Hva er genteknologi?

Genteknologi er en teknologi som gjør det mulig å isolere, modifisere, studere, karakterisere, manipulere arvestoffet DNA og å ta det opp i andre levende celler. Genetiske metoder gjør det mulig å overføre genetisk informasjon mellom organismer. Dette er også mulig mellom forskjellige arter. Genteknologien har åpner for mange muligheter, og har vært hjelpsom på områder innen medisin, jordbruk og teknologi

Hva er en genmodifisert organsime (GMO)?

Med GMO menes enhver levende organisme som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Genteknologi gjør det mulig å sette arvestoff sammen på nye måter og overføre DNA mellom organismer.

Genmodifisering kan bestå i at en organisme får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av eller hele gener fjernes.

Hvordan lager man GMO?

Når man genmodifiserer en organisme utarbeider man et lite sirkulært DNA-molekyl, et plasmid, som inneholder de genene som skal settes inn i organsimer. Detter arbeidet foregår i laboratoriet. DNA fra kildeorganismen blir ”klippet opp” med biologiske sakser (restriksjonsenzymer) og ”limt sammen” med et annet DNA med enzymet ligase. Det finnes en stor mengde slike molekylære verktøy tilgjengelige i genteknologien, og de fleste av de stammer fra bakterier og virus. DNA-biter som kombineres på nye måter ved hjelp av genteknologi kalles gjerne rekombiant DNA.

Hva er fordelene med GMO?

Det fins en rekke fordeler med GMO. Teknologien har gitt oss mulighet til å fremstille ”forbedrede” utgaver av organismer, eks; organismer som har bedre

∙        Resistens mot insekter, virus og sykdommer

∙        Tilpassning til områder med dårlige vekstvilkår

∙        Modifisering av planters næringsinnhold

Verdens helseorganisasjon forventer at jordens befolkning vil være på rundt 9 milliarder i 2050, noe som setter store krav til effektiv og sikker matproduksjon verden rundt. Ved hjelp av DNA-teknologien, som eks. GMO, kan vi effektivisere jordbruket, redusere tap av avlinger og gi større avkastning per kvadratmeter.

Hvor er genteknologien i dag?

Genteknologien foregår på tre forskjellige områder: genmodifisering av mikroorganismer, genmodifisering av planter og genmodifisering av dyr. Det har vært stor diskusjon rundt om hvorvidt man skal bruke genmodifisert mat og dyr, og selv om det er forbudt i Norge, har det eksistert GMO-varer i USA og Asia siden 1990-tallet.

Urovekkende sider ved GMO er bl.a.. frykten for å få:

∙        Antibiotikaresistens

∙        Spredning i naturen

∙        Alvorlige konsekvenser for det biologiske mangfoldet

∙        Utilsiktede effekter

Forskning

For å komme så lang man er i dag med genteknologien, har den vært forsket på i flere år. Genmodifiseringen brukes i dag bl.a. på å forske på gener. Da kan man for eksempel fjerne et gen, for å bedre finne ut hvilken funksjon det har og hvordan det virker i samspill med resten av organismen. Noen gener er også nesten like i omtrent alle arter, og dette gjelder da spesielt gener som er helt grunnleggende for å opprettholde liv. Noen av disse ”modellgenene” finner man hos Escherichia coli, Drosophila melanogaster og Mus musculus (tarmbakterie, bananfluen og mus).

Mange av disse organismene har gener som er veldig like de vi mennesker har. Bananfluen, har faktisk 2/3 like gener som oss. Derfor forskes derfor mye på disse genene, og man tror at økt kunnskaper om de vil kunne gi oss nøkkelen til uante mysterier som for eksempel ”kreftkoden” i fremtiden.

Lover om genteknologi.

Genteknologien har gitt oss uante muligheter, men med store muligheter kommer også et stort ansvar.

Foreløpig er ingen GMO tillatt for omsetning i Norge, med unntak av en tobakkssort som formelt er tillatt, men som ikke er aktuell å dyrke i Norge, og 3 typer nellik som er lovlig for dyrking.

Genteknologien i Norge er regulert med to lover; Lov om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer av 2. april 1993 og Lov om medisinsk bruk av bioteknologi av 5. august 1994.