Hva er hasj?

Hasj kommer fra hampplanten Cannabis Sativa og er tørket plantesaft som er presset sammen med biter av planten til små klumper eller plater. Platene er sorte, brune, rødlige eller grønne.

 

Hasjen inneholder omtrent 400 forskjellige giftstoffer, hvorav 80 av dem påvirker psyken. Det viktigste er stoffet THC. THC er et stoff som som påvirker hjernen hvis man røyker hasj, eller på noen annen måte inntar stoffet.

 

Det er THC som gir den rusen hasjrøykeren gjerne vil oppnå, men det er også THC som gir han problemer, hvis han bruker det jevnlig.

 

Hasj kan blandes i kaker, te, det røykes som regel i pipe, men rusvirkningen er mye vanskeligere å kontrollere hvis stoffet drikkes eller spises.

 

Hvorfor røyker mange unge hasj?

Mange unge er nysgjerrige; ting skal prøves ut - hvorav rusmidler. Det er ønske om å oppleve rusen og den unge har hørt om fantastiske opplevelser, hvorav lys og lyd oppleves mye mer intenst osv.

 

De fleste unge som har prøvd hasj, holder opp med å bruke det etter en liten stund eller bruker det veldig sjeldent. De er klar over at regelmessig bruk av stoffet over lengre perioder er skadelig og det svekker eller ødelegger evnene deres.

 

Det er imidlertidig en del unge som fortsetter og bruke hasj og bruker det regelmessig. Det er unge som opplever at hasj tilføyer noe som de har savnet. De er ikke nødvendigvis klar over hva det er de har savnet, men har bare følt en generell utilfredshet.

 

Det kan være unge som fortsetter med og bruke det på grunn av kjedsomhet - for å få tiden til å gå.

 

En annen grunn kan være den unges behov med å få hverdagens problemer litt på avstand og skyve alle problemene fra seg.

 

De unge kjenner seg litt stresset eller presset fordi de føler at de hele tiden har konflikter med omgivelsene d.v.s. foreldre eller skole eller fordi de har vanskeligheter med å leve opp til de mange krav som stilles til dagens ungdom. Hasj sløver og de unge opplever at de kan slappe av.

 

For foreldre og andre kan det se ut som om de unge bevisst velger å forsette med å bruke det, men for disse unge har hasjen tilsynelatende noen fordeler; de har grunner til å bruke det. Sett med den unges øyne løser hasjen en utilfredstillende situasjon - "legger seg oppå problemene" - men det er som og tisse i buksa, først varmer det - så blir det faen så kaldt.

 

Hasj er farlig

Jevnlig bruk av hasj medfører endring i måten å tenke på og en endring av personligheten men det skjer langsomt og uten at brukeren oppdager det.

 

Som nevnt tidligere inneholder hasj giftstoffet THC.

 

I motsetning til alkohol er THC fettoppløselig, (alkohol er vannopløselig). Det vil si at THC kan danne lagre i kroppens fettvev f.eks i hjernen.

 

THC brytes ned meget langsomt. Etter en uke er kun halvparten av stoffet ut av kroppen og det kan ta opptil 6 uker før all THC er nedbrutt.

 

Det betyr at hvis man bruker hasj jevnlig kan ikke kroppen bryte ned THC'en og istedet økes mengden av stoffet i hjernen. Det legger seg gradvis lag på lag - mer og mer THC.

 

Den kroniske rus

Etter lengre tid med jevnlig bruk av stoffet har kroppen hopet seg opp med så mye THC at brukeren hele tiden er påvirket og oppleves av andre som sløv og passiv. Forandringen skjer gradvis og brukeren har ikke selv merket det. Brukeren påstår selvfølgelig selv at hasjen ikke har skadet han.

 

Etter hvert nå som den unges normale tilstand er preget av passivitet bruker den unge kun for å oppnå den oppstemtheten som følge av den korte akutte rusen; den unge bruker for å få energi eller for å føle seg normal.

 

Den kroniske brukeren vil derfor riste på hodet når andre sier at man blir sløv av å røyke - for han opplever det snarere tvert motsatt.

 

Man blir dummere av hasj

Ut over at man blir sløv, passiv og uengasjert, vet man at jevnlig bruk av hasj påvirker:

 

Korttidshukommelsen

Brukeren glemmer avtaler, glemmer hva han snakker om, mister tråden, mister tidsfornemmelsen, lever i nuet, har vanskeligheter ved å lære av sine erfaringer d.v.s. modnings-prosessen nedsettes kraftig da erfaringsgrunnlaget forsvinner.

 

Konsentrasjonsevnen

Brukeren får vanskeligheter ved å holde fast på oppmerksomheten over lengre tid. Får vanskeligheter ved å lytte til andre, vanskeligheter ved å oppfatte nyanser i de budskap som mottas, vanskeligheter ved å forstå andre. Når man har vanskeligheter ved å konsentrere seg om tankene sine, blir de lett kaotiske.

 

Formuleringsevnen

Brukeren har vanskeligheter ved å finne ord for det han gjerne vil si - gjøre seg forstått. Han uttaler seg flåsete, i sort hvitt, og blir derfor lett misforstått - og det er på den måten det lett blir konflikter.

 

Evnen til å reflektere

Brukeren tenker konkret akkurat som et lite barn og har vanskeligheter ved å arbeide med teorier eller hypoteser, hvilket er en forutsetning for å kunne analysere og forstå - brukeren får vanskeligheter ved å analysere hva det er som skjer rundt ham og vanskeligheter ved å finne løsninger.

 

Læreevnen

Når man har vanskeligheter ved å konsentrere seg, vanskeligheter ved å huske, vanskeligheter ved å formulere seg osv. så lærer man ikke så veldig mye nytt.

 

Forsøk ved læring viser da også at hasj-misbrukere lærer mindre og langsommere. Det kan neppe overraske noen at man lærer mindre hvis man har et hyppig inntak av et sløvende middel som hasj.

Mindre overraskende er nok det at det man har lært mens man er påvirket, glemmer man når man er blitt nykter. Denne psykolgiske mekanismen kalles tilstandsbetinget innlæring og er den mest logiske forklaringen på at unge med et daglig hasj-forbruk, føler at de fungerer dårligere når de slutter å bruke hasj.

 

Sagt med andre ord, så blir man vesentlig dummere hvis man røyker hasj jevnlig.

 

Starten på en ond sirkel

Dette betyr at brukeren oppfatter det slik at omgivelsene rundt han, ikke står i forhold til han selv. Det er som å leve i en glassklokke. Følelsen av å være annerledes, misforstått og at alle (foreldre, skole osv.) er på nakken din hele tiden, gir lav selvtillit – man føler seg presset og er nødt til å bruke enda mer for å få tingene på avstand.

 

Brukeren kan ha mange gode ideer og et ønske om å gjennomføre disse, men alt løper ut i sanden og blir ikke til noe.

 

Det oppstår konflikter mellom foreldrene og lærere, da brukeren ikke passer avtaler, holder orden i skolearbeidet osv. Skolearbeidet blir likegyldig, framtidsdrømmer og planer forsvinner; man lever i nåtiden, taler om fortiden og fortrenger fremtiden.

 

De unge brukerne dropper alle fritidsaktiviteter og kamerater som ikke bruker ryker ut av omgangskretsen. Man har det best sammen med kamerater som også bruker hasj.

 

Vanskelig å slutte

Etter et regelmessig forbruk av hasj kan det være veldig vanskelig å slutte. Den kroniske rus, som er preget av passivitet, blir mer massiv. Brukeren som stopper misbruket, opplever at han ryker ned i et sort hull. Han blir enda mer innadvent, negativ og nedtrykt. Det oppstår et tomrom fordi bruken av hasj i en lang periode, har vært den eneste aktivitet man har sett frem til. Problemene som har vært skyvet tilbake, kommer nå tilbake med ny styrke og krav om å bli løst. Mange opplever derfor at når de slutter å bruke blir de mer irritable, nærtagne og aggressive. Noen opplever en voldsom rastløshet, at tankene myldrer frem og de får vanskeligheter ved å falle i søvn. Disse abstinensene forsvinner uansett etter noen uker, hvorav de fleste vil oppleve positive fremskritt; de blir bedre til å uttrykke seg, bedre til å løse problemer og de får mer energi til å komme videre i livet. Kort sagt, selvtilliten bare vokser og vokser. Ofte skal det flere forsøk til før det lykkes helt og droppe hasjen.

 

Basert på et skriv av ”Børne og ungerådgivningen i vanløse” fra "Danske lægeforening".