobbelt sett med kromosomer, altså to av hvert slag. Når kjønnede dyr og planter formerer seg, lager de spesielle celler som har bare halvparten av arvestoffet i seg. Disse kjønnscellene har bare ett kromosom av hvert slag istedenfor to. Når et nytt dyr eller en ny plante blir til, smelter to slike kjønnsceller sammen - én fra hunnen og én fra hannen - slik at den nye organismen får halvparten av arvestoffet sitt fra moren og halvparten fra faren.

På forhånd - før kjønnscellene blir dannet - sørger cellen for å blande arvestoffet ekstra godt. Hvert kromosompar går sammen og bytter biter med hverandre, slik at informasjonsbitene blir stokket om. Etter delingen har derfor hver eneste kjønnscelle helt forskjellig innhold i kromosomene, og ingen av cellene er helt like. Det er derfor du ikke er helt lik broren eller søsteren din, selv om dere begge har arvet halvparten av egenskapene deres fra mor og halvparten fra far. Unntaket er hvis du er en énegget tvilling - da stammer nemlig du og tvillingen din fra samme egg og har helt likt arvestoff, (selv om det er fra to forskjellige sædceller). Når et dyr eller en plante blir klonet, er det omtrent som å lage en ny énegget tvilling - en ny organisme blir til med akkurat det samme arvestoffet som den arvestoffet er tatt fra. Hos mange planter er det lett å klone nye individer - man kan få hele planter til å utvikle seg fra noen få vanlige planteceller. Dette har vært gjort lenge. Hos dyr er det derimot ikke så enkelt.

1.2 Kloning av dyr

Hos kjønnede dyr er det hunnens kjønnscelle - egget - som smelter sammen med hannens kjønnscelle - sædcellen - for å bli et nytt individ. Det befruktede egget inneholder altså arvestoff fra begge foreldrene. For å klone et nytt dyr må man derimot få en celle med det ønskede arvestoffet til å begynne å dele seg som et befruktet egg. Måten forskerne har prøvd å få til det på, er å bytte ut arvestoffet i et egg med arvestoffet til det dyret de prøver å klone. Tidligere har forskerne greid å klone rumpetroll ved å sette inn nytt arvestoff i froskeegg, men rumpetrollene som utviklet seg fra eggene forvandlet seg aldri til voksne frosker. Derfor var forskerne ikke sikre på om arvestoff som ble tatt fra voksne dyr kunne "omprogrammeres" slik at det kunne brukes til å klone et nytt dyr med.

1.3 Dolly

Lammet Dolly ble laget den 27 februar 1997. Den ble da sett på som en verdenssensasjon - det første pattedyret som hadde blitt klonet.

Dolly og vennene hennes ble ikke laget i en håndvending. Dolly var ett av 277 egg - bare hun overlevde, og ble en "normal sau". Det ble født 7 lam med arvestoff tatt fra sauefostre, og ett lam (Dolly) med arvestoff tatt fra den voksne søya. Det var Dolly som var den store sensasjonen. Klarer vi å klone sauer med arvestoff tatt fra voksne dyr, klarer vi sikkert også å klone mennesker med arvestoff tatt fra voksne mennesker. Vi kan med andre ord lage kopier av oss selv, eller av mennesker med spesielle egenskaper.

Etter at nyheten om Dolly kom, fortalte amerikanske forskere at de hadde klonet et par rhesusaper ved hjelp av samme teknikk - riktignok ved å bruke arvemateriale fra embryoer. Men rhesusaper er så lik mennesker at vi må regne med at den samme teknikken også kunne brukes for kloning av mennesker.

1.4 Kloning; fordeler/ulemper og etisk riktighet

Enda er kloning vanskelig og dyrt, og det er ikke sikkert at det noensinne vil lønne seg. Men hvorfor i det hele tatt prøve? Finnes det ingen fordeler ved å klone dyr? Det er faktisk mulig å tenke seg fordeler som det kan være verdt å satse både arbeid og penger på. Forskerne har klart å avle fram kyr og sauer som produserer medisiner i melken sin. Det ville være en fordel å klone disse; da var man garantert at de nye individene også hadde evnen til å produsere slik melk. Kloning kunne også redde dyrearter som er truet av utryddelse. Mange dyrearter finnes bare igjen som noen få individer; kunne de klones, ville man mangedoble dyreartens sjanser til å overleve. Dolly har vist oss at det er mulig å "produsere" mange like dyr med helt bestemte egenskaper. Vi kan lage mange like premieokser, mange like hunder med bestemte fargemønstre - eller kanskje mange like mennesker med bestemte egenskaper, som kan "brukes" som soldater, idrettsutøvere eller lignende.

Mange økologer og andre biologer synes kloning er galt ut fra et økologisk synspunkt - det er jo variasjonen og egenskapene i dyrene og plantene som skaper mangfoldet i naturen, og som gjør at de kan tilpasse seg nye miljøer og nye forhold slik at de overlever. Det er også denne variasjonen som gir opphav til nye arter.

Ønsker vi å ha mulighetene til å forandre på alt og alle? Da blir mennesket herre over naturen. Har vi rett til det? Hvis denne utviklingen forsetter slik som den gjør nå, og kloning blir en del av hverdagen kommer mennesker og dyr til å bli bruk og kast gjenstander.

2. Genmanipulering

2.1 Hvordan genmanipulering foregår