Innhold

Forord

Biografi og bibliografi

Litt snakk om seg selv av Harald

Hva handler boka om?

Diverse om boka, språk osv.  

Harald om boka

Kilder

Forord

Egentlig tenkte jeg meg ikke om da jeg lånte denne boka. Nesten alle bøkene var lånt ut allerede. Bibliotekdama sa bare, ”Denne her er bra”, så bare tok jeg den. Mitt bokvalg ble altså ganske tilfeldig.

Vrengt handler om 4 ungdommer som bor inni en diskokule i et kjøpesenter. Det er fra fremtiden, alle i verden er perfekte, bortsett fra de ungdommene i kula. De har havnet i kula fordi de som kjøpte dem ikke ville ha de da de ikke ble helt slik som alle andre. Etter hvert blir ungdommene mer nysgjerrige på hva som skjer rundt dem utenfor kula. De bestemmer seg for å rømme, og begynner å planlegge, men tingene går ikke helt som forventet.

Jeg synes boka var kjedelig og forvirrende, når jeg var halvveis i boka fikk jeg først vite hva hovedpersonen het. Det er dårlig, man burde fått en presentasjon av hovedpersonene helt i starten av boka. Jeg ble nesten litt demotivert på grunn av den litt kaotiske fremstillingen i boka. Slutten var veldig brå. Jeg forstod egentlig ikke helt hva som skjedde. Egentlig sluttet aldri boka helt. Jeg vil ikke anbefale boken uten videre. Ta den heller frem når du har blitt litt eldre!

Litt info om Harald Rosenløw Eeg:

• Født 18. August på Tønsberg sentralsykehus.
• Jobba som jordbærplukkersjef på Nøtterøy, lagersjauer på Grønland og kateketvikar i Fetsund.
• Han har hovedfag i religionshistorie med vekt på buddhismen i Vietnam, og feltarbeid i Vietnam i 1996-97.
• Har kone, Kristin, og en datter, Sval, født 1998 og en sønn, Adrian, født 06.12.01.
• Jobba på ulike institusjoner med autister hele studietida, og har i seinere tid vært spaltist i Tønsbergs Blad og Vårt Land.
• Debuterte som forfatter i 1995.

Hans bibliografi:

Romaner
1995 " Glasskår ". Tarjei Vesaas' debutantpris og Kulturdepartementets debutantpris. Oversatt til tysk og nederlandsk.
1996 " Svidd ", oversatt til dansk og svensk
1997 " Vrengt ", Brageprisen, Vestfold Litteraturpris nominert til kritikerprisen og oversatt til dansk, svensk og nederlandsk.
1998 " Filter ", Sonja Hagemans Barne- og Ungdomslitteraturpris.
2000 " Karmakongen". Språklig Samlings Litteraturpris
2002 " Stjernetrekker"
2003 " Alle duene". Nominert til kritikerprisen.
2004 "Yatzy". Ble tildelt Brageprisen.

Noveller

" Onkel Odd" i antologien "Tyve toner" (Ferder Forlag 1997)
" Alt før. Alt etter" i antologien "ALT seksuelt" (Tiden 1997)
" Gummi" i antologien "Tredvetoner" (Ferder Forlag 1998)
" Skyggen" i antologien "Gi gutten et horn" (Cappelen 1998)
" Stillheten" i antologien "Ordet som er" (Verbum 1999)
"Forlovertale til Øystein" i antologien "Venner" (Stenersen 2001)
"Fjor" i antologien "Ferdsskriveren" (BIT Teatergarasjen 2003)
"Willy Olsen er her" i novellesamlinga "Utskrift. Nye norske noveller" (Gyldendal 2003)
- Tekster til boka "Innafor Tønsberg", fotobok fra Tønsberg, utgivelse høsten 2004.

Vrengt ble skrevet allerede i 1997. Da hadde Harald kun 3 tidligere utgivelser på samvittigheten. Vrengt fikk god mottakelse blant anmelderne (de var sikkert voksne). Boken vant også Brageprisen det året. Brageprisen er omtrent det samme for forfattere som Amandaprisen er for filmindustrien. Den henger alstå ganske høyt på strå.

Etter Vrengt har det kommet hele 13 nye utgivelser. Til sammen på 10 år har harald gitt eller vært med på hele 17 bøker. Det syns jeg er ganske mye, så han må regnes som en av våre mere produktive forfattere.

Harald har skrevet både romaner og noveller for så vel barn som voksne.  

Litt snakk om seg selv av Harald Rosenløw Eeg:

Det finnes ikke så veldig mye informasjon om forfatterens bakgrunn. Jeg har imidlertid funnet noe på forskjellige steder og satt dette sammen;

Jeg bodde i Tønsberg hele oppveksten i et gult hus like ved togskinnene til Vestfoldbanen. Jeg gikk på Slottsfjellskolen. Søstra mi var ni år eldre enn meg og broren min tolv år eldre enn meg så jeg var en real etterslenger. Jeg prøvde lykken i Tønsbergs Friidrettsklubb, Tønsberg og Omegn Ishockeyklubb, Tønsberg Fotballklubb, Tønsberg skiklubb, Frikirkens ungdomskor, Tønsberg Ten Sing og Tønsberg Rockeklubb.
 

Du må begynne å skrive resonnerende stiler, sa fatter'n til meg en gang i åttende. Han hang over meg da jeg satt og skjærte runeskrift med en diger sprittusj i den lilla stilboka. Det må ha vært utpå høsten for regnet pissa ned over vinduene og himmelen spytta på alle som prøvde seg. - Fordeler og ulemper med karaktersystemet, idrettsutøvere som moderne helter, ungdom og alkohol, du må slutte med å skrive tullehistorier, sa fatter'n.

Det høres jo ut som om stilene hans allerede da han var ganske liten, bar preg av mye kreativitet og fantasi. I Vrengt syns jeg at han har klart å få frem vinklinger og synspunkter på viktige og dagsaktuelle ting gjennom nettopp en slik ”tullehistorie”. Å presentere alvorlige samfunnspørsmål på en slik måte, vekker kanskje interessen hos ungdom til å ta større del i samfunnsdebatten. Jeg tror egentlig ikke farens hans ville sett på denne historien som en tullehistorie men som et forsøk på å få frem utviklingstrekk i samfunnet som det er viktig å ha et synspunkt på. Også for unge mennesker.

Hva handler boka om?

Vrengt

Dette er en bok om fire ungdommer som har levd hele sitt liv i et kjøpesenter. Vi befinner oss i en framtid hvor naturen er "gjennomforurenset" og hvor familier kan få kjøpt ”frø” i ”frøbutikken” på kjøpesenteret hvis de vil ha barn. Boka er et slags eventyrhistorie om en mulig fremtid og tilhører altså sjangeren ”Fiction”.

De fire ungdommene er: bokas jeg-person er Jonatan. Han skiller seg fra de andre i kula. Han er den eneste som tilsynelatende er normal. Sorry er ei jente. Hun har svært korte armer. Tredjemann er albinoen Albin. En albino er en som mangler pigmenter og har derfor veldig blek hud, nesten hvitt hår og røde øyne. Den fjerde og siste innbyggeren i kula er den tilbakestående Seiko. Han sitter og holder på et glass med sand og rører i dette med fingeren gjennom hele boka. Han sier aldri noe. Seiko minner om ”Syko”. Det er nok helt bevist fra forfatterens side. Det er mange slike ”språklige sammentreff” i boka.     

Disse fire lever sitt liv i en diger kule som henger ned fra taket i et stort kjøpesenter. Jeg er ikke sikker på hvor dette senteret befinner seg.  

I dette samfunnet skal barna være perfekte og hvis de ikke er det, er det Kjøpeloven som gjelder. Disse fire hadde alle skavanker eller andre uønskede egenskaper. Derfor er de blitt levert tilbake i ”frøbutikken” som reklamasjon. Me, en dame som jobber i butikken, har ikke hjerte til å kvitte seg med dem, derfor har hun plassert dem i kula. Egentlig skulle de vært kassert sånn som man gjør med alle andre ting som returneres fordi de ikke virker.  Me viser omsorg for de fire og tar seg av dem blant annet ved å gi de mat i smug.

Med unntak av Jonatan, går ingen av de andre ut av kula annet enn om natta. Om natta går de ofte rundt på senteret og saboterer prisingen av varene, heller makrell i vannfontenene og stjeler det de trenger. Om dagen når Jonatan går rundt utenfor kula, prøver han å komme i kontakt med andre mennesker. Han treffer en gammel mann. De blir kjente og snakkes hver dag. De snakker om alt mulig rart. Jonatan oppnår også en viss kontakt med ei jente nede i senteret på dagtid. Etter hvert som han blir kjent med livet utenfor kula, vekkes drømmen om å komme seg ut, helt ut også på utsida av kjøpesenteret. Jonatan begynner å planlegge flukten sammen med de andre.

Problemet er sentereier Mr. Mall. I USA er som kjent ”Mall” slang for kjøpesenter (shoppingmall). Så her er nok et eksempel på forfatterens forsøk på vittig ordspill. Hvis de blir oppdaget, vil han sørge for at de bli fjernet i betydningen destruert som feilvare. Mr. Mall viser hver dag sitt glade shoppingevangelium og sin takknemlighet for alle de perfekte barna. Han går rundt å klapper de på hodet og viser all mulig vennlighet. Siden det ikke er noen der som ikke er perfekte, er jeg litt usikker på hvordan han vil forholde seg til ”outsidere” som de fire i kula. Jonatan er imidlertid ganske redd for hva Mr. Mall vil gjøre med de dersom de oppdages.

Mot slutten av boka har tiden kommet og de prøver endelig å komme seg ut. Albin kler seg ut som en stor tøykanin, og blir drept ved et uhell. Seiko legger seg oppe på taket, for endelig har sola vist seg på himmelen. Han har aldri opplevd sola på ordentlig noensinne før og nekter å forlate sollyset. Sorry og Jonatan møtes på parkeringsplassen i en dramatisk sluttscene. Sorry dør, men Jonatan greier seg. Han flykter antakeligvis av gårde med jenta han hadde møtt, men om det ble en lykkelig slutt får vi aldri vite, for boka slutter veldig brått og med mange løse tråder.

Språk og typografi:

Boka er skrevet med vanlig skrifttype og delt inn i forskjellige kapitler på vanlig måte. Hendelsesforløpet er ikke helt logisk hele tiden, slik at du må lese litt videre for å få med deg betydningen av enkelthendelser underveis.

Den er skrevet i et forsøk på å møte den unge leseren ved bruk av et lett, ungdomsaktig språk. Jeg syns allikevel dette til tider er svært forvirrende. Budskapet er komplisert men forsøkt formidlet enkelt. Dette fungerer egentlig ganske dårlig. Jeg føler at jeg ikke har fått med meg alt det forfatteren forsøker å få frem. Jeg syns det blir mange huller i historien som gjør at jeg ikke forstår hvordan alle tingene henger sammen. Kanskje har forfatteren forsøkt å være for ungdommelig.

Alderstrinn:

Boka passer antakeligvis best for litt eldre ungdommer men kan sikkert interessere voksne også. Jeg tror ikke den passer for de yngre aldersgruppene. Jeg tror ikke de under 15 år vil få særlig utbytte av den.

Andre ting:

Alt i verden er på en måte snudd på hodet i denne boka. Den omhandler temmelig mange viktige temaer, sånn som naturødeleggelser, genteknologi, kjøpegalskap, kroppsfiksering, lykkeidealer og materialisme. Boka fascinerer på et vis og kan engasjere tidvis. Mitt inntrykk av den er allikevel at den først og fremst er veldig uklar og vanskelig å forstå. Den gaper over alt og alle og blir dermed lite tydelig.

Jeg tror målgruppen for boka har vært ungdommer på min alder men jeg tror de samfunnstemaene som er tatt opp blir for omfattende og voldsomme. Leseren, i hvert fall jeg, klarer ikke konsumere alle de alvorlige temaene som ligger i historien. Egentlig syns jeg Vrengt er skivebom. Det er en bok skrevet for ungdommer men samtidig er den ikke i stand til å fokusere i tilstrekkelig grad på en slik måte som gjør den ungdommelig lesbar. Forfatterens sluttprodukt er en voksenbok skrevet på et ungdommelig vis.     

Harald om boka

Jeg har undersøkt litt om forfatterens inspirasjon til å skrive akkurat denne historien. Nedenfor gjengis et redigert eller forsiktig omskrevet utdrag av Haralds uttalelser.

Jeg leste i Aftenposten at det blei avslørt at ved kjøpesentre i Oslo leverte foreldre barna sine om morgenen og henta dem om ettermiddag. Så barna var på kjøpesenteret som en slags barnehage. Etter å ha lest den artikkelen skreiv jeg en setning i notisboka mi: "Fire unger innestengt på et kjøpesenter".

Seinere skreiv jeg kapittelet i Space hvor man kunne kjøpe vektløshet samtidig som man fortærte digre kaker. Så begynte jeg å nøste på historien. Hvilke barn er det som bor inne på et kjøpesenter? Jo det er de som ingen vil ha. Hvorfor vil ingen ha dem? Fordi de ikke er perfekte. Noen har kjøpt sæd, eller ”frø” da,  for å velge seg et perfekt barn, og så er dette de barna som man har levert inn på grunn av feil eller fordi man ikke er fornøyd med utfallet av en eller annen grunn, akkurat som man kan bytte inn en tv som ikke virker. Men noen som jobber i denne butikken har ikke klart å ta kverken på disse, innbytteungene, og har gjemt dem i Senterets store diskokule. Hvor hun gir dem mat og en slags oppdragelse. Så var historien på en måte i gang. Karakterene kom liksom litt og litt fram. Den snakkesalige Albin (Som fikk sine ordtak på grunn av en feil. Jeg førte inn "jåla i høystakken" isteden for "nåla i høystakken" og så var jeg i gang igjen), den fjerne autistiske Seiko (som ei klokke som siler tida gjennom fingra), den iherdige og sorry Sorry (med små stumper som armer) og Jonathan, den normale gutten som ikke skjønner hvorfor han er sammen med de rare. Da jeg holdt på kunne jeg sikkert ha skrevet fem hundre sider om disse ungene og alt det de fant på, men i bunn og grunn var det bare å få dem ut av senteret. Eller i det minste gi dem noe av det de drømte om. Mange har lurt på slutten. Og jeg kan ikke si annet enn at det er en allegorisk slutt. Alle får en flik av det de kanskje har drømt om. Jeg aner ikke hva som skjer etterpå.

Allegorisk er et ord jeg ikke viste hva betydde før jeg leste Haralds uttalelser. Det betyr billedlig. Det er sikkert og visst at denne historien bruker et billedlig utrykk og utfordrer fantasien. Jeg forstod ikke helt slutten og mistenker Harald for å skryte litt når han sier han kunne ha skrevet uendelig mye mer. Jeg syns slutten mangler noe. Alle tradisjonelle eventyr har en lykkelig slutt. Dersom de alle fikk litt av det de drømte om hver for seg, som han påstår i utdraget over, var vel slutten her også litt god.

Kilder

Internett

www.wikipedia.org

www.aschehoug.no/lf/eeg